Hvordan oppleves fatigue?

[Hulderen]

Du som har fatigue, hvordan opplever du det? 

Kan du sammenligne det med noe som kan beskrives som et bilde? 

 

[AnonymBruker]

Pleide ha det. Man er alltid litt sliten. Som om man har gått oppover et fjell og trenger hvile. Men man blir aldri uthvilt, an er konstant litt sliten som om man har gjort noe som er slitsomt.

LItt som å ha konstant influensa, der man aldri blir helt bra igjen

Det betyr at alt blir slitsomt. Å dusje, vaske klær, ta ut søpla. Det blir som å ligge på sofaen utslitt av influensa, men man er fortsatt nødt å bære ut søpla og dusje. Det er tungt

Anonymkode: b2c96...5ad

[AnonymBruker]

Som om jeg kjører på 1 første gir. Omdreiningene stiger, det blir fort tyngre, kjenner at det snart smeller, men jeg får ikke skiftet gir. 

Og som om jeg bare tømmes, som et batteri som ikke lades opp men lades ut

Anonymkode: 1a9c7...e08

[AnonymBruker]

Du er så sliten at selv når du ligger orker du ikke tenke på aktivitet eller ting som skal skje, det gjør mentalt vondt.

Medisinsk skiller fatigue seg fundamentalt fra det å være utslitt eller sliten. Når du er sliten mangler kroppen energi, enten fordi den er brukt opp, eller fordi du ikke har tilført ny. Fatigue er derimot hormonelt og gir den samme følelsen av å være sliten, men uten at kroppen egentlig mangler energi.

Så selv om det føles naturlig å hvile er ikke det nødvendigvis beste tilnærming mot fatigue. Det er viktigere å tat tak i bakenforliggende årsaker til tilstanden f.eks. psykiske eller auto-immune/allergiske. Og siden kroppen faktisk har energi, kan bevegelse være lurt.

Anonymkode: de20a...465

[AnonymBruker]

Jeg hadde fatigue da jeg gikk gravid med lillebror. Dvs jeg har i ettertid tenkt at det kanskje er slik det føles. Uansett hvor mye jeg sov var jeg ekstremt trøtt. Feks: stod opp 7 og leverte i bhg. Dro hjem og sov til 15. Hentet i bhg. La meg kl 20 og sov til 07. Repeat.

Ble meg selv med engang ungen var ute. Har enorm medfølelse for alle som lider av dette. Det er feks en vanlig bivirkning av kreftbehandling.

Anonymkode: 4cf08...92a

[AnonymBruker]

Bly i kroppen og koma tilstand i hodet og i forbindelse med søvn og behov for søvn. 

Ikke dem tunge vanlige slitenhetsfølelsen men en svikt som gjør at det ikke går an å presse seg selvom man vil og prøver. 

Fysisk tungt å dusje og gjøre helt basale ting 

Anonymkode: 67bea...a85

[AnonymBruker]

Har fatigue pga. tidligere kreft og  kreftbehandling. Jeg vil beskrive det som å ha et dårlig og defekt oppladbart batteri. Det blir aldri fullt oppladet og lades fort ut. Alle gjøremål må prioriteres, og i den grad det lar seg gjøre må jeg hvile jevnlig i løpet av dagen etter fysisk og mental anstrengelse. Om jeg ikke gjør det og tøyer strikken for langt får jeg økte symptomer på fatigue og føler meg rett og slett syk (økt utmattelse, kvalme, kaldsvette, hodeverk, vondt i halsen osv.)

Anonymkode: 68368...781

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 time siden):

Du som har fatigue, hvordan opplever du det? 

Kan du sammenligne det med noe som kan beskrives som et bilde? 

 

For meg er det slik at jeg alltid er sliten.  Du har sikkert lest om "skje-teorien", for meg fungerer det ikke helt slik.

Jeg er mer som et batteri.  Egentlig skulle jeg hatt 9V, men jeg må klare meg med 3V.
Og alt jeg gjør gjøres med håndbrekket på, slik at jeg i tillegg til å ha et tredjedels batteri bruker mer energi på alle oppgaver. Derfor varer ikke batteriet så lenge før det må lades.  Og lading kan kun skje ved hvile.  (Mitt batteri holder til ca 1-4 timer med aktivitet i løpet av dagen, avhengig av intensiteten på aktiviteten)

Når batteriet begynner å bli tomt blir effekten også dårligere.  Tenk deg batteriet i en lommelykt.  Når batteriet begynner å blir tømt blir først lyset svakere og svakere, så begynner det å blinke litt,  før det blir helt mørkt.

Slik er det med meg også.  Først på dagen når batteriet er så fullt som det kan bli går det ganske greit, men så får jeg mindre og mindre energi, og til slutt klarer jeg ikke mobilisere krefter til å gjøre de enkleste ting.

Jeg kan stå ved komfyren og røre i en gryte.  Jeg merker at batteriet er dårlig, men tenker at jeg kan tyne det litt til, og plutselig går det tomt. 

Å gå to meter bort til nærmeste stol for å sette meg og hvile en stund er for meg det samme som å klatre Mount Everest.  Det eneste jeg klarer å gjøre er å skru av platen, og segne ned på gulvet for å ligge der en stund til jeg får krefter nok til å "klatre Mount Everest", altså reise meg, og gå to meter bort til stolen)

Slik oppleves det for meg.

Anonymkode: 7ef96...9de

[AnonymBruker]

Som dårlig batteri på mobilen, du bruker opp batteriet mye raskere enn et nytt batteri, og du kan ikke utsette ladingen, er du tom så er du tom. Går du fullstendig tom så må du lade, lenge. 

Anonymkode: 13317...265

[Ariannah]

Det er bare en evig følelse av å være trøtt. Man får lyst til å legge seg ned konstant. Jeg sliter med å holde meg våken, sovnet på t-banen forrige uke og endte opp langt borti gokk. Litt flaut. Det verker i kroppen, akkurat som jeg skulle ha gått en lang fjelltur eller noe sånt. Men uansett hvor mye jeg sover, trener, er i sol/frisk luft så blir jeg ikke bedre  

Jeg MÅ trene styrke en del pga artrose i knærne, og det er slitsomt. Må bare legge meg etterpå. Har hatt fatigue i 1 år i juni, fikk det etter covid. Og legen sier bare at jeg må hvile og det ikke finnes noen kur så.. Aner ikke hvordan jeg skal bli bedre. 

[AnonymBruker]

Verste er vel opplevelsen av at kroppen fortsatt tømmes for energi når en allerede ligger på sofaen og skal prøve å samle energi.

Anonymkode: 7e153...b36

[AnonymBruker]

Man går konstant som om man er småfyllesyk. Den dårlige energien du har dagen etter en fest, sitter konstant.  Jo mer du pusher deg, jo slappere blir du. Og ofte sovner. Både jeg og mannen har fatigue. Min mann sovner minst 4 ganger om dagen. Jeg varierer veldig iht hva jeg gjør fysisk.  

Men man får langtids symptomer,  og mister konsentrasjon feks. Det blir vel ca slik man blir om man sover lite over flere netter. Men hele tiden. Man våkner like sliten spm du la deg til å sove.

Anonymkode: def39...c54

[AnonymBruker]

Fatigue skulle ha blitt kalt noe annet. Rett og slett fordi det ikke har noe med å være "sliten" eller "trøtt". Da hadde det blitt enklere å bli trodd og forstått. 

Jeg har MS-fatigue. Det føles som å ligge på havets bunn med en 1000 kg tung stein over meg. For meg er det også en psykisk kamp om å ikke få panikk. 

Jeg ligger helt i ro på et kaldt og mørkt rom uten lyd. Jeg kan ikke lese, se serie eller lytte til podcast. Jeg bør helst ikke tenke. 

Jeg ligger slik fra 30 minutter til 3 uker. Det kommer an på belastningen jeg har blitt utsatt for i forkant. 

Anonymkode: cca41...5c5

[AnonymBruker]

Jeg har leddgikt, som også ofte gir fatigue. For meg stemmer skjeteorien veldig bra. 

Samtidig trenger kroppen trening, så jeg bruker endel skjeer på det. Jeg har trent i mange år, og resultatet er ikke at jeg over tid får flere skjeer, men jeg får heller ikke færre. 

Fatigue utarter seg ikke likt for alle, og det er definitivt ingen quick fix. Man lærer seg teknikker etter hvert. Her er noen av mine:

- Mye bevegelse og lyd eller høye lyder tapper meg for energi (eller skjeer, om man vil), skal jeg møte venner ute foretrekker jeg et rolig sted uten musikk framfor et sted fullt av folk og musikk på høyttalere.

- Jeg må ha konkrete planer. Få ting krever mer energi enn om jeg må gjøre en aktivitet på sparket. Jeg har lært meg å si nei til slike invitasjoner og forslag så sant jeg kan, for prisen er for høy.

- Jeg må få hvile når jeg kan, bare det å ikke bruke mobilen på bussen, men sitte stille og stirre tomt framfor seg hjelper.

- Jeg har lært meg til å ikke få dårlig samvittighet om jeg sløver på sofaen en hel fridag. Er det det kroppen og hodet trenger så skal jeg akseptere det. Samtidig må det ikke bli for mange slike dager, da tror jeg det er lett å henfalle til å dyrke fatiguen, og den blir verre.

- Jeg har perioder som er bedre enn andre, men har lært meg at jeg ikke bør overdrive aktiviteten i slike perioder, da kan fatiguen brått bli ekstremt mye verre. Etter hvert har jeg lært meg hvor mye aktivitet jeg orker også i gode perioder.

Anonymkode: c79f7...268

[AprilLudgate]

Jeg har hatt fatigue, men også mer vanlig slitenhet/trøtthet av kronisk sykdom.

Jeg vil si den mer vanlige konstante slitenheten er type:

- du er alltid trøtt uansett aktivitet

- må tilrettelegge endel/mye på fritid for å orke jobb og noe sosialt avogtil 

- den kjennes i hele kroppen, men du klarer tvinge deg gjennom dagene med vanlige aktiviteter sålenge det ikke er høyintensitet

 

Fatigue er mer:

- brenner utmattelse i hele kroppen

- du må mobilisere krefter for enkle basale oppgaver som tannpuss/dusj

- lage middag utgår, du orker knapt lage et enkelt brødmåltid etc (og velger enkleste pålegg å smøre på fremfor å tenke «hva har jeg lyst på/trenger)

- du hviler ikke, alt er «uhvile»

- krevende å snakke (snøvler i ord, du orker ikke prosessere en tanke - du koker i hjernen av å forsøke).

 

Se for deg forskjellen at langvarig slitenhet er en litt konstant varm kropp du må hensynta mens fatigue på en måte er en kropp i brann av utmattelse mens du svømmer i tjukk sirup. 

Uten å ha opplevd dette tenker man kanskje at man med fatigue kan hvile seg i kortere økter til vanlig aktivitet, men sånn opplevde ikke jeg det. Det opplevdes for meg veldig høyintensivt ubehagelig «støvsuging av krefter». 
 

Spoon theory er en god veileder, og hjelpemidler som å redusere lyd/inntrykk visuelt osv. Også emosjonelle påvirkninger. Det er jo derfor ssri kan hjelpe for noen typer - fordi hjernen tåler mer normale inntrykk med medikamentell hjelp. 

Endret 13. mai 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

Det kjennes tungt bare det å puste

Anonymkode: d8a03...f92

[AnonymBruker]

Har en medfødt sykdom der fatigue dessverre er et vanlig problem. Har en periode hatt kraftig fatigue da jeg fikk en følgesykdom og da lå jeg bare med øynene lukket hele dagene. Klarte ingenting. Heldigvis ble jeg gradvis bedre. Jeg er nok alltid også litt mer sliten enn de som er frisk. Må bruke fritiden min godt til å hvile meg slik at jeg klarer jobb og at jeg kan trene 1-2 ganger i uka. 

Anonymkode: 793a9...a6a

[AnonymBruker]

Ariannah skrev (45 minutter siden):

Det er bare en evig følelse av å være trøtt. Man får lyst til å legge seg ned konstant. Jeg sliter med å holde meg våken, sovnet på t-banen forrige uke og endte opp langt borti gokk. Litt flaut. Det verker i kroppen, akkurat som jeg skulle ha gått en lang fjelltur eller noe sånt. Men uansett hvor mye jeg sover, trener, er i sol/frisk luft så blir jeg ikke bedre  

Jeg MÅ trene styrke en del pga artrose i knærne, og det er slitsomt. Må bare legge meg etterpå. Har hatt fatigue i 1 år i juni, fikk det etter covid. Og legen sier bare at jeg må hvile og det ikke finnes noen kur så.. Aner ikke hvordan jeg skal bli bedre. 

Fysisk trening må du hvertfall tilpasse, selv hatt long-covid i 1,5år med gradvis bedring. Aktivert meg to ganger i uken med gåtur eller sykkeltur. Rolig tempo uten puls...nå er jeg kommet dit at jeg ikke får harde tilbakeslag.

 

Anonymkode: 7cdd1...7bc

[Daria]

Jeg opplever det nærmest som en aktiv prosess i kroppen, en slitenhet som er så fysisk til stede at det kjennes som en pågående aktivitet selv når jeg er helt i ro. Det kan trigges av det meste, men også oppstå helt uprovosert ut av det blå - jeg kan våkne morgenen etter en en helt normal, rolig dag og være utslitt før jeg har stått opp. Hvile er omtrent det eneste som frister og som jeg orker, men i motsetning til med vanlig slitenhet trenger ikke det gjøre det noe bedre. Følelsesreguleringen kan svikte - jeg har stått på kjøkkenet og grått fordi jeg mistet en kniv i gulvet. Jeg vet mens jeg gjør det at det er helt latterlig, men det hjelper ikke. Alt krever krefter på en helt annen måte enn når man er frisk, ikke bare fysiske aktiviteter, men også alle småtingene man gjør og avgjørelsene man tar i løpet av en dag. Planlegging er gull -  å vite på forhånd hva jeg skal, hvordan jeg skal gjøre det, hva jeg skal ha på meg og med meg; alt sånt sparer krefter. Enhver uforutsigbarhet og uventet hendelse er en ekstra belastning. Hos meg går det  i liten grad på trøtthet (jeg trenger mer søvn enn før, og fatigue kan ironisk nok gjøre det vanskeligere å få sove, men jeg klarer meg med nattesøvn) og konsentrasjon (jeg har diskutert sammenhenger og motsetninger mellom lesing og hvile med flere fagfolk - jeg kan fint lese samtidig som jeg knapt har krefter til å reise meg fra sofaen), men det forverrer symptomer jeg har knyttet til fysisk sykdom - på dager med mye fatigue sliter jeg mer med både gange, balanse og svimmelhet.

Det er en tilstand jeg ikke hadde klart å forestille meg før jeg ble syk, og jeg kan nok fortsatt i liten grad helt skjønne hvordan det oppleves for andre - det er veldig individuelt og varierende. Noe av det som er skrevet i tråden her kjenner jeg meg godt igjen i, andre ting ligger langt fra min virkelighet og hverdag.

Endret 13. mai 2023 av Daria

[AnonymBruker]

Som å henge fast i seig sirup, når alle andre raser forbi på nyslipte skøyter. 

Anonymkode: f1a17...aeb