Har jeg et evnerikt barn? 1 år

[AnonymBruker]

Sånn var min sønn også, viste seg med tiden at han er på spekteret. 

Anonymkode: 2f755...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min 1 åring er utrolig sta og i skikkelig trassalder. Leste en liste over hva som kjennetegner evnerike barn, men ikke utifra alder. Så hva tror dere om mitt barn, er 1,5 år:

Han kan si ca 20 ulike dyrelyder

Si setninger på 3 ord

Har en veldig sterk vilje

Kan si navnet på alle barna og voksne på barna på avdelingen

Telle til tolv, men glemmer et par av tallene

Sitte konsentrert og holde på med ting ("perling" som de gjør i bhg", undersøke hvordan sugerøret henger fast i koppen, sånne type ting) i 15-20 minutter, men bare på eget initiativ og ikke hvis jeg oppfordrer han

Intenst opptatt av å gjøre det samme som meg, som å spise med gaffel, børste håret, og egentlig alt

Vil ikke være alene, og følger etter meg overalt. 

Opplever ham som veldig årvåken, legger merke til de minste lyder og kommenterer dem (en motorsykkel i det fjerne, sier da "motorsykkel", et knepp i inngangsdøra, lyd fra kjøleskapet)

Har god hukommelse. Vi fant f.eks. en julekule i en skuff her om dagen, og da sa han "henge" og pekte på der juletreet sto for 3mnd siden. Viser også at han husker andre ting, som da han fant småflasker med saltvannsløsning (da sa han "øye", jeg skylte øynene hans med det for 5 mnd siden)

Får med seg innholdet i voksensamtaler, og jeg føler han skjønner nesten alt som voksne snakker om over hodet hans. 

Er ganske redd for støvsugeren og stavmikseren og høye lyder, men lar seg trøste og har vent seg til det når jeg har jobba for det

Liker å bli lest for. Noen dager kan vi sitte å lese 4-5 bøker fra perm til perm. Men han har en tydelig preferanse på bøker, og noen bøker vil han bare se på den ene siden og blir rasende hvis jeg vil bla til neste side. Brillebjørn og albert åberg er favoritter. Var interessert i å bli lest for siden han var 2-3 mnd gammel, da gikk det mest i barnerim.

Er veldig interessert i dukker, og kan holde på med det kjempelenge, leke at dukkene sover, gråter, skal trøste, synge for dem osv.

 

Det var noe.. sammenlignet med din 1,5 åring, er dette normalt?

Anonymkode: f2c4c...866

Jeg anser min som relativt normal og han var sånn da han var 1,5 år. Han kunne alle bilmerkene da han var 1,5 år. Navn og kjennetegn.. han snakket også i 3 ord setninger. 

Anonymkode: e680d...d7a

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg håper egentlig ikke han er evnerik, for tenker det kan by på litt problemer, og vil kreve ekstra mye av meg.... 

Ts

Anonymkode: f2c4c...866

Mja, det er ikke sikkert det krever voldsomt mye ekstra av deg nei.

Barn utenfor spekter/evnerikhet osv er ikke easy peasy de heller 😅

Mye du nevner her er ikke forventet utvikling nei - men det er over lengre tid man kan konkludere med noe.

Synes egentlig det var litt interessant at han også har såpass langtkommen finmotorikk - perling liksom 😅🤷‍♀️

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Som tidligere evnerikt barn har jeg noen tips - sånn hvis du ikke vil at han skal ende opp som meg; utbrent, ufør og forbanna.
Hvis han faktisk er evnerik, ALDRI komplimentér resultater. Komplimentér innsats. Resultater vil komme lett for ham, men om utelukkende disse berømmes vi han bli avhengig av gode resultater, bli perfeksjonist og kun klare å holde koken om han får skryt for hvor flink han er - og det er lett å skryte av en treåring... Ikke like lett å få masse skryt når man er 29, når ingenting man gjør lenger er søtt eller avansert for alderen. 

I praksis vil det se ut sånn her:
"Så mye du har jobbet med denne tegningen! Jeg kan se du har gjort en stor innsats her, og brukt lang tid! Det er flott at du ikke gir opp, og har det gøy underveis" (eller noe i den duren) - i stedet for "Så fin tegning! Du er kjempeflink til å tegne, flinkere enn alle de andre barna - nå skal vi skryte av deg foran folk helt til du blir 14."

...Skjønner du tegninga? (heh)

Anonymkode: 68a2e...6bd

Og veldig enig i denne.

Uavhengig av evnerikhet eller ei; det vil være ting man hele tiden føler man må perfeksjonere, og det vil være ting man havner bakpå med.

Kanskje sosialt, kanskje på andre type fag.

Tilrettelegg for å kose seg, ha det gøy - og gi et trygt selvbilde.

»Du er en god venn, liker så godt å være med deg, så koselig vi har det nå, denne dagen med deg var så fin!»

Noen kan også virke evnerike på noe (særlig bhg/tidlig barneskole), og så jevner det seg ut. Da merker de barna veldig tydelig at positiv feedback stopper om det tar endel plass.

Så snakk gjerne med barnehagen om det om tematikken kommer opp fra deres side. 
 

Det å få skryt for å tørre å gjøre en feil, prøve på noe men ikke få det til - øve masse uten resultat straks: det er en mye viktigere egenskap å ha i livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis dette er normalt for ettåringer, er min toåring fullstendig løk 😅

Anonymkode: b14d0...504

Normalt det å. Alle utvikler seg ikke i likt tempo 

Anonymkode: eb7d8...062

[AnonymBruker]

Tror mest at han er tidlig ute med språket og veldig oppmerksom på verden rundt seg. Jenta vår snakket mye når hun var 1.5, dyrelydene kunne hun allerede ved 14 mnd og snakket i 3-ords setninger. Kunne navnet på alle hundene i Paw Patrol og mye annet. Var mye mer oppmerksom enn broren når han var like gammel. 

Anonymkode: 2bfc6...abd

[AnonymBruker]

Jeg har selv tre barn, eldste har språkforstyrrelser så for meg er jo nr 2 rene geniet. Men det er virkelig forskjell på barna. Han på 2 kan telle til 20, men kan ingen farger, han setter sammen og snakker i hele setninger, og alt det du nevner, men han er trassig som en 2 åring kan være. Tenker han er helt gjennomsnitlig. ( og eldre enn din altså) Bir spennende for deg å se hvordan det utvikler seg da:) 

Anonymkode: 3e788...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis dette er normalt for ettåringer, er min toåring fullstendig løk 😅

Anonymkode: b14d0...504

Javel...

Jeg ville ikke tenkt slik om barnet mitt - mulig det er noe barnet har arvet fra deg? 

Anonymkode: 0bc0a...be0

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min 1 åring er utrolig sta og i skikkelig trassalder. Leste en liste over hva som kjennetegner evnerike barn, men ikke utifra alder. Så hva tror dere om mitt barn, er 1,5 år:

Han kan si ca 20 ulike dyrelyder

Si setninger på 3 ord

Har en veldig sterk vilje

Kan si navnet på alle barna og voksne på barna på avdelingen

Telle til tolv, men glemmer et par av tallene

Sitte konsentrert og holde på med ting ("perling" som de gjør i bhg", undersøke hvordan sugerøret henger fast i koppen, sånne type ting) i 15-20 minutter, men bare på eget initiativ og ikke hvis jeg oppfordrer han

Intenst opptatt av å gjøre det samme som meg, som å spise med gaffel, børste håret, og egentlig alt

Vil ikke være alene, og følger etter meg overalt. 

Opplever ham som veldig årvåken, legger merke til de minste lyder og kommenterer dem (en motorsykkel i det fjerne, sier da "motorsykkel", et knepp i inngangsdøra, lyd fra kjøleskapet)

Har god hukommelse. Vi fant f.eks. en julekule i en skuff her om dagen, og da sa han "henge" og pekte på der juletreet sto for 3mnd siden. Viser også at han husker andre ting, som da han fant småflasker med saltvannsløsning (da sa han "øye", jeg skylte øynene hans med det for 5 mnd siden)

Får med seg innholdet i voksensamtaler, og jeg føler han skjønner nesten alt som voksne snakker om over hodet hans. 

Er ganske redd for støvsugeren og stavmikseren og høye lyder, men lar seg trøste og har vent seg til det når jeg har jobba for det

Liker å bli lest for. Noen dager kan vi sitte å lese 4-5 bøker fra perm til perm. Men han har en tydelig preferanse på bøker, og noen bøker vil han bare se på den ene siden og blir rasende hvis jeg vil bla til neste side. Brillebjørn og albert åberg er favoritter. Var interessert i å bli lest for siden han var 2-3 mnd gammel, da gikk det mest i barnerim.

Er veldig interessert i dukker, og kan holde på med det kjempelenge, leke at dukkene sover, gråter, skal trøste, synge for dem osv.

 

Det var noe.. sammenlignet med din 1,5 åring, er dette normalt?

Anonymkode: f2c4c...866

Husker egentlig ikke, men så nydelig at han liker å bli lest for. Det er noe jeg angrer bittert på ikke å ha gjort nok med mine. Det er utrolig verdifullt på så mange måter jeg ikke har tenkt på før mine kom litt opp i skolealder og syntes lesing generelt var dønn kjedelig. 🤍

[AnonymBruker]

Han er tidlig ute med språkutviklingen. Jeg tror ikke det er grunnlag for å tenke evnerik foreløpig. Jeg lurte på det samme med eldstedatteren, som også snakket veldig tidlig. Hun snakket i setninger med opp til 5 ord da hun var 1,5 år, og i lange, fulle setninger da hun fylte 2 år. Hun husket også alt av navn, som hva foreldrene til de andre barna i hennes avdeling het, og var veldig opptatt av navn og ord generelt. Hun hadde god hukommelse. Telle tror jeg ikke hun kunne.

Hun er fem år nå, og jeg er rimelig sikker på at hun ikke er evnerik i form av å ha et uvanlig stort læringspotensiale på alle områder. Hun er sterk språklig, er opptatt av ord og språk, dikter opp fortellinger og sanger på en måte som ikke er vanlig på hennes alder. Men da hun var to, ble folk stadig forbløffet. Nå fremstår hun som en typisk femåring som har lett for noe og vanskeligere for annet. 

 

Anonymkode: aac9c...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Javel...

Jeg ville ikke tenkt slik om barnet mitt - mulig det er noe barnet har arvet fra deg? 

Anonymkode: 0bc0a...be0

Er det mulig 🤣 

Anonymkode: f0621...93f

[AnonymBruker]

Du vet ikke om en 1 åring er evenerik eller ikke. 

Anonymkode: 73b80...7ed

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet ditt er tidlig ute, men ikke evnerik. Å kunne mer enn normalen er ikke det samme som evnerik. Jeg har en sønn som får toppkarakterer på skolen og suger til seg kunnskap som en svamp, helt klart svært skoleflink og langt framme, men jeg mener likevel ikke han er evnerik.

Anonymkode: 8b9cb...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Javel...

Jeg ville ikke tenkt slik om barnet mitt - mulig det er noe barnet har arvet fra deg? 

Anonymkode: 0bc0a...be0

Jeg skjønner ikke... Hva mener du?

Anonymkode: b14d0...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som tidligere evnerikt barn har jeg noen tips - sånn hvis du ikke vil at han skal ende opp som meg; utbrent, ufør og forbanna.
Hvis han faktisk er evnerik, ALDRI komplimentér resultater. Komplimentér innsats. Resultater vil komme lett for ham, men om utelukkende disse berømmes vi han bli avhengig av gode resultater, bli perfeksjonist og kun klare å holde koken om han får skryt for hvor flink han er - og det er lett å skryte av en treåring... Ikke like lett å få masse skryt når man er 29, når ingenting man gjør lenger er søtt eller avansert for alderen. 

I praksis vil det se ut sånn her:
"Så mye du har jobbet med denne tegningen! Jeg kan se du har gjort en stor innsats her, og brukt lang tid! Det er flott at du ikke gir opp, og har det gøy underveis" (eller noe i den duren) - i stedet for "Så fin tegning! Du er kjempeflink til å tegne, flinkere enn alle de andre barna - nå skal vi skryte av deg foran folk helt til du blir 14."

...Skjønner du tegninga? (heh)

Anonymkode: 68a2e...6bd

Ts her

Takk for tips

Har vært ganske bevisst på å ikke si så mye flink om prestasjoner, men han får høre det mye fra besteforeldre osv. Jeg blir litt usikker når jeg skal gi ros egentlig. Når han har tissa på potta f.eks.? Eller klart å gå ned en trapp? Jeg leste en artikkel som satt seg litt hos meg, der det sto at barn som får ros for alt mulig, blir veldig bevisst på at de også blir vurdert for alt mulig. Derfor prøver jeg å begrense rosen litt.. men ja, som du sier, gi det hvis jeg ser at barnet gjør en skikkelig innsats. Takk for at du minner meg på det. 

Får meg også til å tenke på da jeg var liten. Jeg har en mor som gir veldig mye skryt, og jeg har nok fra jeg var liten fått høre at jeg var flinkere enn de andre og sånn (jeg var også veldig tidlig ute med mye). Så det trodde jeg selv på et tidlig tidspunkt. For å si det sånn, er dette en dårlig egenskap å ha for å passe inn sosialt.. ingen liker jo det barnet som tror det er best. Jeg husker jeg retta på de andre barna da jeg gikk i 1. Klasse. Jeg var ganske upopulær på barneskolen og alltid hatt dårlig selvfølelse pga det. Så, som foreldre gjør man virkelig ikke barna noe godt ved å få de til å tro at de er flinkere enn de andre... 

Ts

Anonymkode: f2c4c...866

[AnonymBruker]

Barnet ditt er uten tvil tidlig ute 🙂. Men det sier nødvendigvis ikke noe om hvor på skalaen han kommer til å være om noen år. Min var også sånn, men endte opp med å være ganske standard 🙂. Min er veldig god språkmessig. Blir ofte sånn med enebarn som får mye oppmerksomhet og blir snakket mye med av voksne. Leste bøker for ham daglig, så det stimulerer jo også språket.

Anonymkode: 7a1e4...d26

[AnonymBruker]

Har også hatt barn som var tidlig ute på flere av disse tingene, eldste kunne for eksempel lese selv før hun fylte fire. Da hen begynte på skolen som 5,5 åring leste hen teksten på tven selv. Har også hatt barn som har vært veldig tidlig på det motoriske, gikk når hen var 8 mnd, syklet på tohjul uten støtte 3 år, slo hjul når hen var 4 osv. Det jevner seg stort sett ut etterhvert som andre deler av hjernen utvikles. Det viktigste du uansett kan gi ditt barn når det er i førskolealder er tid og emosjonell støtte. Livsmestring er viktigere enn ferdigheter. 

Så må jeg bare presisere at det er forskjell på å kunne si tallrekken og å kunne telle (parkoble objekt og telleord). Beklager, men blir bare litt oppgitt over at man ikke klarer å skille disse to. 

Du gjør en god jobb. Nyt tiden med barnet, den er hærlig. 

 

Anonymkode: 4a336...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min 1 åring er utrolig sta og i skikkelig trassalder. Leste en liste over hva som kjennetegner evnerike barn, men ikke utifra alder. Så hva tror dere om mitt barn, er 1,5 år:

Han kan si ca 20 ulike dyrelyder

Si setninger på 3 ord

Har en veldig sterk vilje

Kan si navnet på alle barna og voksne på barna på avdelingen

Telle til tolv, men glemmer et par av tallene

Sitte konsentrert og holde på med ting ("perling" som de gjør i bhg", undersøke hvordan sugerøret henger fast i koppen, sånne type ting) i 15-20 minutter, men bare på eget initiativ og ikke hvis jeg oppfordrer han

Intenst opptatt av å gjøre det samme som meg, som å spise med gaffel, børste håret, og egentlig alt

Vil ikke være alene, og følger etter meg overalt. 

Opplever ham som veldig årvåken, legger merke til de minste lyder og kommenterer dem (en motorsykkel i det fjerne, sier da "motorsykkel", et knepp i inngangsdøra, lyd fra kjøleskapet)

Har god hukommelse. Vi fant f.eks. en julekule i en skuff her om dagen, og da sa han "henge" og pekte på der juletreet sto for 3mnd siden. Viser også at han husker andre ting, som da han fant småflasker med saltvannsløsning (da sa han "øye", jeg skylte øynene hans med det for 5 mnd siden)

Får med seg innholdet i voksensamtaler, og jeg føler han skjønner nesten alt som voksne snakker om over hodet hans. 

Er ganske redd for støvsugeren og stavmikseren og høye lyder, men lar seg trøste og har vent seg til det når jeg har jobba for det

Liker å bli lest for. Noen dager kan vi sitte å lese 4-5 bøker fra perm til perm. Men han har en tydelig preferanse på bøker, og noen bøker vil han bare se på den ene siden og blir rasende hvis jeg vil bla til neste side. Brillebjørn og albert åberg er favoritter. Var interessert i å bli lest for siden han var 2-3 mnd gammel, da gikk det mest i barnerim.

Er veldig interessert i dukker, og kan holde på med det kjempelenge, leke at dukkene sover, gråter, skal trøste, synge for dem osv.

 

Det var noe.. sammenlignet med din 1,5 åring, er dette normalt?

Anonymkode: f2c4c...866

Minner meg mye om tantebarnet mitt på 1,5 år. Hun er tidlig utviklet og har nådd alle milepæler ekstremt fort, Helsestasjonen var stadig overrasket det første året når det var månedeskontroller, siden hun lå så mye lengre frem enn andre babyer ☺️

Anonymkode: 4296a...de5

[AnonymBruker]

Tidlig for alderen? Ja. Evnerik? For tidlig å si. Er det så viktig egentlig?  Min eldste var i likhet som din, svært tidlig ute med språk, motorikk og problemløsning. Hun er svært flink både sosialt og på skolen, men vil si hun er innenfor hva som er "normalt". Alle har vel ulike svar på hva som er "evnerik" og hva som bare er vanlig dyktighet. Min yngste var svært sent ute med alle disse tingene, men er nå en av de beste i klassen sin. Når jeg hører ordet "evnerik" tenker jeg mennesker på grensen til genialitet, noe som kan være vanskelig både for barn og forelder. 

Er altfor tidlig å avgjøre om ungen er "evnenrik" eller tidlig for alderen enda. Vent 10 år  

Anonymkode: 2de05...82a

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Takk for tips

Har vært ganske bevisst på å ikke si så mye flink om prestasjoner, men han får høre det mye fra besteforeldre osv. Jeg blir litt usikker når jeg skal gi ros egentlig. Når han har tissa på potta f.eks.? Eller klart å gå ned en trapp? Jeg leste en artikkel som satt seg litt hos meg, der det sto at barn som får ros for alt mulig, blir veldig bevisst på at de også blir vurdert for alt mulig. Derfor prøver jeg å begrense rosen litt.. men ja, som du sier, gi det hvis jeg ser at barnet gjør en skikkelig innsats. Takk for at du minner meg på det. 

Får meg også til å tenke på da jeg var liten. Jeg har en mor som gir veldig mye skryt, og jeg har nok fra jeg var liten fått høre at jeg var flinkere enn de andre og sånn (jeg var også veldig tidlig ute med mye). Så det trodde jeg selv på et tidlig tidspunkt. For å si det sånn, er dette en dårlig egenskap å ha for å passe inn sosialt.. ingen liker jo det barnet som tror det er best. Jeg husker jeg retta på de andre barna da jeg gikk i 1. Klasse. Jeg var ganske upopulær på barneskolen og alltid hatt dårlig selvfølelse pga det. Så, som foreldre gjør man virkelig ikke barna noe godt ved å få de til å tro at de er flinkere enn de andre... 

Ts

Anonymkode: f2c4c...866

Gi ros på personlighet - når barnet gjør noe koselig/snilt. Spesielt om barnet gjør noe sosialt hyggelig med dere i familien eller andre. Om barnet hjelper med noe feks. 

Når barnet prøver seg på noe som føles litt nytt/skummelt/vanskelig.

Gi masse ros for å si ifra også om «negative» følelser - «jeg så du ble sint! Det er bra du sier ifra til mamma når du får vondt/er uenig». «Jeg så at du gjorde X, selv om du ikke likte det. Og du var utrolig god til å gjøre det likevel - det er kjempebra fordi trallala». 
 

(den siste kan man ta ifbm blodprøve, vaksine, eller noe annet barnet ikke har lyst til men likevel gjennomfører. For noen tannpuss).

En periode gikk det MYE ros (vet du ikke likte det - men du gjennomførte, bra for tennene!») på tannpussen her, og det var ikke fordi den var frivillig og gøy 🫠 

Vi trenger jo egentlig ikke så mye ekstra selvtillit på det som er lett, men heller det vi strever litt med. Og på «antiprestasjons»ting som å være en god venn, hjelpe, ha selvstendige meninger osv. 

[AnonymBruker]

Min yngste på 1 år og 8 mnd er og tidlig ute med mange ting. Hun er omtrent likt språklig som din, og også veldig god på finmotorikk (hun kan fint sitte å perle med små perler lenge), og hun klarer puslespill på 9 biter. Tror fremdeles ikke at hun er evnerik, bare at hun har funnet sine interesser og øver på akkurat det. Barn er forskjellige og utvikler seg i forskjellig tempo, men det jevner seg ut. Eldste på 5 har lært å snakke engelsk selv, så barn kan jo lære mye hvis de vil.

Jeg syns forøvrig det er rart at med en gang et barn er tidlig ute språklig roper alle «evnerik», mens ingen forventer at en unge som går ved 10 mnd blir toppidrettsutøver, selv om hen er langt foran motorisk…

Anonymkode: caf55...493