Kutte kontakt med datter

[AnonymBruker]

Det stokker seg helt i kommunikasjonen mellom datter og far. Far orker ikke mer kontakt. Datteren er 24 år og bor for seg selv med samboer. 

Hun har mange krav til hvordan far skal være og gjøre og sammenligner far med mor. Kravene kan han ikke innfri fordi han ikke er den samme personen som mor (og han er mann), kravene endrer srg etter hennes behov/humør etc. Når han ikke innfrir disse kravene blir hun sur og gjør og sier ting som sårer. 

På far sin side kan han virke litt uinteressert. Han kom ofte med råd og tips, som selvsagt er velmente men kan oppfattes feil, men ble etterhvert bedre til å støtte og lytte i stede. Han kan være streng i tonefallet når han blir engasjert. Det kan oppfattes som at han er sint selv om han ikke er det. 

Han har ikke tålmodighet til å sitte å høre på henne i lang tid, da kommunikasjonen fra hennes side er ganske ensporig, overfladisk og lite innhold. Men der er de ganske like, for sånn kan far være også. De har bare veldig ulik interesse og syn på ting. 

En annen ting som er ganske likt med de to, de er dårlige på å se andre. Og der krasjer det virkelig. Far er mer mottakelige for kritikk og endringer på dette området, mens datter har ikke kommet dit enda. Begge har en kommunikasjon som kan virke litt ovenfra og ned. Far gjør dette når han blir engasjert. Datter når hun er irritert eller sur. Begge er livredde for å tape ansikt. 

Forholdet bare stagnerer/blir verre. Det virker som de ikke har godt av hverandre. Far har prøvd terapi, kurs og flere samtaler med datteren. Det som gjør at han ikke ønsker mer kontakt er at hun gjør stygge ting mot far, sier stygge/usanne ting, setter ut usanne rykter og uansett hva han gjør er det ikke bra nok selv om han har blitt flinkere. For at forholdet skulle fungert måtte han gå på eggskall og gjøre og si det datteren mener er riktig. Helt umulig. 

Men han ønsker selvsagt å holde dørene åpne og prøve igjen senere. 

Det er jo mye meninger om det å kutte kontakt med barna sine. Selv skulle det veldig mye til for at jeg i det heletatt hadde vurdert det, men jeg har et helt annet forhold til mine barn. I dette tilfellet er det kanskje sunt for begge? Ihvertfall en periode? Hva tenker dere? 

 

Anonymkode: 242d5...760

[Motelvibes]

Man kutter ikke kontakt med barna sine fordi man selv er en dårlig far uten selvinnsikt. 

[Andro]

Jeg tenker at det å kutte ut nær familie helt bør være forbeholdt tilfeller av vold og overgrep.
Disse to kan fortsatt endre seg, og finne klokere kommunikasjonsstrategier. Det er imidlertid greit å holde kontakten på et minimum. Altså som å ikke ha daglig kontakt, men huske hilsner til jul og nyttår og denslags, eller kunne møtes på samme familiemiddag hos bestemor.

En midlertidig løsning som har hjulpet mange er å ta en pause. Man kan si at: "Vi snakker ikke så godt sammen for tiden, jeg har en tøff periode, og lurer på om vi kunne tatt en pause i kontakten oss imellom?" Kan man bli enige om dette, enten det er en måned, et år eller "Jeg kontakter deg når jeg er klar," så er det mange som opplever å få mer klarhet i et slik opphold.
Man kan også avtale at det f.eks. er greit å skrive brev til hverandre i den perioden. Skriftlig kommunikasjon er ofte mer gjennomtenkt, sindig og faktisk også mer ærlig. Det er lettere å skrive: "Jeg er glad i deg, men klarer ikke å få det fram godt nok, og jeg blir såret og alt for høyrøstet når jeg møter folk som sier dittogdatt, fordi det minner meg om blablabla. Jeg beklager."

Det er også veldig lovlig å være helt klar over hva man synes er greit å bli møtt med av anklager, forventninger og hvordan man forlanger å bli tiltalt i kommunikasjon. F.eks. kan man bli enige om å ta en timeout dersom den ene parten hever stemmen, kommer med ukvemsord eller sier noe som ikke er sant.

Han skal på ingen måte gå på eggeskall for å tekkes henne. Da mister hun respekt for ham, og kommer til å gå lengre neste gang. Det at hun gjør stygge ting, lyver, setter ut rykter, er overfladisk og stiller urimelige krav får meg til å lure på om hun har narsissistiske trekk? Les dere gjerne opp om det, og forbered motstrategier som også omfatter nettverket deres.
Dersom dere også frykter at det er tilfelle så tenker jeg at kommunkasjonsstilen "grey rock" er det mest riktige. 
https://www.medicalnewstoday.com/articles/grey-rock Den kan brukes overfor alle som har en manipulerende væremåte, og beholde en mulighet for kontakt om nødvendige beskjeder, uten å åpne for konflikt.

[AnonymBruker]

Motelvibes skrev (20 minutter siden):

Man kutter ikke kontakt med barna sine fordi man selv er en dårlig far uten selvinnsikt. 

Er han den beste pappaen? nei! Men han prøver og jobber mye med seg selv nettopp for å bli en bedre far etter datterens krav. Det har han nå insett at er umulig å oppnå. Jeg vet ikke om det bare er kommunikasjonen som stagnerer som gjør at det er slik. 

Han kutter ikke kontakten fordi han er en dårlig far uten selvinnsikt. Han kutter den pga det er ikke sunt for noen og det er ødeleggende. Det hun har gjort og sagt har hatt store konsekvenser for han. At han ikke har vært den beste faren har nok hatt store konsekvenser for henne også. 

Han er godt likt, har mange venner og familie. Datteren har samboeren sin og mor. Alle andre forhold har blitt ødelagt på veien. Årsaken vet jeg ikke annet enn to familiemedlemmer som fortalte at hun var umulig å forholde seg til. 

Komplisert 😬

Ts

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

Datteren har åpenbart et sterkt behov for kontakt med far, siden hun fremdeles prøver. Jeg skjønner ikke helt hvilken krav han ikke kan innfri fordi han er mann?🤔 Mange menn er alene med barn, og mange kvinner er alene med barn, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvilke krav disse da ikke klarer å innfri ovenfor barna sine. Skjønner at det kan være vanskelig for far å sette seg inn i endringer i kvinnekroppen og sånt da, men kan liksom ikke helt se for meg at datteren ønsker å snakke om sånne tema med faren sin nå? 

Anonymkode: 7470e...f68

[AnonymBruker]

Hun er 24. Hjernen hennes er ikke engang ferdig utviklet. Gi henne litt tid og avstand til å finne ut ting, men ikke vær barnslig og kutt kontakten🙄

Anonymkode: dcc07...823

[AnonymBruker]

Undrer meg på hvilke krav hun stiller faren sin og som hun blir sur for når han ikke innfrir. Høres ut som at hun forventer hjelp av ulike slag? Hun burde innse hun er voksen og skal klare seg selv. Hun og samboeren må bli mer selvstendige. Når man er voksen og etablert med egen familie trenger ikke foreldre være noe annet enn å besøke hverandre innimellom. 

Anonymkode: d76cc...105

[AnonymBruker]

Andro skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker at det å kutte ut nær familie helt bør være forbeholdt tilfeller av vold og overgrep.
Disse to kan fortsatt endre seg, og finne klokere kommunikasjonsstrategier. Det er imidlertid greit å holde kontakten på et minimum. Altså som å ikke ha daglig kontakt, men huske hilsner til jul og nyttår og denslags, eller kunne møtes på samme familiemiddag hos bestemor.

En midlertidig løsning som har hjulpet mange er å ta en pause. Man kan si at: "Vi snakker ikke så godt sammen for tiden, jeg har en tøff periode, og lurer på om vi kunne tatt en pause i kontakten oss imellom?" Kan man bli enige om dette, enten det er en måned, et år eller "Jeg kontakter deg når jeg er klar," så er det mange som opplever å få mer klarhet i et slik opphold.
Man kan også avtale at det f.eks. er greit å skrive brev til hverandre i den perioden. Skriftlig kommunikasjon er ofte mer gjennomtenkt, sindig og faktisk også mer ærlig. Det er lettere å skrive: "Jeg er glad i deg, men klarer ikke å få det fram godt nok, og jeg blir såret og alt for høyrøstet når jeg møter folk som sier dittogdatt, fordi det minner meg om blablabla. Jeg beklager."

Det er også veldig lovlig å være helt klar over hva man synes er greit å bli møtt med av anklager, forventninger og hvordan man forlanger å bli tiltalt i kommunikasjon. F.eks. kan man bli enige om å ta en timeout dersom den ene parten hever stemmen, kommer med ukvemsord eller sier noe som ikke er sant.

Han skal på ingen måte gå på eggeskall for å tekkes henne. Da mister hun respekt for ham, og kommer til å gå lengre neste gang. Det at hun gjør stygge ting, lyver, setter ut rykter, er overfladisk og stiller urimelige krav får meg til å lure på om hun har narsissistiske trekk? Les dere gjerne opp om det, og forbered motstrategier som også omfatter nettverket deres.
Dersom dere også frykter at det er tilfelle så tenker jeg at kommunkasjonsstilen "grey rock" er det mest riktige. 
https://www.medicalnewstoday.com/articles/grey-rock Den kan brukes overfor alle som har en manipulerende væremåte, og beholde en mulighet for kontakt om nødvendige beskjeder, uten å åpne for konflikt.

Veldig godt svar og enig. Det er vel derfor han ønsker å holde døren åpen, for ting kan endre seg. 

Godt tips ang brev. Ihvertfall i fremtiden,  akkurat nå tror jeg ikke noen av de er mottagelig for det. 

Hun har ingen respekt for han. Det virker som hun generelt har lite respekt for andre. Jeg mistenker dette bunner i usikkerhet og ekstremt redd for å tape ansikt/vise sårbarhet. 

Hun har nok en del narsissistiske trekk. Hun har store tanker om seg selv. Hun suger til seg alt positivt andre sier om henne og gjentar dette til andre, evetuelt finne på. Har ikke empati, ihvertfall så viser hun ikke det. Ingen bakkekontakt ang økonomi og forventer at andre skal betale for henne. Forventer også at andre skal gjøre det hun sier og behandle henne som om de forguder henne. Ikke interessert i andre med mindre hun får noe ut av de som penger, gaver eller positiv oppmerksomhet. Alle som sier i fra om ting er det noe galt med og slemme. Snakker ned alle rundt seg. 

Men hun hater sosiale sammenkomster. Da blir hun helt taus, men sitter å visker med typen sin eller ser på telefonen. Hun hilser ikke på andre, ser ikke på andre og unngår andre (går med hodet bøyd ned med øynene i bakken) med mindre hun kjenner de veldig godt. Hun liker ikke å bli kjent med andre. Der er far motsatt. 

Usikkerhet er nok noe hun sliter mye med. Samtidig er det vanskelig for andre rundt å løfte henne opp. Gir man litt, så tar hun ekstremt mye og blir aldri mett.

Far brukte mye tid på dette en periode, å virkelig løfte henne opp. Da ble det ekstremt. Da skulle hun holde rundt han eller hånden hans til enhver tid. Skulle ha all oppmerksomheten hans til enhver tid. Skulle prate hele tiden om hvor flink og bra hun var. Hun ble ustoppelig og fikk aldri nok. Det klarte ikke far i lengden. Så tydelig er det behov her som ikke ble dekt. Tidligere eks sa han følte seg kvalt av henne og mistet kontakt med både venner og familie da han ikke fikk lov å være med de. 

Ts 

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Undrer meg på hvilke krav hun stiller faren sin og som hun blir sur for når han ikke innfrir. Høres ut som at hun forventer hjelp av ulike slag? Hun burde innse hun er voksen og skal klare seg selv. Hun og samboeren må bli mer selvstendige. Når man er voksen og etablert med egen familie trenger ikke foreldre være noe annet enn å besøke hverandre innimellom. 

Anonymkode: d76cc...105

Kravene varierer litt utfra humør og situasjon. Men her er noen av kravene: 

Gi penger når hun trenger det og spør om det. 

Betale for reparasjon på bilen. 

Ta henne med på alle ferieturer. 

Når hun kommer på besøk skal alt legges til rette for henne, mens hun sitter i sofaen å slapper av. For det trenger hun. Ikke spør om hjelp, det er ikke hennes skyld at familien ønsker besøk av henne. Men får hun ikke penger så forventes det at far gir henne en liten jobb hun kan tjene penger på, hvis ikke blir det feil også. Riktig mat som hun liker (litt avhengig av hvilken diett hun går på). Servering. Ikke passe på yngre søsken. Ingen besøk av andre. Hun skal alltid ha med seg en når hun kommer. 

"Riktig" gave til bursdager og jul. 

Si de riktige tingene til riktig tid.

Ikke sette krav. 

Ikke forvent noe. 

Forstå alt fra hennes synspunkt og alt av hensyn skal tas utfra det. Uansett situasjon. 

Slik som når far giftet seg hadde hun et krav om at han betalte for klær til henne og samboer, drivstoff og ordnet med overnatting selv om hun ikke visste om de skulle overnatte, det hadde de ikke svar på før dagen før da hun måtte ta hensyn til noen andre. Det var ikke hennes skyld at hun ble bedt i et bryllup som hun ikke hadde planlagt. Han sa nei og hun kom ikke. Ei heller gratulerte far. 

Komme på besøk når det passer henne best. Far har fulltidsjobb og små barn. Noen ganger må ha jobbe overtid. Noen ganger er han eller barna syke. Andre ganger har han planer. Hun har hverken jobb, barn, interesser eller et sosialt liv utenom samboer. 

Mm.

Ts

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Datteren har åpenbart et sterkt behov for kontakt med far, siden hun fremdeles prøver. Jeg skjønner ikke helt hvilken krav han ikke kan innfri fordi han er mann?🤔 Mange menn er alene med barn, og mange kvinner er alene med barn, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvilke krav disse da ikke klarer å innfri ovenfor barna sine. Skjønner at det kan være vanskelig for far å sette seg inn i endringer i kvinnekroppen og sånt da, men kan liksom ikke helt se for meg at datteren ønsker å snakke om sånne tema med faren sin nå? 

Anonymkode: 7470e...f68

Hun prøver ikke, ikke så hardt ihvertfall. Er hun sur kan det går mange måneder før hun tar kontakt eller tar telefonen når far ringer. Hvis ikke far gjør som hun sier, vil hun ikke snakke. Og når hun blir sånn orker ikke far å snakke med henne heller. Men kan ringe av ren høflighet. 

Biologien til menn og kvinner er forskjellige. Selvfølgelig finnes det unntak. Det er helt klart at barn har godt av en mamma og pappa. De har forskjellige roller, tenker ulikt, handler ulikt etc. 

Et eksempel er at mor kanskje duller mer med datter, mens far er mer praktisk antatt. Der mor støtter og forstår, vil far finne løsninger på problemet. 

Ts

Anonymkode: 242d5...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er han den beste pappaen? nei! Men han prøver og jobber mye med seg selv nettopp for å bli en bedre far etter datterens krav. Det har han nå insett at er umulig å oppnå. Jeg vet ikke om det bare er kommunikasjonen som stagnerer som gjør at det er slik. 

Han kutter ikke kontakten fordi han er en dårlig far uten selvinnsikt. Han kutter den pga det er ikke sunt for noen og det er ødeleggende. Det hun har gjort og sagt har hatt store konsekvenser for han. At han ikke har vært den beste faren har nok hatt store konsekvenser for henne også. 

Han er godt likt, har mange venner og familie. Datteren har samboeren sin og mor. Alle andre forhold har blitt ødelagt på veien. Årsaken vet jeg ikke annet enn to familiemedlemmer som fortalte at hun var umulig å forholde seg til. 

Komplisert 😬

Ts

Anonymkode: 242d5...760

Datter er 24 år med samboer og har dermed eget hjem. Med din beskrivelse høres ut som de har daglig kontakt. Hvor vanskelig kan det være å møtes bare en gang iblant på en enkel middag med resten av familie og la praten gå på overfladisk vis? Hun er tross alt voksen og de to trenger ikke å være under huden på hverandre. Det er samboeren som er hennes nærmeste nå, ikke foreldre. 

Anonymkode: b2338...2dc

[AnonymBruker]

Ja veg tror det er bra de tar avstand fra hverandre en stund. De har på ingen måte et sunt forhold.  Mulig han man splainer og får henne til å føle seg udugelig.  Men slik hun oppfører seg gjør jo hun det samme. Et forhold der den ene forventer at den andre skal hoppe når sier hopp, er i utgangspunktet helt håpløst.

Men gar du meglet dem i mellom.

Der verste din datter gjør er jo dette med rykter. Alt det andre kan fikses over tid. Men rykter skader så mye at det ødelegger familier. Så her tenker jeg du bør ta en prat med din datter at det hun gjør der kan ødelegge forholdet permanent.  Og at hun også bør sette litt pris på at pappa faktisk har prøvd, selv om han ikke har lykkes helt.

Har selv en søster som skal diktere alt. Nesten iht hvor armene skal være,  hva du skal mene og tenke. Og forventer full forståelse og respekt for seg og sitt.  Jeg har hatt mange samtaler om at hun ikke kan holde på sånn. Hun løy og satte ut mange rykter om vår mor, som egentlig var verdens snilleste person. Hun heller taklet det ikke lengte, hun fikk nerve sammenbrudd, og måtte kutte kontakt.  Nå har jeg også kuttet kontakten. Og jeg har gitt så mange sjanser at nå er kontakt brutt for alltid.  Jeg får jo skylden for alt. Men nå har det kommet så mange grove beskyldninger at jeg kan ikke tilgi eller se bort fra det lengre. Feks en hun kjenner som stadig vil ta selvmord, er visst min feil, selv om jeg har sett han noen få ganger. Hennes skilsmisse , er visst min feil, glemmer at hun var dritt mot mannen sin. Dårlig kontakt med mor, var mon feil, selv hun behandlet henne som dritt. Og siste var en jugehistore ut av en annen verden iht et arveoppgjør. Hun selv sto i bresjen for, og påstår til andre at hun var holdt utenfor og ikke inkludert i. Høres lite ut, men detaljer er så drøye at jeg vil ikke skrive det.  

Sånt gjør noe med ryktet ditt. At folk prater om ting jeg faktisk har gjort, får jeg tåle. Men at en såkalt nær person gjør deg til en annen person enn du er , er svært skadelig. 

Så ja jeg tenker de bør ta en god pause fra hverandre. Og du bør megle og være tydelig på at du ikke er på noen andre side,  enn familiens ve og vel. 

Et slikt diktatr kommer aldri til å fungere. Og jeg anser din datter som hovedproblemet, siden din mann iallefall har prøvd, mens hun bare durer på videre her

Anonymkode: 215fa...73f

[Gjest CamillaCollett]

Hvilken rolle har du i dette, TS, er du fars nye kone? Lurer far på hva han skal gjøre, eller prøver du å overbevise ham om at minimalt med kontakt er bra?

For oss her et jo dette vanskelig å tolke. I denne versjonen høres hun ekstrem ut, og muligens har hun en personlighetsforstyrrelse. Men det kan også være at hun bærer på et sinne og en følelse av berettigelse som følge av oppveksten. Uansett er det far som må håndtere dette, og hvilken vei han velger videre må selvsagt være styrt av omtanke for datteren. Ikke slik å forstå at han skal etterkomme økonomiske krav, men gjøre det som er best for hennes utvikling.

Å kutte kontakten med barn er en ekstrem ting å gjøre. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kravene varierer litt utfra humør og situasjon. Men her er noen av kravene: 

Gi penger når hun trenger det og spør om det. 

Betale for reparasjon på bilen. 

Ta henne med på alle ferieturer. 

Når hun kommer på besøk skal alt legges til rette for henne, mens hun sitter i sofaen å slapper av. For det trenger hun. Ikke spør om hjelp, det er ikke hennes skyld at familien ønsker besøk av henne. Men får hun ikke penger så forventes det at far gir henne en liten jobb hun kan tjene penger på, hvis ikke blir det feil også. Riktig mat som hun liker (litt avhengig av hvilken diett hun går på). Servering. Ikke passe på yngre søsken. Ingen besøk av andre. Hun skal alltid ha med seg en når hun kommer. 

"Riktig" gave til bursdager og jul. 

Si de riktige tingene til riktig tid.

Ikke sette krav. 

Ikke forvent noe. 

Forstå alt fra hennes synspunkt og alt av hensyn skal tas utfra det. Uansett situasjon. 

Slik som når far giftet seg hadde hun et krav om at han betalte for klær til henne og samboer, drivstoff og ordnet med overnatting selv om hun ikke visste om de skulle overnatte, det hadde de ikke svar på før dagen før da hun måtte ta hensyn til noen andre. Det var ikke hennes skyld at hun ble bedt i et bryllup som hun ikke hadde planlagt. Han sa nei og hun kom ikke. Ei heller gratulerte far. 

Komme på besøk når det passer henne best. Far har fulltidsjobb og små barn. Noen ganger må ha jobbe overtid. Noen ganger er han eller barna syke. Andre ganger har han planer. Hun har hverken jobb, barn, interesser eller et sosialt liv utenom samboer. 

Mm.

Ts

Anonymkode: 242d5...760

Hun høres ikke helt frisk ut

Anonymkode: 215fa...73f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er han den beste pappaen? nei! Men han prøver og jobber mye med seg selv nettopp for å bli en bedre far etter datterens krav. Det har han nå insett at er umulig å oppnå. Jeg vet ikke om det bare er kommunikasjonen som stagnerer som gjør at det er slik. 

Han kutter ikke kontakten fordi han er en dårlig far uten selvinnsikt. Han kutter den pga det er ikke sunt for noen og det er ødeleggende. Det hun har gjort og sagt har hatt store konsekvenser for han. At han ikke har vært den beste faren har nok hatt store konsekvenser for henne også. 

Han er godt likt, har mange venner og familie. Datteren har samboeren sin og mor. Alle andre forhold har blitt ødelagt på veien. Årsaken vet jeg ikke annet enn to familiemedlemmer som fortalte at hun var umulig å forholde seg til. 

Komplisert 😬

Ts

Anonymkode: 242d5...760

Har datteren blitt tilbudt å være med i samtaler hos terapeut?

 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hun prøver ikke, ikke så hardt ihvertfall. Er hun sur kan det går mange måneder før hun tar kontakt eller tar telefonen når far ringer. Hvis ikke far gjør som hun sier, vil hun ikke snakke. Og når hun blir sånn orker ikke far å snakke med henne heller. Men kan ringe av ren høflighet. 

Biologien til menn og kvinner er forskjellige. Selvfølgelig finnes det unntak. Det er helt klart at barn har godt av en mamma og pappa. De har forskjellige roller, tenker ulikt, handler ulikt etc. 

Et eksempel er at mor kanskje duller mer med datter, mens far er mer praktisk antatt. Der mor støtter og forstår, vil far finne løsninger på problemet. 

Ts

Anonymkode: 242d5...760

Jøsses, det var og en beskrivelse av foreldrerollen.

Går utfra du er fars nyere partner? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kravene varierer litt utfra humør og situasjon. Men her er noen av kravene: 

Gi penger når hun trenger det og spør om det. 

Betale for reparasjon på bilen. 

Ta henne med på alle ferieturer. 

Når hun kommer på besøk skal alt legges til rette for henne, mens hun sitter i sofaen å slapper av. For det trenger hun. Ikke spør om hjelp, det er ikke hennes skyld at familien ønsker besøk av henne. Men får hun ikke penger så forventes det at far gir henne en liten jobb hun kan tjene penger på, hvis ikke blir det feil også. Riktig mat som hun liker (litt avhengig av hvilken diett hun går på). Servering. Ikke passe på yngre søsken. Ingen besøk av andre. Hun skal alltid ha med seg en når hun kommer. 

"Riktig" gave til bursdager og jul. 

Si de riktige tingene til riktig tid.

Ikke sette krav. 

Ikke forvent noe. 

Forstå alt fra hennes synspunkt og alt av hensyn skal tas utfra det. Uansett situasjon. 

Slik som når far giftet seg hadde hun et krav om at han betalte for klær til henne og samboer, drivstoff og ordnet med overnatting selv om hun ikke visste om de skulle overnatte, det hadde de ikke svar på før dagen før da hun måtte ta hensyn til noen andre. Det var ikke hennes skyld at hun ble bedt i et bryllup som hun ikke hadde planlagt. Han sa nei og hun kom ikke. Ei heller gratulerte far. 

Komme på besøk når det passer henne best. Far har fulltidsjobb og små barn. Noen ganger må ha jobbe overtid. Noen ganger er han eller barna syke. Andre ganger har han planer. Hun har hverken jobb, barn, interesser eller et sosialt liv utenom samboer. 

Mm.

Ts

Anonymkode: 242d5...760

Hvor kommer du inn i bildet? Er du mor?

Denne datteren høres ut som en bortskjemt liten drittunge som må vokse opp.

Anonymkode: c4742...20a

[AnonymBruker]

Hun høres jo ekstremt krevende ut. Dersom hun heller ikke har noe sosialt nettverk utover samboer og mor og ingen interesser, så bør hun jo heller utredes hos DPS. Her er det noe som skurrer.

Anonymkode: 578e2...903

[AnonymBruker]

Er du fars nye partner, og datteren skilsmissebarn?

For dette kan høres veldig ut som resultatet av en far med dårlig samvittighet for at datteren fikk splittet familien sin.

Og et barn som aldri ble grensesatt noe særlig, og fikk det meste slik hun ville - fordi foreldrene ikke hadde hjerte til å si nei.

Far behøver jo ikke kutte henne ut.

Det far seriøst må slutte med er å spille etter hennes fløyte. At alt skal foregå på hennes premisser.

Sett noen regler - så får hun selv bestemme om hun vil forholde seg til dem og dere eller ikke.

Slutt på å spørre etter penger. Vil han gi henne økonomisk støtte så få det inn i ordnete former, f.eks et beløp til jul og sommer.

Slutt på ferieturer. Ikke normalt at barn oppi 20-årene med samboer skal på familieferie. Inviter heller med til hytta eller kortere dagsturer i nærområdet.

Slutt på baksnakking, løgn og rykter. Denne er vanskelig, fordi far kan ikke kontrollere henne. Men signaliser veldig tydelig at det er uakseptabelt, og far vil trenge en pause fra henne om han hører slikt igjen.

Gaver - ingen kan kreve gaver. Gi beskjed i forkant av neste anledning at det er greit å bytte, hun får med byttelapp. Men ingen surmuling eller snakk om pris/feil gave el.l. Da blir det ikke gave neste gang.

Kan ikke kreve av noen at de sitter barnevakt. Men ønsker hun mye hjelp selv, er det helt innafor og si at det forventes at hun hjelper familien sin tilbake.

Osv osv

Det meste av dette er jo bare basic oppdragelse, som burde vært påbegynt for tyve år siden.

Så vær klar over at å bli møtt med krav og endringer nå som voksen vil være tøft for henne. Så ta det litt etter litt.

 

Anonymkode: b63ec...b70

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Veldig godt svar og enig. Det er vel derfor han ønsker å holde døren åpen, for ting kan endre seg. 

Godt tips ang brev. Ihvertfall i fremtiden,  akkurat nå tror jeg ikke noen av de er mottagelig for det. 

Hun har ingen respekt for han. Det virker som hun generelt har lite respekt for andre. Jeg mistenker dette bunner i usikkerhet og ekstremt redd for å tape ansikt/vise sårbarhet. 

Hun har nok en del narsissistiske trekk. Hun har store tanker om seg selv. Hun suger til seg alt positivt andre sier om henne og gjentar dette til andre, evetuelt finne på. Har ikke empati, ihvertfall så viser hun ikke det. Ingen bakkekontakt ang økonomi og forventer at andre skal betale for henne. Forventer også at andre skal gjøre det hun sier og behandle henne som om de forguder henne. Ikke interessert i andre med mindre hun får noe ut av de som penger, gaver eller positiv oppmerksomhet. Alle som sier i fra om ting er det noe galt med og slemme. Snakker ned alle rundt seg. 

Men hun hater sosiale sammenkomster. Da blir hun helt taus, men sitter å visker med typen sin eller ser på telefonen. Hun hilser ikke på andre, ser ikke på andre og unngår andre (går med hodet bøyd ned med øynene i bakken) med mindre hun kjenner de veldig godt. Hun liker ikke å bli kjent med andre. Der er far motsatt. 

Usikkerhet er nok noe hun sliter mye med. Samtidig er det vanskelig for andre rundt å løfte henne opp. Gir man litt, så tar hun ekstremt mye og blir aldri mett.

Far brukte mye tid på dette en periode, å virkelig løfte henne opp. Da ble det ekstremt. Da skulle hun holde rundt han eller hånden hans til enhver tid. Skulle ha all oppmerksomheten hans til enhver tid. Skulle prate hele tiden om hvor flink og bra hun var. Hun ble ustoppelig og fikk aldri nok. Det klarte ikke far i lengden. Så tydelig er det behov her som ikke ble dekt. Tidligere eks sa han følte seg kvalt av henne og mistet kontakt med både venner og familie da han ikke fikk lov å være med de. 

Ts 

Anonymkode: 242d5...760

Usikkerhet bunner jo i barndommen. Tror datteren er forsømt og derfor er forholdet således. Narsissistiske trekk? Da sitter man ikke sjenert i et hjørne og gjemmer seg vekk….