Mine veninner/familie tenker ikke på meg nå når min kjæreste er dødssyk.

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom 12 år har kreft med spredning, og kommer til å dø i løpet av de kommende årene, hvis det ikke skjer et mirakel.

Før den tid er det mye cellegift og andre behandlinger han skal gjennom, mye stress, mye snakk om  sykdommen og store operasjoner som påvirker hans og min hverdag og samliv.

Det merkelige er at omtrent ingen spør hvordan jeg har det.

Når jeg sier hvordan kjæresten har det og forteller hva han skal gjennom av heftige behandlinger og operasjoner, sier de bare ok eller stakkars Jon.

Den ene gangen jeg har sagt at dette er knalltøft, at jeg er helt nedkjørt og at jeg ikke orker mer virker de forbauset.

En venn sa at det var kjæresten min som hadde kreft og ikke meg, og det skulle jeg være glad for.

Føler at jeg syter og holder derfor kjeft.

Tenkte i går at hvis/når han dør skal jeg kun sende ut en melding om hva som har skjedd, så kan de sitte der og være forfjamset.

Tidligere har jeg hatt venner som har hatt familiemedlemmer som har vært alvorlig syke eller dødd, og da har jeg tatt frem medmennesket i meg og sagt de riktige tingene.

Når min venninne har grått fordi hennes svoger har fått kreft, eller at søsteren til en veninnes bestemor har fått Alzheimer og er veldig dårlig, har jeg sagt og gjort de riktige tingene.

Ikke alle av mine venninner kjenner kjæresten min, men man kan jo være medmenneske likevel.

Er dette vanlig?

Anonymkode: 11c18...f63