Kutte kontakt med datter

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en fortvilet situasjon! Det er jo hans egen datter, som han elsker, men man skal ikke finne seg i å bli ødelagt heller.

Vet ikke hva jeg ville gjort i praksis, men sånn teoretisk tenker jeg at far ikke må la henne tråkke over grensene hans og bruke han som dørmatte. Det er urimelige krav hun kommer med, og hvis far gir etter, så blir hun ikke bedre. Jeg ville stått på MINE krav, og nektet å gå med på urimelige krav fra henne. Så fikk heller HUN være den som kutter kontakten hvis far ikke gir henne det hun vil.

Anonymkode: 9541d...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har hatt mine mistanker ang lett psykisk utviklingshemmede eller ubehandlet traumer fra hun var liten. 

Far har hatt mistanker om autisme. Datteren vet ikke dette. Far ønsket utredning på det når hun var yngre og formidlet det til psykologen hun en kort tid gikk til. Men ble jo ikke noe mer ut av det og dermed ingen utredning. Skolen støttet far i utredning (ikke særskilt autisme, men generelt) og hjelp. Det ble satt inn mye ressurser på henne en kort periode før mor og datter flyttet. 

Hun klarer seg helt ok, men ikke som en normal person. 

Men blir bare spekulasjoner og vanskelig å vite. Kanskje en kombinasjon av flere ting. 

Ts

Anonymkode: 242d5...760

Ingen ting i din beskrivelse vitner om en person som klarer seg ok, hvorfor skriver du det nå plutselig? Hun jobber ikke, er folkesky, oppfører seg som en baby når hun blir redd(inkludert krabber på gulvet), er antisosial, lyver, har ingen relasjoner, er kanskje psykisk utviklingshemmede eller narvissist eller psykopat eller autist eller bare lat og slem -uansett fullstendig livsudyktig på alle plan. Faren blir syk og deprimert av henne, og det ville vært sunt for både far og henne selv(?) hvis han kuttet all kontakt med henne. Hva er det hun klarer? 

Anonymkode: 84c69...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker datteren nok bør ha minimalt med kontakt med dere, ja. 
Det bør de fleste voksne barn. Det et noen har født en gir null behov for kontakt i voksent liv. Da har man venner.

Jeg er også usikker på din logikk i at far er ulik mor fordi han er mann(!). Ammer mor barnet på 24? Utover det kommer jeg ikke på en eneste ting mor og far har ulike evner på fordi de er kvinner eller menn. Du velger hva du e god på. Om du velger å dyrke «maskuline» egenskaper? Ditt valg - ditt ansvar. Ikke bland hvorvidt du har pupper eller penis inn i det livsvalget. Å si «mitt kjønn gjør meg inkompetent på x» er bare vås. Ikke rart datteren velger å blåse av slikt tull.

For øvrig skriver du mye annet tull også. Et menneske behandler enkeltmennesker rundt seg med det nivået av forståelse de gjør seg fortjent til. Sier ens far mye tull? Da behandler man han som en tulling. Det er det eneste riktige. Å behandle en tulling som en person med forstand er nedlatende og overbærende. Slikt gjør man kun om det er tunge diagnoser inne i bildet og den voksne må behandles som uten ansvar for seg selv. Om en myndig person velger å være en tulling? Da ler og fnyser man av han eller henne.

Anonymkode: d0574...345

Ene anonyme forklarte det bra over her ang menn og blant annet å vise kjærlighet. Og det er ikke akkurat ukjent at kvinner og menn tenker og handler anerledes. At flere kvinner er i omsorgsyrker, tar det 3. skiftet, står for mer av husarbeid, tar seg oftere av syke foreldre, har oftere hovedomsorgen for barn osv. Men vi kan selfølgelig være enige om å være uenige her. 

Men far har aldri brukt det som unnskyldning hvis det var det du mente. 

Resten skjønte jeg desverre ikke så mye av. 

Ts

 

 

 

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

Ser dere har hatt en lang tråd om dette. Det er essensielt å finne ut om hun er psykopat/ narsissist eller autist, siden dette har mye å si for hvordan dere skal forholde dere til henne. Jeg anbefaler å lese dere opp på begge tilstandene, og legge ut feller.

Jeg vet det er kontroversielt her på KG at udiagjostiserte narcissister faktisk finnes der ute. Men for oss som har vokst opp med dem, er det litt godt å høre om andres erfaring. Din mann burde være glad for at det bare er hans datter som lever i en slik tilstand, og ikke f.eks en person som har vært en omsorgsperson for han selv som barn. Tenk litt på hvor jævla vanslelig vi har hatt det, vi som er barn av slike manipulatorer.

Er hun derimot en autist, så trenger hun kjærlighet, forståelse og tilrettelegging, så her er diagnosen viktig!

Anonymkode: 5ada9...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette høres ut som en fortvilet situasjon! Det er jo hans egen datter, som han elsker, men man skal ikke finne seg i å bli ødelagt heller.

Vet ikke hva jeg ville gjort i praksis, men sånn teoretisk tenker jeg at far ikke må la henne tråkke over grensene hans og bruke han som dørmatte. Det er urimelige krav hun kommer med, og hvis far gir etter, så blir hun ikke bedre. Jeg ville stått på MINE krav, og nektet å gå med på urimelige krav fra henne. Så fikk heller HUN være den som kutter kontakten hvis far ikke gir henne det hun vil.

Anonymkode: 9541d...859

Det er en veldig fortvilende situasjon for han, og også andre som har vært nær henne. Men de har kuttet henne ut, det er jo noe annet når man er foreldre. Og kanskje også føler på mye skyld. 

Han går ikke med på de urimelige kravene hennes, samtidig tar han til seg andre ting hun sier. Men for henne er alle krav rimelige og skal følges. Hun kjører silent treatment støtt og stadig. Enten så kommer hun tilbake eller så tar far initiativet. Så forteller hun da alt galt far har gjort og når far setter ned foten på enkelte ting så er det stille igjen. Hvis far spør om de kan prate sammen for å nøste opp i ting er hun ikke interessert.  Og sånn går det helt tiden. 

Ts

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ingen ting i din beskrivelse vitner om en person som klarer seg ok, hvorfor skriver du det nå plutselig? Hun jobber ikke, er folkesky, oppfører seg som en baby når hun blir redd(inkludert krabber på gulvet), er antisosial, lyver, har ingen relasjoner, er kanskje psykisk utviklingshemmede eller narvissist eller psykopat eller autist eller bare lat og slem -uansett fullstendig livsudyktig på alle plan. Faren blir syk og deprimert av henne, og det ville vært sunt for både far og henne selv(?) hvis han kuttet all kontakt med henne. Hva er det hun klarer? 

Anonymkode: 84c69...056

Ok som at det akkurat går.

Hun klarer forholdet med samboer og mor. Hun klarer å betale regninger. Handle mat og klær. Hun har serfikatet og bil. Klarer å søke på stønader og jobb med hjelp av nav. Klarer å gå på jobb intervjuer. Har ihvertfall i perioder klart å stå i jobb. 

Ts

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser dere har hatt en lang tråd om dette. Det er essensielt å finne ut om hun er psykopat/ narsissist eller autist, siden dette har mye å si for hvordan dere skal forholde dere til henne. Jeg anbefaler å lese dere opp på begge tilstandene, og legge ut feller.

Jeg vet det er kontroversielt her på KG at udiagjostiserte narcissister faktisk finnes der ute. Men for oss som har vokst opp med dem, er det litt godt å høre om andres erfaring. Din mann burde være glad for at det bare er hans datter som lever i en slik tilstand, og ikke f.eks en person som har vært en omsorgsperson for han selv som barn. Tenk litt på hvor jævla vanslelig vi har hatt det, vi som er barn av slike manipulatorer.

Er hun derimot en autist, så trenger hun kjærlighet, forståelse og tilrettelegging, så her er diagnosen viktig!

Anonymkode: 5ada9...b56

Ikke mannen min, samboer eller kjæreste. 

Psykopat eller narsissist er hun nok ikke. Mange narsissistske trekk, ja. 

Diagnose kan ingen andre enn fagpersoner stille. Og når hun nekter all form for hjelp kommer man ikke langt. 

Leit å høre hvordan oppveksten din har vært. ❤️

Ts

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

Datteren er åpenbart syk (uavhengig av om rett diagnose er psykisk utviklingshemming, traumediagnose eller noe annet), og hun trenger ekstra oppfølging og omsorg fra foreldrene sine. Foreldre har et moralsk og etisk ansvar for sine barn også etter at barna er blitt myndige.  
 
Jeg tenker at du som bryr deg om denne kvinnen bør hjelpe henne med å få hjelp. Skriv et bekymringsbrev til fastlegen hennes, eller kommunelegen. Fastlegen er ansvarlig for å skaffe henne hjelp. Hun må i første omgang utredes, dernest trenger hun støtte og veiledning. Kommunehelsetjenesten må på plass for å få støtte i hverdagen. Fastlegen søker NAV om AAP.  
Det er viktig at disse tingene kommer på plass. Kvinnen risikerer å havne i en vanskelig situasjon dersom hun blir avhengig av kjæresten eller moren. 

Anonymkode: dbafc...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Datteren er åpenbart syk (uavhengig av om rett diagnose er psykisk utviklingshemming, traumediagnose eller noe annet), og hun trenger ekstra oppfølging og omsorg fra foreldrene sine. Foreldre har et moralsk og etisk ansvar for sine barn også etter at barna er blitt myndige.  
 
Jeg tenker at du som bryr deg om denne kvinnen bør hjelpe henne med å få hjelp. Skriv et bekymringsbrev til fastlegen hennes, eller kommunelegen. Fastlegen er ansvarlig for å skaffe henne hjelp. Hun må i første omgang utredes, dernest trenger hun støtte og veiledning. Kommunehelsetjenesten må på plass for å få støtte i hverdagen. Fastlegen søker NAV om AAP.  
Det er viktig at disse tingene kommer på plass. Kvinnen risikerer å havne i en vanskelig situasjon dersom hun blir avhengig av kjæresten eller moren. 

Anonymkode: dbafc...8f6

Jeg er litt usikker på om jeg ønsker å blandes inn i dette igjennom å sende bekymringsmelding. Den skaden hun kan utsette meg og min familie for vet jeg ikke om jeg vil utsette oss for. 

Men jeg skal foreslå det for faren og håpe han gjør det. 

Ts

Anonymkode: 242d5...760