Jeg greier ikke å få venninner

[AnonymBruker]

Hei. 

Skriver her for å lufte litt og spørre om råd. Jeg er 36 år gammel og har et barn på 12 år. Jeg har vært singel i ca 2 år nå. Jeg har veldig få venner. Jeg har tre veldig gode venninner, men de har alle tre flyttet til andre byer med mann og barn (barna er i barnehagealder også) og det krever mye planlegging, tid og penger (reisekostnader) for å få til å møtes. Jeg føler jeg har hatt litt "uflaks" sånn sett. For noen år tilbake fikk jeg et par nye gode venninner, som begge var mer "fri" (dvs. levde ikke A4 livet og var veldig spontane, bodde i nærheten og man trengte ikke å planlegge møter flere måneder i forveien). Det var en fin tid, men nå har den ene flyttet til Los Angeles og den andre har nettopp fått baby og flyttet til andre siden av landet... 

Så her sitter jeg igjen da, og føler på ensomheten når barnet er hos pappa😅 Savner å ha venninner som jeg kan gå på café med, skravle med om livet, drikke vin med, gå på konserter, museum, stikke i parken spontant på sommeren etter jobb når sola skinner osv. Syntes også det er noe pinlig å ikke ha noen venninnegjeng når jeg dater noen og de for eksempel sier "gleder meg til å møte venninnene dine". Henger litt her og der med andre foreldre, men de er jo alle godt gifte par som liker å gjøre alt som par.. 

Jeg tilbringer myyye tid alene. Men jeg forsøker å fokusere på jobb. I det siste har jeg forsøkt meg litt på "Hey Girl!", og det har fungert litt middels - ofte har jeg endt opp på vors med jenter som er 10-15 år yngre og endt opp på byen og følt meg litt som den gamle tanta som ikke har skjønt at jeg er for gammel til å være med ut, og det har jo absolutt ikke resultert i noe mer enn den éne kvelden. Andre møter har endt med at de man har avtalt å møte ikke har dukket opp (jeg ble sittende alene på en bar i Oslo og fikk melding 8 timer senere (dvs midt på natta) fra vedkommende om at "hun hadde heeeelt glemt at vi skulle møtes" (og vedkommende hadde da også ignorert meldingene mine hele kvelden). Jeg har riktignok møtt én på min alder, og vi har hatt noen hyggelige treff, men føler ikke jeg kan "mase" på henne hele tiden og jeg merker at hun har flere alternativer en bare meg å henge med. Har også forsøkt "Hey Woman" for de litt eldre, men der føler jeg HELLER ikke at jeg passer helt inn - for jeg er jo singel, elsker å dra på kulturelle ting, mens alle jeg har sett der inne liker best "å slappe av i sofaen med sambo".

Jeg blir sprø! Har forsøkt å være frivillig flere ulike steder, men fikk ikke magisk nye venner/bekjentskaper der heller (ja, jeg gjorde en innsats). På jobb er det et par kollegaer som jeg absolutt kunne vært venn med, men de er jo også opptatt mye med sitt. 

Andre som er i lignende situasjon? Føler meg så dum og kjente ekstra godt på det forrige helg, da jeg satt alene fra jeg kom hjem fra jobb fredag ettermiddag, til jeg skulle på jobb mandag morgen. 

Er så redd for å virke desperat, men jeg føler jeg går glipp av livet annenhver uke. Syntes ikke det er så gøy å dra på alt mulig alene heller Noen som har tips, råd, erfaringer eller ideer til hvordan jeg kan utvide nettverket? 

Anonymkode: 8fa38...b0b

[AnonymBruker]

Girl, jeg føler med deg :(. 

Jeg leter også venninner som jeg kan diskutere alt mulig med, kaffeturer, å være aktive (ski, danse, tur i skogen, lage mat) med. 

Folk jeg har vært bort i liker enten å klubbe, har depresjoner/angst, eller er veganer (ikke så gøy å utforske restauranter med disse), syter mye, eller jobber mye. Passer meg ikke. 

Synes du har vært veldig flink med å prøve ulike kanaler for å løse problemstillingen  

Har hørt noe som heter Lady Circle som jeg ikke har prøvd. Kanskje du kan prøve?

Grunnen til jeg ikke har prøvd fordi de damene hvor jeg bor ser så seriøse/tantete ut og ikke så gøyale ut. Feilen ligger nok hos meg. 

 

Anonymkode: 72d2d...1cd

[AnonymBruker]

Skaff deg en hobby, noe du liker å drive med og gå kurs eller dra på samlinger. Det å få venner som voksen er mer utfordrende fordi folk ofte er så etablerte, har travle og velger for enkelthets skyld å gå i gamle vaner.

Se på det å skaffe deg et nettverk som en ny "hobby" i seg selv. Det tar tid å bygge opp et nettverk. Det er en fordel om du søker til ting som du har en interesse av, da har dere i det minste en felles interesse i utgangspunktet.

Men utfordre deg selv litt også, oppsøk helt andre arenaer enn du ellers bruker, gå litt ut av komfortsonen din.

Det er ofte også mange hyggelige folk i f.eks. Turistforeningen, ulike gå- eller joggegrupper.

Jeg har flyttet mange ganger og har alltid startet på nytt hvert nye sted. Det tar tid. Jeg føler det tar mer tid jo eldre jeg blir. Men det er mulig

Og så tror jeg at man kanskje må ha litt mer tålmodighet i enkelte nye vennskap. Jeg ble f.eks. kjent med ei for et år siden gjennom en felles interesse hvor begge hadde startet med noe helt nytt vi aldri hadde forsøkt før. Fikk god kontakt, og planla å møtes mer. Men, så kom mitt liv og helse i veien noen måneder, så skjedde det mye store ting i hennes liv. Vi har vel bare sett hverandre en gang siden i fjor sommer, men kontakten er der, ønsket om å møtes mer er der, og vi har det alltid hyggelig de gangene vi kommuniserer. Det er en person jeg er sikker på vil bli en nærere venninne etterhvert, begge to må bare lande litt ift. ting i egne liv.

Jeg har også oppsøkt helt nye arenaer og ser at sakte, men sikkert får jeg flere bekjente som det er hyggelig å snakke med innimellom. På sikt kan kanskje noen av dem også bli venner.

Anonymkode: ed756...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hei. 

Skriver her for å lufte litt og spørre om råd. Jeg er 36 år gammel og har et barn på 12 år. Jeg har vært singel i ca 2 år nå. Jeg har veldig få venner. Jeg har tre veldig gode venninner, men de har alle tre flyttet til andre byer med mann og barn (barna er i barnehagealder også) og det krever mye planlegging, tid og penger (reisekostnader) for å få til å møtes. Jeg føler jeg har hatt litt "uflaks" sånn sett. For noen år tilbake fikk jeg et par nye gode venninner, som begge var mer "fri" (dvs. levde ikke A4 livet og var veldig spontane, bodde i nærheten og man trengte ikke å planlegge møter flere måneder i forveien). Det var en fin tid, men nå har den ene flyttet til Los Angeles og den andre har nettopp fått baby og flyttet til andre siden av landet... 

Så her sitter jeg igjen da, og føler på ensomheten når barnet er hos pappa😅 Savner å ha venninner som jeg kan gå på café med, skravle med om livet, drikke vin med, gå på konserter, museum, stikke i parken spontant på sommeren etter jobb når sola skinner osv. Syntes også det er noe pinlig å ikke ha noen venninnegjeng når jeg dater noen og de for eksempel sier "gleder meg til å møte venninnene dine". Henger litt her og der med andre foreldre, men de er jo alle godt gifte par som liker å gjøre alt som par.. 

Jeg tilbringer myyye tid alene. Men jeg forsøker å fokusere på jobb. I det siste har jeg forsøkt meg litt på "Hey Girl!", og det har fungert litt middels - ofte har jeg endt opp på vors med jenter som er 10-15 år yngre og endt opp på byen og følt meg litt som den gamle tanta som ikke har skjønt at jeg er for gammel til å være med ut, og det har jo absolutt ikke resultert i noe mer enn den éne kvelden. Andre møter har endt med at de man har avtalt å møte ikke har dukket opp (jeg ble sittende alene på en bar i Oslo og fikk melding 8 timer senere (dvs midt på natta) fra vedkommende om at "hun hadde heeeelt glemt at vi skulle møtes" (og vedkommende hadde da også ignorert meldingene mine hele kvelden). Jeg har riktignok møtt én på min alder, og vi har hatt noen hyggelige treff, men føler ikke jeg kan "mase" på henne hele tiden og jeg merker at hun har flere alternativer en bare meg å henge med. Har også forsøkt "Hey Woman" for de litt eldre, men der føler jeg HELLER ikke at jeg passer helt inn - for jeg er jo singel, elsker å dra på kulturelle ting, mens alle jeg har sett der inne liker best "å slappe av i sofaen med sambo".

Jeg blir sprø! Har forsøkt å være frivillig flere ulike steder, men fikk ikke magisk nye venner/bekjentskaper der heller (ja, jeg gjorde en innsats). På jobb er det et par kollegaer som jeg absolutt kunne vært venn med, men de er jo også opptatt mye med sitt. 

Andre som er i lignende situasjon? Føler meg så dum og kjente ekstra godt på det forrige helg, da jeg satt alene fra jeg kom hjem fra jobb fredag ettermiddag, til jeg skulle på jobb mandag morgen. 

Er så redd for å virke desperat, men jeg føler jeg går glipp av livet annenhver uke. Syntes ikke det er så gøy å dra på alt mulig alene heller Noen som har tips, råd, erfaringer eller ideer til hvordan jeg kan utvide nettverket? 

Anonymkode: 8fa38...b0b

Kjenner på den selv. Savner nettverk. Vanskelig å få venner i voksen alder syns jeg. 

Anonymkode: 8d810...71c

[Queen94]

Jeg er i samme båt som deg. Aldri hatt noen venner egentlig. Folk kommenterer alltid finn en hobby, gå på strikkekurs blabla, men jeg får ingen venner fordi alle har jo allerede nok ser det ut som. Kollegaer er dritt lei jobb og kollegaer etter jobb. Så da er jeg også ensom. Har gitt opp nå

[Bombasi]

Dette gjelder så mange der ute.  

Folk virker å være så opptatt med seg og sitt at det er vanskelig å "åle seg" innpå folk. Og de som er alene og på utkikk etter venner klarer liksom ikke treffe hverandre heller, for mange holder seg hjemme i og med at de ikke har noen og noe å gå til.  Så det hører til sjeldenheten at man klarer å finne venner via arrangementer.

Men ikke gi opp. For selv om det sjeldent skjer så betyr det ikke at det ikke skjer. Og den perfekte ukjente vennen kommer aldri og banker på døren din sånn helt uten videre. Så ha håp og fortsett med letingen. Plutselig lykkes du. Det handler om å være på rett sted til rett tid i rett øyeblikk, og den hendelsen må du legge til rette for selv om du ikke vet hvor det er, når tid det er eller i hvilket øyeblikk det er. Og det skjer ofte når du minst forventer det.

Jeg er ikke mannen å gi noen råd siden jeg selv er i nesten samme situasjon, men skal jeg komme på et så er det å tenke utenfor boksen og å tørre å teste seg selv litt. Man må ut av konfortsonene, man må være offensiv, man må tørre å tryne på veien og man må være tålmodig. Så se deg rundt og tenk deg om hva dette innebærer for deg og ditt nærmiljø.

Håper du lykkes! Og jeg tror du lykkes. For du høres ut som en veldig interessant og god venn! 

For øvrig har KG en underavdeling som heter "Finn en venn". Det er lite aktivitet der, men kanskje finner du noen fra samme plass som etterspør en venn der, eller så kan du jo etterspørre en selv og håpe på at noen melder seg  

Endret 20. mars 2023 av Bombasi

[dårligbrukernavn]

Jeg har samme problem! Jeg lagde nettopp bruker her og skrev et innlegg i en kategori som het "finn venn" nettopp av den grunn. 😛 Du kan se på innlegget mitt der kanskje? Om jeg kan være noe. Haha.   

Ellers følger jeg bare, for har jo ikke lykkes selv - men kanskje noen kommer med noen bra tips!