Hvordan støtte en sørgende familie?

[AnonymBruker]

Et barn i klassen til sønnen min har nettopp mistet en forelder i kreft. Det gikk svært fort på slutten.

Hva kan vi i nærmiljøet gjøre for å støtte og hjelpe familien? Tenker på for eksempel praktisk bistand med ting. Om noen har erfaringer de vil dele. Det har strømmet inn med kondolanser og blomster og "ber for dere"-hilsener, men jeg har heller lyst til å gjøre noe mer håndfast. Og jeg tenker altså på tiden etter begravelsen. Når ting faller mer til ro og ungene skal tilbake til hverdagslivet.

Anonymkode: dcaa8...90b

[cafflatte]

Hva med å tiby kjøring av unger til aktiviteter dersom de deltar på noe.  Eller tilby deg å være barnevakt for barna slik at enken kan få slappe av og sørge alene. Ta med barna på kino/ overnatting osv. Kommer veldig an på hvor godt du kjenner dem.

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor nær du er den familien. Men å komme på døra med ei matkasse fra klassen, litt godt til barna settes stor pris på 

Anonymkode: 5150d...0cb

[AnonymBruker]

Jeg mistet mannen min brått i fjor og gjorde noen erfaringer om hva som var god hjelp i ettertid.

Tilby å kjøre barna til aktiviteter om de har noen felles med dine barn. Ikke bare si "si fra hvis dere trenger hjelp med kjøring" Si heller helt konkret "Jeg kan ta med "Petter" på fotball i dag" eller "Lise kan sitte på med oss hjem fra speideren."

Det er veldig hyggelig og en god hjelp å få mat. Jeg fikk en stor eske av noen venner med helt basic mat som frukt, juice, pålegg, halvstekt brød, pasta, det vi trengte for en taco middag og litt godteri til ungene. Det var så deilig å slippe å gå på butikken noen dager.

I stedet for blomster så fikk jentene mine fikk hvert sitt smykke av klassene sine som klassekontakten hadde ordnet. Det satte de veldig pris på.

Og vær litt ekstra inkluderende på foreldremøter, sommeravslutning på skolen osv. Det er drittøft å komme alene til de anledningene hvor de aller fleste er to foreldre sammen. Det hjelper litt hvis noen hilser og inviterer deg til å sitte sammen med dem.

Anonymkode: 6e237...82b

[AnonymBruker]

Alle sørger ulikt.

Jeg var ganske ulik fra personen over. Jeg druknet i "hjelp" og "oppmerksomheter". Så det ble nesten invaderende. Jeg hatet de som bare troppet opp på døra. 

Så for meg var en blomst levert (av bud) på døra, mulig en morgenlevering. Og en stille "si fra om jeg kan gjøre noe", "bare ring om du ønsker å prate" riktig. Men jeg er også en person som tørr å ta i mot hjelp, og være direkte. Du kjenner jo personligheten deres om dere er nære? 

Anonymkode: 0c58f...d0d

[AnonymBruker]

Det viktigste for barn etter sånt er å ha noen å prate med, og at ting er så normalt som mulig.  Invitere med på en tema park eller noe, med bestevennene, kan være god healing 

Anonymkode: 0f560...0d8

[Tomas77]

On 5/25/2023 at 11:22 AM, AnonymBruker said:

Jeg mistet mannen min brått i fjor og gjorde noen erfaringer om hva som var god hjelp i ettertid.

Tilby å kjøre barna til aktiviteter om de har noen felles med dine barn. Ikke bare si "si fra hvis dere trenger hjelp med kjøring" Si heller helt konkret "Jeg kan ta med "Petter" på fotball i dag" eller "Lise kan sitte på med oss hjem fra speideren."

Det er veldig hyggelig og en god hjelp å få mat. Jeg fikk en stor eske av noen venner med helt basic mat som frukt, juice, pålegg, halvstekt brød, pasta, det vi trengte for en taco middag og litt godteri til ungene. Det var så deilig å slippe å gå på butikken noen dager.

I stedet for blomster så fikk jentene mine fikk hvert sitt smykke av klassene sine som klassekontakten hadde ordnet. Det satte de veldig pris på.

Og vær litt ekstra inkluderende på foreldremøter, sommeravslutning på skolen osv. Det er drittøft å komme alene til de anledningene hvor de aller fleste er to foreldre sammen. Det hjelper litt hvis noen hilser og inviterer deg til å sitte sammen med dem.

Anonymkode: 6e237...82b

Av og til trenger man ikke skrive innlegg, men bare sitere andre. Dette 👆

[AnonymBruker]

I statene drukner man folk i hjemmelaget middag og boller osv osv. de bare setter det utenfor og informerer etterpå om at de har levert mat. Syns det er topp. 

Anonymkode: 7ec1c...4f2

[AnonymBruker]

Vi satte mest pris på maten egentlig. Når man verken har tid eller ork hjelper det og ha enkel mat man kan varme opp! Merker 3 mnder etterpå også at ikke alle spiser dagelig så noe man kan fryse eller en pizza eller noe er gull! Også meldingene vi fikk var rørende. I kreften følte vi oss mye aleine om det , vi så ikke alle på utsiden som ville hjelpe før etterpå når alle sendte meldinger , ringte og kom på besøk❤️ fikk beskjed om å ha kluter litt åpent får fikk litt hjelp vist noen så noe var svart også. Hjalp veldig godt selvom det var veldig flaut og ikke fungere som vanelig. Jeg ringte alltid mamma når jeg skulle på butikken så prata vi på veien , venninna mi skjønte hvor sårt det var og skulle på butikken uten at jeg hadde mamma og prate med så hun snakka med meg vær gang. 3 mnder etter å hun prater enda med meg vær gang jeg skal på butikken❤️ hun har barn så de prater også. Verdens beste venninne må jeg si! 

Anonymkode: 8f8d9...c9b