Venninne er kun opptatt av sykdom og eget liv

[AnonymBruker]

Min venninne og jeg har kjent hverandre i mange år, og er begge en del av en større vennegjeng. Siden starten har hun svært ofte måttet bli tatt hensyn til i sosiale sammenhenger fordi hun ikke orker høy musikk, ikke tåler flere typer mat, er ekstremt sensitiv for ganske mange samtaleemner, (spesielt relatert til familie og barndom) og bidrar ikke med matlaging, rydding/vasking, osv, fordi hun er for sliten. Hun forteller stadig om nye diagnoser, sykdomstegn og unnskyldninger for å ikke gå til/gjennomføre behandling, og har etterhvert blitt ufør. Ofte kontakter hun meg for å "oppdatere" meg på sykdomsfronten, og ber om råd og meninger rundt dette, men blir sur dersom jeg foreslår noe hun ikke vil/er enig i. (F.eks. å gjennomføre kurs/tiltak gjennom NAV.)

Dette er ganske slitsomt, men det virker ikke som at resten av gjengen deler min opplevelse og irritasjon, og jeg begynner å lure på om jeg er kald og slem i møte med hennes situasjon?

Anonymkode: 0b71a...24e

[AnonymBruker]

Syke mennesker kan være krevende. Ikke sikkert du har ork til å forholde deg til det. Ærlig sak, det. Derfor folk på samme fungeringsnivå pleier holde seg til hverandre.

Anonymkode: ebe66...0d6

[AnonymBruker]

Jeg er også syk og var som henne før, helt til noen sa fra til meg. Jeg forsto at jeg måtte jobbe med egne grenser og triggere, at jeg måtte velge mine situasjoner og samlinger kontra at alle måtte tilpasse seg meg. Det resulterte i en vennegjeng som også mer enn gjerne ville gi i min favør så jeg kunne være med på de store greiene bare at det var litt mer tilpasset meg. 

Anonymkode: b06dd...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Min venninne og jeg har kjent hverandre i mange år, og er begge en del av en større vennegjeng. Siden starten har hun svært ofte måttet bli tatt hensyn til i sosiale sammenhenger fordi hun ikke orker høy musikk, ikke tåler flere typer mat, er ekstremt sensitiv for ganske mange samtaleemner, (spesielt relatert til familie og barndom) og bidrar ikke med matlaging, rydding/vasking, osv, fordi hun er for sliten. Hun forteller stadig om nye diagnoser, sykdomstegn og unnskyldninger for å ikke gå til/gjennomføre behandling, og har etterhvert blitt ufør. Ofte kontakter hun meg for å "oppdatere" meg på sykdomsfronten, og ber om råd og meninger rundt dette, men blir sur dersom jeg foreslår noe hun ikke vil/er enig i. (F.eks. å gjennomføre kurs/tiltak gjennom NAV.)

Dette er ganske slitsomt, men det virker ikke som at resten av gjengen deler min opplevelse og irritasjon, og jeg begynner å lure på om jeg er kald og slem i møte med hennes situasjon?

Anonymkode: 0b71a...24e

Til venninne trenger støtte, forståelse, å bli lyttet til med et åpent sinn. Ofte trenger man ikke råd fra andre, for man har selv tenkt gjennom alle mulige utveier og veid disse opp og ned. En gylden regel er å aldri gi råd med mindre man blir bedt om det, og heller være der for personen som deler noe vanskelig, ved å lytte og validere følelsene til vedkommende. Det er det eneste som hjelper❤️

Anonymkode: 02ae3...372

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om mine sykdommer, før noen spør meg om det. 

Da håper jeg at jeg ikke plager andre med mine ting. 

Anonymkode: 0325e...207

[Btw]

Har også to venninner som er slik. I mitt tilfelle så virker det som det er den eneste måten de kan få oppmerksomhet på. Bare negativitet konstant. 

Synes synd på hun ene at hun måtte sitte hjemme alene i helgen og inviterte henne på hyttetur. Som jeg angret. Måtte legge igjen skiene (som var 50% poenget med turen) så hun fikk plass i bilen, kjøpte favoritt vinen hennes, var butikken 3 ganger totalt, lagde mat, og tok oppvasken. Hun var den eneste som fikk eget soverom. Likevel måtte hun sende meg en meldingen etter at turen og kommenterte den ene tingen som hun ikke var fornøyd. Alle de andre sendte melding og takket. Altså, det var mye av hennes oppførsel som jeg kunne kommentere negativ om under turen. Dama kan ikke lage mat, har ikke lappen, gadd ikke å ta oppvasken, snakket om menn som de var sexobjekter (inkl. om han ene kjæresten til hennes venninne som var med). 

Hun andre skriver mellom kl 04-07.00 hele tiden at hun har infeksjon ditt og datt og skal opererer her og der. Hun har altså to voksne barn som hun kan skrive til. Men så gjør hun jo ikke noe annet å røyke hele dagen, trener ikke og drikker hver kveld. Hun har kjøpt seg også to hunder som begrenser hennes sosiale omgang da hun kan ikke dra noe steder uten å ta dem med. 

Min mor har også mentale og økonomiske utfordringer, men hun klarer konstant å tenke på andre. Altså, det går ann å tenke på andre, gjør noe snill for andre selv om man sliter selv spesielt når andre har tilpasset seg såpass mye for deg. Det er veldig deilig å stille opp og hjelpe andre som sliter når de kan dette med takknemlighet.

Folk som tror at fordi de er syke så er det lov å behandle andre som tjenere og psykologer kan bare dra til et viss sted. Det er nesten slik at når de har det vondt så må alle de andre også kjenne på det mentalt - folk som dette man må rett og slett styre unna. 

Er heller ikke noe fan av å plage andre med mine problemer. 

Endret 13. mars 2023 av Btw

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min venninne og jeg har kjent hverandre i mange år, og er begge en del av en større vennegjeng. Siden starten har hun svært ofte måttet bli tatt hensyn til i sosiale sammenhenger fordi hun ikke orker høy musikk, ikke tåler flere typer mat, er ekstremt sensitiv for ganske mange samtaleemner, (spesielt relatert til familie og barndom) og bidrar ikke med matlaging, rydding/vasking, osv, fordi hun er for sliten. Hun forteller stadig om nye diagnoser, sykdomstegn og unnskyldninger for å ikke gå til/gjennomføre behandling, og har etterhvert blitt ufør. Ofte kontakter hun meg for å "oppdatere" meg på sykdomsfronten, og ber om råd og meninger rundt dette, men blir sur dersom jeg foreslår noe hun ikke vil/er enig i. (F.eks. å gjennomføre kurs/tiltak gjennom NAV.)

Dette er ganske slitsomt, men det virker ikke som at resten av gjengen deler min opplevelse og irritasjon, og jeg begynner å lure på om jeg er kald og slem i møte med hennes situasjon?

Anonymkode: 0b71a...24e

Hun er ufør og har ikke da krav om kurs via nav

Anonymkode: 1294a...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette er ganske slitsomt, men det virker ikke som at resten av gjengen deler min opplevelse og irritasjon, og jeg begynner å lure på om jeg er kald og slem i møte med hennes situasjon?

Nei. Jeg er noe ala i lik situasjon som venninna di og jeg veit vi fort kan bli energityver og havne nederst på lista (og falle utenfor lista) over folk de vil omgås eller be inn til fest pga måten vi oppfører oss på. Det tok meg laaaaang lang tid å skjønne det og innse. 

Tror det er bra det vennene dine gjør. Sannsynligvis har de bestemt seg for at de er glad i venninna si, men at de ikke kan ta inn alt det negative hun sender ut. Lar det prelle av. Kanskje velge å overse den ene stygge kommentaren, for de vet at hvis de reagerer så er helvetet løs, eller festen ødelagt. De har kanskje akseptert at dette er sånn hun er og det er umulig å endre henne. Valgt å ikke la seg irritere. Forberedt seg på at på denne venninnekvelden kommer musikken til å stå på svak styrke og enkelte temaer må unngås fordi hun er der, men da kan man heller ta seg en skikkelig fest helga etter med andre venninner hvor det kan danses og synges. 

Noe i den duren tror jeg det er....

Så et råd til deg fra en annen som lever samme liv som venninna di er: ta litt avstand hvis du føler for det. Kjenner du at du ikke har ork til å møte henne og høre på kun negative ting, så si nei og møt henne heller en dag du har overskudd til det. Er det sånn at det er klin umulig å gi henne råd så prøv heller å skift tema. 

Jeg har mistet mange venninner fordi jeg tror jeg slet de ut. Skulle ønske jeg visste de tingene jeg skriver til de nå, så kanskje jeg fremdeles hadde hatt noen av de venninnene. 

Anonymkode: 8970b...c77

[AnonymBruker]

Venner skal aldri være hobbypsykologer, det er utmattende for den som må høre på. Vanlige vansker ja, men omfattende vansker må man dele med en psykolog, hvis ikke risikerer man å bli venneløs. 

Anonymkode: 02c56...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hun er ufør og har ikke da krav om kurs via nav

Anonymkode: 1294a...e0e

Dette var før hun ble ufør, og et eksempel på råd jeg har gitt. Jesus, til pirk!

Anonymkode: 0b71a...24e

[AnonymBruker]

Jeg er også kronisk syk, men dette orker jeg ikke dele med andre enn min familie.

Når jeg en sjelden gang møter andre vil jeg ha fokus på helt andre ting....

Har kutta ut flere som bare skal tyte om sykdom, psykolog orker jeg heller ikke være.

Anonymkode: 2ae96...766

[AnonymBruker]

At dere gidder å dille sånn med henne. Hun høres bare slitsom og oppmerksomhetssyk ut. Hvis hun ikke tåler bråk, trenger spesialmat og ikke tillater at andre snakker om hva de vil kan hun jo bare holde seg hjemme. 

Hilsen ufør. 

Anonymkode: 0d1c7...afe

[AnonymBruker]

At du gidder. Jeg hadde også en slik venninne. Kuttet henne bare ut. 

Anonymkode: d025b...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At dere gidder å dille sånn med henne. Hun høres bare slitsom og oppmerksomhetssyk ut. Hvis hun ikke tåler bråk, trenger spesialmat og ikke tillater at andre snakker om hva de vil kan hun jo bare holde seg hjemme. 

Hilsen ufør. 

Anonymkode: 0d1c7...afe

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At du gidder. Jeg hadde også en slik venninne. Kuttet henne bare ut. 

Anonymkode: d025b...224

Helt enig, 

Hilsen Kronisk.

Anonymkode: 2ae96...766

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt det er slitsomt. Jeg er også syk, og må tas hensyn til med tanke på mat og lyd. Tro meg, jeg hater det, men jeg vil jo også delta iblant.

Det er tungt å være langtidssyk, og vi trenger å prate om det. Men selv prøver jeg å unngå samtalene om det. Når jeg er sosial vil jeg snakke om noe annet. Jeg har selv svært lite å bidra med, det skjer aldri noe her, bortsett fra sykdom. Så når folk spør hva som skjer kan jeg enten si ingenting  eller si et par setninger om helsa.

Jeg syns du kan ta en liten prat med henne om at du gjerne vil være der, men om dere kan snakke litt mindre sykdom. Ikke kutt ut alt, det kan bli veldig tøft for henne, men spør om dere kan dele det positive f.eks.

 

Anonymkode: b8e3c...27d

[AnonymBruker]

Kutt henne ut eller vær ærlig. Er du ærlig kan det fremdeles hende hun blir sur og ikke vil ha noe med deg å gjøre. 

Slike folk er slitsomme. De vil ha sympati hele tiden. Ja, det er fælt å være syk, men dessverre er noen mer opptatt av å få diagnoser og lager restriksjoner for seg selv for å slippe å bli frisk. De tenker det å være frisk og rask er mer slitsomt enn å sitte på ræv og la alle andre gå rundt på tå hev. Men så lager de altså sin egen vonde spiral som de drar alle andre med i. Man har et viss ansvar for egen helse, også psykisk. 

Anonymkode: 93536...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var før hun ble ufør, og et eksempel på råd jeg har gitt. Jesus, til pirk!

Anonymkode: 0b71a...24e

Du skriver om det i nåtid så da gir du inntrykk av at det skjer nå.

Anonymkode: 1294a...e0e

[AnonymBruker]

On 3/13/2023 at 11:08 AM, AnonymBruker said:

Min venninne og jeg har kjent hverandre i mange år, og er begge en del av en større vennegjeng. Siden starten har hun svært ofte måttet bli tatt hensyn til i sosiale sammenhenger fordi hun ikke orker høy musikk, ikke tåler flere typer mat, er ekstremt sensitiv for ganske mange samtaleemner, (spesielt relatert til familie og barndom) og bidrar ikke med matlaging, rydding/vasking, osv, fordi hun er for sliten. Hun forteller stadig om nye diagnoser, sykdomstegn og unnskyldninger for å ikke gå til/gjennomføre behandling, og har etterhvert blitt ufør. Ofte kontakter hun meg for å "oppdatere" meg på sykdomsfronten, og ber om råd og meninger rundt dette, men blir sur dersom jeg foreslår noe hun ikke vil/er enig i. (F.eks. å gjennomføre kurs/tiltak gjennom NAV.)

Dette er ganske slitsomt, men det virker ikke som at resten av gjengen deler min opplevelse og irritasjon, og jeg begynner å lure på om jeg er kald og slem i møte med hennes situasjon?

Anonymkode: 0b71a...24e

Vanskelig å skjønne hvorfor hun har lyst til å være med dere på selskapeligheter når hun neppe kan ha det så gøy med det? Hvorfor ikke bare ta henne pent til side og si ifra under rolige omstendigheter?

Anonymkode: ebe66...0d6