Jeg passer ikke inn i barselgruppen min, de er høytstående og jeg en såkalt taper

[storetora]

Kanskje det er lurt å knytte bånd med desse damene.. siden du er arbeisledig så kan det godt hende de kan tipse deg i rett retning, enten i utdanning eller i jobb. Mange hyggelige damer som er høyt utdannet. Men blir kanskje lett sånn at når en møtes så blir det litt mye prat om jobb. Men i utgangspunktet er det vel barna en skal fokusere på her. Prøv å ta opp samtalen om ditt liv, fortell om dine utfordringer kanskje du kommer ut derfra med er helt annet inntrykk. Om ikke er det jo bare å ta farvell å si at du desverre ikke ønsker å vær i denne gruppen.

[AnonymBruker]

De som skryter høyest er som regel de som faktisk sliter. Kan garantere deg at disse damene lever på en løgn. Bare vær deg selv, men man trenger virkelig ikke en barselsgruppe. Jeg brukte det aldri.

Meldte meg inn på babysvømming, barnesanger og åpnebarnehager etterhvert. Der har du mye mer å hente 😊

Er du ulykkelig i forholdet er det kanskje på tide og tenke over fremtiden. Hva man ønsker for sin egen lykke og barnets. 

Anonymkode: b84b7...4b6

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til offermentalitet som ikke har noe med barselgruppen å gjøre, du må gjøre noe med tankegangen din. De er ikke "høytstående", de er vanlige. Du er ingen "taper", ingen kaller deg det, det er deg selv, du er vanlig, og passer inn blant hvem som helst. Dere er alle småbarnsmødre med babyer. Ditt liv vil på ingen måte bli bedre hvis du isolerer deg eller bare omgås andre ofre. 
Nå har du en baby. Kankje har du en fødselsdepresjon, du virker ikke særlig glad? De andre damene er sikkert høye på babyberuselse, jeg husker jeg var slik selv, og de fleste andre. Vi var ekstra forelsket i mennene våre, vi hadde all verdens tid til å snakke om sommerferien som skulle bli så fantastisk siden selveste barnet 🧡 var der. 
Så var det én på gruppen som skilte seg ut. Hun snakket om problemer. Ting hun gikk glipp av på jobben, lite søvn, krevende baby (som virket helt vanlig på meg), hun var sliten, kranglet med mannen, ville flytte. Hun hadde en fødselsdepresjon og ble fulgt opp av helsesøster. Hun var en naturlig del av barselsgruppen og egentlig en fin påminnelse om at ikke alle har det like enkelt som meg i livet og/eller til en hver tid i livet.
Kanskje du burde ta en snakk med de på helsestasjonen? De kan ikke gjøre noe med fortiden din, men humøret ditt og innstillingen og hverdagen her og nå kan helt sikkert bli bedre for deg. 

Anonymkode: 486f3...6a9

[norw]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Nei, men jeg har det ikke hyggelig inni meg nå jeg er sammen med dem. Så hvorfor være med tenker jeg. 

Anonymkode: e7c76...626

Det vil si at livet ditt trolig blir bedre av å avslutte dette.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å fortelle mennesker om hvem jeg er, at jeg har slitt og forsåvidt sliter enda i livet. Jeg vokste opp i totalt omsorgssvikt og en mor som sa hver dag til meg "tenk på hva andre tenker om deg". Derfor er det så printet inn i hodet mitt at det å snakke med helsesøster,eller disse damene om dette er ekstremt vanskelig. For jeg kan ikke ta tilbake ord hvis det går galt, hvis de tar det i mot negativt. Jeg har ingen å lene meg på, ikke familie, ikke noe særlig nære venner og en jeg har ingen klippe i samboeren min heller. 

Ikke meningen å ha offermentalitet, men jeg kjenner ikke til noe annet i livet og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. 

Derfor er det ekstra hardt å sitte rundt masse mennesker som er det stikk motsatte av en selv, og se hvor bra de har klart seg og at de gløder av lykke. Jeg unner dem det,men jeg klarer ikke å sitte oppi det. 

Anonymkode: e7c76...626

[AnonymBruker]

Du må ikke tro på alt disse damene sier, en ting jeg har lært her i livet er at det finnes mange fasade mennesker. Alt er bare fake. Så ta det litt med klype alt alt du får høre, kontrastene av realiteten kan være ganske store  

 

Anonymkode: 31882...f75

[AnonymBruker]

Jeg oppsøker forresten steder som åpen barnehage, babysang osv. Jeg kommer ofte i snakk med flere hyggelig folk,men det blir ikke noe mer enn det. Ikke lett å få nye venner i voksen alder. Men hyggelig er det da, om det så bare er den lille tiden jeg er der. Lille også trives på sånne steder. 

Anonymkode: e7c76...626

[AnonymBruker]

Om deltakelse i gruppen gjør at du føler deg ukomfortabel, bare slutt. Det er helt vanlig, bare si at du dessverre ikke har tid. Men husk å oppsøke venner ❤️ Du trenger støtte i livet. Du er ingen taper!! Du har en fin liten familie, et vakkert barn og selvom det føles tøft nå, så blir det bedre. Se om du og din mann finner tilbake til hverandre, spedbarnstiden kan være en skikkelig prøvelse på par. Kanskje han også føler seg tilsidesatt, oversett pga baby tar all din oppmerksomhet? At dere begge er litt ensomme i forholdet for tiden? Kanskje snakke litt med helsesøster om vanskelige tanker? 

Anonymkode: 00350...59b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det var da voldsomt til offermentalitet som ikke har noe med barselgruppen å gjøre, du må gjøre noe med tankegangen din. De er ikke "høytstående", de er vanlige. Du er ingen "taper", ingen kaller deg det, det er deg selv, du er vanlig, og passer inn blant hvem som helst. Dere er alle småbarnsmødre med babyer. Ditt liv vil på ingen måte bli bedre hvis du isolerer deg eller bare omgås andre ofre. 
Nå har du en baby. Kankje har du en fødselsdepresjon, du virker ikke særlig glad? De andre damene er sikkert høye på babyberuselse, jeg husker jeg var slik selv, og de fleste andre. Vi var ekstra forelsket i mennene våre, vi hadde all verdens tid til å snakke om sommerferien som skulle bli så fantastisk siden selveste barnet 🧡 var der. 
Så var det én på gruppen som skilte seg ut. Hun snakket om problemer. Ting hun gikk glipp av på jobben, lite søvn, krevende baby (som virket helt vanlig på meg), hun var sliten, kranglet med mannen, ville flytte. Hun hadde en fødselsdepresjon og ble fulgt opp av helsesøster. Hun var en naturlig del av barselsgruppen og egentlig en fin påminnelse om at ikke alle har det like enkelt som meg i livet og/eller til en hver tid i livet.
Kanskje du burde ta en snakk med de på helsestasjonen? De kan ikke gjøre noe med fortiden din, men humøret ditt og innstillingen og hverdagen her og nå kan helt sikkert bli bedre for deg. 

Anonymkode: 486f3...6a9

Og trådens "ta-deg-sammen"-pris går til deg! Det hjelper ikke å få høre "ta deg sammen!" eller å bli fortalt at man har "offermentalitet" når det man trenger er støtte og kanskje profesjonell hjelp. JmDu har noen gode råd så jeg velger å tro at du faktisk mente godt. 

Anonymkode: 92070...b98

[BobbySocks]

Jeg tror jeg ville sagt noe om det. Litt sånn småhumoristisk om å være det sorte fåret i gruppen, den som er uten utdanning, jobb og har en mann som ikke duger. Er de skikkelige folk får du den støtten du trenger! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 "tenk på hva andre tenker om deg".

Anonymkode: e7c76...626

Dette er stor løgn fra din mors side.

Saken er at de fleste mennesker er opptatt av seg og sitt. Vi legger knapt merke til at kjæresten eller vennene har vært hos frisøren og klipt seg kort og tatt permanent.  99% av folk bruker null tid på å tenke over hva andre driver med. 

Snakk med helsesøster, de er der for å hjelpe. Du har ikke gjort noe feil, men trenger litt støtte i å finne en god vei fremover. 

Du har heller ikke noe å tape på å snakke med disse damene. Tenk på at det kan være et fint nettverk å ha med tanke på jobb eller andre ting man trenger et råd om. 

 

Anonymkode: 5f8af...763

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik barselgruppe. Eneste forskjellen er at jeg også hadde høy utdanning, bare ikke innen olje og ingeniørfag, men humaniora, og jeg var også gift på den tiden. 

De snakket over hode på meg innen sine fag og skrøt over sine perfekte menn og alt det de gjør i ferier av østerike-turer, store seilbåter og hvor bra barna deres var (de fleste hadde eldre søsken). 

Men så ble jeg skilt. Og den ene etter den andre mannen til disse mammaene i barselgruppen prøvde seg på meg, og selv med tydelig nei fra meg,så gav de ikke opp jakten. Fikk høre historier om store familiære konflikter, utbrenthet, depresjoner og fare for å stå uten jobb. 

Det jeg vil med dette er, at om de fremstår som så "perfekte og vellykkede", så ser du bare en fasade. Alle deler sine picture-perfect øyeblikk i slike settinger. Selv om de har utdanning og ikke du, så betyr ikke det at de nødvendigvis er lykkeligere. Og disse turene; jeg tror at en rolig ferie på stranden, i byn med en pinneis, eller i hagen med et plaskebasseng har mye større verdi for barna enn å bli dratt med på alt mulig av ferier til utlandet. 

Du er ikke mindre verdig eller dårligere menneske. Men det kan være en god ide å prøve å få noen til å hjelpe deg med å bygge selvtillit og tro på deg selv. For du er nok helt fantastisk menneske og mor. 

Anonymkode: 0d5a4...e84

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg sliter med å fortelle mennesker om hvem jeg er, at jeg har slitt og forsåvidt sliter enda i livet. Jeg vokste opp i totalt omsorgssvikt og en mor som sa hver dag til meg "tenk på hva andre tenker om deg". Derfor er det så printet inn i hodet mitt at det å snakke med helsesøster,eller disse damene om dette er ekstremt vanskelig. For jeg kan ikke ta tilbake ord hvis det går galt, hvis de tar det i mot negativt. Jeg har ingen å lene meg på, ikke familie, ikke noe særlig nære venner og en jeg har ingen klippe i samboeren min heller. 

Ikke meningen å ha offermentalitet, men jeg kjenner ikke til noe annet i livet og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. 

Derfor er det ekstra hardt å sitte rundt masse mennesker som er det stikk motsatte av en selv, og se hvor bra de har klart seg og at de gløder av lykke. Jeg unner dem det,men jeg klarer ikke å sitte oppi det. 

Anonymkode: e7c76...626

start hver dag med å se deg selv i øynene i speilet på badet og so til deg selv,
du har kommet helt hit helt alene, det krever guts og styrke! Du har kanskje noen feilsteg her og der men du er her, du lever, du har klart deg til nå og nå¨skal du snart bli mamma - du klarer dette! 

Og så litt etter litt vil du kjenne at du tror på deg selv - og så vokser det frem noe fra det lille frøet. 

[Lurven]

Tipper de damene også har sine problemer...

Ingen har vel et perfekt liv 

[AnonymBruker]

T-AA skrev (3 timer siden):

Det er ingen automatikk i det.

Jo, det er en automatikk i det, det er sosialantropologisk og litt basic psykologi.

I de aller fleste barselgrupper ender det med at noen må trekke seg unna, og slik er det faktisk i de fleste grupper med mange kvinner. Når kvinner samler seg så skjer det noe og man kan fort bli fasade-fokusert og fremme seg selv og sitt, man er usikker på seg selv. Det er heller ikke uvanlig at kvinner er samlet, starter med baksnakking. Det er ingen hemmelighet og tenker man har levd under en stein hvis man ikke vet disse tingene. 
 

—————
 

TS, for det første så må jo du øve deg på å kommunisere hva du føler og hvilke behov du har til partneren din. Du kan ikke leve ulykkelig, men du kan heller ikke leve uten å kommunisere hva du føler og trenger fra han. I et sunt parforhold så må man kommunisere. Sett deg ned med han, fortell hva du kjenner på - og hvor lenge du har kjent det sånn. Spør han hvorfor han er avvisende mot deg, fortell han at du ikke orker å leve slik mer. Se om dere kan få en ærlig samtale ut av dette hvor dere kan gjøre en endring, hvis dere ikke velger å bryte. Du er ihvertfall nødt til å ta kontroll over livet ditt, du har makten til å gjøre forandringer, men da kan du ikke sitte stille i båten - uten å snakke for deg. 

Anonymkode: 0a0ba...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg hadde en slik barselgruppe. Eneste forskjellen er at jeg også hadde høy utdanning, bare ikke innen olje og ingeniørfag, men humaniora, og jeg var også gift på den tiden. 

De snakket over hode på meg innen sine fag og skrøt over sine perfekte menn og alt det de gjør i ferier av østerike-turer, store seilbåter og hvor bra barna deres var (de fleste hadde eldre søsken). 

Men så ble jeg skilt. Og den ene etter den andre mannen til disse mammaene i barselgruppen prøvde seg på meg, og selv med tydelig nei fra meg,så gav de ikke opp jakten. Fikk høre historier om store familiære konflikter, utbrenthet, depresjoner og fare for å stå uten jobb. 

Det jeg vil med dette er, at om de fremstår som så "perfekte og vellykkede", så ser du bare en fasade. Alle deler sine picture-perfect øyeblikk i slike settinger. Selv om de har utdanning og ikke du, så betyr ikke det at de nødvendigvis er lykkeligere. Og disse turene; jeg tror at en rolig ferie på stranden, i byn med en pinneis, eller i hagen med et plaskebasseng har mye større verdi for barna enn å bli dratt med på alt mulig av ferier til utlandet. 

Du er ikke mindre verdig eller dårligere menneske. Men det kan være en god ide å prøve å få noen til å hjelpe deg med å bygge selvtillit og tro på deg selv. For du er nok helt fantastisk menneske og mor. 

Anonymkode: 0d5a4...e84

Nettopp. Kvinner som samler seg, det er sosialantropologisk og psykologisk - dette skjer i alle grupper med flere kvinner. For ikke å snakke om den eventuelle baksnakkingen en eller fler driver med. Alltid.

Anonymkode: 0a0ba...fdc

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nettopp. Kvinner som samler seg, det er sosialantropologisk og psykologisk - dette skjer i alle grupper med flere kvinner. For ikke å snakke om den eventuelle baksnakkingen en eller fler driver med. Alltid.

Anonymkode: 0a0ba...fdc

Nei. Så bastant kan man ikke uttale seg om mellommenneskelige greier

Anonymkode: 92070...b98

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når du ikke har det noe bra i denne barselgruppen, trenger du heller ikke å forsette der. Meningen er jo at det skal være til nytte og glede for deg. Da er det lurere å bruke tid i åpen barnehage. Og er det noen der du finner tonen med, forsøke å foreslå f.eks. en trilletur eller et bibliotekbesøk sammen?

Og ellers så må jeg bare si at det er ikke sånn at de er vellykkede og du er mislykket, TS. Ut i fra det du beskriver er du veldig sterk. Du har kommet deg gjennom mye. Og. at selvfølelsen din er skadet, det er virkelig ikke rart. 

Å kjenne seg annerledes eller utenfor i barselgruppen er du heller ikke alene om. Noen ganger ender en opp med en gruppe hvor flere har noe til felles som de fokuserer mye på. I min første barselgruppe var vi veldig ulike, alle sammen, og det var en god ting. Flere av oss var også nye i kommunen, og de som bor i nærheten av meg, har jeg fortsatt kontakt med fem år etter. Vi ble så godt kjent at vi har delt både gleder og utfordringer med hverandre, og støttet hverandre i vanskelige perioder. I min andre barselgruppe ble kontakten hele veien bare overfladisk. Det var lite rom for sårbarhet. Og vi var også veldig ulike når det kom til utdanning og interesser. Et par fant hverandre, og begynte å møtes alene. Resten av oss falt av. 

Ellers så har jeg utdanning, men jobber i et lavt lønnet yrke som ikke krever utdanning, har hus som var billig fordi det ligger øde til. Har mann som er veldig god, men har sine utfordringer etter en oppvekst med omsorgssvikt. Drømte om å reise masse, men ble langvarig syk som tenåring, og så ble det stort sett med drømmen. Jeg tror heller ikke jeg hadde følt jeg passet inn i din barselgruppe, hvis det ikke er rom for å leve og ha levd ulike liv der. Status og fasade syns jeg er vanskelig å forholde meg til. Men deg skulle jeg gjerne vært i barselgruppe med, TS  

 

Anonymkode: 14008...eac

[AnonymBruker]

Det første du skriver om deg selv er «mobbeoffer». Det sier meg at du bærer med deg mye fra tidligere år som fortsatt preger identiteten din og selvfølelsen.

Disse damene har sikkert også sitt å stri med. Det bare ser så glossy ut i en slik setting. Du vet ingenting om hva de strever med.

På samme måte kan det nok være at de ser på deg som en fullt oppegående, hyggelig, snill og koselig barselgruppemamma! De ser bare den siden av deg som vises på treffene, og vi er alle gode til å sile hva vi viser frem.

Du må bare bli tryggere på at du er god nok som du er, for det er du faktisk. 

Anonymkode: a8395...3d8

[AnonymBruker]

Det er nok tankegangen din som er litt feil. Du bruker ord som flotte, dyre, osv. dette er i ditt hode. 
du kan velge å være et offer, og trekke deg tilbake.. eller faktisk tenke at du er på barselgruppe fordi du har fått barn, og det er det dere har til felles. De har også barn. 
Du vil alltid møte folk som er mer og har mer enn deg, men jeg vil tippe de synes det er hyggelig at du er der sammen med de. 
mulig de har sine greier de også, selv om det ikke ser slik ut. 
når barnet blir eldre kommer du i kontakt med andre mødre som har bedre jobb og mer penger enn deg også. 

Anonymkode: bb0f2...fb7