Er barn veldig annerledes i barnehagen enn hjemme?

[AnonymBruker]

Jeg jobbet tildligere i barnehage og ingen av de barna jeg jobbet med gjorde ting som min gjør hjemme og jeg jobbet rundt i flere barnehager. Er snakk om småbarn, min er nå 15 mnd, men har vært slik "alltid". Derfor lurer jeg på om barn er veldig annerledes i barnehagen enn hjemme. Tror personalet hadde blitt utbrent med en hel avdeling barn som gjorde disse tingene😅 Eksempler på ting kan være:

Roper og skriker ved matbordet når den er lei, må ha sele for å ikke klatre opp, kaster tallerken og maten på gulvet. Peker på alt på bordet, roper og vil ha det. Gir seg ikke, får ikke fullført samtale med partner. 

Ligger ikke på stellebordet eller står mer eller mindre i ro når vi skifter, dette må gjøres løpende etter ungen. Også bærsjebleier. 

Har aldri falt i søvn på egenhånd eller ligget alene i egen seng eller på madrass alen, kun bært i søvn og legges ned med puppen i munn hvor vi samsover. Evt vogn i bevegelse. 

Gjør alt vi sier nei til, løper og ler når vi sier nei eller kommer etter. 

Skriker når den er utolmodig, ting nå skje NÅ. 

Sitter ikke lenge i vogn på tur før den roper og vil opp, prøver å komme seg løs. 

Er det sånn at barnehagen er mye mer spennende så barnet ikke har behov for å gjøre disse tingene der?

Anonymkode: c3340...78f

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg nok er vanlig, både fordi barna regulerer hverandre, fordi det er andre ting de har oppmerksomheten på med så mange mennesker rundt seg, og fordi de fleste barn "utagerer" mest mot de de er tryggest på, der de er tryggest. Det blir dermed mest "utagering" hjemme, sammen med foreldrene. 

Jeg har f.eks et veldig viljesterkt barn på nesten 3 år. Han har alltid gjort mye ut av seg og er alltid ute etter å gjøre ugang hjemme. Han kan hyle og skrike hvis han får nei til noe (inkludert ting som man helt åpenbart må si nei til). Han kan kræsje biler og kaste ting hardt i veggen, rive i stykker bøker osv. Må bare nevne at han også er mye grei og blir mer og mer lettvind som tiden går, men han kan absolutt være en håndfull. MEN, i barnehagen oppfører han seg eksemplarisk. Han er aktiv der også, men prøver ikke å ødelegge ting og godtar "nei" fra de ansatte uten å protestere. Det er også sjeldent han kaster ting rundt seg. Ser samme tendensen når han har barnevakt, da godtar han nei og er ikke like mye i ødeleggelses-modus.

Anonymkode: 2fdd6...7da

[AnonymBruker]

Du, det er lov å si nei til egen unge. Selv en ettåring. 
Ja, det er normalt at barn tester foreldre mer enn det barnehagen får. Men du kan være vennlig og bestemt når barnet ikke får det som han vil. Løpe rundt i huset og skifte bæsjebleier høres både slitsomt og uhygienisk ut🤢 jeg hadde aldri godtatt det hos mine tre barn. 

Anonymkode: 425ec...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du, det er lov å si nei til egen unge. Selv en ettåring. 
Ja, det er normalt at barn tester foreldre mer enn det barnehagen får. Men du kan være vennlig og bestemt når barnet ikke får det som han vil. Løpe rundt i huset og skifte bæsjebleier høres både slitsomt og uhygienisk ut🤢 jeg hadde aldri godtatt det hos mine tre barn. 

Anonymkode: 425ec...a0avi sier selv

Vi sier selvfølgelig nei, men du tror alle unger hører på det? 

Vi skifter bleie på bade ikke, ikke i hele huset. Men du tenker kanskje en av oss skal holde ungen hardt fast med makt du? Den oppdragerstilen får du stå for selv

Anonymkode: c3340...78f

[Arkana]

Det er helt normalt at barn utagerer mer hjemme hvor de er trygge enn i barnehagen og ute blant folk. Jeg husker fremdeles uttrykket i ansiktet til en av de ansatte i barneparken da jeg kom bærende med en skrikende lillebror under armen. Han hadde slått seg fullstendig vrang fordi jeg var så frekk å hjelpe ham ut av bilstolen når han skulle klare selv! De hadde aldri sett ham slik før, han var jo alltid roligheten selv. Sånn er det også når de begynner på skolen, oppfører seg eksemplarisk der og sparer surheten og dørslamringen til hjemme, og hvis du tenker deg om er nok du også (og alle andre voksne) på "best behaviour" når du er ute blant folk mens hjemme kan du slappe av og være deg selv på godt og vondt. 

Jeg skal ikke gi deg oppdragelsesråd for det er jo ikke nødvendigvis slik at de som kommer med råd har rolige barn pga de rådene de selv gir, det kan like gjerne være at barna ville vært sånn uansett, men mange liker å tro at det er deres egen fortjeneste. Det jeg kan si er at den alderen barnet ditt er i er krevende. De vil veldig mye, men kan veldig lite. De har heller ikke særlig godt språk og det er skikkelig frustrerende for dem å ikke få uttrykt seg. Hold ut, det vil bli bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg jobbet tildligere i barnehage og ingen av de barna jeg jobbet med gjorde ting som min gjør hjemme og jeg jobbet rundt i flere barnehager. Er snakk om småbarn, min er nå 15 mnd, men har vært slik "alltid". Derfor lurer jeg på om barn er veldig annerledes i barnehagen enn hjemme. Tror personalet hadde blitt utbrent med en hel avdeling barn som gjorde disse tingene😅 Eksempler på ting kan være:

Roper og skriker ved matbordet når den er lei, må ha sele for å ikke klatre opp, kaster tallerken og maten på gulvet. Peker på alt på bordet, roper og vil ha det. Gir seg ikke, får ikke fullført samtale med partner. 

Ligger ikke på stellebordet eller står mer eller mindre i ro når vi skifter, dette må gjøres løpende etter ungen. Også bærsjebleier. 

Har aldri falt i søvn på egenhånd eller ligget alene i egen seng eller på madrass alen, kun bært i søvn og legges ned med puppen i munn hvor vi samsover. Evt vogn i bevegelse. 

Gjør alt vi sier nei til, løper og ler når vi sier nei eller kommer etter. 

Skriker når den er utolmodig, ting nå skje NÅ. 

Sitter ikke lenge i vogn på tur før den roper og vil opp, prøver å komme seg løs. 

Er det sånn at barnehagen er mye mer spennende så barnet ikke har behov for å gjøre disse tingene der?

Anonymkode: c3340...78f

Dette er helt normalt, og et sunnhetstegn. Barnet er trygt på dere, og tester grenser, som det skal gjøre. 
Deres oppgave som foreldre er å sette grenser, og holde dem. Det vil komme protester, men vær konsekvent. 

Anonymkode: 6875e...97d

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at ungene oppfører seg annerledes hjemme enn i bhg. 

Tenk på det: du oppfører deg nok annerledes på jobb enn du gjør hjemme med dine nærmeste du også. Som i at du nok gjerne er mer synlig/hørlig irrirtert og sur og kjeftete hjemme enn på jobb. 

Hjemme med mamma og pappa er det trygt. Der kan de slippe følelsene sine mer løs. Det er et tegn på at de føler seg trygg: de vet at du er glad i dem uansett, og er ikke redd for at du skal forlate dem om de "føler feil". 

Det er også et gruppe-element med i det hele: unger tilpasser seg ofte flokken. Om de ser de andre barna sitte pent og stille ved bordet, er det større sjanse for at de også gjør det. Hjemme er det ikke en flokk med unger, kanskje bare en eller to søsken, og da får du ikke samme effekten. 

Våre er adskillig mer lydig og hjelpsom i bhg enn hjemme. På foreldresamtale får vi høre om at "Han er så flink å rydde, og han setter alltid fatet sitt i oppvaskmaskinen uten at vi må minne ham på det": Hjemme er det "bæsj!" og så bare gå om man prøver ymte om at fatet ikke skal stå igjen på bordet når han går. 

Anonymkode: 680d3...e86

[Gipetto]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2023 den 5.49):

Vi sier selvfølgelig nei, men du tror alle unger hører på det? 

Vi skifter bleie på bade ikke, ikke i hele huset. Men du tenker kanskje en av oss skal holde ungen hardt fast med makt du? Den oppdragerstilen får du stå for selv

Anonymkode: c3340...78f

Jeg ville faktisk holdt barnet liggende for å skifte bæsjebleie, selvfølgelig ikke så hardt at hen får blåmerker. Greit nok at ungen er viljesterk, men vi kan faktisk ikke føye oss etter hen til absolutt alt. Noen grenser må finnes. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2023 den 5.49):

Vi sier selvfølgelig nei, men du tror alle unger hører på det? 

Vi skifter bleie på bade ikke, ikke i hele huset. Men du tenker kanskje en av oss skal holde ungen hardt fast med makt du? Den oppdragerstilen får du stå for selv

Anonymkode: c3340...78f

Det er ikke særlig god «oppdragerstil» å la barnet bestemme alt heller, det vil slå tilbake negativt senere. 
Det sagt, noen barn er ekstremt viljesterke, og da må dere velge deres kamper. Den om bæsjebleier er en kamp man bør ta. 

Anonymkode: d22de...e93

[AnonymBruker]

Definitivt, han er "snillere" i barnehagen. Han er mye tryggere på meg, så han slår seg vrang oftere hjemme 😄

Anonymkode: 7d181...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke særlig god «oppdragerstil» å la barnet bestemme alt heller, det vil slå tilbake negativt senere. 
Det sagt, noen barn er ekstremt viljesterke, og da må dere velge deres kamper. Den om bæsjebleier er en kamp man bør ta. 

Anonymkode: d22de...e93

Hvorfor bør man ta den kampen når man kan skifte bleia stående på gulvet selv om bar et beveger seg litt og holder på med leker?

Anonymkode: c3340...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvorfor bør man ta den kampen når man kan skifte bleia stående på gulvet selv om bar et beveger seg litt og holder på med leker?

Anonymkode: c3340...78f

Eeh du skrev at dere må løpe etter ungen ved bleieskift, da beveger h*n seg ikke «litt». 

Anonymkode: dda4f...8a4