Samlivsbrudd under svangerskap

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er 6 mnd på vei og tenker å gjøre det slutt med samboer. Jeg er 22 og han er 34. Vi har vært sammen i 2 år og det var en del røde flagg helt fra starten av som jeg dessverre valgte å overse.. siste året har vært veldig turbulent. Vi hadde veldig god kommunikasjon i starten om grenser vi hadde i forhold til utroskap og lignende, og vi begge var veldig enige. Å prate med andre på nett og datingapper ser vi på utroskap for eksempel. for 1 år siden fant jeg ut at han pratet med damer på nett og utvekslet nakenbilder. Samtalene var slettet, men på profilen hans hadde han nakenbilder, alder og sto at han var singel. Jeg endte opp med å gjøre det slutt og fikk egen leilighet, men tok han tilbake og han flyttet inn her.

I desember tok jeg han i det samme igjen. Ny profil, men akkurat samme greia. I tillegg sluttet han å sove med meg og sluttet å ha sex med meg. Da hadde jeg akkurat funnet ut at jeg var gravid og har vært veldig usikker på hva jeg skal gjøre. 
i går sa han at han skulle ta et par øl med en kollega og komme hjem etterpå, forventet han hjemme rundt 1-2. klokken 4 får jeg melding om at han er på nach. Orket ikke å lage dårlig stemning over det, men ble litt irritert siden jeg satt barnevakt for sønnen hans og dette ikke var avtalen. Han kommer hjem i 5-6 tiden med en kompis som har store rusproblemer og sinneproblemer som han vet jeg ikke ønsker å ha på besøk. Spesielt siden barnet hans var her. Jeg sier ifra om det og kompisen hans blir sur og begynner å slå i ting og lager masse styr over å måtte dra. Da han var dratt satt jeg meg med med samboer og sa at jeg ikke var fornøyd med hele situasjonen. Jeg sa at det gikk bra at han dro på nach, men at jeg trodde at vi hadde en avtale. Og at jeg ikke syns noe om at han tok med denne ustabile kompisen hjem tidlig på morgen. Han ble sur og så ikke problemet. 
 

Jeg er bare lei hele dette forholdet nå for han tar så lite ansvar. Det virker ikke som han tenker på verken meg eller sønnen sin. Når han blir sint så klikker han og knuser ting og truer med å hive ting på meg. Truer også med selvmord om jeg prøver å gå fra han. Han sendte videoer og bilder av at han kuttet seg sist gang. Føler meg ganske ferdig med dette her, samtidig får jeg så utrolig dårlig samvittighet ovenfor sønnen hans som trives så godt her sammen med oss… For om jeg gjør det slutt er det de som må flytte.. Tanken på å gå gjennom resten av graviditeten og tiden etterpå alene gjør meg også veldig trist. 
 

Da vi fant ut at jeg var gravid hadde jeg et lite håp om at han kanskje kom til å skjerpe seg, men ting har jo bare blitt mye verre… Da jeg tok han i å være utro over nett i Desember ble han som en ny mann i 2-3 uker. Han var så snill. Han ble veldig interessert i meg og ville ha sex ofte. Så dabbet det av. Nå har han ikke rørt meg seksuelt på nesten 4 måneder, og det sårer veldig. Mistenker at han er inne på disse sidene eller kun ser på porno. 
 

Har man krav på noe økonomisk om man blir alene? Jeg tror nok jeg skal klare meg, men aner ikke hvilke utgifter jeg har i vente siden dette er første. Han hjelper ikke noe økonomisk da han har mye gjeld, så jeg har kjøpt alt av babyutsyr alene.
 

 

Anonymkode: ce831...274

[Sofie Maria]

så leit og for et vanskelig valg 🥺. 

Info om barnebidrag hentet fra nav.no 

håper du blir litt klokere❤️. 

• Forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale barnebidrag. Denne forelderen blir kalt bidragspliktig. Den andre forelderen blir kalt bidragsmottaker.
• Barnebidrag er i utgangspunktet en privat sak, og det er opp til foreldrene å bestemme beløp og annet innhold i avtalen.
• Hvis foreldrene ikke blir enige, kan minst én av dere søke om at NAV skal fastsette barnebidraget for dere.
• Hvis det er inntektsforskjeller mellom foreldrene, kan det være aktuelt med barnebidrag selv om barnet har delt fast bosted, eller har 50 prosent samvær.

[Gjest supernova_87]

Støtter deg 100%. Dette er magefølelsen, ditt visere selv, og alt i deg som forteller det at det er rett å gå. 

Du er ung, men du har hodet på rett plass. Det kan bli tøft men jeg er sikker på at du får til det her. ❤️ 

Heier på deg og sender deg styrke i en vanskelig prosess. 

Og i tillegg til det over kan du ha rett på det som heter overgangsstønad. 

Endret 26. mars 2023 av supernova_87

[AnonymBruker]

https://www.husbanken.no/person/bostotte/

Anonymkode: 90a6d...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har man krav på noe økonomisk om man blir alene? Jeg tror nok jeg skal klare meg, men aner ikke hvilke utgifter jeg har i vente siden dette er første. Han hjelper ikke noe økonomisk da han har mye gjeld, så jeg har kjøpt alt av babyutsyr alene.
 

Anonymkode: ce831...274

https://www.nav.no/alene-med-barn

Gå før barnet blir født, det er mye lettere da.

Søk bidrag via nav så snart barnet er født. Ikke noe privat avtale.

Overgangssødnad, utvidet barnetrygd, du får all permisjon, bostøtte (kommunen)

 

Anonymkode: 4ecef...931

[Andro]

Du gjør helt rett i å avslutte, og det er lurt at du etablerer deg på nytt før barnet kommer.
Å rope og kaste ting er vold, og det er noe du og barnet ditt ikke skal utsette dere for. Det er godt foreldreskap å avbryte.
Jeg skjønner at du bekymrer deg for sønnen hans, men det er ikke ditt ansvar. Jeg ville ha snakket med moren hans. Kanskje dere får til en ordning der storebror kan besøke sin nye søster eller bror hos deg?

Når folk truer med selvmord skal du alltid og uten unntak kontakte legevakt, og be dem om å gjøre en vurdering.
Kommer truslene på melding så skal du skjermdumpe dem og sende dem til nærmeste familie, som kan hjelpe ham.
Er det tomme trusler så vil det slutte, og trenger han hjelp øker sjansen for at han får det. Ikke la ham bruke strategien til emosjonell utpressing.

Endret 27. mars 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Her er det bare en ting å gjøre! Vanligvis ville jeg snakket om parterapi og jobbe med forholdet og bla bla fordi dere skal ha barn. Men IKKE i ditt tilfelle. Barnet er ikke født enda, så det vil ikke oppleve noe traume ved at dere går fra hverandre. Og du vil klare jobben bedre uten han, når han er som han er. Han snylter på deg, utøver psykisk vold og trusler, er notorisk utro, juger, vil ikke gi deg fysisk kjærlighet.... trenger jeg si mer....? Hva tjener du på å beholde denne mannen i livet ditt? Hva tjener barnet ditt på det?

Når det gjelder sønnen hans, så er vel en bekymringsmelding til BV på sin plass? Å true, bruke vold (knuse gjenstander osv) er ikke ok. Dette bør BV og sønnens mor vite om, nå når han skal ha samvær med sønnen sin uten deg til stede.

Hvis du blir for å ikke være alene i spebarnsfasen (og jeg skjønner at det gjør deg trist å tenke på!!) gjør bare at du må gå fra han etter at barnet er født. Og det er bare enda vanskeligere.  Det han gjør mot deg er IKKE greit. Det er faktisk straffbart noe av det. Og jeg kan love deg at du aldri vil trenge en snill og omsorgsfull mann mer enn i den perioden du har forran deg nå. Det vil han aldri bli. 

Anonymkode: b0987...073