Ny venninne som klenger og "krever meg og min tid"

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med denne venninnen for snart et år siden. Selv om vi er tidlig i 30-årene er hun utrolig ivrig på at vi skal være bestevenninner og super close. Jeg synes det er hyggelig med en ny venninne og å treffes en gang i blant. Utfordringen er at jeg ikke ønsker en så utrolig nær relasjon, da jeg ikke har tid i hverdagen eller lyst til dette. Vi er ganske ulike - hun har ekstremt mye fritid, jobber én dag i uken og bor alene. Jeg er i full jobb, gjerne 9-10 timers dager. Hun er super-sosial, jeg er mer introvert. Hun vil helst ha noen rundt seg døgnet rundt, og har venninner - men de er også normalt opptatte i hverdagen. Hun vil gjerne møte meg mange ganger i uken, alt fra å spise frokost og helst tilbringe halve dagen sammen, 7-8 timer er fint. Hun krever svært mye av meg og min tid enda dette er et relativt nytt vennskap, og jeg opplever henne som veldig klengete. Hun fremstår også eiesyk, og vil ha meg for seg selv. 

Vi har også grunnleggende verdier som er veldig ulike. Hun er ikke interessert i å jobb og ønsker å finne en rik mann som kan forsørge henne. Og mye mer. Dette har kommet frem de siste månedene, og var ikke like synlig i starten. Av denne grunn går hun ikke sammen med mine andre venninner, så må alltid treffe henne alene. 

 

For min del kan vi godt møtes en gang i blant, men ikke hver uke. Hun er ikke en jeg vil ha som nærmeste bestevenninne, og ikke har jeg kapasitet til det. Om jeg sier at jeg ikke har tid, passer hun alltid på å ringe eller sende meldinger daglig. Problemet er at hun vil ha en bestevenninne som da man gikk på ungdomsskolen selv om vi er i 30-årene.

Jeg ønsker ingen så nær relasjon til henne, og vet ikke hvordan jeg skal uttrykke dette. Har forsøkt å ikke være så tilgjengelig/ikke ta så mye initiativ, men det har null effekt. Prøver jeg å trekke meg litt unna, blir hun enda mer pågående. Hvordan løser jeg dette på best mulig måte, uten å såre henne? Hun tar seg svært lett nær av ting.

Anonymkode: 8bc1d...75e

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg er takknemlig for at hun ønsker å ha meg som venn, vet godt at mange søker etter nye venner og synes det er vanskelig å finne. 

Om jeg skal være ærlig, er det sånn passe hyggelig når vi er sammen. Det gir meg egentlig ikke så mye, og føler jeg matcher mye bedre med mine andre venninner. Om hun føler seg ensom og er selskapssyk kan jeg godt treffe henne nå og da, men vi er ikke helt der hvor jeg ønsker henne som min aller nærmeste bestevenninne. Men hun pusher ekstremt på nettopp dette. Vi har nok veldig ulike behov på vennefronten, og føler generelt at vi ikke er helt på bølgelengde. 

TS

Anonymkode: 8bc1d...75e

[AnonymBruker]

Slike folk er vanskelig å håndtere og min erfaring er at det er best å komme seg unna. Jeg brøt totalt med en slik venninne for et par år siden. Det var en avgjørelse som tvang seg frem i desperasjon, følte at hun tok over livet mitt og plaget meg hver dag. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet. Sånn som du beskriver henne, så ville jeg bare trukket meg helt unna, og hvis hun spør hvorfor - bare vær helt ærlig. Er ikke alle som er ment å være venninner.

Anonymkode: 307cf...7bb

[AnonymBruker]

Om du er introvert vil slike som henne sluke energien fra deg. Om du skal ha det greit selv, må du rett og slett kutte henne ut. Enten fase henne ut ved å slitte å ta kontakt og komme med unnskyldninger for å slippe å treffes. Eller ta en prat med henne direkte hvor du gjør det slutt. Rett og slett som du ville sagt det dersom det var en kjæreste du skulle gjøre det slutt med. Det gjelder de samme tingene. ‘Syns ikke vi passer så godt sammen’. ‘Det er ikke deg, det er meg (😆).’ Jeg liker best å være for meg selv og sliter med å være sosial lenge om gangen.’ 

Anonymkode: 5e893...374

[Apis]

Du bør sette grenser rundt jobb og si at du ikke har mulighet til å ha kommunikasjon da, du kan også si at du som introvert trenger alene tid etter jobb for å lade batteriene og i dag vil jeg lese en bok, jogge eller gå tur alene.

[AnonymBruker]

Tror dessverre jeg ville kuttet kontakten her. 
hun høres mer ut som en parasitt enn en venn.. 🙁 

Anonymkode: 3289c...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ble kjent med denne venninnen for snart et år siden. Selv om vi er tidlig i 30-årene er hun utrolig ivrig på at vi skal være bestevenninner og super close. Jeg synes det er hyggelig med en ny venninne og å treffes en gang i blant. Utfordringen er at jeg ikke ønsker en så utrolig nær relasjon, da jeg ikke har tid i hverdagen eller lyst til dette. Vi er ganske ulike - hun har ekstremt mye fritid, jobber én dag i uken og bor alene. Jeg er i full jobb, gjerne 9-10 timers dager. Hun er super-sosial, jeg er mer introvert. Hun vil helst ha noen rundt seg døgnet rundt, og har venninner - men de er også normalt opptatte i hverdagen. Hun vil gjerne møte meg mange ganger i uken, alt fra å spise frokost og helst tilbringe halve dagen sammen, 7-8 timer er fint. Hun krever svært mye av meg og min tid enda dette er et relativt nytt vennskap, og jeg opplever henne som veldig klengete. Hun fremstår også eiesyk, og vil ha meg for seg selv. 

Vi har også grunnleggende verdier som er veldig ulike. Hun er ikke interessert i å jobb og ønsker å finne en rik mann som kan forsørge henne. Og mye mer. Dette har kommet frem de siste månedene, og var ikke like synlig i starten. Av denne grunn går hun ikke sammen med mine andre venninner, så må alltid treffe henne alene. 

 

For min del kan vi godt møtes en gang i blant, men ikke hver uke. Hun er ikke en jeg vil ha som nærmeste bestevenninne, og ikke har jeg kapasitet til det. Om jeg sier at jeg ikke har tid, passer hun alltid på å ringe eller sende meldinger daglig. Problemet er at hun vil ha en bestevenninne som da man gikk på ungdomsskolen selv om vi er i 30-årene.

Jeg ønsker ingen så nær relasjon til henne, og vet ikke hvordan jeg skal uttrykke dette. Har forsøkt å ikke være så tilgjengelig/ikke ta så mye initiativ, men det har null effekt. Prøver jeg å trekke meg litt unna, blir hun enda mer pågående. Hvordan løser jeg dette på best mulig måte, uten å såre henne? Hun tar seg svært lett nær av ting.

Anonymkode: 8bc1d...75e

Hva gjorde du før hun kom i livet ditt? Var du mer alene etter jobb?

Anonymkode: d06b0...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slike folk er vanskelig å håndtere og min erfaring er at det er best å komme seg unna. Jeg brøt totalt med en slik venninne for et par år siden. Det var en avgjørelse som tvang seg frem i desperasjon, følte at hun tok over livet mitt og plaget meg hver dag. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet. Sånn som du beskriver henne, så ville jeg bare trukket meg helt unna, og hvis hun spør hvorfor - bare vær helt ærlig. Er ikke alle som er ment å være venninner.

Anonymkode: 307cf...7bb

Jeg også var gjennom dette for ca tre år siden🥹Følte meg pill råtten, men samtidig var det gått altfor langt. Det er mange mennesker som nekter å fases ut, eller holdes på et annet nivå enn de selv ønsker. Her ble det tvunget frem daglig kontakt. Og ofte ble jeg sint og lei meg etter denne kontakten. Man velger jo seg selv, det gjorde jo min eksvenninne…Blir litt lei av alle som drar offerkortet hele tiden. NEI-det er grenser for hva man kan/bør finne seg i.

Anonymkode: c58e1...bc6

[AnonymBruker]

Et ekte vennskap er aldri kun på den enes premisser, man er faktisk to om det. Så dersom alt skal skje slik hun selv ønsker det uten at hun tar hensyn til deg, så høres ikke dette ut som et spesielt ekte vennskap. Men du må bare fortsette å sette grenser eller fase henne ut, hvis ikke kommer hun til å spise deg opp. Det høres kanskje kynisk ut, men det er ikke ment som det - noen mennesker har en lei tendens til å suge ut all energien av vennene sine. Så man må passe litt på seg selv. 

Så ville forsøkt en periode der du er tydeligere på når du kan og ikke kan treffes, og ta det derfra. Dersom hun ikke kan anerkjenne at du har mye å gjøre på andre fronter også, så ville jeg vurdert utfasing. 

Anonymkode: fa6cc...fad

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon. Jeg er introvert og dette tappet meg ekstremt for energi. Måtte kutte henne ut for det tok så på meg

Anonymkode: 749ff...120

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar, settes veldig stor pris på. Jeg ble litt rådvill, så hjelper masse med disse tipsene. Forsøker enda noen ganger å sette tydeligere grenser, om det ikke hjelper nå heller, får jeg vurdere om vennskapet faktisk ikke fungerer. Tusen takk for hjelpen, dere 🙏

- TS

Anonymkode: 8bc1d...75e

[Andro]

Når hun ikke tar signalene du har gitt hittil, så kan du nok ikke være klar uten at hun tar seg nær av det, men det er ikke ditt problem. Du må få definere dine behov og dine grenser, og hun må tåle at du gjør det.
Du må kommunisere helt klart at dere har en ulik livssituasjon, og dermed også har ulike forventninger til hva et vennskap skal være i denne livsfasen. Fortell at du gjerne vil ha henne som venn, men at du ikke har så mye kapasitet som hun ønsker. Ikke la henne slite deg ut, så du må ta helt avstand.

Jeg bekymrer meg litt for den bestevenninneisolasjonen du beskriver. Det tyder dårlig på hva du ville fått vite av andre venner. Kanskje det også er derfor hun er så intens, at hun vil sikre at du ikke snakker med andre om henne. At du ikke får tid til det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Må legge til at jeg er takknemlig for at hun ønsker å ha meg som venn, vet godt at mange søker etter nye venner og synes det er vanskelig å finne. 

Om jeg skal være ærlig, er det sånn passe hyggelig når vi er sammen. Det gir meg egentlig ikke så mye, og føler jeg matcher mye bedre med mine andre venninner. Om hun føler seg ensom og er selskapssyk kan jeg godt treffe henne nå og da, men vi er ikke helt der hvor jeg ønsker henne som min aller nærmeste bestevenninne. Men hun pusher ekstremt på nettopp dette. Vi har nok veldig ulike behov på vennefronten, og føler generelt at vi ikke er helt på bølgelengde. 

TS

Anonymkode: 8bc1d...75e

 

Du skriver egentlig dette bare for å få KGs velsignelse til å avslutte vennskapet?

Anonymkode: ba5e4...6dd

[AnonymBruker]

Uff, akkurat kuttet ut en slik venninne selv. Hun ville også ha en slags bestevenn relasjon, enda vi er i 30 årene og jeg la fra meg slike tette vennskap på vgs. Nei, så fikk jeg alltid høre at jeg var så "drama" når jeg ga beskjed om ting, eller at hun hadde såret meg. Hun sa ofte ting som skulle skape en reaksjon i meg. En dame som tok stor plass, og om ikke hun maset på meg, så sendte hun mannen sin til å mase på meg. Vi har barn begge to og var så opptatt av vennskapet mellom barna når jeg trakk meg unna, da brukte hun det kortet. ekstremt manipulerende dame. Jeg orket ikke mer, lykke til i andre vennskap sier jeg bare. Er ytterst få som ønsker å bli hersket over av en selvutnevnt queen bee i voksen alder. 

Anonymkode: 36f11...177

[lillevill]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Må legge til at jeg er takknemlig for at hun ønsker å ha meg som venn, vet godt at mange søker etter nye venner og synes det er vanskelig å finne. 

Om jeg skal være ærlig, er det sånn passe hyggelig når vi er sammen. Det gir meg egentlig ikke så mye, og føler jeg matcher mye bedre med mine andre venninner. Om hun føler seg ensom og er selskapssyk kan jeg godt treffe henne nå og da, men vi er ikke helt der hvor jeg ønsker henne som min aller nærmeste bestevenninne. Men hun pusher ekstremt på nettopp dette. Vi har nok veldig ulike behov på vennefronten, og føler generelt at vi ikke er helt på bølgelengde. 

TS

Anonymkode: 8bc1d...75e

Det beste hadde kanskje vært om hun roa seg ned og ble "normal" men tror du forstår at det ikke vil skje? 

Tror jeg hadde sagt "Har ikke tid dessverre!" 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er ytterst få som ønsker å bli hersket over av en selvutnevnt queen bee i voksen alder. 

Derfor det er like greit å bli voksen og lære å sette grenser, så får man ikke problemer med slike folk

[AnonymBruker]

Folk som danner slike intense vennskap beholder sjeldent venner lenge.. De brenner opp vennskap ved å forvente for mye. Tyder ofte på litt personlighetsgreier

Anonymkode: 5f91e...2fa