Såret over barns kommentar

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvorfor du føler deg såret, MEN du er em forelder. Du skal være en trygg havn for barna. 

Det at barnemor kan ta med ungene på mcdonalds og vise seg utad som "verdens beste mamma" er jo bare FASADE.

Alle vet jo at barna kommer til å hate det over tid om de bodde der 100%. Det vet du og. For til og med barn kan savne fiskegratengen etter 2 måneder med bare junkfood og "fri". Alle vil savne den tryggheten. 

Så rak din rygg, og skjerp deg. For det er en ekstremt utakknemlig jobb å være en trygg forelder, men dæven døtte så ekstremt viktig det er og.

Hilsen en som aldri vil ha barn. 

Anonymkode: ad80b...5de

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med tivolipappa. Syntes mamma og stefar var kjip og streng, mens hos han var alt en fest. Han kunne dessverre ikke ha meg så ofte da, og la selvfølgelig skylden på moren min for det. Så i tillegg til å være en kjip forelder, så ødela hun samværet mellom meg og faren min. Det var sånn jeg så det som barn.

Kom ikke veldig langt opp i tenårene (13 år, tror jeg) før brikkene falt på plass. Da så jeg han for den han var, en uansvarlig unge som forsøkte å kjøpe seg goodwill og la skylden på alt som gikk galt på alle andre. Gjett hvem jeg har kontakt med i dag...

Anonymkode: 7d1ba...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jaaaada jeg vet at jeg er voksen og ikke bør ta meg nær av dette, men må få det ur allikevel.. 

Har vært sammen med en mann med barn i snart 8 år og vi har stort sett hatt de hos oss 100% fordi mor i perioder ikke har fått ha omsorg eller ikke har hatt interesse. Vi har virkelig stått på for å gjøre det så bra som mulig for barna og skånet de fra historier om hvorfor mor ikke vil ha kontakt, og snakket pent om henne når de har lurt på hvorfor hun ikke vil møte de. Siden tidlig i høst har hun gradvis fått ha mer samvær med barna og nå i det siste hele helger og en gang fra torsdag-lørdag for å kjøre de på skolen. Strategien hun kjører er å la de få bestemme alt. Det er valgfri middag, godteri, brus, sove på sofaen alle sammen og se på film og «døgne». Fredagen hun skulle kjøre de på skolen hadde de spist frokost på McDonald’s og de hadde fått McDonald’s med seg på skolen til lunsj. Sånne ting er kjempegøy en gang i blant, men det er sånn hver gang. Nå vil ungene bare være hos henne og det er kommentarer om at det er så kjipt hos oss, hos mamma får vi bestemme alt, være oppe så lenge vi vil. Typisk «herregud hvorfor har vi bodd hos dere i så mange år når det er så mye kulere hos mamma». Nå vil de flytte til moren og ikke bo hos oss mer. De er over 12 så de har selvfølgelig noe de skulle ha sagt, men fast samværsavtale er ikke aktuelt pr dags dato uansett (barnevernet er involvert). MEN, jeg kjenner jeg blir så såret av de kommentarene. Hun er borte i mange år og kommer tilbake og tar de med på McDonald’s og kebabsjappe også vil de flytte dit.. Det er kjempepositivt at hun er tilbake i livet deres og det har vi hatt som mål på sikt, men det er bare situasjonen. Føler at all omsorgen og jobben vi har gjort er bortkastet (vet den ikke er det, men det er bare følelsen..). Nei uff, vet ikke hva jeg mente med dette innlegget, trengte bare å få det ut. 

Anonymkode: 84ec0...575

Mor overkompenserer og skjemmer de bort. Av dårlig samvittighet for alle årene hun ikke har vært der for dem. Og barna skjønner ikke at der ikke kan være slik hele tiden. Slik livsstil er ikke gøy hele tiden. Ikke slik mat heller. 

Anonymkode: 83bf9...fb3

[Gjest Anonyme-meg]

Selvfølgelig syntes barna det er best hos moren sin, der er det jo fritt vilt. Det må du ikke bli såret over. 

Når det er sakt så bør det bli tatt tak i, for denne moren klarer ikke å ta vare på barna sine. 

Etterhvert som barna blir eldre, kommer de nok til å forstå at trygge rammer og grensesetting er det beste. 

[°Rozárka°]

Dette er nok stas i starten, de føler vel at de endelig har fått mamma tilbake.

Men, dette vil jo ikke fungere i lengden.

BV er involvert, og mor skal jo greie å ta seg av barna sine i hverdagen utenom å døgne sammen på sofaen, og å spise junk.

 

 

[AnonymBruker]

Elevene liker den vikarlæreren som bare lar dem se film hele timen også.. Men når det kommer til stykket er de veldig taknemmlig for at noen lærte dem å lese og regne. 
Det samme gjelder deg! Selvsagt er de glad i sin biologiske mor og selvsagt er hun gøy. Men det er ikke det som er best for dem i lengden. Det betyr ikke at de ikke er glad i deg. Du må klare å legge bort såretheten. Du vet innerst inne at mor ikke er bra for dem og det kommer de til å innse en dag. Det er du som er den voksne her. Man skal tåle å være upopulær for barna, fordi man vil dems beste. Mine barn jubler ikke akkurat over fisk og tannpuss de heller. 

Anonymkode: ecb3e...d0a