Har jeg et evnerikt barn? 1 år

[AnonymBruker]

Du må bare gi på TS. La ungen kreve utfordringer og la det gå hele skoleløpet.

Jeg ble satt til side slik fordi jeg ikke hadde nytte av noe, da søker man problemer utfordringer osv. Tror ikke min egen unge er slik men jeg er obs på det.

Anonymkode: bbbfa...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir litt usikker når jeg skal gi ros egentlig. Når han har tissa på potta f.eks.? Eller klart å gå ned en trapp?

Du kan vende fokuset på å dele opplevelsen med ham. Beskriv hva som skjedde og hvordan det ser ut som det føltes. Le med ham og del gleden ved å få til noe.

Kanskje mer aktuelt bår han blir eldre: Om noe er vanskelig for han, kan du anerkjenne at han synes det er vanskelig og snakke om hvor fint det er at han øver likevel. En del små «flinkisbarn» kan bli skeptiske til å prøve ting de ikke føler seg trygg på, så det kan være lurt om han får oppleve trygg «feiling».

Jeg synes ikke det blir riktig å underkjenne om han er god til noe, men samtidig kan det være lurt å prate om at det finnes mange ting å være god til. Noen er gode til å lese, noen er gode til å finne på morsomme leker og noen er gode til å se hvordan andre har det. Alle er gode på mange ting. 

Anonymkode: 715d2...d6a

[AnonymBruker]

Ikke vær så redd for å rose og å la barnet utvikle seg i sitt tempo. Ros gjerne innsats mer enn resultat, men det gjør ingenting at barnet også får vite at det for eksempel tegner bra. Man er redd for å fremheve akademiske resultater, men fremhever mer enn gjerne den som er god i fotball. Barnet som skriver gode historier vil også ønske å bli sett. Er det supergod på noe og dere ikke snakker om det kan det begynne å tvile på seg selv. 
 

Om ett barn er langt fremme språklig så dyrk det gjerne, barnet blir ikke dårligere i andre ting av å ha noe det er god i. Om det fortsetter når barnet begynner på skolen, la det forsere eller gjøre åpne oppgaver. 
 

Liten morgenrant fra mamma som ser hvordan vi og skolene våre ødelegger talenter fordi man er redd noe udefinerbart ( at man oppdager at ikke alle har samme potensial akademisk, at noen føler seg dumme, at det på en måte er urettferdig at noen har talent i annet enn idrett )

Anonymkode: 3b1dc...ee5

[AnonymBruker]

Og personen over meg har helt rett, perfeksjonismen er vanskelig. Å rose innsats, snakke om at man må feile mange ganger på noe før man klarer det, at grunnen til at man har gode ferdigheter i noe er at man har øvd masse osv. 
 

Anonymkode: 3b1dc...ee5

[Hmmmmmm]

Jeg var dagmamma for et barn som var meget intelligent. Jeg husker jeg skulle prøve å lese for hun, men hun leste bedre en meg🤭 Når hun begynte i 1 klasse, så fikk foreldrene beskjed om at det var bedre om hun hoppet over til 3 klasse. 
 

Men praktiske oppgaver som å støvsuge, måtte hun læres til. Hun la munnstykke over steinene på teppe, i stede for å skyve. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ts her

Takk for tips

Har vært ganske bevisst på å ikke si så mye flink om prestasjoner, men han får høre det mye fra besteforeldre osv. Jeg blir litt usikker når jeg skal gi ros egentlig. Når han har tissa på potta f.eks.? Eller klart å gå ned en trapp? Jeg leste en artikkel som satt seg litt hos meg, der det sto at barn som får ros for alt mulig, blir veldig bevisst på at de også blir vurdert for alt mulig. Derfor prøver jeg å begrense rosen litt.. men ja, som du sier, gi det hvis jeg ser at barnet gjør en skikkelig innsats. Takk for at du minner meg på det. 

Får meg også til å tenke på da jeg var liten. Jeg har en mor som gir veldig mye skryt, og jeg har nok fra jeg var liten fått høre at jeg var flinkere enn de andre og sånn (jeg var også veldig tidlig ute med mye). Så det trodde jeg selv på et tidlig tidspunkt. For å si det sånn, er dette en dårlig egenskap å ha for å passe inn sosialt.. ingen liker jo det barnet som tror det er best. Jeg husker jeg retta på de andre barna da jeg gikk i 1. Klasse. Jeg var ganske upopulær på barneskolen og alltid hatt dårlig selvfølelse pga det. Så, som foreldre gjør man virkelig ikke barna noe godt ved å få de til å tro at de er flinkere enn de andre... 

Ts

Anonymkode: f2c4c...866

Jeg tror bare det at du er bevisst på dette utgjør mye. For våre foreldre var det jo gjerne bare rett og rimelig å rose og kalle oss flinke, og de tenkte helst at det alltid styrket selvbildet. Nå vet vi at det kan blir for mye og slå uheldig ut. 

Jeg har forsøkt å være forsiktig med ros når barna har tisset i potte/do, men jeg tenker at en må se an barnet sitt også. Det vil si, jeg har vist entusiasme for at denne gangen kom alt/nesten alt/noe i do uten å si at barnet var flink. Det av barna mine som var tidlig ute, har hatt en utfordring med at hun ble voldsomt skuffet når det var noe hun ikke fikk til. Det kunne være at hun ikke klarte å klatre like høyt i treet i barnehagen eller tegne på samme måte som førskolebarna, eller at hun ikke rakk frem til do ifbm. bleieslutt. Det så ut til å bli forsterket av at hun fikk ros for prestasjon. En kunne nesten merke på henne at hun krympet seg når noen sa hun var flink, som om hun automatisk kom på at kanskje hun ikke var flink neste gang, eller at hun ikke var flink i går. 

Jeg husker at barnehagen nevnte sammenligning og fokus på å prestere som en utfordring de hadde sett før hos barn som var langt fremme. Barna kan sammenligne seg med eldre barn, og kjenne seg igjen i dem på mange områder. Men så forstår de ikke at det er helt naturlig at det er noe de ikke klarer enda på andre områder. For mitt barn har det vært at hun har vært på nivå med barn som er et par år eldre språklig, mens hun har lagt godt merke til at hun ligger bak dem når det kommer til motorikk. 

Men det er en ballansegang, og jeg tror ikke det finnes en fasit som gjelder alle. 

Anonymkode: aac9c...3ae

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

.

Jeg syns forøvrig det er rart at med en gang et barn er tidlig ute språklig roper alle «evnerik», mens ingen forventer at en unge som går ved 10 mnd blir toppidrettsutøver, selv om hen er langt foran motorisk…

Anonymkode: caf55...493

Kanskje fordi det er to helt forskjellige ting? 🤷‍♀️

Men det å være veldig tidlig motorisk er faktisk også et av tegnene på evnerike barn. 

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnet ditt er uten tvil tidlig ute 🙂. Men det sier nødvendigvis ikke noe om hvor på skalaen han kommer til å være om noen år. Min var også sånn, men endte opp med å være ganske standard 🙂. Min er veldig god språkmessig. Blir ofte sånn med enebarn som får mye oppmerksomhet og blir snakket mye med av voksne. Leste bøker for ham daglig, så det stimulerer jo også språket.

Anonymkode: 7a1e4...d26

Har du forskning på dette å vise til? Har aldri hørt om at det er sammenheng med å være god språkmessig og å være enebarn. Hos oss er det motsatt, førstemann var mye senere ute språkmessig enn de to minste. Er mye mer prating her i huset når det er mer enn ett barn hjemme også. 

Anonymkode: f2fe5...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvis dette er normalt for ettåringer, er min toåring fullstendig løk 😅

Anonymkode: b14d0...504

😂😂😂 Da har jeg også en 2-åring som er helt løk! 🙈😅😅 

Ts, jeg tenker barnet enten er veldig tidlig ute eller evnerik. Tiden vil vise 😊

Anonymkode: 50ed6...a40

[AnonymBruker]

Hmmm, kan jeg 20 dyrelyder? 🤔😂

Fra spøk til alvor, en del av det du nevner anser jeg som «normalt», men som faktisk overrasker førstegangsforeldre. Særlig det med å være observant for lyder. Hvordan det kan komme en svak lyd, feks fly langt unna, og så ser dropp i lufta og sier «fly» og peker på det.

Hukommelse overrasket meg også masse. Feks at 3 åringen husket masse som hadde skjedd da han var 2 år. Vi har altså ikke snakket om det i mellomtiden, før han plutselig nevnte det.

Men at 1,5 kan telle til 12 og være veldig interessert i å lese (altså følge historien, ikke bildene), vil jeg si er mer uvanlig. De elsker jo å «lese» men mer vanlig å da se på bildene og at vi forenkler teksten for at de skal henge med. Så at din er tidlig ute på språk er det jo ingen tvil om, utifra det du beskriver.

Men om han er tidlig ute eller evnerikt, det er jo ikke mulig å si ut i fra dette.

Anonymkode: 7b78e...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hmmm, kan jeg 20 dyrelyder? 🤔😂

Fra spøk til alvor, en del av det du nevner anser jeg som «normalt», men som faktisk overrasker førstegangsforeldre. Særlig det med å være observant for lyder. Hvordan det kan komme en svak lyd, feks fly langt unna, og så ser dropp i lufta og sier «fly» og peker på det.

Hukommelse overrasket meg også masse. Feks at 3 åringen husket masse som hadde skjedd da han var 2 år. Vi har altså ikke snakket om det i mellomtiden, før han plutselig nevnte det.

Men at 1,5 kan telle til 12 og være veldig interessert i å lese (altså følge historien, ikke bildene), vil jeg si er mer uvanlig. De elsker jo å «lese» men mer vanlig å da se på bildene og at vi forenkler teksten for at de skal henge med. Så at din er tidlig ute på språk er det jo ingen tvil om, utifra det du beskriver.

Men om han er tidlig ute eller evnerikt, det er jo ikke mulig å si ut i fra dette.

Anonymkode: 7b78e...864

Ts her

Som noen andre skrev er det vel mer tallrekken han kan navnet på, men glemmer konsekvent noen av tallene. Så det regnes vel ikke som telling.

Vet heller ikke hvor mye han oppfatter av historien i bøker, men er veldig glad i å bli lest for.

Jeg har kommet på flere ting som han ikke er spesielt god/tidlig på - f.eks. legge puslespill, eller puttekasse. Han har en puttekasse med 12 former, og klarer å putte 3-4 av formene på riktig sted. Resten ikke, og bare av og til hvis jeg peker hvor de skal.

Så, jeg tror egentlig han bar er tidlig ute språklig. Ikke sånn høy iq geni. Men veeeldig interessert i språk, herme lyder og ord osv. I sta gikk han rundt og snakketom sin "stretchy" strømpebukse😂

Anonymkode: f2c4c...866

[AnonymBruker]

On 4/2/2023 at 12:59 PM, AnonymBruker said:

Min 1 åring er utrolig sta og i skikkelig trassalder. Leste en liste over hva som kjennetegner evnerike barn, men ikke utifra alder. Så hva tror dere om mitt barn, er 1,5 år:

Han kan si ca 20 ulike dyrelyder

Si setninger på 3 ord

Har en veldig sterk vilje

Kan si navnet på alle barna og voksne på barna på avdelingen

Telle til tolv, men glemmer et par av tallene

Sitte konsentrert og holde på med ting ("perling" som de gjør i bhg", undersøke hvordan sugerøret henger fast i koppen, sånne type ting) i 15-20 minutter, men bare på eget initiativ og ikke hvis jeg oppfordrer han

Intenst opptatt av å gjøre det samme som meg, som å spise med gaffel, børste håret, og egentlig alt

Vil ikke være alene, og følger etter meg overalt. 

Opplever ham som veldig årvåken, legger merke til de minste lyder og kommenterer dem (en motorsykkel i det fjerne, sier da "motorsykkel", et knepp i inngangsdøra, lyd fra kjøleskapet)

Har god hukommelse. Vi fant f.eks. en julekule i en skuff her om dagen, og da sa han "henge" og pekte på der juletreet sto for 3mnd siden. Viser også at han husker andre ting, som da han fant småflasker med saltvannsløsning (da sa han "øye", jeg skylte øynene hans med det for 5 mnd siden)

Får med seg innholdet i voksensamtaler, og jeg føler han skjønner nesten alt som voksne snakker om over hodet hans. 

Er ganske redd for støvsugeren og stavmikseren og høye lyder, men lar seg trøste og har vent seg til det når jeg har jobba for det

Liker å bli lest for. Noen dager kan vi sitte å lese 4-5 bøker fra perm til perm. Men han har en tydelig preferanse på bøker, og noen bøker vil han bare se på den ene siden og blir rasende hvis jeg vil bla til neste side. Brillebjørn og albert åberg er favoritter. Var interessert i å bli lest for siden han var 2-3 mnd gammel, da gikk det mest i barnerim.

Er veldig interessert i dukker, og kan holde på med det kjempelenge, leke at dukkene sover, gråter, skal trøste, synge for dem osv.

 

Det var noe.. sammenlignet med din 1,5 åring, er dette normalt?

Anonymkode: f2c4c...866

har sikkert en av de populære diagnosene. 

gratulere 😍

Anonymkode: 7bbad...334

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvis dette er normalt for ettåringer, er min toåring fullstendig løk 😅

Anonymkode: b14d0...504

Min også 😅

Anonymkode: 7305f...e63

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ts her

Takk for tips

Har vært ganske bevisst på å ikke si så mye flink om prestasjoner, men han får høre det mye fra besteforeldre osv. Jeg blir litt usikker når jeg skal gi ros egentlig. Når han har tissa på potta f.eks.? Eller klart å gå ned en trapp? Jeg leste en artikkel som satt seg litt hos meg, der det sto at barn som får ros for alt mulig, blir veldig bevisst på at de også blir vurdert for alt mulig. Derfor prøver jeg å begrense rosen litt.. men ja, som du sier, gi det hvis jeg ser at barnet gjør en skikkelig innsats. Takk for at du minner meg på det. 

Får meg også til å tenke på da jeg var liten. Jeg har en mor som gir veldig mye skryt, og jeg har nok fra jeg var liten fått høre at jeg var flinkere enn de andre og sånn (jeg var også veldig tidlig ute med mye). Så det trodde jeg selv på et tidlig tidspunkt. For å si det sånn, er dette en dårlig egenskap å ha for å passe inn sosialt.. ingen liker jo det barnet som tror det er best. Jeg husker jeg retta på de andre barna da jeg gikk i 1. Klasse. Jeg var ganske upopulær på barneskolen og alltid hatt dårlig selvfølelse pga det. Så, som foreldre gjør man virkelig ikke barna noe godt ved å få de til å tro at de er flinkere enn de andre... 

Ts

Anonymkode: f2c4c...866

Sant , ingen liker hverken barn ( eller voksne ) som tror de er flinkere enn andre . Tenker også at du muligens er litt preget av å blitt «målt « og veid på ting / flinkis -syndrom . Siden du legger så detaljert merke til ganske «normale « ting ditt barn gjør . Følg heller med på om barnet ditt virker trygg , blid  , fornøyd , sosial og nysgjerrig 😊

[RockyRose]

Nokon ting klarte guten min ved den alderen, og noko klarte han meir enn din(utifrå kva du skriv her). Han er no 2 år, og fleire gongar blir eg imponert over kva han forstår og kan. Eg telte hin dagen langt, noko eg sjeldan gjer så langt, og telte "40, 41" også seier han "42". Både eg og faren berre ser på kvarandre 🤷‍♀️😅 vi syns han er veldig smart, men anar ikkje om han berre er normal eller ikkje! 

[AnonymBruker]

Vi har et barn som er evnerikt (testet av både ppt og bup). Evnerike barn kommer i utallige former, og har utallige ulike talenter. Hos oss så er det de språklige evnene som skiller ham mest fra jevnaldrende. 

Da han var halvannet år snakket han i lange setninger. Og han snakket flytende lenge før han ble to. 

Språklig sett ligger han på 99.9 percentilen, som vil si at han er bedre enn 99.9 prosent av sine jevnaldrende-han har et språk tilsvarende de som er nesten dobbelt så gamle som ham.  Men man kan selvsagt være evnerik uten å være så ekstrem som vårt barn. Vårt er i den kategorien hvor det er vanskelig å lykkes på skolen, og på fotballbanen osv - da han er på et helt annen nivå enn sine jevnaldrende. 

 

Han har også noe som heter hyperakusi, som enkelt sagt betyr at han hører for godt. Lyd vi andre ikke hører, hører han som støy, og ved lyd vi synes er høy så får han skikkelig fysisk vondt.  Jeg nevner dette siden du sier ditt barn reagerer sterkt på lyd.

 

Det er bare å spørre hvis du lurer på noe!

Anonymkode: 04df2...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har et barn som er evnerikt (testet av både ppt og bup). Evnerike barn kommer i utallige former, og har utallige ulike talenter. Hos oss så er det de språklige evnene som skiller ham mest fra jevnaldrende. 

Da han var halvannet år snakket han i lange setninger. Og han snakket flytende lenge før han ble to. 

Språklig sett ligger han på 99.9 percentilen, som vil si at han er bedre enn 99.9 prosent av sine jevnaldrende-han har et språk tilsvarende de som er nesten dobbelt så gamle som ham.  Men man kan selvsagt være evnerik uten å være så ekstrem som vårt barn. Vårt er i den kategorien hvor det er vanskelig å lykkes på skolen, og på fotballbanen osv - da han er på et helt annen nivå enn sine jevnaldrende. 

 

Han har også noe som heter hyperakusi, som enkelt sagt betyr at han hører for godt. Lyd vi andre ikke hører, hører han som støy, og ved lyd vi synes er høy så får han skikkelig fysisk vondt.  Jeg nevner dette siden du sier ditt barn reagerer sterkt på lyd.

 

Det er bare å spørre hvis du lurer på noe!

Anonymkode: 04df2...617

Når sa han sine første ord?

Anonymkode: 9d4f8...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når sa han sine første ord?

Anonymkode: 9d4f8...539

Det husker jeg ikke. Tror ikke han var spesielt tidlig med første ord. Det var det at det løsnet så fryktelig fort. 

Litt sånn med når han lærte engelsk. Han var ikke spesielt tidlig med å lære noen engelske ord. Men innen svært kort tid kunne vi ha samtaler på engelsk med ham. Det er liksom som om han knekker kodene ualminnelig fort. 

Anonymkode: 04df2...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2023 den 13.04):

Jeg håper egentlig ikke han er evnerik, for tenker det kan by på litt problemer, og vil kreve ekstra mye av meg.... 

Ts

Anonymkode: f2c4c...866

Vi har en som er testet med Wisc-v-test, og scoret langt over det vi forventet. Det er en myte at barn med stort læringspotensial gjør det bra på skolen. Det er også utrolig vanskelig å få tilrettelegging i form av forsering eller tilpasning i forhold til hvilket tempo han lærer i. 

Det følger også med en del ting i forhold til personlighet, ekstremt selvkritisk, mange store, eksistensielle tanker, får fnatt ut av en annen verden av repetisjon (mye av det i vanlig norsk skole), utfordringer ift samspill med jevnaldrende grunnet at den psykologiske utviklingen går raskere. 

Her i huset må vi snakke mye sammen, sånn at ikke tankevirksomheten hans skal bli for voldsom (at han får hjelp til å sortere, kategorisere, sette ting i perspektiv). Hjelpe til med alle følelsene knyttet til det å være annerledes og følelsen av utenforskap (selv om han har venner). 

Nærskolen har vi gitt opp, for at han skal tilegne seg ulike læringsstrategier og få akademisk og faglige utfordringer ble privatskole løsningen. 

Mange av disse barna føler seg dumme, utenfor og utilstrekkelige. Så det krever en del av foreldrene sånn sett. 

På den andre siden har vi de mest fascinerende diskusjonene, artige samtaler og det er gøy å se når han har lært noe han ikke kunne fra før (da er han i sitt rette element). 

Anonymkode: ccea2...675