17.mai

[AnonymBruker]

Jeg ser det begynner å opprettes tråder om 17.mai, og ser også at media of sosiale medier begynner å forberede dagen, med bilder av bjørk, flagg, bunader, 17.mai-kaker osv. Kjenner et søkk i brystet. Syns det er så tungt når høytidsdager og store dager nærmer seg. Når jeg var yngre, hadde jeg alltid store forventninger til disse dagene, og flotte, sosiale opplevelser. Jeg spilte i korps, og elsket 17.mai. Jeg hadde store vennegjenger å feste med på kveldstid, og kjernefamilien man var sammen med etter toget var over. Nå er jeg singel og barnløs, liten familie og venner som helst vil være alene sammen med sin egen kjernefamilie. Så jeg er alene i alle høytider, bortsett fra julaften. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, men kjenner på en vond følelse når disse dagene nærmer seg. Så kommer dagen da, og man ser all familie- og vennelykke som foregår på sosiale medier og på tv. Jeg skjønner jo at ikke alle øyeblikk er like lykkelige som det kan fremstå, men de har hverandre, de er sammen, de ser på toget sammen, spiser en god middag sammen, sitter i fine hager sammen hvis det er fint vær, eller med halvliter’n på uterestauranter, og jeg sitter hjemme alene. 
 

Vet ikke hva jeg ville med dette, kanskje spørre om det er flere i samme båt? Hvordan føles det for dere?

Vi mennesker er sosiale vesener, og det viktigste i livet er jo nettopp gode relasjoner, noen å dele hverdager og festdager med. Når man ikke har dette, er det noe grunnleggende og viktig som er borte😔

Anonymkode: a15fb...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ser det begynner å opprettes tråder om 17.mai, og ser også at media of sosiale medier begynner å forberede dagen, med bilder av bjørk, flagg, bunader, 17.mai-kaker osv. Kjenner et søkk i brystet. Syns det er så tungt når høytidsdager og store dager nærmer seg. Når jeg var yngre, hadde jeg alltid store forventninger til disse dagene, og flotte, sosiale opplevelser. Jeg spilte i korps, og elsket 17.mai. Jeg hadde store vennegjenger å feste med på kveldstid, og kjernefamilien man var sammen med etter toget var over. Nå er jeg singel og barnløs, liten familie og venner som helst vil være alene sammen med sin egen kjernefamilie. Så jeg er alene i alle høytider, bortsett fra julaften. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, men kjenner på en vond følelse når disse dagene nærmer seg. Så kommer dagen da, og man ser all familie- og vennelykke som foregår på sosiale medier og på tv. Jeg skjønner jo at ikke alle øyeblikk er like lykkelige som det kan fremstå, men de har hverandre, de er sammen, de ser på toget sammen, spiser en god middag sammen, sitter i fine hager sammen hvis det er fint vær, eller med halvliter’n på uterestauranter, og jeg sitter hjemme alene. 
 

Vet ikke hva jeg ville med dette, kanskje spørre om det er flere i samme båt? Hvordan føles det for dere?

Vi mennesker er sosiale vesener, og det viktigste i livet er jo nettopp gode relasjoner, noen å dele hverdager og festdager med. Når man ikke har dette, er det noe grunnleggende og viktig som er borte😔

Anonymkode: a15fb...f90

Her må du kanskje gjøre en ganske stor innsats selv skal ting bli bedre. Har du en hobby? Kor, strikkeklubb, tennis, venneklubb, turgruppe osv. det er mange ensomme der ute. Trikset må være å få noen venner uten barn eller som har større barn. Det er desverre ikke lett i voksen alder. Men det er verd å forsøke 

Anonymkode: 3dc20...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Her må du kanskje gjøre en ganske stor innsats selv skal ting bli bedre. Har du en hobby? Kor, strikkeklubb, tennis, venneklubb, turgruppe osv. det er mange ensomme der ute. Trikset må være å få noen venner uten barn eller som har større barn. Det er desverre ikke lett i voksen alder. Men det er verd å forsøke 

Anonymkode: 3dc20...706

Nei, det er ikke lett i voksen alder. Samfunnet er lagt opp sånn at de fleste voksne enten er i familier med partner og barn, og/eller bare partner eller bare barn, og mange har i tillegg storfamilie, og også vennepar med barn som de har blitt veldig close. Når man ufrivillig endte opp singel og barnløs, blir livet litt mer utfordrende. Nå er det ikke så lett for meg å finne nye venner, da jeg har kroniske fysiske utfordringer som hindrer meg i mye. Men jeg har ikke gitt opp håpet om bedring. Skal prøve å finne en hobby hvor jeg kan bli kjent med nye mennesker, uten at det trenger å kreve så mye fysisk energi. Men alt dette ligger evt opp og frem. De siste fem årene har 17.mai og høytidsdager blitt feiret alene, bortsett fra noen timer på julaften. Det er like kjipt enda, man resignerer litt, savner det å glede seg noe sammen med mennesker man er glad i. Man kjenner ekstra godt på ensomheten på sånne dager, og i dagene før. Dagen etter er det litt lettere å puste igjen.

Anonymkode: a15fb...f90

[MyMichelle]

Da jeg bodde på et nytt sted, og ikke hadde rukket å få venner der, gikk jeg ut på 17. mai. Jeg pyntet meg, gikk ut og så på toget, og hørte på talene. Det var fint å se så mange glade mennesker. Mange sa også «Gratulerer med dagen» til meg. Jeg ble i godt humør, og følte et fellesskap. Hadde jeg sittet alene hjemme, hadde jeg sikkert følt meg ensom og trist.

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (1 minutt siden):

Da jeg bodde på et nytt sted, og ikke hadde rukket å få venner der, gikk jeg ut på 17. mai. Jeg pyntet meg, gikk ut og så på toget, og hørte på talene. Det var fint å se så mange glade mennesker. Mange sa også «Gratulerer med dagen» til meg. Jeg ble i godt humør, og følte et fellesskap. Hadde jeg sittet alene hjemme, hadde jeg sikkert følt meg ensom og trist.

Det er en litt annen situasjon. Man er forberedt på en annen måte når man er helt ny et sted og ikke kjenner noen. Man er også åpen på en helt annen måte, det har jeg også vært de få gangene jeg har flyttet til nye steder. Det er litt annet når man har bodd i samme by i mange mange år, og burde hatt er større nettverk rundt seg. Med fysiske begrensninger i tillegg, som gjør at jeg ikke klarer å gå eller stå noe særlig, så blir det en håpløs situasjon. Da skulle jeg ønske jeg hadde en venn eller familie jeg kunne spise middag med og henge med et sted på dager som 17.mai, sittende😅 Målet med tråden var å høre om andre der ute har det på sammen måte❤️

Anonymkode: a15fb...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2023 den 12.20):

Jeg ser det begynner å opprettes tråder om 17.mai, og ser også at media of sosiale medier begynner å forberede dagen, med bilder av bjørk, flagg, bunader, 17.mai-kaker osv. Kjenner et søkk i brystet. Syns det er så tungt når høytidsdager og store dager nærmer seg. Når jeg var yngre, hadde jeg alltid store forventninger til disse dagene, og flotte, sosiale opplevelser. Jeg spilte i korps, og elsket 17.mai. Jeg hadde store vennegjenger å feste med på kveldstid, og kjernefamilien man var sammen med etter toget var over. Nå er jeg singel og barnløs, liten familie og venner som helst vil være alene sammen med sin egen kjernefamilie. Så jeg er alene i alle høytider, bortsett fra julaften. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, men kjenner på en vond følelse når disse dagene nærmer seg. Så kommer dagen da, og man ser all familie- og vennelykke som foregår på sosiale medier og på tv. Jeg skjønner jo at ikke alle øyeblikk er like lykkelige som det kan fremstå, men de har hverandre, de er sammen, de ser på toget sammen, spiser en god middag sammen, sitter i fine hager sammen hvis det er fint vær, eller med halvliter’n på uterestauranter, og jeg sitter hjemme alene. 
 

Vet ikke hva jeg ville med dette, kanskje spørre om det er flere i samme båt? Hvordan føles det for dere?

Vi mennesker er sosiale vesener, og det viktigste i livet er jo nettopp gode relasjoner, noen å dele hverdager og festdager med. Når man ikke har dette, er det noe grunnleggende og viktig som er borte😔

Anonymkode: a15fb...f90

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Likte også disse dagene da jeg var barn, og hadde en familie. Nå har jeg ikke det, og de få vennene jeg har er med familiene sine. Har bodd lenge på samme sted, men klarer ikke å skaffe meg ett nettverk. Gruer meg hvert år til slike høytidsdager, som jeg gledet meg til før i tiden..

Anonymkode: 2a6a0...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2023 den 21.44):

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Likte også disse dagene da jeg var barn, og hadde en familie. Nå har jeg ikke det, og de få vennene jeg har er med familiene sine. Har bodd lenge på samme sted, men klarer ikke å skaffe meg ett nettverk. Gruer meg hvert år til slike høytidsdager, som jeg gledet meg til før i tiden..

Anonymkode: 2a6a0...e77

Så leit å høre😔 Det virker håpløst å utvide nettverket i voksen alder, man kan finne flere bekjente, men ikke gode venner man kan tilbringe store dager sammen med. De fleste har sin egen kjernefamilie og storfamilie, og sin egen vennesirkel, og mer enn det har de ikke rom for😔

Anonymkode: a15fb...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Så leit å høre😔 Det virker håpløst å utvide nettverket i voksen alder, man kan finne flere bekjente, men ikke gode venner man kan tilbringe store dager sammen med. De fleste har sin egen kjernefamilie og storfamilie, og sin egen vennesirkel, og mer enn det har de ikke rom for😔

Anonymkode: a15fb...f90

Du kan ikke helt seriøst skylde at du er ensom på vennene dine? Nei det er faktisk ikle vanlig å dra med single venninner på familiefrokost på 17 mai.. du må finne andre venner som også er barnløse.  

Anonymkode: 3dc20...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2023 den 21.44):

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Likte også disse dagene da jeg var barn, og hadde en familie. Nå har jeg ikke det, og de få vennene jeg har er med familiene sine. Har bodd lenge på samme sted, men klarer ikke å skaffe meg ett nettverk. Gruer meg hvert år til slike høytidsdager, som jeg gledet meg til før i tiden..

Anonymkode: 2a6a0...e77

17 mai har lite sjarm igjen når man er voksen. Det er ikke som da en var barn uansett. 

Anonymkode: 3dc20...706

[AnonymBruker]

Hva med å ta opp igjen korps? Melde deg inn i et voksenkorps og spille på 17.mai 😊

Anonymkode: 73ad7...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du kan ikke helt seriøst skylde at du er ensom på vennene dine? Nei det er faktisk ikle vanlig å dra med single venninner på familiefrokost på 17 mai.. du må finne andre venner som også er barnløse.  

Anonymkode: 3dc20...706

Jeg skylder ikke på noen, jeg bare forklarer tingenes tilstand. 

Anonymkode: a15fb...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva med å ta opp igjen korps? Melde deg inn i et voksenkorps og spille på 17.mai 😊

Anonymkode: 73ad7...51d

Det hadde jeg gjort for lenge siden hvis helsen hadde vært bra nok, kanskje en gang i fremtiden😊

Anonymkode: a15fb...f90

[Ugresset]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2023 den 22.57):

Så leit å høre😔 Det virker håpløst å utvide nettverket i voksen alder, man kan finne flere bekjente, men ikke gode venner man kan tilbringe store dager sammen med. De fleste har sin egen kjernefamilie og storfamilie, og sin egen vennesirkel, og mer enn det har de ikke rom for😔

Anonymkode: a15fb...f90

Det kommer nok litt an på hvor du leter og hvor godt. Alle mine venner utenom mi beste venninne har keg fått i voksen alder, og de er barnløse. Jeg har hovedsaklig truffet de på byen eller gjennom andre. Man må jobbe ganske hardt for å få det til. 

[Sydvesta Orkana]

Vi er et godt voksent par uten barn. Det er ofte vi som inviterer folk til oss på bl.a 17.mai.

Har ikke vært å sett på tog på noen 10-år. Av de vi har invitert er det både single og par- variere hvem som kommer til oss like etter tog og taler, og hvem som stikker innom utpå kvelden etter å ha feiret m svigers osv.

Kan du ta initiativ og invitere noen selv?

Hadde du bodd i vårt områdehadde jeg gjerne invitert deg til å være sammen med oss 😊.

Jeg prøver bevisst å utvide min/ vår krets med nye venner og bekjente. Syns det er trasig når mange er så voldsomt pat-orienterte. Da jeg ble sammen med mannen min, hadde begge vært single en god stund. Vi hadde allerede flere felles kjenninger. Jeg ble både paff og provosert da folk vi hadde hatt som bekjente hverfor oss plutselig begynte å invitere oss på middager osv. Var jeg (eller han) ikke "gode nok" som singel, så jeg ingen grunn til å takke ja bare for at jeg nå var i et parforhold 😑.

Mulig at jeg er"oversosial", for jeg trenger ikke å ha kjent en ny person i mere enn en trivelig samtale før  jeg kan fåreslå en kopp kaffeei øl el. Om ikke der og da, så neste gang jeg er m å arrangere noe.

Flere av de jeg omgås med nå, blei jeg kjent med etter jeg var godt over 40.

Ikke vær redd for å ta sosialt initiativ ❤️

[AnonymBruker]

Sydvesta Orkana skrev (2 timer siden):

Vi er et godt voksent par uten barn. Det er ofte vi som inviterer folk til oss på bl.a 17.mai.

Har ikke vært å sett på tog på noen 10-år. Av de vi har invitert er det både single og par- variere hvem som kommer til oss like etter tog og taler, og hvem som stikker innom utpå kvelden etter å ha feiret m svigers osv.

Kan du ta initiativ og invitere noen selv?

Hadde du bodd i vårt områdehadde jeg gjerne invitert deg til å være sammen med oss 😊.

Jeg prøver bevisst å utvide min/ vår krets med nye venner og bekjente. Syns det er trasig når mange er så voldsomt pat-orienterte. Da jeg ble sammen med mannen min, hadde begge vært single en god stund. Vi hadde allerede flere felles kjenninger. Jeg ble både paff og provosert da folk vi hadde hatt som bekjente hverfor oss plutselig begynte å invitere oss på middager osv. Var jeg (eller han) ikke "gode nok" som singel, så jeg ingen grunn til å takke ja bare for at jeg nå var i et parforhold 😑.

Mulig at jeg er"oversosial", for jeg trenger ikke å ha kjent en ny person i mere enn en trivelig samtale før  jeg kan fåreslå en kopp kaffeei øl el. Om ikke der og da, så neste gang jeg er m å arrangere noe.

Flere av de jeg omgås med nå, blei jeg kjent med etter jeg var godt over 40.

Ikke vær redd for å ta sosialt initiativ ❤️

Så skjønne dere er som inkluderer alle, og inviterer folk dere ikke kjenner så godt🥰 Jeg er enig med deg i at det er dumt mange er så par-orienterte, det er det mange single som har kjent på, i generasjoner. Selv har jeg mest av alt opplevd at venninner får barn, og dermed feirer sånne dager sammen med mann, barn og evt foreldre og søsken. Det er det som er mest vanlig på mine kanter i min alder (40+). I studieårene var vi sammen med venninnegjenger, og før den tid var det korpsdag for meg, pluss feiring med kjernefamilien. 
 

Man skal være veldig godt kjent før man inviterer noen til 17.mai her jeg bor, og sikkert mange andre steder også? Men derfor digger jeg at du inviterer og inkluderer folk som er alene og kanskje ikke har noe å ta seg til på sånne dager❤️ Foreløpig har jeg ingen jeg kunne ha invitert, men med tanke på årene som kommer, skal jeg virkelig prøve å utvide kretsen min. Det er litt utenfor min komfortsone å jobbe hardt for dette, for tidligere i livet har gjerne vennskap oppstått litt av seg selv, man blir kjent på skoler og fritidsinteresser, også bygger vennskapene seg opp over år. Men jeg skal gjøre et forsøk, takk for fin melding og oppbacking😊 

Anonymkode: a15fb...f90

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så skjønne dere er som inkluderer alle, og inviterer folk dere ikke kjenner så godt🥰 Jeg er enig med deg i at det er dumt mange er så par-orienterte, det er det mange single som har kjent på, i generasjoner. Selv har jeg mest av alt opplevd at venninner får barn, og dermed feirer sånne dager sammen med mann, barn og evt foreldre og søsken. Det er det som er mest vanlig på mine kanter i min alder (40+). I studieårene var vi sammen med venninnegjenger, og før den tid var det korpsdag for meg, pluss feiring med kjernefamilien. 
 

Man skal være veldig godt kjent før man inviterer noen til 17.mai her jeg bor, og sikkert mange andre steder også? Men derfor digger jeg at du inviterer og inkluderer folk som er alene og kanskje ikke har noe å ta seg til på sånne dager❤️ Foreløpig har jeg ingen jeg kunne ha invitert, men med tanke på årene som kommer, skal jeg virkelig prøve å utvide kretsen min. Det er litt utenfor min komfortsone å jobbe hardt for dette, for tidligere i livet har gjerne vennskap oppstått litt av seg selv, man blir kjent på skoler og fritidsinteresser, også bygger vennskapene seg opp over år. Men jeg skal gjøre et forsøk, takk for fin melding og oppbacking😊 

Anonymkode: a15fb...f90

Bud 1 er å ikke tro på at det er "umulig" å få nye venner når man er voksen!

Jeg er i slutten av 50-årene, og i går f.eks deltok jeg spontant på en aktivitet annonsert på Facebook. Av en gjeng på ca 10 personer var det to der jeg kjente til fra før. Men jeg vet at et par av de helt fremmede kunne jeg godt tenke meg å bli mere kjent med.

Jeg tenker som Frazer Brookes, som sier noe à la fremmede er venner du enda ikke kjenner, så etterhvert blir fremmede  dine venner, og venner blir din familie ❤️

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2023 den 12.20):

Jeg ser det begynner å opprettes tråder om 17.mai, og ser også at media of sosiale medier begynner å forberede dagen, med bilder av bjørk, flagg, bunader, 17.mai-kaker osv. Kjenner et søkk i brystet. Syns det er så tungt når høytidsdager og store dager nærmer seg. Når jeg var yngre, hadde jeg alltid store forventninger til disse dagene, og flotte, sosiale opplevelser. Jeg spilte i korps, og elsket 17.mai. Jeg hadde store vennegjenger å feste med på kveldstid, og kjernefamilien man var sammen med etter toget var over. Nå er jeg singel og barnløs, liten familie og venner som helst vil være alene sammen med sin egen kjernefamilie. Så jeg er alene i alle høytider, bortsett fra julaften. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, men kjenner på en vond følelse når disse dagene nærmer seg. Så kommer dagen da, og man ser all familie- og vennelykke som foregår på sosiale medier og på tv. Jeg skjønner jo at ikke alle øyeblikk er like lykkelige som det kan fremstå, men de har hverandre, de er sammen, de ser på toget sammen, spiser en god middag sammen, sitter i fine hager sammen hvis det er fint vær, eller med halvliter’n på uterestauranter, og jeg sitter hjemme alene. 
 

Vet ikke hva jeg ville med dette, kanskje spørre om det er flere i samme båt? Hvordan føles det for dere?

Vi mennesker er sosiale vesener, og det viktigste i livet er jo nettopp gode relasjoner, noen å dele hverdager og festdager med. Når man ikke har dette, er det noe grunnleggende og viktig som er borte😔

Anonymkode: a15fb...f90

Jeg er i samme båt som deg. Jeg lever i et skyggeliv av andre når slike dager kommer. Slik ble det etter at jeg ble singel, og har pågått noen år. Jeg har funnet en ro og rutiner i det, så nå går det bedre enn første årene. 

Det som er viktig er å huske på er at selv om du er ensom på slike dager så har du likevel muligheter. Du kan gå i tog du også, du kan stå på siden å se på toget, du kan sitte i en bil å se på toget og folkene, du kan rømme til fjells, du kan sitte på KG hele dagen... du kan egentlig gjøre som du vil. Ikke føl deg "låst" opp mot ensomheten disse dagene gir deg. Bare la det gå. For èn ting er å tro at du ufrivillig er låst mot hus, hjem og ensomhet, en annen ting er å innse at du har mange muligheter, men du velger å være hjemme denne dagen fordi du er enslig. Da har du liksom valgt det selv, og det føles lettere selv om situasjonen er lik. 

Og så vit at det alltids kan snu for deg. Neste år kan det være du som går i toget og holder hender med en kjæreste, mens du smiler og vaier flagget. Det er håp for det, så tro på det. Tenk at situasjonen din nå er midlertidig. 

Og så bør du vite at mange som går i tog og er sosiale egentlig ikke ønsker det. Mange hater det, og misunner deg og din situasjon fordi dem ønsker å være hjemme/isolert. 17. mai er et overdrevent fasadespill de lux for mange der ute. Så ikke la deg blende av "lykkelighetene" på Snap, Insta og Face. Det er mye fasader.

Endret 27. april av Bombasi

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen. Kjenner meg heldig, som har «vokst fra» den og helt ærlig ikke kunne brydd meg mindre om slike dager. Nå elsker jeg at tiden med barnetog og tvungen sosialisering er forbi og at jeg kan tilbringe 17. mai akkurat som jeg vil, dvs alene på en tur i skogen eller under pleddet med en pizza og en god serie. Så får alle andre bare styre på, mens jeg koser meg og feirer at jeg er fri helt på egenhånd.

Anonymkode: a9145...94d

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Jeg er inne her på KG og syter i tråder som dette hver eneste nyttårsaften og 17 mai. 🤣 Jeg er (høyst frivillig) barnløs, har en veldig usosial samboer, foreldre og søsken som mener juleaften er den eneste familiehøytiden, og ingen venner. Jeg skjønner meg ikke på dette med venner, folk flest virker enten totalt uinteresserte, uinteressante eller så er de så sosiale at det blir en fulltidsjobb å skulle holde på vennskapet. Så da sitter man her på nettet alene da, på disse idiotiske høytidene hvor presset om å være "normal" er skyhøyt og hvor alle som IKKE er "normale" føler seg alene. Jeg hater hele greia og gleder meg alltid til disse dagene er over.

Samtidig ser det jævlig kjedelig og stressende ut å stå og svette i en bunad, spise masseproduserte billigpølser og se på unger som trasker etterhverandre i en lang rekke akkompagnert av støyende musikk...  🤪

Anonymkode: 3c3fc...546

[AnonymBruker]

Jeg var i samme båt i mange år. Enslig og barnløs, og viggo venneløs i tillegg, og "alle andre" hadde familie og haugevis av venner.

Jeg følte det også veldig sårt når jeg ikke hadde noen å feire 17. mai med. Det var stusselig å ikke dra til byn og se på toget, da følte jeg ikke noe som helst av at det var 17. mai. Men om jeg dro, sto jeg der alene og så på alle som var store familier og vennegjenger. 

Ofte lot jeg 17 være 17, og gikk på fjellet i stedet, bare for å ikke føle meg så ensom. Om jeg prøvde glemme at det var en feiring i det store og det hele, følte jeg meg ikke så ensom. 

Anonymkode: c12a1...951