Er jeg stemor from hell?

[solflekken]

Nei, du er ikke jævlig. Dette er rett oppfostring av barn, for han høres ut som et barn. Det viktigste er at du pusher han så han kommer seg tilbake i det vanlige livet, fullfører videregående, får seg jobb og klare seg på egen hånd! ☺️☺️☺️

[Fighter83]

Aldri la han flytte inn!

Dere må heller hjelpe han å få en bolig i kollektiv o.l som ikke er deres også får dere nav til å dekke kostnaden ved søknader mm med hans navn. Flytter han inn hos dere får dere hele kontnaden og ansvaret. Alt handler selvfølgelig ikke om penger men dette er omsorg i stor grad. Det handler om å få han selvstendig og å ta valg uten at mamma og pappa hjelper til og blander seg inn. Han må ta mer grep og da må dere vekk. 

Er han kommet ut og får hjelp av nav så ligger allerede noe av apparatet der for å holde han mer selvstendig. Viktig å få han ut og stå på egne bein. 

Endret 15. mars 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Som ikke ønsker at mannen skal la sin 20 år gamle sønn flytte inn? Han har ikke fullført vgs, han jobber ikke, har problemer med å ta kontakt med instanser for å komme i gang med arbeid. Sover på dagen og gamer på natta, bor for tiden hos mor. Vil flytte hjem til far, for tror han tenker at det blir enklere her. Vi har flere barn her hjemme og kommer til å kaste ei bøtte vann på han hvis jeg må for å få han opp til normal tid. Far blir apatisk og likegyldig, blir for vanskelig for han blir satt i en skvis mellom meg og han. Han burde da komme seg ut i livet og bo for seg selv?? Er jeg urimelig? 

Anonymkode: f5f90...86f

Hvorfor skal han opp til "normal tid"?

Ja, du er urimelig.

Anonymkode: da455...251

[AnonymBruker]

Nei, si at hvis han skal bo hos dere må han betale leie og bidra til husholdet, da blir det ikke «enklere» likevel og kanskje ikke så fristende for han, samtidig som det ikke er urimelige krav. Regner med siden han ikke har jobb har han ingen penger heller.

Anonymkode: 2e4e7...17d

[Andro]

Mannen din prøver å være en god far, og gi sønnen en ny sjanse. 
Jeg vil tro at ungdommen feiler noe, og trenger utredning eller i alle fall kartlegging av noe slag.
Push ham igjennom via NAV. Ikke alle 20-åringer er hverken modne eller friske.

En mann som svikta familien sin: Ham hadde jeg nekta å ta i hus. Ikke ungdommer som strever.

[AnonymBruker]

Jeg har bare lest overskriften. Og tenkte at, jaja. Her er det en som ønsker seg bråk. Og det får du fra sinte damer på KG.
Sånn. Nå skal jeg lese HI og hat. Blir artig.

Anonymkode: f8beb...203

[AnonymBruker]

Han må pushes. Selv om standpunktet ditt ikke nødvendigvis i sin helhet bunner i ønske om barnets utvikling er det det dette handler om. Dette blir han nødt til å gjøre, det er uaktuelt å være pappa/mammagutt etter du har fylt 20 år..

Anonymkode: dd379...66b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har bare lest overskriften. Og tenkte at, jaja. Her er det en som ønsker seg bråk. Og det får du fra sinte damer på KG.
Sånn. Nå skal jeg lese HI og hat. Blir artig.

Anonymkode: f8beb...203

Ah. Det handlet ikke om unger, men om en mann. Da blir det lite drama i denne tråden.

Anonymkode: f8beb...203

[AnonymBruker]

At han skal "komme seg ut i livet og bo for seg selv" virker urealistisk for en ungdom som ikke har fullført videregående og ikke har jobb. Foreldrene må hjelpe ham og ha en plan. Han må fullføre videregående, han bør jobbe, han bør ha en spesifikk plan for vår-sommer-- og videre framover de neste årene. Hva med folkehøyskole fra høsten? Militæret? Kan han ta noen fag som privatist? Er han faktisk syk/psyk, må han i behandling snarest. Han må ha et mål med dagliglivet nå, på kort og lang sikt. Far kan ikke være apatisk og føle seg i skvis, han må på banen og stille krav (og hjelpe). 

Er det til det beste for gutten at han bor hos dere, er det urimelig av deg og nekte. Men det er helt rimelig at du stikler krav til far, gutten (og evt moren, men siden han har bodd der til nå, har hun enten gjort sitt beste og gir nå opp, eller trenger mer støtte fra dere/far). 

Han kan ikke flytte inn hos dere uten endring. 

Anonymkode: e1e2e...ffb

[AnonymBruker]

Hikikomori, kalles dette i Japan. Et googlesøk på dette ordet kan kanskje være til hjelp dersom du ønsker å lese litt om familier i samme situasjon, hva årsaken kan være, forskning på temaet og eventuelle løsninger. Denne artikkelen forklarer litt om fenomenet.
https://www.firstpost.com/health/hikikomori-how-to-identify-and-deal-with-the-symptoms-of-extreme-social-withdrawal-7932661.html

Anonymkode: 844b8...3f0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hva om det hadde vært din sønn som havnet ut på det viset? Hva ville du gjort?

"Jeg ville nok sagt at du får komme hjem, og vi skal ordne opp i dette livet ditt- før vi sender deg ut i voksenlivet. Noe har skjedd som gjør at du ikke er på skole, i arbeidslivet, og dette skal vi finne ut av. Vi har noen regler som du skal følge; blant annet at du må komme deg opp om morgenen til en ok tid, osv"

Jeg tok hjem en 23 år gammel stedatter med som fikk psykiske lidelser. Av og til trenger de tid, omsorg og troen tilbake på seg selv. De trenger å finne veien videre. Det er ikke så lett bestanding i den alderen. Her er far også konfliktsky. Det er jo ikke slik at de blir boende så lenge uansett. Men de må vite at de kan. At vi har et sikkerhetsnett ute og fanger dem opp. 

Hun jobber nå og kjøper seg snart leilighet. Nå er det mine barn som vi må hjelpe videre, dvs ett av dem. 

Anonymkode: 66ec7...434

mener dette er guttens foreldre sin jobb å hjelpe han med.

[AnonymBruker]

Tja.

Jeg hadde jo ikke ropt hurra, men det går jo an å ta en forventningsavklaring da.

Hva betyr flytting inn til dere. 

Anonymkode: aa90f...c7a

[skruf]

Hva hvis det var ditt eget barn som slet med noe og hadde behov for å bo hjemme en periode i en alder av 20?

Jeg tviler på at de fleste 20-åringer ønsker å bo hjemme på gutte/jenterommet uten å gjøre noe med livet sitt. I de fleste tilfeller ligger noe bak som vedkommende trenger hjelp til. Selv om en 20-åring på papiret er voksen så blir man ikke automatisk voksen i hodet den dagen man blir myndig. Mange trenger fortsatt hjelp og oppfølging til å få voksenlivet på plass

Nå bor gutten/den unge mannen til moren. De er to foreldre og kanskje mor trenger en pause. Eller kanskje hun føler at far kan hjelpe bedre enn hva hun har fått til. Kanskje det er far sin tørn til å stille opp nå?

Jeg har ikke hatt voksne barn som har rotet til livet sitt, men jeg har en lillebror (skikkelig attpåklatt, jeg var 19 år da han ble født) og etter Vgs så var planen militæret, men pga div ting så gikk han ikke videre etter rekruttperioden. Han spurte om å få komme å bo hos meg og mannen min, og selvfølgelig fikk han det. Han var langt nede pga dama hadde gjort det slutt, militærkarrieren gikk i dass, ingen skoleplass (hadde jo ikke søkt noe og visste heller ikke hva han ville søke) og ingen jobb. Hadde selv to yngre barn her hjemme også. Men vi pusset opp et av gjesterommene og gjorde det koselig og tok han i mot.

Og ja; i starten var det gaming til langt på natt og soving til langt på dag. Ingen penger å bidra med til husholdningen, han hadde det ikke godt. Ingen planer for fremtiden. Etterhvert så begynte jeg å stille mere krav. Han fikk bl.a lommepenger mot at han hjalp til med barnepass og husarbeid. Fikk etterhvert bedre døgnrytme (måtte opp om morgenen) og begynte å søke jobber. Men ikke enkelt å få jobb her vi bor, så gikk nesten et halvt år før han fikk napp. Så han bodde her i 1 1/2 år der han brukte siste året på å tjene penger og legge seg opp en sparekonto, og fant ut hva han ville studere. Søkte skole og kom inn.

Så ja, jeg ville latt en 20-åring flytte inn, om det så er stesønn, stedatter, biologisk barn eller et søsken. Men ikke for evig og alltid og ikke uten å stille krav og hjelpe. Av og til så trenger man hjelp og kanskje et puff i baken, selv om de har blitt voksne.

Kommunen skal ha et lavterskel-tilbud hvis sønnen sliter psykisk, ville ha koplet på de hvis det er der problemet ligger. Han har fortsatt rett til vgs, så første mål bør bli å fullføre. Hvis ikke vanlig almenn-linje er veien å gå så kanskje yrkesfag? Er han skolelei; hva med et år på folkehøyskole? Far kan ikke melde seg ut og overlate alt til mor og stemor; han må på banen og hjelpe sønnen. For en 20-åring tror jeg ikke flytter inn på gutterommet for at det er det han drømmer om, det er garantert noe som ligger bak.

Men i første omgang; ikke nekt han å komme hjem

Gi barna røtter og vinger er et ordtak. De er barna våre selv om de er voksne. 

[Gjest Jon Are]

Maleficenta skrev (59 minutter siden):

mener dette er guttens foreldre sin jobb å hjelpe han med.

Ja,.men ikke stemor.  Derfor bør han bo hos mor og få hjelp av far..Jeg hadde ikke latt voksen stebarn flytte inn uten mål og plan med livet  gaming om natten hadde vært helt uaktuelt selv om ham hadde bare vært på besøk.

[AnonymBruker]

Selvsagt stiller man opp for barnet sitt når det trengs, selv om han er 20 år. Med tett oppfølging og klare krav og forventninger, så klart. For eksempel at han må bruke dagene sine på skole eller jobb ( eller terapi /jobbtrening hvis han er dårlig).

 

Anonymkode: 975b7...384

[RockyRose]

Liknande situasjon med stebroren min når han var same alder. Han måtte enten på vgs og då fekk han bu heime gratis, eller jobbe og betale ein liten sum for å bu der. Mamma vaska kle og lagde middag kvar dag. Fekk ikkje bu heime og ikkje gjere noko! Heldigvis var både far og stemor like strenge der. Syns ikkje du er urimeleg!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at familie tilbyr man tak over hodet, hvis de ber om det. Men som et voksent medlem av husstanden så må man bidra både økonomisk og praktisk. I hvilken grad er han forberedt på det? Hva skal han gjøre mens han bor der? Hva er planen videre? Når voksne barn vil bo «hjemme» så bør det være midlertidig, og da bør man også ha en tanke om når man skal flytte ut.

Jeg hadde vel egentlig tenkt det samme om en venninne ba om å få bo hos meg: der det er hjerterom er det husrom, men hvor lenge tenker du å bli? 

Anonymkode: 51a51...b34

[Hippogriff]

Jeg kunne aldri godtatt annet enn at barna mine fikk komme hjem ved behov. Jeg kunne heller aldri vært sammen med en mann som hadde nektet sine egne barn dette. 

Når det er sagt, ville ikke det skjedd uten krav. Du skal ikke være forsørger og hushjelp. 

[AnonymBruker]

Ser mange skriver til TS «hva om det hadde vært ditt barn». Skjønner denne men de aller fleste her ville vel ikke latt sitt 20 år gamle barn bo hjemme gratis, og bruke livet på å sitte å spille om natta og sove bort dagene. Mange 20 åringer som bor hjemme men da har jo «barnet» gjerne jobb eller går på skole. Og de fleste 20 åringer vil jo ikke bo hjemme. Det høres ut som denne gutten har funnet ut at det er den letteste løsningen for å slippe å gjøre noe. 

Anonymkode: 2e4e7...17d

[AnonymBruker]

Han må du ikke slippe inn av døren. Mannen er 20 år gammel og kan skaffe seg en jobb. Har han gitt faen i utdannelse og skolegang får han begynne som hjelpemann på søppelbil eller noe annet hvor han kan få jobb. 

Helt latterlig at det finnes slike unger på 20 år. 

Anonymkode: d0e09...0a0