Kreft i bukspyttkjertelen med spredning. Sykdomsforløp?

[AnonymBruker]

Er det noen som kjenner noen som har hatt kreft i bukspyttkjertelen? Og med spredning så operasjon ikke var mulig?

Hvordan var sykdomsforløpet? Hadde personen mye smerter underveis?

Dersom personen er gått bort; hvor lang tid var den syke sengeliggende før døden inntraff?

Hvor lang tid gikk det fra diagnosen ble stilt til døden inntraff…

Min mor har fått denne diagnosen og jeg har tusen spørsmål…😢

Anonymkode: db273...605

[AnonymBruker]

Jeg kjenner /vet om 3 stk 😔 alle er døde. Det tok mellom 6 mnd til 5 år. Han jeg kjente best som levde lengst var ikke mye syk og smerter før de siste mnd. 

Det er noen få som overlever. Jeg leste om en som la om kosthold og livet og ble kvitt sykdommen. Vet ikke hvor langt han var kommet da det ble oppdaget. 

Anonymkode: f3142...8d0

[AnonymBruker]

Min bestemor hadde det, det gikk noen måneder fra diagnose til hun døde, men det er individuelt hvor lenge man lever med den kreftformen…

Kan jeg spørre hva slags symptomer hun hadde tidlig før hun fant ut hva det var?

Anonymkode: 1c0dd...733

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: d834d...840

[AnonymBruker]

Hadde en tante med kreft i bukspyttkjertelen. Hun fikk cellegiftbehandling og ble ikke dårlig av den. Hun levde livet til det fulle i 9 måneder. Så ble hun raskt dårligere og døde etter noen få uker. 

Klem til deg ❤️

 

Anonymkode: 57b4d...22b

[AnonymBruker]

Min mor ble dårlig i magen og fikk gulsott, og fikk i utgangspunktet diagnosen kreft uten spredning. Deler av bukspyttkjertelen ble operert bort og hun dro på rehabilitering etterpå og ble gradvis bedre. Så mye bedre at hun begynte å trene litt og begynte å jobbe litt igjen. Det varte i ca ett år før hun ble dårlig igjen og spredning ble konstantert. Alle alternativer ble prøvd, både via helsevesenet (ny type cellegift som i beste fall kunne forlenge livet) og alternative kurer med hvitløk og diverse. Hun var høvelig oppegående nesten til det siste, men hadde mye vondt (fikk morfinplaster) og stadige febertokter. Vekta raste nedover og hun var inne etpar ganger på sykehus for å åpne tette galleganger. De siste to ukene lå hun på sykehus med sterke smertestillende og var knapt mulig å kommunisere med.
Det er fælt å si det, men det føltes nesten som en lettelse da hun fikk slippe...

Nå skal det sies at dette var for over 20 år siden, så det har jo skjedd noe innen medisin siden da. Du og din familie har all min medfølelse, for denne krefttypen er virkelig noe dritt. Håper virkelig det finnes muligheter for moren din, og at hun i det minste får god smertelindring og klarer å leve så normalt som mulig så lenge som mulig. Aller helst håper jeg hun er en av de heldige som blir helt frisk! ❤️

Anonymkode: 73c7d...f78

[AnonymBruker]

Min bestemor døde også av denne krefttypen. Hun hadde symptomer lenge, men nektet å gå til legen, så det var kommet veldig langt hos henne. De gav henne mellom to uker og to måneder å leve, men hun holdt det gående i et halvt års tid. 

Hun var mye plaget med kvalme og oppkast, fikk i seg lite, det var lite hun hadde lyst på. Så hun ble veldig, veldig tynn etterhvert. Men hun var oppe og gikk, snakket i telefonen, var klar i hodet fram til de siste par ukene, da sleit hun med hørselen så ville ikke snakke i telefonen. Hun fikk og mer og mer vondt, så de økte morfindosen stadig, så hun sov mer. 

Bortsett fra de siste to ukene der så virket det som om hun hadde det helt ok. Mye kvalme som sagt, men hun hadde ikke vondt, og hun påsto selv at hun hadde det fint.. 

Leit å høre om mamman din, TS ❤️
 

 

Anonymkode: a8eec...8e2

[AnonymBruker]

Hun fikk noen diffuse smerter i ryggen men de ble forklart med helt andre ting når hun var hos legen. Men etter 2 mnd følte hun likevel at noe ikke var som det skulle og gikk til legen igjen og da sjekket de ordentlig og hun fikk diagnosen. 
HI

Anonymkode: db273...605

[AnonymBruker]

Shabana Rehman hadde denne kreften. Det tok like under et år fra diagnose til hun døde.

Anonymkode: d528d...350

[Belima]

Trist for deg dette, sender deg en 
Kanskje du kan finne den hjelpen du trenger her: https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/til-parorende-og-etterlatte/parorende-hva-na/

 

[AnonymBruker]

Min svigerfar og en nabo har hatt denne kreftsykdommen. Svigerfar døde etter 10 mnd, mens naboen min lever fortsatt. Han fikk operasjon og cellegift, og nå etter 2 år er han i ganske så bra form! Så det avgjørende er nok hvordan forløpet blir, kan hun opereres lover det bra! Men kun cellegift er det en selsom affære.

Bruk tiden fremover godt sammen, involver deg i behandling, kjør henne, delta aktivt som støtte.

klem! 

Anonymkode: 0676f...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mor ble dårlig i magen og fikk gulsott, og fikk i utgangspunktet diagnosen kreft uten spredning. Deler av bukspyttkjertelen ble operert bort og hun dro på rehabilitering etterpå og ble gradvis bedre. Så mye bedre at hun begynte å trene litt og begynte å jobbe litt igjen. Det varte i ca ett år før hun ble dårlig igjen og spredning ble konstantert. Alle alternativer ble prøvd, både via helsevesenet (ny type cellegift som i beste fall kunne forlenge livet) og alternative kurer med hvitløk og diverse. Hun var høvelig oppegående nesten til det siste, men hadde mye vondt (fikk morfinplaster) og stadige febertokter. Vekta raste nedover og hun var inne etpar ganger på sykehus for å åpne tette galleganger. De siste to ukene lå hun på sykehus med sterke smertestillende og var knapt mulig å kommunisere med.
Det er fælt å si det, men det føltes nesten som en lettelse da hun fikk slippe...

Nå skal det sies at dette var for over 20 år siden, så det har jo skjedd noe innen medisin siden da. Du og din familie har all min medfølelse, for denne krefttypen er virkelig noe dritt. Håper virkelig det finnes muligheter for moren din, og at hun i det minste får god smertelindring og klarer å leve så normalt som mulig så lenge som mulig. Aller helst håper jeg hun er en av de heldige som blir helt frisk! ❤️

Anonymkode: 73c7d...f78

Presisering: hun levde i litt over 2 år etter at hun fikk diagnosen, og klarte å holde seg på bena og leve høvelig normalt hjemme frem til de to siste ukene før hun døde. Dagene varierte veldig det siste halvåret, fra høvelig grei form til mye vondt og feberrier. Jeg tror nok muligens hun bet tennene sammen og hadde det verre enn hun ga uttrykk for, men enkelte dager var hun veldig optimistisk og villig til å prøve nesten hva som helst.

Anonymkode: 73c7d...f78

[AnonymBruker]

Takker for svar alle sammen. Hun har allerede spredning til lever og lunger så operasjon er ikke mulig. Hun får cellegift og morfin så håpet om at hun skal leve lenge er ikke så stort😢

Trist å høre om alle dere andre som også har mistet noen på grunn av denne krefttypen❤️ 

HI

Anonymkode: db273...605

[AnonymBruker]

Hun ble operert og fikk cellegift. Etter 4 mnd i behandling fikk hun bare pallativ behandling. Hun døde 9 mnd etter diagnose. Hun fikk bedre livskvalitet under pallativ behandling med smertepumpe. Bare vær sammen som familie, er mitt beste råd.

Anonymkode: 6f86c...4ff

[Firefine]

Lag minner ❤️

[AnonymBruker]

3 døgn etter diagnose. Spredning til andre organer, samt innvendt i en stor og viktig blodåre ( venna cava). Var nok mest sannsynlig den som ble helt tett.

Anonymkode: fd89c...9e9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to stykker som har fått denne krefttypen.

-Min far levde seks måneder etter diagnose. 

-Min bror sin far levde bare i 10-14 dager etter han fikk diagnosen. 

Anonymkode: c8041...6f0

[AnonymBruker]

Bestemor fikk den diagnosen, og det tok bare 6 uker til hun døde. Føler meg deg🩷

Anonymkode: f927f...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Det er noen få som overlever. Jeg leste om en som la om kosthold og livet og ble kvitt sykdommen. Vet ikke hvor langt han var kommet da det ble oppdaget. 

Anonymkode: f3142...8d0

Ikke skriv sånt tull som dette. 

Anonymkode: 3accd...ca1

[AnonymBruker]

6 måneder etter diagnose. Eldre person, men i god form. Opprinnelig prognose var 2-3 måneder. 

De først 2-3 månedene var ok, deretter ble det krevende. Mest fordi personen gikk fra å ære helt klar til å begynne å surre veldig, benekte situasjonen, glemme ting, og være en fare for seg selv. Smerter ble handtert med medisiner. Personen var oppe og gikk dagen før dødsfallet, men de siste to månedene skulle vi helst sluppet. 

Ventesorg er helt forferdelig. Men samtidig en tid der man får forsonet seg med ting. 

Jeg har dessverre også opplevd det motsatte, at mor ble revet bort på dagen i en ulykke. Jeg vet dette er helt forferdelig uansett, men forsøk å finn litt takknemmelighet over at dere vet, får denne tiden, og mulig litt tid til å forsone dere med situasjonen. 

Anonymkode: 343e9...4cc