Et spiseforstyrra land

[AnonymBruker]

12 hours ago, Kelsier said:

1) Det er fullt mulig å overspise seg tjukk på sunn mat. Nøtter, avokado, olivenolje, laks, makrell, alt dette er kaloritette matvarer. Spiser man for mye av det, så legger man på seg. Min mor har en overspisingslidelse i likhet med meg, og hennes fedme skyldes i stor grad et overdrevent inntak av nøtter, gjerne 100-200 gram om dagen oppå vanlig, sunt kosthold. 

2) Om man så holder fast på «sunne» vaner som godis bare på lørdager, så er det fortsatt fullt mulig å oppnå er totalt kalorioverskudd gjennom uken som leder til fedme, selv om man spiser sunt og kanskje til og med har kaloriunderskudd de øvrige seks dagene i uken. 
 

Til å ha lest deg opp på ernæring, kosthold og overspisingslidelser, viser du et overraskende lavt nivå av kompetanse i kommentarene dine. 

Jeg skrev om meg selv. Det hjalp meg å lese f.eks. "slanking og overvekt " av Charlotte Buhl. Hun er ikke like kjent utenfor akademia som Skårderud, men hun skriver veldig godt om hva det er med det å overspise og tvangsspise som gjør at man fortsetter selvom det er helseskadelig. Det endret mitt forhold til mat og å bli bevisst hvilket behov overspising hadde i mitt liv. Samtidig drev jeg (dengang) med lavkarbodiett og sluttet å ha overdreven sultfølelse hele tiden. Jeg lærte å kjenne forskjell på ekte sult og følelses-sult. Tro det eller ei, så har jeg hatt et normalt forhold til mat etter det. Det er ca 15 år siden. Kanskje andre må ha profesjonell hjelp, men dette funket for meg. Jeg har 9/10 ACE score som Østby siterer i artikkelen.  Altså nesten maksscore for å utvikle et forstyrret forhold til mat og regulering av følelser.

Har du flere personangrep du vil komme med?

Anonymkode: 4b67d...d41

[AnonymBruker]

Kelsier skrev (1 time siden):

Du tror ikke jeg vet litt bedre enn deg om min egen mor har en overspisingslidelse, eller? Du konkluderer mye her på få setninger. 

Du skrev tidligere at hvis man bare hadde hatt sunn mat hjemme, så hadde man ikke overspist seg på usunn mat, for da hadde man "bare overspist seg på brokkoli" og at "det handler mer om maten enn folk vil innrømme". Vel, nøtter er sunt, men det du kanskje egentlig mente å skrive da, var "folk med overspisingslidelser bør utelukkende ha kalorifattig mat tilgjengelig, fordi da blir de ikke tjukke". 

Kalorifattig ≠ sunn

Ser for øvrig at jeg blandet deg med en annen anonymkode hva gleder dette med å ha lest seg opp på ernæring, beklager det. 

Nei det var et svar til en annen som mente dette. Og jeg tror ikke det stemmer, for ingen forteller om en overspisingslidelse der hovedpoenget er å stappe i seg uavhengig av hva det er. For da kunne man jo kun kjøpt inn gulrøtter, og det hadde ikke blitt et stort problem. Men det er jo ikke det som skjer. Og derfor handler det også om maten. Og dermed er ikke åpningsinnlegget helt riktig (at man ikke skal fokusere noe på å lære hva som er sunt osv)

Anonymkode: 3d4ac...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er absolutt hjelp å få om man faktisk oppnår de diagnostiske kriteriene for denne spiseforstyrrelsen. Det er ikke nok å bare være tykk eller ha dårlig viljestyrke. Det er en alvorlig psykisk lidelse. På samme måte som man ved anoreksien må ha et visst lidelsestrykk og hukes av i nok bokser for å få offentlig hjelp. Mange får ikke hjelp av dem heller fordi det ikke er alvorlig nok (jeg tenker ikke kun på vekt). På RASP har dem også personer med overspisingslidelse til behandling. Men for dem som ikke oppnår alle diagnostiske kriterier må man søke hjelp privat. Sånn er det jo ved feks depresjon og angst også. Det krever en viss alvorlighetsgrad og funksjonstap for å få offentlig hjelp (det må jo nesten være sånn), hvis ikke må må søke hjelp privat eller prøve å løse det sammen med fastlegen.

Anonymkode: 3d4ac...022

Jada, jeg har overspisingslidelse (diagnosen), ble henvist til ernæringsfysiolog og fikk henvisningen avvist. Det var den hjelpen jeg fikk. Det er nok noen som får hjelp, det finnes jo et visst hjelpeapparat. Men det er ikke utviklet nok ennå, ei heller er kunnskapen blant fastleger god nok. 

Anonymkode: 3a51b...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jada, jeg har overspisingslidelse (diagnosen), ble henvist til ernæringsfysiolog og fikk henvisningen avvist. Det var den hjelpen jeg fikk. Det er nok noen som får hjelp, det finnes jo et visst hjelpeapparat. Men det er ikke utviklet nok ennå, ei heller er kunnskapen blant fastleger god nok. 

Anonymkode: 3a51b...720

Spisfo er perfekt for dem som ikke når helt opp i offentlig behandling (og ikke kan/vil betale privat). Der får man god hjelp, trenger ingen henvisning. Jeg hadde alvorlig spiseforstyrrelse før og fikk all hjelp (dps, innleggelse osv), men fikk et lite tilbakefall i fjor. Ikke alvorlig nok for krav på hjelp (skjønte det selv også, så søkte ikke), men jeg ville ikke la det gå så langt at jeg kanskje måtte ha hjelp. Da var spisfo perfekt (alle typer spiseforstyrrelse i samme gruppebehandling), samt enesamtaler. Man kan også chatte eller ringe.

Anonymkode: 3d4ac...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2023 den 9.02):

Jeg opplevde det samme med min fastlege. Gikk til ham for å få orden på stoffskifteproblematikk som har vart i mange år. Han konkluderte med at jeg var SYKELIG overvektig (167 cm og 77 kilo, bruker størrelse M i klær), og må på restriktiv diett a la intermittent fastint 18:6, gjerne kombinert med lavkarbo, føre dagbok over ALT av mat jeg spiser hver dag, trene hardt 3-4 ganger i uka osv. Gjett hva han IKKE har snakket om? Jo da, riktig medisinering for stoffskifteproblemet mitt. Den dag i dag har jeg ingen behandling.

To av mine venninner fikk beskjed om å slanke seg da de gikk til fastlegen for noe som overhodet ikke er relatert til overvekten deres. 

Anonymkode: a8213...c26

Det er jo sykelig overvekt.

Bare fordi så mange er ennå tykkere nå, betyr ikke at du ikke er sykelig overvektig. Organene dine er dekket av fett.

Anonymkode: 61918...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er jo sykelig overvekt.

Bare fordi så mange er ennå tykkere nå, betyr ikke at du ikke er sykelig overvektig. Organene dine er dekket av fett.

Anonymkode: 61918...15d

Det er helt klart overvekt (bmi 27,6), men for å ha fedme (som vel er sykelig overvekt), må hun veie 84kg (bmi 30). Så jeg er enig i at det er bra at fastlegen gjør henne oppmerksom på den helsemessige risikoen hun er på vei mot. Det kan også være at denne personen har en kroppsfasong som øker risikoen. Dessverre føler mange at fastleger trår over en grense ved å snakke om vekt. Men det er jo jobben dems å informere og vurdere slikt.

Anonymkode: 3d4ac...022

[kaffegirl]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er jo sykelig overvekt.

Bare fordi så mange er ennå tykkere nå, betyr ikke at du ikke er sykelig overvektig. Organene dine er dekket av fett.

Anonymkode: 61918...15d

Dette er både uspiselig å si, og ikke minst feil! Hun har BMI på 27.5, altså en mild overvekt. Sykelig overvekt er over BMI 40 (evt 35 med overvektsrelaterte komplikasjoner). Mye forskning har i det siste kommet frem til at den mest helsefremmende BMI er 25-26, altså lett overvekt. Og for de som veier litt for mye er det mye viktigere å ikke gå videre opp enn å slanke seg.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (På 20.3.2023 den 8.58):

Hun har helt klart gode poenger, men man kan ikke si at dette er årsaken til at det er så mange tjukke mennesker. Vi har jo aldri snakka mer om følelser enn i dag, og det er neppe sånn at for 50 år siden og mer så hadde ikke folk vonde opplevelser. Man kommer ikke unna det at (usunn) mat er blitt lettere tilgjengelig, og jeg tror det er hovedårsaken til fedmeepidemien uansett hvordan man snur og vender på det.

Ja, skjønner tankegangen, og ingen har heller sagt at "usunn" mat ikke er en del av problemet. Hvis man bare hadde overspist seg på gulerøtter og asparges hver gang man overspiste pga f.eks. stress så hadde det kanskje ikke vært et like stort problem? Nå er "usunn" mat ofte billigere og lettere tilgjengelig enn "sunn" mat. Dette gjør at når man har det kjipt og sliter skikkelig så spiser man jo mer av denne "usunne" maten. 

Poenget her er vel å sette fokus på bl.a. hvorfor mennesker spiser som de gjør? 

Anonymkode: 5e3f8...5a6

[MagnhildsBlomar]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2023 den 10.00):

Vann er forresten gratis i Norge, så hvorfor kjøpe brus i det hele tatt?

Anonymkode: 9c6e7...69b

Med din logikk, hvorfor kjøpe melk i det hele tatt? Vann er jo gratis

Mer seriøst så finnes det en forskjell på å kjøpe 1-2 brus i uka og å ha en avhengighet av brus!

For å minske stigmaet rundt mat og redusere stresset kan det være smart å ikke dømme folk for hva de kjøper i utgangspunktet. 

All mat kan være bra i rett mengde.

Den brusen kan være noen sin belønning for en bra dag på jobb! Mn må kunne kose oss uten å bli merket som en f.eks. brus "addict"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, skjønner tankegangen, og ingen har heller sagt at "usunn" mat ikke er en del av problemet. Hvis man bare hadde overspist seg på gulerøtter og asparges hver gang man overspiste pga f.eks. stress så hadde det kanskje ikke vært et like stort problem? Nå er "usunn" mat ofte billigere og lettere tilgjengelig enn "sunn" mat. Dette gjør at når man har det kjipt og sliter skikkelig så spiser man jo mer av denne "usunne" maten. 

Poenget her er vel å sette fokus på bl.a. hvorfor mennesker spiser som de gjør? 

Anonymkode: 5e3f8...5a6

Det handler jo heller ikke om pris her, som jeg har nevnt i en tidligere post. Hjernen reagerer helt annerledes på mat med sukker enn mat uten. Det er rett og slett ikke noen "vits" å overspise gulrøtter og asparges om man har det kjipt.

Anonymkode: 3a51b...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei det var et svar til en annen som mente dette. Og jeg tror ikke det stemmer, for ingen forteller om en overspisingslidelse der hovedpoenget er å stappe i seg uavhengig av hva det er. For da kunne man jo kun kjøpt inn gulrøtter, og det hadde ikke blitt et stort problem. Men det er jo ikke det som skjer. Og derfor handler det også om maten. Og dermed er ikke åpningsinnlegget helt riktig (at man ikke skal fokusere noe på å lære hva som er sunt osv)

Anonymkode: 3d4ac...022

Hva med å lese innleggene i sin helthet og se konteksten?  Og jo om alt man har i hus når trangen til å døyve angst,smerte osv kun er såkalt sun mat så kaster man seg over det

Anonymkode: aa52b...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva med å lese innleggene i sin helthet og se konteksten?  Og jo om alt man har i hus når trangen til å døyve angst,smerte osv kun er såkalt sun mat så kaster man seg over det

Anonymkode: aa52b...83b

Men da hadde jeg jo virkelig passet på å kun ha sunne kalorifattige ting tilgjengelig hjemme. Det kan vel ikke være sånn?

Anonymkode: 3d4ac...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men da hadde jeg jo virkelig passet på å kun ha sunne kalorifattige ting tilgjengelig hjemme. Det kan vel ikke være sånn?

Anonymkode: 3d4ac...022

Du har tydeligvis ikke kjent en spiseforstyrrelse på kroppen.

Anonymkode: aa52b...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2023 den 19.54):

Det er flere overvektige folk enn undervektige, men ja, tynne folk er problemet. Ikke feite folk som dør hver dag pga fedme. 

Anonymkode: b06c8...e59

Du leste tydeligvis ikke artikkelen 

Anonymkode: 5fbfe...873

[AnonymBruker]

Tror folk blander litt begreper her. Ved overvekt så overspiser man selvfølgelig, men ikke all overspising er en overspisingslidelse. Akkurat som man kan underspise og bli undervektig av andre grunner enn spiseforstyrrelser. 

Tenker på han Ronny på NRK som hadde alvorlig fedme, men som var en sånn gladtjukk person som var litt for glad i sjokolade og øl. Kjenner mange sånne. Og kjenner folk som er normalvektige, eller bare litt overvektige som har en spisefortyrrelse, bare at de sulter seg i periodene som er avløst av overspising. 

Anonymkode: 797ac...145

[AnonymBruker]

Å snakke om følelser er ikke det samme som å føle følelser. Mange bruker det å snakke om følelser som en teknikk for å virke moden, og til å faktisk distansere seg enda mer fra følelsene sine.

Det eneste som etter min observasjon og erfaring virker er helhetlig tilnærming (mat, bevegelse, søvn, sosiale relasjoner, dagligliv, indre bevissthet og selvrefleksjon osv), hvor noe av det viktigste er at hver endring kommer fra et indre integrert ståsted. Dvs vedkommende er på lag med alle deler av seg selv, og ikke mot seg selv.

Anonymkode: b182f...4aa

[AnonymBruker]

Er så ufattelig enig i alt som står.

Hjelpen som er å få for spiseforstyrrelser, både for overvektige, undervektige og normalvektige er ekstrem mangelfull og fokuset er gått ut på dato og helt på trynet. Alt av behandling, på begge endene av skalaen handler om å spise mer eller mindre. Så fort du spør om traumebehandling så står du uten behandlingstilbud. De er kløpper på matplaner og kostholdsveiledning, men å hjelpe med traumer og følelser, nei da er det stor mangel på kompetanse og spesialister. 

En sjokoladeplate til 19 kr er ikke problemet. Problemet er at spiseforstyrrelse har veldig lite med mat å gjøre, men veldig mye med følelser å gjøre. Behandling for spiseforstyrrelse handler om mat og ikke om følelser. Forstå det den som vil.
Fakta er. Mat er sekundær og er bare et hjelpemiddel. Ikke misforstå. Så klart, mat blir hovedfokuset i sykdommen fordi det er kanalen ut for sykdommen. Men sykdommen har ingenting med mat å gjøre i bunnen, det er følelser. Og det gjelder alle spiseforstyrrelser. 

AnonymBruker skrev (På 20.3.2023 den 10.14):

Jeg forstår ikke hva hun mener her, hun motsier jo seg selv! Først beskriver hun sin egen spiseforstyrrelse, men hun avskriver at det er fedmen i seg selv som er et problem, det er de vonde opplevelsene og følelsene som gjør at hun overspiser som er problemet.

Det er vel begge deler! Akkurat som ved en avmagret person med anoreksi. Det er følelsene som gjør at hun  ikke spiser, men konsekvensen er en avmagret kropp som er i akutt fysisk fare. Det samme med fedme. Man kan ikke ta bort det aspektet. Ja, lidelsen sitter i hodet, men når du har sist deg opp til en BMI på 40 så sitter det også i kroppen som et fysisk helseproblem. 

 

Anonymkode: 321f7...801

Tror ikke du helt forstår hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse og hvordan ting fungerer. Du vil aldri bli frisk av en SF ved å bare endre på det fysiske. Det er svært mange med spiseforstyrrelser som er normalvektige, men som har store helseplager og som lider fysisk og psykisk. Du kan ikke peke ut en person med alvorlig bulimi med hjerteproblemer og mage- og tarmproblemer i butikken hvis du kun skal gå etter vekt. For tro det eller ei, mange med bulimi ser helt vanlig ut på utsiden, men kroppen er helt rotten og ødelagt innvendig på lik linje som både ekstrem undervekt og overvekt. 

Det er mulig å være i klassen overvekt og være sunn og frisk. Det er mulig å ha mange kilo for meget og ha god helse. Det er mulig å være overvektig og være veldig syk fysisk og psykisk. Det samme gjelder normalvektige og tynne. 

God helse er ikke synonymt med tynn. 
God helse kan ikke sees med det blotte øyet. 

Anonymkode: a3de7...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2023 den 11.25):

Jeg skrev ikke om deg. Men at jeg syns overspising av usunn mat er blitt normalisert. Og akkurat det er en endring som har skjedd siste tiårene. Da jeg var barn var lørdagsgodt helt vanlig. Nå er det blitt vanlig med snacks, godis, fastfood, brus o.lign uansett ukedag. Tida vi lever i muliggjør overspising på en måte det ikke var muliggjort for nokså kort tid siden. Det er min mening som en godt godt voksen.

Anonymkode: 4b67d...d41

Det du snakker om er ikke overspisingslidelse som i en spiseforstyrrelse. Det er dårlig kosthold. Det er to helt forskjellige ting. 

Har du fått diagnosen satt av en spesialist eller satt du den selv? For du virker til å ha svært lite kunnskap om overspisingslidelse til å ha hatt diagnosen i 15 år. Som vedkommende sier, det handler ikke om mangel på kunnskap om kosthold å gjøre i det hele tatt. 

Anonymkode: a3de7...fd1

[AnonymBruker]

Har lest minst hundre tråder rundt dette temaet her i løpet av et par år og aldri sett noen bruke begrepet "glad i mat", som om det var tabu eller noe? 

 Eksisterer ikke personer som bare er ekstra glade i mat, liksom?

 Har hatt et par overvektige partnere som åpenbart var/er "glad i mat" uten at det har hatt noen sammenheng med psykiske problemer. 

 Ei jeg ble sammen med f.eks, den første samtalen vi hadde handlet om en sjokoladekakeoppskrift, i anledning kaka som sto på bordet, som hun hadde bakt til feiringen vi møttes ved. Hun likte å bake og spise kaker, og det var ikke fordi hun slet med noe psykisk. Vi likte å se på programmene til Nigella Lawson sammen.

 Men nå skal alle avvik fra mest mulig korrekt kosthold og livsstil sykeliggjøres og diagnostiseres.

Nåja.

Anonymkode: fd22a...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har lest minst hundre tråder rundt dette temaet her i løpet av et par år og aldri sett noen bruke begrepet "glad i mat", som om det var tabu eller noe? 

 Eksisterer ikke personer som bare er ekstra glade i mat, liksom?

 Har hatt et par overvektige partnere som åpenbart var/er "glad i mat" uten at det har hatt noen sammenheng med psykiske problemer. 

 Ei jeg ble sammen med f.eks, den første samtalen vi hadde handlet om en sjokoladekakeoppskrift, i anledning kaka som sto på bordet, som hun hadde bakt til feiringen vi møttes ved. Hun likte å bake og spise kaker, og det var ikke fordi hun slet med noe psykisk. Vi likte å se på programmene til Nigella Lawson sammen.

 Men nå skal alle avvik fra mest mulig korrekt kosthold og livsstil sykeliggjøres og diagnostiseres.

Nåja.

Anonymkode: fd22a...211

Jo slike personer finnes, men det betyr ikke st ikke overspisingslidelser finnes. Jeg har ikke diagnosen men jeg kan si st når jeg overspiser så koser jeg meg ikke med maten, jeg trykker den i meg. 

Anonymkode: 0e558...b10