Sårt utsagn fra bonusbarn

[Aureka]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

La nå være å gifte dere. Skjønner gutten godt. Hadde selv rablet for meg om pappa prøvde å gifte seg på nytt. Egoister.

Anonymkode: 3c028...6f4

Ojoj, nå måtte jeg le. Man eier da ikke sine foreldre. 

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du utsagnet er sårt? Det er jo helt sant. 
 

Om det ikke skal mer til før du blir såret, lurer jeg på hvordan du takler utsagn som «du er ikke moren min!» eller «jeg skulle ønske pappa aldri ble sammen med deg». Egne barn kommer jo med mye verre utsagn enn det der, som «du er verdens verste mamma!», «skulle ønske jeg hadde en annen mamma», «skulle ønske du var som mammaen til xxx, hun er mye snillere/bedre/kulere» og «jeg hater deg!». 

Anonymkode: 2af1d...fa9

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke hva som er sårt. Hvordan er relasjonen til bonusbarnet til vanlig? Du vil få det bedre i forholdet om du lar denne type ting prelle av. 

Anonymkode: d9433...045

[Aureka]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Å gifte seg på nytt er egoistisk, for man setter ny partner foran barna sine! 

Anonymkode: 63826...0f4

Olala. Du må ha misforstått noe vesentlig i livet. Den kjærligheten man har for barna er annerledes enn hva man har for partnere/ektefeller/kjærester.  Man kan gifte og skille seg mange ganger, men kjærligheten til et barn er der uansett hele livet, det er ikke noe som tar slutt. Kjærlighet til partnere derimot det er et annet stykke arbeid, den kan dessverre ta slutt.

Så om dine foreldre gifter seg med nye partnere, så har det ingenting med at de ikke elsker deg. Det er rett og slett en annen bank konto, en annen kjærlighet. Den kontoen går aldri tom.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Samboern min og jeg har lyst til å gifte oss i fremtiden. I dag ved bordet sier bonus sønnen at han håper vi ikke gifter oss for da får han ikke noe arv. 

Anonymkode: cccba...9e7

Løsningen er da enkel, få mannen til å overføre alt til deg. 

Anonymkode: 5bb5d...466

[AnonymBruker]

Et det ingen som reagerer på at mor forer ungen med disse tankene? 

Anonymkode: cccba...9e7

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Et det ingen som reagerer på at mor forer ungen med disse tankene? 

Anonymkode: cccba...9e7

Det er flere personer i tråden som kommenterer det.

[Gjest WhisperingWind]

Løses med særeie kontrakt og et nøye testament utformet av advokat. 

Endret 7. april 2023 av WhisperingWind

[Gjest CSe0gvmY2b]

Altså, 11 år? Hvorfor bry seg. Unger sier mye tull da, om de mener det eller ikke har ingen betydning. Dere gjør jo uansett som dere vil. 

[AnonymBruker]

Dere som sier at gutten har helt rett kan jo virkelig ingenting om arverett.

Anonymkode: a876c...7cf

[AnonymBruker]

Hæ? Jeg er gift med særkullsbarn. Det blir veldig liten forskjell for henne når det gjelder arv. Jeg har ingen forventninger om å sitte i uskiftet bo. Vi har tegnet livsforsikring som gir etterlevende mulighet til å betale ut boet med en gang dersom det utenkelige skulle skje. 

Anonymkode: 7c78d...c37

[AnonymBruker]

Jeg vet det er sårt, men det er verre for barnet som får slike ting servert hjemme. Jeg fikk også slike sannheter, for det er jo sant juridisk sett, men han får det servert som en barriere mellom deg og ham. Det er manipulasjon fra morens side. Jeg har i dag bedre kontakt med min steforelder og hennes familie enn min mor som i årevis manipulerte meg slik mot de uten tanke på hva det gjorde mot meg psykisk 

Anonymkode: 1f298...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

La nå være å gifte dere. Skjønner gutten godt. Hadde selv rablet for meg om pappa prøvde å gifte seg på nytt. Egoister.

Anonymkode: 3c028...6f4

Hva hvis moren din hadde valgt å gifte seg på nytt.  Hadde det rablet like mye for deg da?

Anonymkode: 49330...c1e

[AnonymBruker]

Dette er jo sant. Samboeren din bør absolutt skrive særeie, så det er sønnen som arver.

Barn kan litt om dette. For noen år siden sa en venninne av sønnen min da 7 år, at han var heldig som var enebarn. For han fikk hele arven alene. Hun møtte dele med sine søsken. 

Anonymkode: 195b7...2cc

[AnonymBruker]

Hvorfor er det «sårt»? Det er vel bare å le av, pluss å benytte anledningen til å snakke sammen om familie, jus og økonomi. Forklare barnet om arv, at han selvsagt kommer til å arve,  men også forklare at han antakelig vil være nærmere 70 år når faren dør, så derfor er det viktig for alle å skaffe seg en god utdannelse og inntekt osv.

Barn sier mye rart, og hvis du skal ta deg nær av alt sammen så passer du nok ikke som stemor.

Anonymkode: c416a...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er jo sant. Samboeren din bør absolutt skrive særeie, så det er sønnen som arver.

Barn kan litt om dette. For noen år siden sa en venninne av sønnen min da 7 år, at han var heldig som var enebarn. For han fikk hele arven alene. Hun møtte dele med sine søsken. 

Anonymkode: 195b7...2cc

Særeie påvirker ikke arv.

Anonymkode: 0b19c...ef5

[Rights]

Høres ut som et klokt bonusbarn.

Men jeg forstår frustrasjonen. 

Vet ikke hva jeg skal svare, annet enn..  😱😱😱😱😱😱😱😱😱😱😱😱😱😱😱... 

Jeg har hørt at Jesus hjelper da. Kanskje spørre han. 

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Samboern min og jeg har lyst til å gifte oss i fremtiden. I dag ved bordet sier bonus sønnen at han håper vi ikke gifter oss for da får han ikke noe arv. Han skulle ha alt etter faren sin sa han. Vi spør hvorfor han sier sånt og da sier han at det har mora sagt til han.  Gutten er bare 11 år. Hvis faren døde før meg skulle han ikke ha kontakt med meg for vi var ikke i familie. Synes det var sårt og blir irritert over at moren forer ungen med slike holdninger. 

Anonymkode: cccba...9e7

Her reageres det bare på det som ble sagt om arv. Hva med det barnet sa om kontakt? Her tester han deg jo for å sjekke om du er glad i ham! 

Fortell stesønnen din at du er glad i ham. Selv om dere ikke er biologisk i slekt, så er dere familie. Det er dere to som bestemmer om dere skal ha kontakt hvis faren hans dør, ingen andre. Fortell også at mange fortsetter å ha kontakt med sine steforeldre, selv om det blir slutt mellom forelderen og steforelderen. Man slutter ikke p bry seg om stebarnet sitt av den grunn.

[AnonymBruker]

Aureka skrev (8 timer siden):

Olala. Du må ha misforstått noe vesentlig i livet. Den kjærligheten man har for barna er annerledes enn hva man har for partnere/ektefeller/kjærester.  Man kan gifte og skille seg mange ganger, men kjærligheten til et barn er der uansett hele livet, det er ikke noe som tar slutt. Kjærlighet til partnere derimot det er et annet stykke arbeid, den kan dessverre ta slutt.

Så om dine foreldre gifter seg med nye partnere, så har det ingenting med at de ikke elsker deg. Det er rett og slett en annen bank konto, en annen kjærlighet. Den kontoen går aldri tom.

Njaaa… Den kontoen går tom for mange foreldre. Min biologiske far skøyv meg og søsteren min mer og mer ut av hans hjem etter han fikk seg ny kone, som åpenbart ikke orket at han hadde barn fra før av (selv om hun hadde egne barn). Vi har i dag ingen kontakt. Og jeg har snakket mer flere opp igjennom årene som har opplevd samme greia (da særlig med fedre som finner seg ny dame). 

Anonymkode: 2af1d...fa9

[Ulla Ullsokk]

Det kan vel like godt gå andre veien, at ungen arver stemor også! Hvis jeg lever lykkelig i 30 år til med samboeren/ektemann, så vil jeg jo ikke at barnet mitt på da nesten 50, skal kunne kaste ut mannen, fordi han ikke klarer å vente noen få år på å få arven sin! 
 

Min mann har ingen barn, så det kan virkelig lønne seg å være tålmodig her!

Jeg skal sikre begge to, mannen skal få bo i vårt felles hjem (samme skal jeg) og sønnen skal få minst all arven etter meg. Hvis han hadde blitt sur fordi han måtte vente, hadde jeg syntes han var et lite empatisk menneske. Barn blir voksne og har egne liv, mens mannen din deler DITT liv og elsker deg hver dag. 
 

Voksne barn som ber gamle folk flytte midt i sorgen er enten dårlige egoistiske folk, evt har steforelder vært elendig. For det kan jo også hende. Man får som man sår.