Gå til innhold

Nye fruen til far er med


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har en vond historie med rettsak, og i min desperate tanke la jeg frem at det ikke var bra hjemme hos de. Dette ble sjekket ut av instanser og er glemt nå. Men jeg klarer det ikke, å være normal rundt hene..Det er eneste forklaringen jeg har...

 

Her kom det gitt! Som forventet.
Så det er faktisk ikke nye fruen som gjør noe galt, men heller du som har gjort noe jævlig mot dem. Og nå spiser din dårlige samvittighet deg opp og du er skamfull og tør ikke se henne i øya. Så du vil heller nekte henne å komme i nærheten av deg så du slipper å møte henne og ta konsekvensene av egne handlinger. Ja ja, lykke til.

Anonymkode: fc950...1fd

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg var helt desperat og la frem beskyldninger om at de ikke tok vare på barna og at han holdt henne fanget og at hun hadde stadig vekk flyttet inn og ut. At det var synd på de som bodde der og at jeg la fram min side for å kanskje redde henne fra mannen. 

Hun har vært med på avlevering og henting i flere år, men jeg har akkurat klart å la det være litt glid i samtalene med far, også var hun plutselig med igjen og da ble det stivt.  (Som oftest er ikke levering /henting hjemme men skole )

 

 

Anonymkode: 1bc3d...a6e

Etter det du forteller så er det fullt forståelig at nye fruen ikke vil ha noe med deg å gjøre. 
Min ex giftet seg på ny, og jeg var i utgangspunktet positiv til at han fikk en ny start. 
Far og jeg hadde et greit forhold inntil nye fruen begynte å lage problemer og motarbeide meg i et forsøk på å få styring på alt som skulle skje i forhold til barnet vårt.  
Det endte opp med det at jeg orker ikke å se henne eller hilse på henne. 
Far er blitt en tøffelhelt som må juge innimellom for å kunne gjøre barnet( som nå er blitt myndig) noen tjenester. 
Jeg tror du TS skal benytte anledningen til å gå i deg selv og bli voksen og mindre selvopptatt. 
Å juge for å fremstille seg selv er lavmål 

Anonymkode: 36222...463

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg var helt desperat og la frem beskyldninger om at de ikke tok vare på barna og at han holdt henne fanget og at hun hadde stadig vekk flyttet inn og ut. At det var synd på de som bodde der og at jeg la fram min side for å kanskje redde henne fra mannen. 

Hun har vært med på avlevering og henting i flere år, men jeg har akkurat klart å la det være litt glid i samtalene med far, også var hun plutselig med igjen og da ble det stivt.  (Som oftest er ikke levering /henting hjemme men skole )

 

 

Anonymkode: 1bc3d...a6e

Det er kanskje på tide for deg å ta en skikkelig prat med begge to og be om unnskyldning. 

Anonymkode: 50a1d...ec1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg var helt desperat og la frem beskyldninger om at de ikke tok vare på barna og at han holdt henne fanget og at hun hadde stadig vekk flyttet inn og ut. At det var synd på de som bodde der og at jeg la fram min side for å kanskje redde henne fra mannen. 

Hun har vært med på avlevering og henting i flere år, men jeg har akkurat klart å la det være litt glid i samtalene med far, også var hun plutselig med igjen og da ble det stivt.  (Som oftest er ikke levering /henting hjemme men skole )

 

 

Anonymkode: 1bc3d...a6e

 

Du bidro solid i saken med å hjelpe han til å bygge bevis for at du er en gal og sjalu eks?

Det hjalp nok verken henne, eller barna... 

Anonymkode: 400d1...c92

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Så flott at den nye dama vil være med å si hadet til barnet ditt.

Anonymkode: cdead...e47

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun har vært i livet til barna i over 5 år. Men om hun er med så stivner kroppen min. Om jeg ser henne på butikker så tar jeg med meg barnet og går. (Uten at barnet ser henne). Samme med pappaen. Jeg vil bort der ifra. 

Vi har en vond historie med rettsak, og i min desperate tanke la jeg frem at det ikke var bra hjemme hos de. Dette ble sjekket ut av instanser og er glemt nå. Men jeg klarer det ikke, å være normal rundt hene..Det er eneste forklaringen jeg har...

Anonymkode: 1bc3d...a6e

Oida! Du har anklaget henne for omsorgssvikt, ikke rart du stivner når du ser henne. At du var desperat er ikke en god forklaring og det høres ut som det er du som må ettergås i sømmene. 

Anonymkode: ced84...006

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, jeg var helt desperat og la frem beskyldninger om at de ikke tok vare på barna og at han holdt henne fanget og at hun hadde stadig vekk flyttet inn og ut. At det var synd på de som bodde der og at jeg la fram min side for å kanskje redde henne fra mannen. 

Hun har vært med på avlevering og henting i flere år, men jeg har akkurat klart å la det være litt glid i samtalene med far, også var hun plutselig med igjen og da ble det stivt.  (Som oftest er ikke levering /henting hjemme men skole )

 

 

Anonymkode: 1bc3d...a6e

Jøss 🤯

Anonymkode: ced84...006

  • Nyttig 1
Skrevet

Hva med og innvitere dem inn? Ville gjerne prøvd og ha et godt forhold til ny partner, er hun med for og passe på at det ikke skjer noe bak ryggen hennnes hun om det. Men ellers ville jeg strekt meg langt for og holde en koselig tone, til noen som vil ha stor betydning for mine barn.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De gangene jeg har reagert på lignende er det fordi hun aldri hilser. Jeg forsøker å prate, vinke, si hei, ved alle mine forsøk så snur hun seg bort. Hun er med på å oppdra barnet mitt, det minste hun kan gjøre er jo å slå av en kort prat i blant eller i hvert fall si hei. Jeg syns det er spesielt å gjemme seg bort i bilen og konstant snu seg vekk.

Jeg har møtt henne i sosial setting der flere står å prater sammen. Jeg kommer bort å prater naturlig med de andre, henvender meg til henne også å da går hun bort. Nærmest demonstrerer at meg nekter hun å prate med. Flere reagerte med "hva skjedde nå?" Jeg har ikke noe svar, jeg skjønner det ikke selv. Det har pågått i 2.5 år allerede. 

Barnet vårt har i blant sagt at den ikke vil at stemor skal være der. Jeg svarer barnet at stemor er viktig, så jeg forstår ikke. Jeg gir ingen uttrykk for at jeg misliker stemor, men nå begynner hennes oppførsel å virke veldig umoden. 

Anonymkode: 61283...be6

Du er jo ikke HI?

Anonymkode: cc752...465

  • Liker 1
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...