Vestkantslaveri oppheves!

[Anonymbrker]

Jeg kjenner ei som har vært Au pair tidligere.

Og her er en liste med gjøremål hun fikk da hun startet.

Merk: hun har gjort måttet gjøre mer enn det som står på lista. Som f.eks. spontane barnepass fordi vertsfar og mor skulle ut en tur, eller fordi de skulle jobbe overtid.

Ser dette ut som Kulturutveksling? 

[Gjest Albbas]

4 hours ago, Urias said:

Denne ordningen har blitt utnyttet av alt for mange. Men igjen ser vi at myndighetene i stedet for å finne løsninger, så bare iverksetter de et forbud. Hva med å heller sørge for å innføre mye strengere krav til de som skal ha au-pair? Hva med å sette minstekrav til lønn? Og slå knallhardt ned på de som misbruker ordningen.

Jeg misliker også retorikken som brukes. Vestkantslaveri? Det blir useriøst.

Det er mange ordninger som misbrukes grovt, men det betyr ikke at man skal forby alt.

Hvorfor skal de finne løsninger for en ordning som har gått ut på dato for lenge siden? Intensjonen med ordningen er kulturutveksling. Det er praktisk talt ingen unge som driver med denne type kulturutveksling i dag lenger. Unge i dag har råd til å reise og erfare kulturer uten å måtte være kvasi-hushjelper, og mange ønsker heller å bedrive frivillig arbeid i andre land (noe som også har sine ulemper, men det er en annen sak). 

Hvorfor skal Norge tilrettelegge for at rike familier kan kjøpe billig hushjelp fra fattige land? Hvorfor skal disse rike familiene få slike fordeler? Hvorfor kan ikke de benytte seg av samme regelverk for alle andre som ønsker å kjøpe utenlandsk arbeidskraft? 

Hvorfor skal disse unge mødrene få et økonomisk insentiv for å forlate sine barn for å passe rike, norske barn? 

Hvis vi er så oppriktig opptatt av å øke velferden til filippinske kvinner kan Norge gjerne jobbe med det, men det har NULL med au pair ordningens intensjon å gjøre. Få heller disse kvinnene inn i et utdanningsløp innenfor helse, hvis vi absolutt skal insistere på import av utenlandsk, kvinnelig arbeidskraft. 

[LCFA]

1 hour ago, Anonymbrker said:

Jeg kjenner ei som har vært Au pair tidligere.

Og her er en liste med gjøremål hun fikk da hun startet.

Merk: hun har gjort måttet gjøre mer enn det som står på lista. Som f.eks. spontane barnepass fordi vertsfar og mor skulle ut en tur, eller fordi de skulle jobbe overtid.

Ser dette ut som Kulturutveksling? 

Au pair-tiden er todelt og bildet viser bare arbeidsdelen. Et visst antall timer pr uke skulle være arbeid, det er langt mindre enn normal arbeidsdag. Max 50%. Hva de finner på av kulturutveksling i fritiden er vel mye opp til dem selv. Selv vet jeg om to au pair-familier som organiserte og ordnet med språkkurs, turer, museumsbesøk og "turistaktiviteter" for sine au pair-er. De hadde også mye kontakt med andre au pair-er i Oslo og var mye med de i helgene. Gratis wifi, bibliotekstkort og tilgang til familienes strømmetjenester hadde de også.

[angara]

Jeg synes det er synd at lavterskeltilbud for å komme seg ut i verden forsvinner.

Det er ikke alle som har råd til å studere utenlands, eller har karakterer til å kunne gjøre det.

Noen har lyst på et friår. Selv har jeg mange venninner som har vært au pair i USA, Tyskland, Sveits. Det er mye jobb, men det er år der de fikk oppleve å bo i et annet land. Var nok ikke så mye kulturutveksling annet enn festing i helgene, men det er jo også en form for kultur - møte andre i et annet land, leve et annet liv enn hverdagslivet. Som ingen av dem ville vært foruten i dag.

I stedet for å forby, burde det ha blitt en strengere kontroll, alle au-pairer MÅ registreres gjennom organisasjoner som må følge lovverket og tilby en minstelønn, og organisasjonene må påse at au-pairene ikke blir utnyttet.

De jeg kjenner i Norge som har hatt au pair, har IKKE vært vestkantsfamilier. Vi bor i en mindre by lenger nord. Au pairene har vært integrert i livet til familien, som et familiemedlem. Som en utvekslingselev, bare at det er husarbeid og barnepass i stedet for skolearbeid.

[Tiuren]

9 hours ago, Urias said:

Denne ordningen har blitt utnyttet av alt for mange. Men igjen ser vi at myndighetene i stedet for å finne løsninger, så bare iverksetter de et forbud. Hva med å heller sørge for å innføre mye strengere krav til de som skal ha au-pair? Hva med å sette minstekrav til lønn? Og slå knallhardt ned på de som misbruker ordningen.

Jeg misliker også retorikken som brukes. Vestkantslaveri? Det blir useriøst.

Det er mange ordninger som misbrukes grovt, men det betyr ikke at man skal forby alt.

Det er vel dette som kan kalles autoritærpopulisme? 

[Caniggia]

herzeleid skrev (16 timer siden):

Nøkkelordet her er ‘rasjonelle’ og da gjenstår, enda en gang, spørsmålet om de konkrete konsekvensene. Det ble pekt på to parter som her kommer godt ut av dette og får fylt sine behov, og som taper på avskaffingen av ordningen. Hva tjener vi?

Nettopp, og da er det så rart at en velger å nekte disse å nettopp ‘leve med slike stillinger’ når de åpenbart ønsker det. 

Gjennom flere tiår har våre øverste statsorganer utformet en generell lovgivning for bl.a. arbeidsinnvandring. Den er basert på et prinsipp om at arbeidsinnvandringen - som annen innvandring - må styres og kontrolleres. Det er ikke slik at vi har kapasitet til å ta imot alle som ønsker å komme hit for å arbeide. Reglene om oppholds-/arbeidstillatelse for borgere utenfor EØS-området, er som utgangspunkt basert på hensynet til udekkede behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer, og ikke minst behovet for faglig spisskompetanse. Vilkårene er i utgangspunktet strenge, men de suppleres selvsagt av regler om oppholdstillatelse basert på humanitære hensyn, som asylinstituttet, ordningen med kvoteflyktninger mv..

Unge jenter fra Fillipinene, som ikke skal arbeide innenfor sektorer der det er sterke, udekkede behov for arbeidskraft, og heller ikke som atomfysikere, vil som utgangspunkt ikke være i posisjon til å få arbeids-/oppholdstillatelse her. Når vi ikke har fri arbeidsinnvandring ville det forøvrig ha vært nokså pussig om fillipinske jenter som skal være hushjelper i Oslo eller Bergen, skulle stille sterkere enn indiske gutter som ønsker å jobbe i fiskeindustrien. Man kan selvsagt ønske seg en mer liberal lovgivning om arbeidsinnvandring, men mitt poeng er at lovgivningen må være rasjonell og rettferdig, og ikke basert på historiske tilfeldigheter (som au pair-ordningen).

At det ikke er noen grunn til å gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven for filippinske hushjelper, trenger vel knapt ytterligere begrunnelse.

[herzeleid]

Caniggia skrev (7 minutter siden):

Gjennom flere tiår har våre øverste statsorganer utformet en generell lovgivning for bl.a. arbeidsinnvandring. Den er basert på et prinsipp om at arbeidsinnvandringen - som annen innvandring - må styres og kontrolleres. Det er ikke slik at vi har kapasitet til å ta imot alle som ønsker å komme hit for å arbeide. Reglene om oppholds-/arbeidstillatelse for borgere utenfor EØS-området, er som utgangspunkt basert på hensynet til udekkede behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer, og ikke minst behovet for faglig spisskompetanse. Vilkårene er i utgangspunktet strenge, men de suppleres selvsagt av regler om oppholdstillatelse basert på humanitære hensyn, som asylinstituttet, ordningen med kvoteflyktninger mv..

Unge jenter fra Fillipinene, som ikke skal arbeide innenfor sektorer der det er sterke, udekkede behov for arbeidskraft, og heller ikke som atomfysikere, vil som utgangspunkt ikke være i posisjon til å få arbeids-/oppholdstillatelse her. Når vi ikke har fri arbeidsinnvandring ville det forøvrig ha vært nokså pussig om fillipinske jenter som skal være hushjelper i Oslo eller Bergen, skulle stille sterkere enn indiske gutter som ønsker å jobbe i fiskeindustrien. Man kan selvsagt ønske seg en mer liberal lovgivning om arbeidsinnvandring, men mitt poeng er at lovgivningen må være rasjonell og rettferdig, og ikke basert på historiske tilfeldigheter (som au pair-ordningen).

At det ikke er noen grunn til å gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven for filippinske hushjelper, trenger vel knapt ytterligere begrunnelse.

Dette ble riktig nok svært omstendelig men like fult lite relevant som svar. Jeg betviler ikke din omsorg for eller firkantet tilnærming til systemet. Det jeg spør om er hva negativt du mener en har kommet til livs ved å fjerne denne ordningen. 

[Ulla Ullsokk]

LCFA skrev (10 timer siden):

Au pair-tiden er todelt og bildet viser bare arbeidsdelen. Et visst antall timer pr uke skulle være arbeid, det er langt mindre enn normal arbeidsdag. Max 50%. Hva de finner på av kulturutveksling i fritiden er vel mye opp til dem selv. Selv vet jeg om to au pair-familier som organiserte og ordnet med språkkurs, turer, museumsbesøk og "turistaktiviteter" for sine au pair-er. De hadde også mye kontakt med andre au pair-er i Oslo og var mye med de i helgene. Gratis wifi, bibliotekstkort og tilgang til familienes strømmetjenester hadde de også.

Hvordan får du det der til å være langt mindre enn en arbeidsdag, når det begynner kl 0700 og holder på til etter at barna har lagt seg? Ja, de holder sikkert ikke på i 12-13 timer uten pauser, men det er ikke tid til å gjøre mye annet når man i tillegg til alt annet må lage frokost, middag, vaske alt etter middag og rydde etter kl 19/20 (når barna er lagt). De rekker ikke å gå ut og treffe folk, akkurat! De rekker muligens å se på en episode av en serie innimellom, maks! Foreldrene i et sånt hus bor jo på hotell!

Skulle vel bare mangle at de får lov å bruke wifi og strømming! Og hva skal de egentlig med norske bøker? Lite imponerende «gaver».

Endret 31. mars 2023 av Ulla Ullsokk

[Kapt.Chat]

Ulla Ullsokk skrev (På 30.3.2023 den 21.49):

Hadde følt meg så jævlig hvis jeg hadde hatt au pair, så kan si fra bunnen av mitt hjerte at jeg ikke er et fnugg misunnelig.

Jeg synes heller folk som «må» ha au pair har skaffet seg for mye å gjøre ifht at de valgte å få barn i tillegg. Finnes ikke misunnelig!

Ikke. Ett. Fnugg.

Tror ikke det er noen grunn til du skulle følt deg jævlig hvis du hadde hatt en au-pair, med mindre du visste at du ville lage livet jævlig for den som var au-pair.

Flertallet av de som kommenterer her har bare hørt skrekkhistoriene som kommer frem, men har ellers liten innsikt i hvordan den vanlige au-pair i norge opplever det.

Selv har jeg hatt to au-pairer i hjemmet, den ene kom fra en velstående familie i Europa, den andre kom fra et fattig land i Asia. Men begge ble selvfølgelig behandlet likt, det vil si at de ble en del av familien og ble egentlig behandlet som en storesøster til barna. I det så ligger det også noen forpliktelser som å hjelpe til i huset, som også ville vært vanlig for et hvilket som helst familiemedlem i den alderen der. Nei det er ikke noen slave du får i huset, du får en person i huset som bor tett på familien og alt det medfører av relasjoner. Men visst noen er av den typen som kan leve tett på andre mennesker og utnytte de samtidig, ja da er nok ikke au-pair ordningen det rette.

Det er heller ikke sikkert at familien har skaffet seg for mye å gjøre siden de må ha au-pair. Kanskje de vil gi sjansen til noen som ønsker å bli au-pair, samtidig som de vil gi egne barn en fin sjanse til å lære språk og relasjoner til personer med annen kulturbakgrunn. Visst vertsfamilien tar rollen på alvor så vil jeg påstå det er en vinn-vinn situasjon. Familien får hjelp i huset samtidig som de får anledning til å bli kjent med et noen fra et annet land. Au-pair får lære et annet land og kjenne, får bli kjent med en ny kultur og hvordan en vanlig norsk familie lever, samtidig får de lommepenger kost og losji dekket.

Den ene av Au-pairene fikk jobb i nærheten etter au-pair perioden var over, hun fikk da fortsette å bo med oss og kunne komme hjem til varm middag og sosialt samvær med "familien" hver dag etter jobb.  Nei vi tok ikke betalt for at hun fortsatt bodde der, men hun hjalp til frivillig i huset som ethvert familiemedlem ville gjort, gå tur med hunden, ta ut av oppvaskmaskinen, passe på lillebror en stund og lignende, så situasjonen var ikke så forskjellig bortsett fra at nå tjente hun penger på en regulær jobb. Så nå fikk vi hjelp i huset uten at vi måtte betale henne, det må jo bli dobbel utnytting da i forhold til hvordan folk argumenterer her inne.

Vi har ennå kontakt med våre tidligere au-pairer årevis etterpå, ikke bare vi voksne, men også ungene som nå er blitt store. De har også besøkt oss i ettertid og lagt ferien innom sin gamle vertsfamilie.

Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke følte meg det fnugg jævlig av å ha au-pair. 

[Ulla Ullsokk]

Kapt.Chat skrev (3 timer siden):

Tror ikke det er noen grunn til du skulle følt deg jævlig hvis du hadde hatt en au-pair, med mindre du visste at du ville lage livet jævlig for den som var au-pair.

Flertallet av de som kommenterer her har bare hørt skrekkhistoriene som kommer frem, men har ellers liten innsikt i hvordan den vanlige au-pair i norge opplever det.

Selv har jeg hatt to au-pairer i hjemmet, den ene kom fra en velstående familie i Europa, den andre kom fra et fattig land i Asia. Men begge ble selvfølgelig behandlet likt, det vil si at de ble en del av familien og ble egentlig behandlet som en storesøster til barna. I det så ligger det også noen forpliktelser som å hjelpe til i huset, som også ville vært vanlig for et hvilket som helst familiemedlem i den alderen der. Nei det er ikke noen slave du får i huset, du får en person i huset som bor tett på familien og alt det medfører av relasjoner. Men visst noen er av den typen som kan leve tett på andre mennesker og utnytte de samtidig, ja da er nok ikke au-pair ordningen det rette.

Det er heller ikke sikkert at familien har skaffet seg for mye å gjøre siden de må ha au-pair. Kanskje de vil gi sjansen til noen som ønsker å bli au-pair, samtidig som de vil gi egne barn en fin sjanse til å lære språk og relasjoner til personer med annen kulturbakgrunn. Visst vertsfamilien tar rollen på alvor så vil jeg påstå det er en vinn-vinn situasjon. Familien får hjelp i huset samtidig som de får anledning til å bli kjent med et noen fra et annet land. Au-pair får lære et annet land og kjenne, får bli kjent med en ny kultur og hvordan en vanlig norsk familie lever, samtidig får de lommepenger kost og losji dekket.

Den ene av Au-pairene fikk jobb i nærheten etter au-pair perioden var over, hun fikk da fortsette å bo med oss og kunne komme hjem til varm middag og sosialt samvær med "familien" hver dag etter jobb.  Nei vi tok ikke betalt for at hun fortsatt bodde der, men hun hjalp til frivillig i huset som ethvert familiemedlem ville gjort, gå tur med hunden, ta ut av oppvaskmaskinen, passe på lillebror en stund og lignende, så situasjonen var ikke så forskjellig bortsett fra at nå tjente hun penger på en regulær jobb. Så nå fikk vi hjelp i huset uten at vi måtte betale henne, det må jo bli dobbel utnytting da i forhold til hvordan folk argumenterer her inne.

Vi har ennå kontakt med våre tidligere au-pairer årevis etterpå, ikke bare vi voksne, men også ungene som nå er blitt store. De har også besøkt oss i ettertid og lagt ferien innom sin gamle vertsfamilie.

Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke følte meg det fnugg jævlig av å ha au-pair. 

Dette er jo sånn det burde være, og sikkert er for mange. Hvordan var hennes arbeidsliste sammenlignet med den som er postet over?

[herzeleid]

Kapt.Chat skrev (7 timer siden):

Tror ikke det er noen grunn til du skulle følt deg jævlig hvis du hadde hatt en au-pair, med mindre du visste at du ville lage livet jævlig for den som var au-pair.

Flertallet av de som kommenterer her har bare hørt skrekkhistoriene som kommer frem, men har ellers liten innsikt i hvordan den vanlige au-pair i norge opplever det.

Selv har jeg hatt to au-pairer i hjemmet, den ene kom fra en velstående familie i Europa, den andre kom fra et fattig land i Asia. Men begge ble selvfølgelig behandlet likt, det vil si at de ble en del av familien og ble egentlig behandlet som en storesøster til barna. I det så ligger det også noen forpliktelser som å hjelpe til i huset, som også ville vært vanlig for et hvilket som helst familiemedlem i den alderen der. Nei det er ikke noen slave du får i huset, du får en person i huset som bor tett på familien og alt det medfører av relasjoner. Men visst noen er av den typen som kan leve tett på andre mennesker og utnytte de samtidig, ja da er nok ikke au-pair ordningen det rette.

Det er heller ikke sikkert at familien har skaffet seg for mye å gjøre siden de må ha au-pair. Kanskje de vil gi sjansen til noen som ønsker å bli au-pair, samtidig som de vil gi egne barn en fin sjanse til å lære språk og relasjoner til personer med annen kulturbakgrunn. Visst vertsfamilien tar rollen på alvor så vil jeg påstå det er en vinn-vinn situasjon. Familien får hjelp i huset samtidig som de får anledning til å bli kjent med et noen fra et annet land. Au-pair får lære et annet land og kjenne, får bli kjent med en ny kultur og hvordan en vanlig norsk familie lever, samtidig får de lommepenger kost og losji dekket.

Den ene av Au-pairene fikk jobb i nærheten etter au-pair perioden var over, hun fikk da fortsette å bo med oss og kunne komme hjem til varm middag og sosialt samvær med "familien" hver dag etter jobb.  Nei vi tok ikke betalt for at hun fortsatt bodde der, men hun hjalp til frivillig i huset som ethvert familiemedlem ville gjort, gå tur med hunden, ta ut av oppvaskmaskinen, passe på lillebror en stund og lignende, så situasjonen var ikke så forskjellig bortsett fra at nå tjente hun penger på en regulær jobb. Så nå fikk vi hjelp i huset uten at vi måtte betale henne, det må jo bli dobbel utnytting da i forhold til hvordan folk argumenterer her inne.

Vi har ennå kontakt med våre tidligere au-pairer årevis etterpå, ikke bare vi voksne, men også ungene som nå er blitt store. De har også besøkt oss i ettertid og lagt ferien innom sin gamle vertsfamilie.

Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke følte meg det fnugg jævlig av å ha au-pair. 

Interessant å lese om deres erfaringer, og det slår meg som synd at unge mennesker fra andre land og norske familier nå mister denne muligheten. Det høres tross alt ut som en erfaring svært mange, både au pairen, din familie og det norske samfunnet, har fått mye positivt ut av.

Jeg sitter da igjen med samme spørsmål som i begynnelsen av tråden; hva har vi nå oppnådd ved å fjerne denne ordningen og nekte unge fra andre land og norske familier denne muligheten. Argumentasjonen bærer tidvis preg av bitterhet mot antatt velståeende familier (ref. Vestkantslaveri) og argumenter som at au pairene ‘sniker i køen’ eller får fordeler indiske gutter ikke får bærer ikke akkurat preg av omsorg for au pairene. Når en samtidig ikke klarer å peke på positive konsekvenser av avskaffelsen for de involverte sitter en fort igjen med et inntrykk av at avskaffelsen handler mer om å tilfredsstille antipatier enn noen form for omsorg. Det er i så fall synd.

[Gjest Glufseguri]

Anonymbrker skrev (På 31.3.2023 den 11.15):

Jeg kjenner ei som har vært Au pair tidligere.

Og her er en liste med gjøremål hun fikk da hun startet.

Merk: hun har gjort måttet gjøre mer enn det som står på lista. Som f.eks. spontane barnepass fordi vertsfar og mor skulle ut en tur, eller fordi de skulle jobbe overtid.

Ser dette ut som Kulturutveksling? 

Når jeg ser denne listen lurer jeg på hva slags oppgaver som er igjen for foreldrene/arbeidsgiver.

 

[Kapt.Chat]

Ulla Ullsokk skrev (14 timer siden):

Dette er jo sånn det burde være, og sikkert er for mange. Hvordan var hennes arbeidsliste sammenlignet med den som er postet over?

Hei,

Vi hadde ikke noen arbeidsliste,  på samme måte som vi ikke har arbeidsliste for noen i familien/huset. Gjøremål og slike ting falt egentlig på plass av seg selv. Vi laget som regel middag selv, men noen ganger så kunne au-pairen spørre om hun ikke kunne få lage en rett fra hjemlandet, noe hun selvfølgelig fikk lov til.

Ellers var gjøremål slik som at mor i huset kunne si at hun hadde satt på en vaskemaskin og spurte om au-pair kunne ta ut klærne og sette de på tørk, med noen instruksjoner om hva som ikke skulle tørkes i maskin og hva som måtte henges opp. Andre ting kunne være at hun ble spurt om hun ville skifte på sengene til barna så kunne vi skifte på våre senger. Visst du vasker stua så kan far vaske badet, ja på den måten der.

Noen ganger så skulle vi begge noe og trengte henne til å sitte barnevakt, og da brukte vi å spørre henne på forhånd om det passet å sitte barnevakt den kvelden. Visst barnevakt gikk utover kjernetiden, så brukte hun å få ekstra betalt.

Au-pair var heller ikke erstatning for barnehage, for ungene gikk i barnehagen/skolen. Men visst hun ville så kunne hun hente ungen tidligere fra barnehagen. Hun ene au-pairen elsket barn og ville ofte være mye sammen med barna, og barna elsket henne så det var veldig kjekt.

 

 

[Caniggia]

herzeleid skrev (På 31.3.2023 den 17.48):

Dette ble riktig nok svært omstendelig men like fult lite relevant som svar. Jeg betviler ikke din omsorg for eller firkantet tilnærming til systemet. Det jeg spør om er hva negativt du mener en har kommet til livs ved å fjerne denne ordningen. 

Sjakk matt.

[Caniggia]

Kapt.Chat skrev (På 1.4.2023 den 4.22):

Tror ikke det er noen grunn til du skulle følt deg jævlig hvis du hadde hatt en au-pair, med mindre du visste at du ville lage livet jævlig for den som var au-pair.

Flertallet av de som kommenterer her har bare hørt skrekkhistoriene som kommer frem, men har ellers liten innsikt i hvordan den vanlige au-pair i norge opplever det.

Selv har jeg hatt to au-pairer i hjemmet, den ene kom fra en velstående familie i Europa, den andre kom fra et fattig land i Asia. Men begge ble selvfølgelig behandlet likt, det vil si at de ble en del av familien og ble egentlig behandlet som en storesøster til barna. I det så ligger det også noen forpliktelser som å hjelpe til i huset, som også ville vært vanlig for et hvilket som helst familiemedlem i den alderen der. Nei det er ikke noen slave du får i huset, du får en person i huset som bor tett på familien og alt det medfører av relasjoner. Men visst noen er av den typen som kan leve tett på andre mennesker og utnytte de samtidig, ja da er nok ikke au-pair ordningen det rette.

Det er heller ikke sikkert at familien har skaffet seg for mye å gjøre siden de må ha au-pair. Kanskje de vil gi sjansen til noen som ønsker å bli au-pair, samtidig som de vil gi egne barn en fin sjanse til å lære språk og relasjoner til personer med annen kulturbakgrunn. Visst vertsfamilien tar rollen på alvor så vil jeg påstå det er en vinn-vinn situasjon. Familien får hjelp i huset samtidig som de får anledning til å bli kjent med et noen fra et annet land. Au-pair får lære et annet land og kjenne, får bli kjent med en ny kultur og hvordan en vanlig norsk familie lever, samtidig får de lommepenger kost og losji dekket.

Den ene av Au-pairene fikk jobb i nærheten etter au-pair perioden var over, hun fikk da fortsette å bo med oss og kunne komme hjem til varm middag og sosialt samvær med "familien" hver dag etter jobb.  Nei vi tok ikke betalt for at hun fortsatt bodde der, men hun hjalp til frivillig i huset som ethvert familiemedlem ville gjort, gå tur med hunden, ta ut av oppvaskmaskinen, passe på lillebror en stund og lignende, så situasjonen var ikke så forskjellig bortsett fra at nå tjente hun penger på en regulær jobb. Så nå fikk vi hjelp i huset uten at vi måtte betale henne, det må jo bli dobbel utnytting da i forhold til hvordan folk argumenterer her inne.

Vi har ennå kontakt med våre tidligere au-pairer årevis etterpå, ikke bare vi voksne, men også ungene som nå er blitt store. De har også besøkt oss i ettertid og lagt ferien innom sin gamle vertsfamilie.

Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke følte meg det fnugg jævlig av å ha au-pair. 

Dette handler ikke om deg. Det er et uomtvistelig faktum at 90% av au pairene kommer fra ett enkelt lutfattig land i Asia, og ordningen fungerer åpenbart ikke lenger etter sitt formål. 

[herzeleid]

Caniggia skrev (7 minutter siden):

Sjakk matt.

Mente du å svare i en annen tråd nå? 

[Rødstrupa]

Tiuren skrev (På 29.3.2023 den 22.38):

Hvor mye kompensasjon får disse vestkant-slavene, og hvor mye skal de jobbe? 

De får kost og logi. Og Kr 5900 før skatt. De skal jobbe 30 t i uken.

[Tiuren]

10 minutter siden, Rødstrupa said:

De får kost og logi. Og Kr 5900 før skatt. De skal jobbe 30 t i uken.

Om man holder fast på at dette er et vestkantfenomen så er det omtrent 15k etter skatt (om de ikke må skatte av kost og losji). Pluss eventuelle frynsegoder som lån av bil/turer/wifi/osv?

[Kapt.Chat]

Caniggia skrev (9 timer siden):

Dette handler ikke om deg. Det er et uomtvistelig faktum at 90% av au pairene kommer fra ett enkelt lutfattig land i Asia, og ordningen fungerer åpenbart ikke lenger etter sitt formål. 

Den ene au-pairen vi hadde kom sikkert fra det landet du sikter til. Og siden du sier at ordningen ikke fungerer etter sitt formål så regner jeg med at du tenker at de fra fattige land gjør det på grunn av den økonomiske inntjeningen eller muligheten til en bedre fremtid i et rikt land. Mens rike au-pairer gjør det for og få tilfredsstilt eventyrlyst og oppleve andre land/kulturer.

Det kan sikkert nok stemme, men så er spørsmålet skal vi utelukke denne fattige gruppen for at de også har et økonomisk motiv med utvekslingen, jeg kaller det utveksling for du kan kun være i landet maks to år som au-pair. Så det betyr at denne gruppen ikke skal få anledning av den grunn at de gjør det mest for pengene eller mulighetene det kan gi. Altså forstå det slik at de ikke har et nobelt nok motiv for å komme under denne ordningen.

Vi lærte i hvert fall mye den tiden vi hadde en au-pair fra et fattig land i Asia, og ungene lærte sikkert ennå mer. Vil også tro at au-pairen også lærte mye på de to årene om norsk kultur og vestlig levesett. Ikke minst så lærte denne au-pairen at det ikke er rett og utnytte noen fordi at de kommer fra fattige kår. Hun lærte også at respekt ikke baserer seg på hvor hun kommer fra eller hvor velstående familien er. Hun ble respektert fro den hun var, og ble mottatt som et familiemedlem. Den kunnskapen kan sikkert komme henne til nytte i mange anledninger senere, og kanskje hjelpe på selvtilliten hennes i møte med andre "rike" i fremtiden. Det kan kanskje hjelpe henne til å komme seg ut av en slavekontrakt i Midtøsten en gang i fremtiden, eller stille noen krav til en fremtidig arbeidsgiver.

Men som sagt det krever at vertsfamilien ikke ser på au-pairer fra fattige land som billig arbeidskraft og unngår sosial omgang med sin au-pair. Men det er ikke au-pairen sin feil, men vertsfamilien, så istedenfor å ta tak der problemet ligger så velger vi enkleste metode å fjerner hele ordningen.

Så kanskje ordningen kunne fått nytt navn og innhold, der motivet var å hjelpe fattige å komme til et rikt land og ta med seg erfaringer hjem. Det ligger også u-hjelp i dette, for den kompensasjonen som beløpet innebærer kan representere 2-3 måneds lønninger sammenlignet med hjemlandet. Dette kan være nok til å fø hele stor-familien. Men i Norge er vi blitt så moralsk riktige at vi ikke kan vurdere utfra den effekten det gir mottakeren, men blir forpliktet til å si at det er umoralsk og faller inn under utnyttelse. Det er faktisk en støtte som er like god som noen annen, for mottakeren føler at de har jobbet for pengene og vil være stolt over å kunne hjelpe familien på denne måten.  

 

 

[Kvalitet]

Tiuren skrev (På 29.3.2023 den 22.38):

Hvor mye kompensasjon får disse vestkant-slavene, og hvor mye skal de jobbe? 

Au -pairen får ca 6000 i lommepenger og dekket mat og bolig, flybilletter ol. I større byer tilsvarer dette oppimot 20000.