Står i midten av eksmann og moren min

[AnonymBruker]

Jeg blir helt matt. Eksmannen min og jeg gikk fra hverandre for et halvt år siden ca. Vi har barn sammen og vi samarbeider veldig godt om barna. Han er så hjelpsom, han har hjulpet til å flytte, hjulpet til økonomisk, han har kommet langveis fra for å hjelpe til om jeg er syk (han tar barna), og sagt at han må være førstepri når det kommer til hjelp angående barna. Vi kan ha det fint sammen i lag og han er bare snill. 

Han har sikkert skikkelig dårlig samvittighet for at han var utro flere ganger, og at han har puttet meg i en kjip situasjon. Jeg går på stønad og leier en toroms. 

Han gjør noen prioriteringer som er skikkelig ego, han har plutselig tatt seg en måned ferie langt borte, og lever livet. Han har gjeld opp til ørene, så økonomisk sett er det jo ikke lurt. 

Det er også veldig slik at han er grei om jeg holder meg på matta, og akkurat nå er jeg så sliten psykisk at det gjør jeg jo. 

Men så til problemet. Moren min hater ham. Alt han gjør er feil. Selv at han sender penger til meg (utenom at han gir for barna), så finner hun noe negativt ut av det. At han kommer for å ta med barna på lekeland er feil, for da er skogen bedre. At han kommer for å feire bursdagen med dem er feil, for han kunne jo feiret den hjemme hos seg. Alt  er og  blir  feil. Fordi det er han. 

Jeg kan ikke spørre foreldrene mine om de kan passe barna, for det skulle han gjort. Kommer han for å ha barna utenom samvær, er det feil. 

Nå skal han være borte i en måned og hun har sagt at ikke pokker om de skal stille opp mens han er borte, for det er hans jobb som far. (noe jeg er enig i. Jeg har forøvrig ikke behov for barnevakt. Jeg lager meg ikke situasjoner som gjør at jeg trenger barnevakt heller) 

Kjenner bare at jeg er drit sliten og lei og at jeg står i midten av alt. Jeg er sur på mannen min, jeg er sur på foreldrene mine, og jeg gjør så godt jeg kan for barna. 

Jeg er ekstremt konfliktsky, men noenganger vil jeg bare sette moren min på plass og si at hun må roe seg med den drittslenginga. Jeg angrer på at jeg har fortalt henne alt han har gjort mot meg, for nå er absolutt alt feil. (det var feil at jeg fikk tv og kaffemaskinen av ham også, for da var det som om han skulle kvitte seg med alle spor av oss - noe det ikke var - det var så jeg skulle slippe å kjøpe nytt fordi han hadde ekstra tv). 

Sorry.. Dette ble langt 😭

Hvordan skal jeg takle dette forbanna dramaet? 

Anonymkode: ef54e...f4d

[Bombasi]

Det som betyr noe er hvordan du og eksen håndterer hverdagen sammen, og hvordan barnet har det oppi dette. Å ha en tredjepart som moren din som lager styr og støy er det som er problemet i saken. 

Tror hun har som mål å komme imellom deg og eksen din, og sette dere opp mot hverandre, og det lykkes hun strålende godt med.

Du må faktisk ta parti med eksen din, og få henne til å forstå at det handler om barnebarnets beste. Og du kan ikke bare la det dure og gå videre slik som dette. Den praten må du ta med henne.

Endret 19. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Ja, hvem skal en løse problemene når en ikke en gang vil ta i de selv ? 
Du må antageligvis gjøre deg  selv mere selvstendig i forhold til barnefar og din mor. 
At din mor kjefter på deg løser ingenting. 
Det gjør deg mere konfliktsky, og det er sikkert sånn hun har holdt på gjennom tidene. 
Fortsetter du sånn så kollapser du en dag 

Anonymkode: 6a21c...7dc

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (1 minutt siden):

Altså beklager, eksen din er visstnok ikke en engel, men her er det moren din som er sur og umedgjørlig, og som lager drama utav ingenting. Hun kunne ha spart seg for all tverrheten, noe som igjen ville gjort livet til barnet (du) og barnebarnet mye bedre. 

Det som betyr noe er hvordan du og eksen håndterer hverdagen sammen, og hvordan barnet har det oppi dette. Å ha en tredjepart som moren din som lager styr og støy er det som er problemet i saken. 

Tror hun har som mål å komme imellom deg og eksen din, og sette dere opp mot hverandre, og det lykkes hun strålende godt med.

Han er ingen engel nei, men livet blir så mye lettere når vi lar alt det negative ligge mellom oss som tidligere ektepar. Det tells jo ikke lenger. Nå er vi jo bare mamma og pappa, og det greier vi jo godt. Håper jeg.. 

Barna har ikke sett noe kjipt mellom oss, ikke et surt blikk engang. Verken jeg, eller han, snakker dårlig om hverandre foran barna. Det eneste som er trist er at den eldste datteren min vil så gjerne at vi skal flytte sammen igjen, og gifte oss på nytt. Hun synes det er trist å ikke ha pappa der. Noe jeg forstår.. 

Moren min er ekstremt tverr og vanskelig. Hun er hyggelig mot ham foran han, men jeg ser jo at hun faker. Alt som er relatert til han, blir negativt. Selv valg jeg tar som minner henne om ham, blir feil, feks at vi skulle dratt på lekeland da. 

Jeg orker ikke hate han. Og nå maser hun om barnebidrag. Han har økonomiske problemer, og det har ikke jeg. Og han sender jo alltid når han kan, og det alltid nok. Det ser jeg jo. Men det er ikke godt nok for henne, fordi hun vil at jeg skal kreve det inn via nav 🙄 akkurat nå er det det siste problemet mitt.. 

Er det innafor å bare prøve å ta avstand? Jeg synes alt er ganske vanskelig for tiden. Jeg har ingen venninner, og føler meg ikke komfortabel med å ta initiativ til kontakt med andre i familien. Eneste jeg har er mamma og pappa, og eksen da.. Føler meg så alene, men føler hun bare forsurer mye.. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hvem skal en løse problemene når en ikke en gang vil ta i de selv ? 
Du må antageligvis gjøre deg  selv mere selvstendig i forhold til barnefar og din mor. 
At din mor kjefter på deg løser ingenting. 
Det gjør deg mere konfliktsky, og det er sikkert sånn hun har holdt på gjennom tidene. 
Fortsetter du sånn så kollapser du en dag 

Anonymkode: 6a21c...7dc

Ja altså jeg kan ikke si noe til henne. Hun eksploderer i tide og utide. Jeg har vært mye syk pga jeg er så nedkjørt og det er vinter, korona, omgangssyke og bronkitt og det som verre er om hverandre. Hun klikka da jeg fortalte det til henne forrige gang at jeg var syk igjen, for det er selvsagt ikke noe hun kan gjøre for meg. Det var ikke det jeg ville heller, jeg skulle bare fortelle siden vi snakket sammen. Hun har alltid vært sånn og nå føler jeg at jeg ikke orker mer. Hun er sånn mot flere og hun har ingen igjen utenom kollegaene sine og pappa da.. 

Jeg tror svaret egebtlig er åpenlyst, og det er jo det du også sier at jeg bør bli mer selvstendig, og det er jeg jo, men jeg må ta mer avstand, og kanskje ikke fortelle henne så mye lenger. Som jeg skriver til brukeren over, jeg er ganske alene, har få venner her pga flytting osv.. Det er bare litt vanskelig. 

Anonymkode: ef54e...f4d

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det innafor å bare prøve å ta avstand?

Ja, jo. Det er det hvis det er det som må til. Men du burde jo virkelig fortelle henne hva du tenker og føler før du gjør det, slik at hun kan ta noen runder med seg selv. Og ta avstand er vel heller ikke det smareste med tanke på at du har så innsnevret omgangskrets. 

Veldig lei situasjon du står i. Håper det går bra til tross. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (10 minutter siden):

Ja, jo. Det er det hvis det er det som må til. Men du burde jo virkelig fortelle henne hva du tenker og føler før du gjør det, slik at hun kan ta noen runder med seg selv. Og ta avstand er vel heller ikke det smareste med tanke på at du har så innsnevret omgangskrets. 

Veldig lei situasjon du står i. Håper det går bra til tross. 

Jeg har vurdert det, å fortelle henne, men søsteren min gjorde det samme da hun sleit med mamma. Søsteren min var åpen om følelsene sine og fortalte hvordan hun følte det når hun åpnet seg og alltid bare blir skreket til, og diverse problemer hun har slitt med. Da ble hun skreket til igjen. 

Foran henne kan du ikke ta av deg maska, klage eller gjøre noe som helst som viser at du ikke er på topp. Det er liksom ikke rom for å feile, for hun klikker. Hun mener at alle må takke seg sjøl, og ta seg sammen, og holde kjeft å ikke fortelle noen for da er det ingen som liker deg osv. 

Forteller jeg til henne, kommer hun nok med samme regla, påpeker alt som er feil med meg, skriker og kjefter, og da har jeg ikke bare mistet henne, men da skal vi liksom være uvenner også. 

Anonymkode: ef54e...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vurdert det, å fortelle henne, men søsteren min gjorde det samme da hun sleit med mamma. Søsteren min var åpen om følelsene sine og fortalte hvordan hun følte det når hun åpnet seg og alltid bare blir skreket til, og diverse problemer hun har slitt med. Da ble hun skreket til igjen. 

Foran henne kan du ikke ta av deg maska, klage eller gjøre noe som helst som viser at du ikke er på topp. Det er liksom ikke rom for å feile, for hun klikker. Hun mener at alle må takke seg sjøl, og ta seg sammen, og holde kjeft å ikke fortelle noen for da er det ingen som liker deg osv. 

Forteller jeg til henne, kommer hun nok med samme regla, påpeker alt som er feil med meg, skriker og kjefter, og da har jeg ikke bare mistet henne, men da skal vi liksom være uvenner også. 

Anonymkode: ef54e...f4d

Skulle egentlig si det slik ganske kort : hun evner ikke å ta ting på en voksen måte, sette seg selv til side for å lytte og være diplomatisk. 

Anonymkode: ef54e...f4d

[AnonymBruker]

Din mor virker ikke psykisk frisk, etter min mening.

Jeg synes du skal snakke med legen din om problemene og be om henvisning til psykolog, ev. lavterskeltilbud i kommunen med psykiatrisk sykepleier eller et opplegg gjennom Frisklivsentralen.

Ikke fordi du er syk, men fordi du og din søster har levd med denne urimelige moren hele deres liv, noe som nok er medvirkende til at du ikke greier å sette grenser for din mor og ellers er konfliktsky. Jeg tror du vil føle deg sterkere om du greier å begynne å sette mer grenser.

Du sier du har lite venner pga. flytting. Om du flyttet til dit dine foreldre bor etter at det ble slutt mellom deg og eksen, så ser det ikke ut som om du har særlig fordeler av å bo nært dine foreldre. Har du ev. vurdert å flytte tilbake til dit du har venner?

Ellers må du rett og slett slutte å dele noen detaljer med din mor. Øv deg på noen standardsetninger som du kan gjenta.

"Eks og jeg samarbeider heldigvis godt om barna, er du ikke glad for det, mor?"

"Mor, jeg vil ikke høre noe negativt om eksen, han er en god far og han stiller opp det han greier, også utenom ordinært samvær, så om du ikke har noe positivt å si om ham, hold det for deg selv, jeg vil ikke høre det!"

Selv om det er noen utfordringer, svar henne "joda, det går bra med meg og ungene" og så følger du opp med et spørsmål til henne om hvordan hun har det, hva hun har gjort i det siste, eller noe du vet hun er positivt opptatt av. Lær deg å styre samtalen og vri samtalen, slik du ville gjort om du snakket med en bekjent du ikke vil utlevere deg til - høflig og saklig, litt overfladiske svar og så spørsmål til den andre for å vri samtalen.

Mest trolig vil din mor reagere med både irritasjon, beskyldninger og sinne, for hun er ikke vant med at du setter grenser. Det vil få henne til å føle at hun mister kontroll, men hold deg da til de innøvde teknikkene og svarene, ikke hiss deg opp, bare vær saklig og høflig og ikke del mer enn du vet er bra for deg selv. Spør hun rett ut om noe om ham, svar igjen høflig, minimalt og lett overfladisk - og husk at det er helt greit å si at noe er en sak mellom deg og ham og noe dere håndterer sammen.

Anonymkode: 0ee3b...36d

[Sirah]

Hva sier din far oppe i alt dette? Får du noe støtte hos han TS? Huff dette hørtes slitsomt ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Din mor virker ikke psykisk frisk, etter min mening.

Jeg synes du skal snakke med legen din om problemene og be om henvisning til psykolog, ev. lavterskeltilbud i kommunen med psykiatrisk sykepleier eller et opplegg gjennom Frisklivsentralen.

Ikke fordi du er syk, men fordi du og din søster har levd med denne urimelige moren hele deres liv, noe som nok er medvirkende til at du ikke greier å sette grenser for din mor og ellers er konfliktsky. Jeg tror du vil føle deg sterkere om du greier å begynne å sette mer grenser.

Du sier du har lite venner pga. flytting. Om du flyttet til dit dine foreldre bor etter at det ble slutt mellom deg og eksen, så ser det ikke ut som om du har særlig fordeler av å bo nært dine foreldre. Har du ev. vurdert å flytte tilbake til dit du har venner?

Ellers må du rett og slett slutte å dele noen detaljer med din mor. Øv deg på noen standardsetninger som du kan gjenta.

"Eks og jeg samarbeider heldigvis godt om barna, er du ikke glad for det, mor?"

"Mor, jeg vil ikke høre noe negativt om eksen, han er en god far og han stiller opp det han greier, også utenom ordinært samvær, så om du ikke har noe positivt å si om ham, hold det for deg selv, jeg vil ikke høre det!"

Selv om det er noen utfordringer, svar henne "joda, det går bra med meg og ungene" og så følger du opp med et spørsmål til henne om hvordan hun har det, hva hun har gjort i det siste, eller noe du vet hun er positivt opptatt av. Lær deg å styre samtalen og vri samtalen, slik du ville gjort om du snakket med en bekjent du ikke vil utlevere deg til - høflig og saklig, litt overfladiske svar og så spørsmål til den andre for å vri samtalen.

Mest trolig vil din mor reagere med både irritasjon, beskyldninger og sinne, for hun er ikke vant med at du setter grenser. Det vil få henne til å føle at hun mister kontroll, men hold deg da til de innøvde teknikkene og svarene, ikke hiss deg opp, bare vær saklig og høflig og ikke del mer enn du vet er bra for deg selv. Spør hun rett ut om noe om ham, svar igjen høflig, minimalt og lett overfladisk - og husk at det er helt greit å si at noe er en sak mellom deg og ham og noe dere håndterer sammen.

Anonymkode: 0ee3b...36d

Tusen takk for et så fint og godt råd ♥️ jeg har vurdert å flytte tilbake pga barnas tilknytning, men der kjenner jeg færre og jeg orker ikke møte på eksens familie hele tiden og andre i omgangskretsen. Jeg har ærlig talt ingen venner pga ekteskapet, så her hvor jeg har hele min familie og jeg er vokst opp her, er mye lettere for meg, og da igjen for barna våre.. 

Har aldri tenkt på å snakke med noen angående moren min før, men merker jo at det er der skoen trykker når jeg kjenner etter. Kan høre med kommunen siden jeg ikke har fastlege her enda, står på venteliste. Kan kanskje få med meg søsteren min. Hun har selv gått til psykolog pga henne... Det er helt sykt når jeg tenker på det nå.. 

Tusen takk igjen💕

Anonymkode: ef54e...f4d

[AnonymBruker]

Sirah skrev (Akkurat nå):

Hva sier din far oppe i alt dette? Får du noe støtte hos han TS? Huff dette hørtes slitsomt ut.

Det er litt utenfor komfortsonen å snakke om slike ting med ham. Han synes veldig tydelig at det er ubehagelig og er rake motsatt av mamma og svarer veldig diplomatisk og forsvarer mamma alltid ved at hun har sikkert vondt i hodet eller magen, sovet dårlig, lang dag på jobb etc, så at jeg ikke bør ta meg nært. Han har derimot sagt til søstera mi, siden hun er litt friere i talen sin, at han skjønner at det er dritt at hun klikker så fælt, og at det er slitsomt, men ja.. Føler jeg får støtte av ham, men det har liksom ikke noe for seg å sitte å klage på mamma til han.. 

Anonymkode: ef54e...f4d

[Sirah]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er litt utenfor komfortsonen å snakke om slike ting med ham. Han synes veldig tydelig at det er ubehagelig og er rake motsatt av mamma og svarer veldig diplomatisk og forsvarer mamma alltid ved at hun har sikkert vondt i hodet eller magen, sovet dårlig, lang dag på jobb etc, så at jeg ikke bør ta meg nært. Han har derimot sagt til søstera mi, siden hun er litt friere i talen sin, at han skjønner at det er dritt at hun klikker så fælt, og at det er slitsomt, men ja.. Føler jeg får støtte av ham, men det har liksom ikke noe for seg å sitte å klage på mamma til han.. 

Anonymkode: ef54e...f4d

Nei den ser jeg. Men han er i det minste ikke åpenlyst enig med henne så da må det jo være en bitteliten trøst at han muligens er mer på din side enn han tør å si høyt

Du har fått mange gode råd ellers her i tråden så jeg skal ikke gjenta dem. Eksmannen din virker som en fin fyr (selv om han var en dritt å være sammen med) og jeg håper at dere klarer å beholde det gode samarbeidet rundt barna

[AnonymBruker]

Sirah skrev (2 minutter siden):

Nei den ser jeg. Men han er i det minste ikke åpenlyst enig med henne så da må det jo være en bitteliten trøst at han muligens er mer på din side enn han tør å si høyt

Du har fått mange gode råd ellers her i tråden så jeg skal ikke gjenta dem. Eksmannen din virker som en fin fyr (selv om han var en dritt å være sammen med) og jeg håper at dere klarer å beholde det gode samarbeidet rundt barna

Ja, eksen er virkelig fin å ha med å gjøre. Jeg er glad for at det går så bra 😊 

Jeg regner med at pappa forstår hva jeg mener. Vi er ganske like på ting, særlig sånn i kommunikasjon og relasjon til andre folk, så han skjønner nok at jeg blir trist pga det.. 

Anonymkode: ef54e...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tusen takk for et så fint og godt råd ♥️ jeg har vurdert å flytte tilbake pga barnas tilknytning, men der kjenner jeg færre og jeg orker ikke møte på eksens familie hele tiden og andre i omgangskretsen. Jeg har ærlig talt ingen venner pga ekteskapet, så her hvor jeg har hele min familie og jeg er vokst opp her, er mye lettere for meg, og da igjen for barna våre.. 

Har aldri tenkt på å snakke med noen angående moren min før, men merker jo at det er der skoen trykker når jeg kjenner etter. Kan høre med kommunen siden jeg ikke har fastlege her enda, står på venteliste. Kan kanskje få med meg søsteren min. Hun har selv gått til psykolog pga henne... Det er helt sykt når jeg tenker på det nå.. 

Tusen takk igjen💕

Anonymkode: ef54e...f4d

Det er bra du har din søster i nærheten, da

Her jeg bor har Frelsesarmeen og Home Start et samarbeid hvor de gir tilbud til småbarnsforeldre som trenger litt ekstra støtte i hverdagen. Mener jeg har hørt et sted hvor Frivillighetssentralen også hadde et lignende tilbud. Mulig Røde Kors også kan ha noe lignende. Sjekk om noen av disse har et tilbud som kunne støttet deg eller avlastet deg litt en periode

Har du små barn, sett opp en lapp på helsestasjonen eller i barnehagen, om at du er nyflyttet tilbake til plassen og søker venninner. Sjekk ut tilbud på biblioteket, de har av og til lesegrupper for barn, vet om flere som er blitt kjent med andre og fått venner der.

Det å bygge deg et nytt nettverk tar tid, men tenk på det i et langtidsperspektiv, du begynner nå på veien til å få det bedre på alle måter og få et større og positivt nettverk. Start nå, men ikke vær utålmodig, det tar tid for de fleste å bygge opp et nytt nettverk.

Og søk hjelp for det med din mor, jeg synes det var en lur idé å ta med din søster

Anonymkode: 0ee3b...36d

[Andro]

Høres ut som min mor. Umoden, egosentrisk og ute etter noe å krangle om.
Du får bare be henne holde kjeft.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er bra du har din søster i nærheten, da

Her jeg bor har Frelsesarmeen og Home Start et samarbeid hvor de gir tilbud til småbarnsforeldre som trenger litt ekstra støtte i hverdagen. Mener jeg har hørt et sted hvor Frivillighetssentralen også hadde et lignende tilbud. Mulig Røde Kors også kan ha noe lignende. Sjekk om noen av disse har et tilbud som kunne støttet deg eller avlastet deg litt en periode

Har du små barn, sett opp en lapp på helsestasjonen eller i barnehagen, om at du er nyflyttet tilbake til plassen og søker venninner. Sjekk ut tilbud på biblioteket, de har av og til lesegrupper for barn, vet om flere som er blitt kjent med andre og fått venner der.

Det å bygge deg et nytt nettverk tar tid, men tenk på det i et langtidsperspektiv, du begynner nå på veien til å få det bedre på alle måter og få et større og positivt nettverk. Start nå, men ikke vær utålmodig, det tar tid for de fleste å bygge opp et nytt nettverk.

Og søk hjelp for det med din mor, jeg synes det var en lur idé å ta med din søster

Anonymkode: 0ee3b...36d

Ja kan jo dra til sånne arrangementer😊 har ikke lett for å skaffe meg venninner, altså kommer lett i prat med folk, men jeg sliter litt med selvsikkerheten, tør ikke ta så mye initiativ for har blitt avvist og ignorert såpass mye. Det skjer fortsatt liksom. Og ja, prøver å tenke etter hva jeg gjør som kanskje ikke er helt greit. 

Men skal søke opp de organisasjonene her i kommunen og se hva de har for noe 😊

Eldste begynner på skolen til høsten, så kanskje det skjer mer da også 😊

Anonymkode: ef54e...f4d

[AnonymBruker]

Ikke samme situasjon, men likevel hadde,jeg samme problem med at jeg ble stående mellom to personer angående en konflikt, og selv om konflikten var mellom dem ble jeg "dritten i midten " som begge krevde at jeg sto opp for dem, som ble skjelt ut om jeg forsøkte å mekle, som begge øste sin frustrasjon over og som derfor ble den situasjonen gikk mest utover. 

Det jeg gjorde var at jeg henvendte meg til den av dem som er mest tilsnakkelig, og fortalte rett ut at jeg var utslitt og snart brøt sammen av å stå i skvis mellom dem. Er du glad i meg så lar du meg slippe å bli den som må lide for deres konflikt, for det er dere to som må bli enige, eller fortsette med å hate hverandre, men jeg kan ikke løse det for dere, og jeg er den som får så mye dritt fra begge sider at jeg snart knekker sammen, er det rettferdig? Er det meg du vil ødelegge? 

Slik sa jeg fra, og vedkommende sa unnskyld og har lovet at jeg ikke lenger skal blandes inn i dette. 

Jeg anbefaler deg å ta en skikkelig seriøs samtale med din mor om at selv om hun hater din eks, så er det deg hun lar det gå utover, og du som må lide for det. Synes hun det er rettferdig og ok? Er hun glad i deg bør hun kunne hate ham, men elske deg. Nå straffer hun deg, ikke ham. 

Jeg har nå fått fred. Også andre part sluttet med å dra meg inn i det når den ene ikke gjorde det lenger. 

Du må være tydelig ovenfor din mor. Ikke vent. Jeg har stått to år i denne dritten, og er mentalt utslitt. Jeg skulle ønske jeg hadde satt foten kraftig ned for lenge siden. 

Anonymkode: 99d4d...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke samme situasjon, men likevel hadde,jeg samme problem med at jeg ble stående mellom to personer angående en konflikt, og selv om konflikten var mellom dem ble jeg "dritten i midten " som begge krevde at jeg sto opp for dem, som ble skjelt ut om jeg forsøkte å mekle, som begge øste sin frustrasjon over og som derfor ble den situasjonen gikk mest utover. 

Det jeg gjorde var at jeg henvendte meg til den av dem som er mest tilsnakkelig, og fortalte rett ut at jeg var utslitt og snart brøt sammen av å stå i skvis mellom dem. Er du glad i meg så lar du meg slippe å bli den som må lide for deres konflikt, for det er dere to som må bli enige, eller fortsette med å hate hverandre, men jeg kan ikke løse det for dere, og jeg er den som får så mye dritt fra begge sider at jeg snart knekker sammen, er det rettferdig? Er det meg du vil ødelegge? 

Slik sa jeg fra, og vedkommende sa unnskyld og har lovet at jeg ikke lenger skal blandes inn i dette. 

Jeg anbefaler deg å ta en skikkelig seriøs samtale med din mor om at selv om hun hater din eks, så er det deg hun lar det gå utover, og du som må lide for det. Synes hun det er rettferdig og ok? Er hun glad i deg bør hun kunne hate ham, men elske deg. Nå straffer hun deg, ikke ham. 

Jeg har nå fått fred. Også andre part sluttet med å dra meg inn i det når den ene ikke gjorde det lenger. 

Du må være tydelig ovenfor din mor. Ikke vent. Jeg har stått to år i denne dritten, og er mentalt utslitt. Jeg skulle ønske jeg hadde satt foten kraftig ned for lenge siden. 

Anonymkode: 99d4d...68d

Det kan være verdt et forsøk. Kjenner jeg henne rett, så kommer hun nok til å si at "det er du som har klaget på han, er det bare det som skal få klage etc etc, men virkelig. Det viser ihvertfall hvor jeg står, og da kan hun få velge om hun skal fortsette. For det er jo sant, alle de demonstrasjonene hennes går jo kun utover meg og barna, og ikke eksen som er målet hennes.. Han har det kjipt nok som det er liksom. 

Når sant skal sies har jeg snakket med eksen om det. At jeg føler jeg står midt i. Og han har støttet meg i det, og han vet hvorfor ting er som det er noen ganger. 

Jeg er veldig glad på dine vegne at du sa ifra og har det så mye bedre nå 💕 det er ikke alltid så lett å gjøre slike ting for en selv💕

Anonymkode: ef54e...f4d

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk at jeg hadde valgt å kutte kontakten med moren min hvis hun er sånn som du beskriver. 

Anonymkode: 33e1f...a00

[lillevill]

Du trenger ikke kutte kontakten men du kan jo plutselig få det travelt når din mor blir tverr og vanskelig. Kutt ut oppførselen ikke personen. Med en gang hun blir psychol bare si oi jeg må gå hade!