Er jeg stemor from hell?

[AnonymBruker]

Skriv til Nav at det er konflikt og at dere nekter å ta han i hus. De får gi han en hybel og stille krav til han de om de orker. 

Anonymkode: d0e09...0a0

[hjärterdam]

skruf skrev (3 timer siden):

Hva hvis det var ditt eget barn som slet med noe og hadde behov for å bo hjemme en periode i en alder av 20?

Jeg tviler på at de fleste 20-åringer ønsker å bo hjemme på gutte/jenterommet uten å gjøre noe med livet sitt. I de fleste tilfeller ligger noe bak som vedkommende trenger hjelp til. Selv om en 20-åring på papiret er voksen så blir man ikke automatisk voksen i hodet den dagen man blir myndig. Mange trenger fortsatt hjelp og oppfølging til å få voksenlivet på plass

Nå bor gutten/den unge mannen til moren. De er to foreldre og kanskje mor trenger en pause. Eller kanskje hun føler at far kan hjelpe bedre enn hva hun har fått til. Kanskje det er far sin tørn til å stille opp nå?

Jeg har ikke hatt voksne barn som har rotet til livet sitt, men jeg har en lillebror (skikkelig attpåklatt, jeg var 19 år da han ble født) og etter Vgs så var planen militæret, men pga div ting så gikk han ikke videre etter rekruttperioden. Han spurte om å få komme å bo hos meg og mannen min, og selvfølgelig fikk han det. Han var langt nede pga dama hadde gjort det slutt, militærkarrieren gikk i dass, ingen skoleplass (hadde jo ikke søkt noe og visste heller ikke hva han ville søke) og ingen jobb. Hadde selv to yngre barn her hjemme også. Men vi pusset opp et av gjesterommene og gjorde det koselig og tok han i mot.

Og ja; i starten var det gaming til langt på natt og soving til langt på dag. Ingen penger å bidra med til husholdningen, han hadde det ikke godt. Ingen planer for fremtiden. Etterhvert så begynte jeg å stille mere krav. Han fikk bl.a lommepenger mot at han hjalp til med barnepass og husarbeid. Fikk etterhvert bedre døgnrytme (måtte opp om morgenen) og begynte å søke jobber. Men ikke enkelt å få jobb her vi bor, så gikk nesten et halvt år før han fikk napp. Så han bodde her i 1 1/2 år der han brukte siste året på å tjene penger og legge seg opp en sparekonto, og fant ut hva han ville studere. Søkte skole og kom inn.

Så ja, jeg ville latt en 20-åring flytte inn, om det så er stesønn, stedatter, biologisk barn eller et søsken. Men ikke for evig og alltid og ikke uten å stille krav og hjelpe. Av og til så trenger man hjelp og kanskje et puff i baken, selv om de har blitt voksne.

Kommunen skal ha et lavterskel-tilbud hvis sønnen sliter psykisk, ville ha koplet på de hvis det er der problemet ligger. Han har fortsatt rett til vgs, så første mål bør bli å fullføre. Hvis ikke vanlig almenn-linje er veien å gå så kanskje yrkesfag? Er han skolelei; hva med et år på folkehøyskole? Far kan ikke melde seg ut og overlate alt til mor og stemor; han må på banen og hjelpe sønnen. For en 20-åring tror jeg ikke flytter inn på gutterommet for at det er det han drømmer om, det er garantert noe som ligger bak.

Men i første omgang; ikke nekt han å komme hjem

Gi barna røtter og vinger er et ordtak. De er barna våre selv om de er voksne. 

Dette! 

Røtter og vinger - det er det de trenger.

Har ikke så gamle barn selv enda men det er bare fire år til de eldste kan ha kommet i den situasjonen, og jeg tenker at når jeg ser på dem i dag er det lite som tilsier at de ikke skal få hjelp og støtte om fire år. ( Jeg er mor til den ene, stemor til den andre)

[AnonymBruker]

"Kommer til å kaste ei bøtte vann på han hvis jeg må for å få han opp til normal tid" 

Tror denne gutten hadde hatt godt av bo med dere. Fått litt disiplin. 

Anonymkode: 2a20e...413

[AnonymBruker]

Hvis det kun er stemor som skal stå for disiplin og krav så får far fikse bokollektiv eller noe et annet sted ev med støtte fra NAV et annet sted. Kan far være med på disiplin og krav til sønnen for at han skal bo ser- ja da bør sønnen få en sjanse hos dere. Dere har tross alt mindreårige barn dere har ansvar for.

Anonymkode: ea4eb...21c

[AnonymBruker]

Ts her. 
 

bare for å avklare noen ting her. «Hvis det hadde vært ditt eget barn..» Ja, hvis dette hadde vært mitt biologiske barn så hadde faktisk ikke jeg latt det gå så langt, som de har. Han plages med depresjon og det er vanskelig, alt blir vanskelig da. Hadde det vært min, så hadde jeg fulgt han tett opp, tatt fri fra jobben å kjørt han til psykolog og ventet utenfor hvis det var det som måtte. Jeg hadde fulgt han til nav og vært med han hele veien. Jeg kommer ikke, verken med hans eller mine barn nekte noen å flytte inn. Jeg er ikke et monster! Men jeg nekter å ikke ha noen tydelige regler for hvordan man skal ha det, når man bor i samme hus. Feks, man sover ikke på dagen, men på natta. Man lager ikke middag på natta, men man spiser med familien. Man sitter ikke å gamer x antall timer når man er 20 år gammel, man prøver å finne en balanse. 
 

både mor og far er late, etter min mening. De synes nok dette er vanskelig, og det forstår jeg. Men å la han flytte inn uten noen ting eller mål, det går ikke. Minste sønnen min kjenner han ikke engang og det bør jobbes med relasjoner her hvis vi alle skal ha det bra hjemme. Forstår at mange kanskje tenker at jeg faktisk er stemor from hell, men for å være ærlig! Jeg er en veldig omsorgsfull dame og jeg bryr meg. Det svir i hjertet at de bare lar han suse ut av hverdagen på denne måten og at han ikke får hjelp. Ønsker han alt godt. 
 

ts. 

Anonymkode: f5f90...86f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Han er kanskje noe deppa ja, men vil ikke ta imot hjelp. Ts 

Anonymkode: f5f90...86f

Ganske sikkert en form for depresjon ja, minner om da min bror var deprimert. Hadde satt et ultimatum- vil du ikke ha hjelp så kan du heller ikke bo her. Høres strengt ut, men han må få hjelp for å ta tak i det han sliter med. 

Anonymkode: d21b5...0eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ts her. 
 

bare for å avklare noen ting her. «Hvis det hadde vært ditt eget barn..» Ja, hvis dette hadde vært mitt biologiske barn så hadde faktisk ikke jeg latt det gå så langt, som de har. Han plages med depresjon og det er vanskelig, alt blir vanskelig da. Hadde det vært min, så hadde jeg fulgt han tett opp, tatt fri fra jobben å kjørt han til psykolog og ventet utenfor hvis det var det som måtte. Jeg hadde fulgt han til nav og vært med han hele veien. Jeg kommer ikke, verken med hans eller mine barn nekte noen å flytte inn. Jeg er ikke et monster! Men jeg nekter å ikke ha noen tydelige regler for hvordan man skal ha det, når man bor i samme hus. Feks, man sover ikke på dagen, men på natta. Man lager ikke middag på natta, men man spiser med familien. Man sitter ikke å gamer x antall timer når man er 20 år gammel, man prøver å finne en balanse. 
 

både mor og far er late, etter min mening. De synes nok dette er vanskelig, og det forstår jeg. Men å la han flytte inn uten noen ting eller mål, det går ikke. Minste sønnen min kjenner han ikke engang og det bør jobbes med relasjoner her hvis vi alle skal ha det bra hjemme. Forstår at mange kanskje tenker at jeg faktisk er stemor from hell, men for å være ærlig! Jeg er en veldig omsorgsfull dame og jeg bryr meg. Det svir i hjertet at de bare lar han suse ut av hverdagen på denne måten og at han ikke får hjelp. Ønsker han alt godt. 
 

ts. 

Anonymkode: f5f90...86f

 

Nei, og jeg tror ikke det er noen som mener at du skal ta han inn og at han skal game hele natten. Det går jo ikke.. 

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er nå? Mine er fra 18- 26. Jeg hadde vel i mitt stille sinn tenkt før at 20 år er jo gammelt da de var 13.  Men det er i grunn ikke det, og spesielt ikke i dagens samfunn. Hvis de ikke har fullført vidergeående, og i tillegg er deprimert, så blir det veldig vanskelig for dem. Det er en grunn til at foreldre nå er bidragspliktige til ungdommen er ferdig med VGS fram til den unge er 23. Han kan begynne på skole når han er 21 og sende krav via NAV til sin far. Kanskje han burde det. Akkurat nå ser det jo ikke ut som han har en plan om noe som helst, og ingen har tenkt å hjelpe han heller. 

Her har far og mor sviktet. Du kan jo begynne der. Mannen er far til dine barn også. Skal han svikte dem og? Hvordan skal halvsøsken til dine barn leve? På gata på sosialtrygd? Dette reflekterer jo på dere så det suser!  Hvorfor har du valgt en mann som er så tafatt? Hvorfor har ikke foreldrene gjort noe før? 

Men uansett; Det er aldri for sent å sette inn tiltak. Gi dem begge en spark i ræva og få orden på situasjonen. Du har nå en gang valgt denne mannen, og der er du. Du kan se hele denne situasjonen som øving til dine barn kommer i lignende alder. Eller skal de også bli tapere? Sviktet av alle?...mens de voksne sitter og er konfliktsky? 

Eventuelt kan du høre på Olaug som sitter her i tråden og sier; kaste han ut!! La han finne ut av det selv. Det KAN fungere...men det kan jo gå skikkelig ille også. Mine barn tar ikke høyere utdanning fordi jeg ikke har hjulpet dem...for å si det slik. 

Anonymkode: 66ec7...434

[AnonymBruker]

Tenker at han er for ung til å "kastes på gaten", også at dette er like mye fars ansvar som mors. Selvsagt tar far ansvar for ekstra utgifter og følge opp ekstra husarbeide som måtte følge denne voksne sønnen.

Anonymkode: ec6cd...af3

[AnonymBruker]

Også klesvask

Anonymkode: ec6cd...af3