Krevende baby 9 måneder - når faen blir det bedre??

[AnonymBruker]

Dere som har hatt krevende babyer. Når ble det bedre? Sånn på ordentlig. Er så lei av å høre at det "blir bedre etter fjerde trimester", "blir bedre når de får fast føde", "det er bare et utviklingssprang". Nei det blir ikke bedre og det er ikke utviklingssprang. Bortsett fra et par gode uker i januar har hver eneste dag vært veldig krevende.

Han er bare vanskelig. Hele jævla tiden. Han godtok endelig vogn da han var rundt 7 måneder så da kom jeg meg ut på litt lengre turer, halleluja, men nå har det gått tilbake til at han bare hyler i vogn annet enn når han sover. Han hyler når han skal sove, han sutrer hele dagen, han sover våkner mye om natten og starter dagen mellom 5 og 6. Han nekter å ligge alene på gulvet. Får ikke gått på do uten å høre på hyling. Jeg er helt utslitt og drit lei.

Blir trist og lei meg hver gang jeg er sammen med andre med barn. Barna deres er snille, blide og fornøyde. Kun gråt og sutring  når de er sultne, trøtte eller noe plager dem. Føler meg så utrolig mislykket.

Ingenting feiler ham i følge hs, fastlege, barnelege, fysioterapeut og kiropraktor. 

Så, når ble det bedre for dere som har hatt krevende barn?

Anonymkode: 0b95e...7a5

[AnonymBruker]

Mitt barn som nå er tenåring var akkurat sånn som baby. Var håpløst å gå noe sted, baby hylte og skrek konstant mens vi var på barseltreff eller besøk hos venninner, skrek på bussen, nektet å ligge i vogn osv. Våken kl 5 presis helt frem til han var 2-3 år. Fikk masse råd om hvordan jeg skulle endre søvnrutiner men ingenting fungerte. Da føler man seg veldig utilstrekkelig. Ikke hør på noen råd er mitt råd, bare gjør det som blir best for dere og prøv å få nok søvn og hvile. Tenåringen sover leeenge om morgenen og er ellers veldig enkel og grei😅

Anonymkode: c2973...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mitt barn som nå er tenåring var akkurat sånn som baby. Var håpløst å gå noe sted, baby hylte og skrek konstant mens vi var på barseltreff eller besøk hos venninner, skrek på bussen, nektet å ligge i vogn osv. Våken kl 5 presis helt frem til han var 2-3 år. Fikk masse råd om hvordan jeg skulle endre søvnrutiner men ingenting fungerte. Da føler man seg veldig utilstrekkelig. Ikke hør på noen råd er mitt råd, bare gjør det som blir best for dere og prøv å få nok søvn og hvile. Tenåringen sover leeenge om morgenen og er ellers veldig enkel og grei😅

Anonymkode: c2973...c85

Nei, har innsett at jeg ikke må høre på råd, enn hvor velmenende. I hvert fall ikke fra folk med rolige babyer som ikke skjønner hvordan vi har det.

Men når ble babyen din faktisk roligere? Kan tåle tidligere morgener resten av livet om han bare slutter å gråte og sutrete hele dagen lang. Håper jeg ikke må vente til han er tenåring 😅

Anonymkode: 0b95e...7a5

[Anonymus Notarius]

Jeg synes det ble bedre rundt 1 år. 

Husk at alt går over. Det føles overveldende nå, men vipps, så er han tenåring. Det går sinnssykt fort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dere som har hatt krevende babyer. Når ble det bedre? Sånn på ordentlig. Er så lei av å høre at det "blir bedre etter fjerde trimester", "blir bedre når de får fast føde", "det er bare et utviklingssprang". Nei det blir ikke bedre og det er ikke utviklingssprang. Bortsett fra et par gode uker i januar har hver eneste dag vært veldig krevende.

Han er bare vanskelig. Hele jævla tiden. Han godtok endelig vogn da han var rundt 7 måneder så da kom jeg meg ut på litt lengre turer, halleluja, men nå har det gått tilbake til at han bare hyler i vogn annet enn når han sover. Han hyler når han skal sove, han sutrer hele dagen, han sover våkner mye om natten og starter dagen mellom 5 og 6. Han nekter å ligge alene på gulvet. Får ikke gått på do uten å høre på hyling. Jeg er helt utslitt og drit lei.

Blir trist og lei meg hver gang jeg er sammen med andre med barn. Barna deres er snille, blide og fornøyde. Kun gråt og sutring  når de er sultne, trøtte eller noe plager dem. Føler meg så utrolig mislykket.

Ingenting feiler ham i følge hs, fastlege, barnelege, fysioterapeut og kiropraktor. 

Så, når ble det bedre for dere som har hatt krevende barn?

Anonymkode: 0b95e...7a5

Ble bedre når vi fant ut at ungen hadde melkeallergi… vi gikk altfor lenge uten hjelp, ingen som hørte på meg🙄 

Anonymkode: 399a5...edb

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det ble bedre rundt 1 år. 

Husk at alt går over. Det føles overveldende nå, men vipps, så er han tenåring. Det går sinnssykt fort.

Takk for svar. Ja, det må gå over på et tidspunkt, men føler vi har blitt lovet bedring hver eneste måned siden han ble født. Ingen sa noe om at kolikken kunne vare så lenge som til nå..

Frykter han blir et krevende barn også. Føles rart at han skal gå fra sint og sur hele tiden til en liten solstråle om noen måneder.

Anonymkode: 0b95e...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dere som har hatt krevende babyer. Når ble det bedre? Sånn på ordentlig. Er så lei av å høre at det "blir bedre etter fjerde trimester", "blir bedre når de får fast føde", "det er bare et utviklingssprang". Nei det blir ikke bedre og det er ikke utviklingssprang. Bortsett fra et par gode uker i januar har hver eneste dag vært veldig krevende.

Han er bare vanskelig. Hele jævla tiden. Han godtok endelig vogn da han var rundt 7 måneder så da kom jeg meg ut på litt lengre turer, halleluja, men nå har det gått tilbake til at han bare hyler i vogn annet enn når han sover. Han hyler når han skal sove, han sutrer hele dagen, han sover våkner mye om natten og starter dagen mellom 5 og 6. Han nekter å ligge alene på gulvet. Får ikke gått på do uten å høre på hyling. Jeg er helt utslitt og drit lei.

Blir trist og lei meg hver gang jeg er sammen med andre med barn. Barna deres er snille, blide og fornøyde. Kun gråt og sutring  når de er sultne, trøtte eller noe plager dem. Føler meg så utrolig mislykket.

Ingenting feiler ham i følge hs, fastlege, barnelege, fysioterapeut og kiropraktor. 

Så, når ble det bedre for dere som har hatt krevende barn?

Anonymkode: 0b95e...7a5

Prøvd 2 mnd helt melkefri kost?

Anonymkode: b2bc1...6fa

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar. Ja, det må gå over på et tidspunkt, men føler vi har blitt lovet bedring hver eneste måned siden han ble født. Ingen sa noe om at kolikken kunne vare så lenge som til nå..

Frykter han blir et krevende barn også. Føles rart at han skal gå fra sint og sur hele tiden til en liten solstråle om noen måneder.

Anonymkode: 0b95e...7a5

Min eldste var ganske krevende som baby, fram til rundt 1 år, da jeg fikk avvendt for amming og han begynte å sove hele natta (fordi det ikke var noen pupp å våkne opp til så slutta han å våkne). Han har siden vært veldig enkel å ha med å gjøre, er nå i tenåra, litt mutt og sur noen ganger, men ellers veldig lite utfordrende i forhold til hva jeg hører andre sliter med...

[AnonymBruker]

Føler med deg, min er helt lik, er et år nå og venter fortsatt på at det skal bli bedre. Påkjenningen har vært så stor at jeg nå sliter med grunnleggende kognisjon som følge av konstant fokus på baby, alltid i aktivitet og null pauser på et år. Min er veldig intens og krever noe hvert sekund hele døgnet. Ja. Om natten skal baby sove oppå meg og ammes. 

Anonymkode: fd910...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble bedre når vi fant ut at ungen hadde melkeallergi… vi gikk altfor lenge uten hjelp, ingen som hørte på meg🙄 

Anonymkode: 399a5...edb

Har levd melkefritt siden han var 2 måneder. Kuttet melk og soya. Sjekket alle produkter jeg bruker. Umulig å finne ut om han har det fordi han uansett gråter og plages med magen så jeg må bare leve melkefritt til jeg slutter å amme. Tror jeg kommer til å kutte ammingen ganske snart. 

Anonymkode: 0b95e...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Prøvd 2 mnd helt melkefri kost?

Anonymkode: b2bc1...6fa

Ja, levd melkefritt siden han var 2 måneder.

Anonymkode: 0b95e...7a5

[AnonymBruker]

Min første var sånn. 

Hun er 4 år og svært krevende enda. Energinivå på 100% hele dagen, roper, synger, prater HELE tiden. 
 

Lillebror på 9 mnd er stikk motsatt. 

Jeg føler med deg.

Anonymkode: 87c61...de0

[Slitenmamma]

Vi slet med søvn, brukte lang tid på å sovne og var våken flere timer på natten. Dette ble bedre når han var nja... 3 år kanskje 😪. Kan forsatt kjenne på den enorme gleden og lettelsen når jeg på kvelden lukker både vår og hans soveromsdør uten å forvente at han våkner om 2-3 timer. Han er 6 år nå, så har brukt ganske mange år på å "komme over" den perioden.  

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (6 minutter siden):

Min eldste var ganske krevende som baby, fram til rundt 1 år, da jeg fikk avvendt for amming og han begynte å sove hele natta (fordi det ikke var noen pupp å våkne opp til så slutta han å våkne). Han har siden vært veldig enkel å ha med å gjøre, er nå i tenåra, litt mutt og sur noen ganger, men ellers veldig lite utfordrende i forhold til hva jeg hører andre sliter med...

Har kuttet nattamming, men han våkner fremdeles mye. Ikke like ofte som da jeg ammet, men nok til at vi ikke føler oss i nærheten av nok opplagt til å håndtere en baby som krever oss 100% hele tiden.

Godt å høre at det bedret seg. Håper vi ser en bedring til sommeren.

Anonymkode: 0b95e...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min første var sånn. 

Hun er 4 år og svært krevende enda. Energinivå på 100% hele dagen, roper, synger, prater HELE tiden. 
 

Lillebror på 9 mnd er stikk motsatt. 

Jeg føler med deg.

Anonymkode: 87c61...de0

Takk for ærlig svar. Er hun i godt humør eller er det mye misnøye. Kjenner at den sutringen (og selvsagt gråtingen) trigger meg nå. Er så lei av å gi alt jeg har og bare få sutring og misnøye tilbake. 

Hva gjorde at dere orket et barn til? Vår har dessverre grått seg til å bli enebarn.

Slitenmamma skrev (Akkurat nå):

Vi slet med søvn, brukte lang tid på å sovne og var våken flere timer på natten. Dette ble bedre når han var nja... 3 år kanskje 😪. Kan forsatt kjenne på den enorme gleden og lettelsen når jeg på kvelden lukker både vår og hans soveromsdør uten å forvente at han våkner om 2-3 timer. Han er 6 år nå, så har brukt ganske mange år på å "komme over" den perioden.  

Takk for svar. Høres veldig slitsomt ut. Det er frustrerende at man bare får høre om de "vanlige" barna og at det er lite fokus på at det ikke er alle barn som blir bedre med det første. Jo oftere man hører det jo mer mislykka føler man seg. I hvert fall har jeg kjent veldig på det. 

Anonymkode: 0b95e...7a5

[AnonymBruker]

Det må være slitsomt! Jeg har en på åtte mnd, og noen dager er han sånn og. Men, her har det vært tenner eller sykdom på vei når han ikke er fornøyd. Jeg har flere barn, så vet veldig godt at barn ikke er like, og noen er langt mer utfordrende enn andre. Jeg vet ikke når det blir bedre for deg, men bedre blir det. De er ikke babyer for alltid, selv om det føles sånn av og til. 
 

Mitt tips er å søke på «high need baby tips» Noen babyer krever litt mer, og trenger litt mer enn andre. Det kan godt være du gjør alt dette, eller har prøvd det meste, det er bare velmenende råd. Forstår du har fått mange av dem.

1) Søvn. Trenger han kanskje mer søvn enn andre på hans alder? Søk opp «wakewindow 9 months, og se om han er våken ca så mye som anbefalt. Kanskje går det for lang tid mellom hvilene? 

Kanskje trenger han mer nærhet enn det han får? Noen babyer er klistermerkebabyer (jeg har hatt en sånn) og trenger å være nær nesten hele tiden. Bæresele/bæretøy er gull for sånne babyer. Jeg har måtte samsove med mine, tett inntil for at nettene skulle bli bra. Mine har og trengt White noise for å sovne. (søk opp på f.eks YouTube)

2) Stimuli. Kanskje trenger han mer eller mindre stimuli enn det dere gir ham. Ta ham med ut, ut i skogen, ned til sjøen, lekeplasser (disse er gøy for ni mnd) Ha ham i bæresele, la han få oppleve nye steder og mennesker. Vann er gøy å leke med. Sett han på badet med litt vann i en balje og noen leker. La han leke med vannet. 

Vær mye ute, mange barn blir roligere når de har fått vært litt ute i løpet av dagen. Frisk luft er gull for de små, og for deg.

Gir dere ham mye stimuli kan dere tenke på om det blir for mye, kan være en balanse det der. 

3) Få hjelp fra andre. Har babyen en pappa som kan overta når du er veldig sliten? Eller en tante, en farmor, hva som helst. Bruk nettverket ditt, og be om hjelp. 

Håper det snart føles lettere for deg, og at du ikke tar rådene mine ille opp. Jeg vet hvor irriterende det kan være å få råd, spesielt når en føler en har prøvd alt. 
 

 

Anonymkode: 9f5b2...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for ærlig svar. Er hun i godt humør eller er det mye misnøye. Kjenner at den sutringen (og selvsagt gråtingen) trigger meg nå. Er så lei av å gi alt jeg har og bare få sutring og misnøye tilbake. 

Hva gjorde at dere orket et barn til? Vår har dessverre grått seg til å bli enebarn.

Takk for svar. Høres veldig slitsomt ut. Det er frustrerende at man bare får høre om de "vanlige" barna og at det er lite fokus på at det ikke er alle barn som blir bedre med det første. Jo oftere man hører det jo mer mislykka føler man seg. I hvert fall har jeg kjent veldig på det. 

Anonymkode: 0b95e...7a5

Som baby skrek hun konstant i 4 mnd, etter det så var det så.grusomt.mye.misnøye..... Hun hylte i vogn, bilstol og bilkjøring var helt uaktuelt, måtte bæres for å se på noe nytt hele tiden, jeg gråt og var HELT utmattet. Hadde absolutt ingenting mer å gi. 
Som 4 åring nå så er hun en snill, blid og veldig glad jente. Hun kan få sine utbrudd, og da går det fra 0-100 på 1-2-3. Så hun krever forsatt mye av oss, og til tider gjør hun oss fullstendig utmattet. MEN hun er veldig omsorgsfull og glad. Sover hele natten. 

Jeg forberedte meg på det verste, men fikk det beste. Lillebror er jo helt annerledes, blid hele dagen, sovner hvor som helst, krever lite, kan krabbe rundt på gulvet, smiler til alle, med på alt... Men så har han jo en storesøster som er mye, og derfor blitt veldig tålmodig. De to balanserer hverandre veldig godt!
 

Anonymkode: 87c61...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har levd melkefritt siden han var 2 måneder. Kuttet melk og soya. Sjekket alle produkter jeg bruker. Umulig å finne ut om han har det fordi han uansett gråter og plages med magen så jeg må bare leve melkefritt til jeg slutter å amme. Tror jeg kommer til å kutte ammingen ganske snart. 

Anonymkode: 0b95e...7a5

Mange barn som har melkeallergi har også andre allergier og/eller luftveisplager.

Hvordan plager har han med magen? 
Spiser han nok fast føde?
 

Anonymkode: 399a5...edb

[Slitenmamma]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for ærlig svar. Er hun i godt humør eller er det mye misnøye. Kjenner at den sutringen (og selvsagt gråtingen) trigger meg nå. Er så lei av å gi alt jeg har og bare få sutring og misnøye tilbake. 

Hva gjorde at dere orket et barn til? Vår har dessverre grått seg til å bli enebarn.

Takk for svar. Høres veldig slitsomt ut. Det er frustrerende at man bare får høre om de "vanlige" barna og at det er lite fokus på at det ikke er alle barn som blir bedre med det første. Jo oftere man hører det jo mer mislykka føler man seg. I hvert fall har jeg kjent veldig på det. 

Anonymkode: 0b95e...7a5

Ja, er enig i det. Husker så godt en kveld jeg var på tur i seng høvelig oppgitt. Snur meg mot samboer og sier "jaja, vi får tenke positivt. Dette kan vel maks vare i 2 år til" 😁 Det kommer kanskje ikke som noe sjokkert at vår sønn er og BLIR enebarn. 

[Fru Em]

Forsto du ammet enda, mulig han reagerer på noe du spiser. Vi merket ekstremt god effekt av at jeg spiste «nøytralt» som typisk kun krydre kylling/ laks/ poteter etc med salt og pepper, grønnsaker: gikk mye i gulrot squash og agurk, og ellers havregrøt. Kuttet ut ALT sukker. Om jeg spiste feks kakestykke , leverpostei(inneholder løkpulver) etc så hadde vi urolig baby som du beskriver ifht vogn, netter etc.