Jeg er så ensom, men vet ikke hvordan jeg kan finne en venn

[AnonymBruker]

Jeg er "godt voksen", men har ingen venner, ingen å prate med eller gjøre ting sammen med, ingen å dele livets små og store begivenheter med, og det gjør meg ofte veldig ensom og deprimert.

Jeg skulle så gjerne hatt en venn, men jeg aner ikke hvordan jeg skal finne en. Jeg har litt sosial angst og litt dårlige sosiale ferdigheter, jeg treffer aldri nye mennesker som jeg kan bli kjent med, vet ikke hvor jeg skulle kunne gjøre det.

Bor i Oslo, har prøvd å finne ut om her er noen aktiviteter/steder hvor det er mulig å bli kjent med nye mennesker, men jeg finner ingenting som kan være aktuelt for meg. Har ingen spesielle hobbyer/interesser, og frivillig arbeid tror jeg krever en del bedre "people-skills" enn jeg har.

(Hvorfor finnes det drøssevis av apper for dating, men ingen for vennskap?)

Hvordan er det mulig for en sjenert og litt sosialt klønete person å møte nye mennesker for å danne vennskap?

Anonymkode: 7faea...8b9

[AnonymBruker]

Forstår godt at det kan virke vanskelig å bli kjent med nye mennesker i et samfunn der folk går langs fortauet stirrende på hver sin smarttelefon, men det finnes fortsatt sosiale arenaer der man kan treffe levende mennesker, også her i Oslo; er man interessert i litteratur, har man lesesirkler der man møtes, er man interessert i kunst, kan man rusle rundt på steder der dette blir satt pris på, er man interessert i musikk, kan man begynne å spille i det offentlige rom, og er man interessert i amatørteater eller rollespill, finnes det andre som også deler denne interessen; det finnes mange der ute som begynner å bli rimelig lei av dagens skjermbruk, og som ser nytten av å fokusere på den virkelige verden.

Slike mennesker kan man møte på biblioteket, på museer, på forskjellige arrangementer, eller andre steder; riktignok er voksne mindre åpne for nye vennskap enn barn da man spurte "Skal vi leke?" og ble bestevenner en halv time etter, men mennesker er fortsatt mennesker, og de som idag er fremmede, kan bli morgedagens venner.

Før i tiden delte jeg ut flere tusen oppmuntringslapper i byens triste gater, og jammen var det mange som likte dem; det er bare å bruke fantasien:

Anonymkode: f4e59...1cf

[AnonymBruker]

Om du vil møte folk så er det jo slik at du må begynne møte opp på ting. Om hobbyen ikke var helt i blinken så møter du da folk.

Her har jeg kysset mange frosker på min vei fra ensom til med vennekrets. Det har vært foreninger og grupper. Ting som hat interessert meg noe. Røde kors, sopp og nyttevekstforbundet, ett verksted der de hadde tegnekurs hvor jeg siden leide plass selv om jeg nå ikke tegner kommer jeg og drikker kaffe he he. Du må se mulighetene og ikke begrensningene i de ting du finner på nett av ting. 
 

Ellers like folk en lytter. Alle liker prate om seg selv😅 at folk viser interesse for dem og spør litt ikke i invaderende spørsmål 

Siste skudd på stammen her var ett kurs på zoom der en bestemte seg for å lage en gruppe for oss som var med. Så nå møtes vi på zoom hver uke. 
 

Det jeg mener er at en bare må fortsette å oppsøke arenaer der en møter folk. Om og om og om igjen. Selv om det ikke er noe en brenner veldig for. Og holder en på lenge nok så blir det kanskje en venn eller en bekjent ut av det. Og på veien får en mye trening med å prate med folk

har angst her så vet det ikke er lett. Men møter en ikke folk blir det ikke noe venn eller bekjent. 
 

Anonymkode: c2e8f...d00