Hvordan fortelle venninne at jeg ikke ønsker å være venner lenger?

[AnonymBruker]

Dette blir et langt innlegg så bear with me hehhe. 

 

Jeg har en jeg er blitt god venninne med via jobben, men kjenner i det siste veldig på at jeg ikke ønsker å være venninne med henne lenger. 

 

Grunnen faller litt på at jeg blir veldig sliten av henne. Hun er ganske ambivalent i humøret sitt og jeg føler innimellom meg litt angrepet, spesielt på jobb. Som person er jeg direkte og ikke en «BS»-person med en nær og ok stor vennegruppe. Hun har ingen venner og har alltid vært utestengt fra skolemiljø og sosiale kretser. I det siste føler meg ganske låst i situasjonen på hvordan jeg skal kommunisere med henne da hun blir kjempe usikker når hun får tilbakemelding om ting eller man snakker om ulike temaer.

 

Noen situasjoner som har oppstått er spesielt på jobb, da i plenum. På jobb har vi en chat vi bruker for å kommunisere med alle kollegaene (vi jobber med kundeservice). En hendelse oppstod der jeg brukte chatten til å forhøre meg angående en kunde (noe vi alltid gjør om det oppstår noe som en av oss har jobbet med, men ikke den som er på jobb «her og nå» slik vi kan drøfte og kommunisere rundt ting eller ettergi tilbakemeldinger som kollega har gitt). I chatten foreligger ingen personangrep, men gode tilbakemeldinger og svar. Ut av set blå ble hun veldig passiv aggressiv der mange reagerte på tonen hennes som ble rettet mot meg. Dette ble til en sak hvor sjefen sendte oss seperate meldinger og spurte hva som foregikk. Jeg skrev selv i chat før sjefen brøt inn at jeg ikke godtok slik adferd, og at det ikke skal bli tatt i plenum. Hun «beklaget» adferden i ettertid. 

 

En annen hendelse som fikk meg til å kjenne på at nok er nok skjedde når jobben var samlet for noen drinks og middag. Vi hadde en drikkelek som var ganske gøy hvor spørsmålet var hvem som var mest 2faced basert på hvordan personen var før og etter at vi ble kjent med hverandre. Vi hadde drukket litt, og hun var ganske brisen i forhold til resten. Spørsmålet var jo rettet mot at vi jobber med kundeservice, og at vi har en «kundeservice personlighet» og vår egen. Vi har alle møttes på jobb, og jeg har hatt opplæring til kollegaene mine hvor jeg fungerer som assisterende butikksjef. Det var helt greit fordi det var helt korrekt at det var meg, men så dro hun den helt ut. Hun sa at førsteinntrykket når vi noe kjent var kjempe bra, og at jeg alltid var så smilende, positiv og blid HELT til man ble kjent med meg og personligheten var noe helt annet og egentlig var jeg ikke slik i det hele tatt. Stemningen ble kjempe dårlig og jeg satt igjen med en veldig ekkel følelse i hele kroppen. Tilbakemeldingene strider veldig mot min personlighet og andre nære venners inntrykk som jeg har kjent i flere år vs henne som jeg har kjent i litt over 1 år.

 

Hun har tidligere kommunisert at det har vært litt vanskelig å gi beskjed om ting siden jeg er en direkte person. Når hun kommer med slike karakteristikker tar hun det alltid i plenum når andre er i rommet. Hun er et løvetannbarn så å dele opp om ting finner hun vanskelig, men jeg synes ikke at dette er greit. Ofte kommer disse utbruddene når hun er i en dårlig periode mentalt. Alle kan ha dårlige perioder, men jeg finner det ikke akseptabelt.  

 

Dersom jeg er problemet har jeg ingen problemer med å ta til meg tilbakemeldinger og forbedre meg. Alle mennesker utvikler seg og har forbedringspotensiale, men synes at drt begynner å bli veldig drøyt nå. Jeg har ikke én gang nevnt ting jeg ikke synes at er ok på slike «personangrep» metoder, alltid på en diplomatisk og vennlig måte. Kjenner meg ganske lei adferden…

 

Hva er deres tanker?

Anonymkode: 96cc0...2ba

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert feig men jeg hadde bare fadet henne ut uten å si noe. Det bare passer aldri lenger å finne på noe.

Men hvis jeg skulle hatt ryggrad til å si i fra hadde jeg sagt at dette vennskapet fungerer ikke lenger, og kanskje nevnt det at hun snakker dårlig om deg sammen med andre som et eksempel.

Anonymkode: 3e95a...2ef

[AnonymBruker]

Hun her høres såpass ustabil ut at jeg ville ha faset henne stille ut. Jeg har konfrontert folk tidligere, og det kan gå begge veier. Noen tar det til seg, mens andre kan klikke fullstendig og bli enda verre. På en arbeidsplass ville jeg prøvd å beholde freden, jeg ville unngått henne, enten svare : nei det passer ikke, eller latt være å svare i det hele tatt. Hvis hun kommer med personangrep i plenum så svarer du henne der, at du ikke aksepterer at andre snakker slik til deg/om deg. Men ikke noe mer enn det.

Anonymkode: 6726a...bc0

[AnonymBruker]

Du kan jo bare be henne lese litt på KG, det er jo null problem for henne å identifisere at det er deres vennskap som beskrives her 🤣

Anonymkode: e43ba...c9c

[AnonymBruker]

Personer som er litt direkte av seg kan av og til skape usikkerhet i arbeidsmiljø. Dette setter ikke til side at det å være direkte også kan være en styrke og nødvendighet. Men de i arbeidsmiljøet som er litt utrygge eller usikre, har lav mestringsfølelse o.l. kan kanskje forsøke å kompensere i fht egen usikkerhet ved å "gå til angrep" på de direkte/tøffere personene, og da helst med andre tilstede for å sjekke om de har støtte. Kan det være at kollegaen/venninnen din er dypt usikker, både på deg og seg selv?

Anonymkode: c0f79...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2023 den 20.11):

Dette blir et langt innlegg så bear with me hehhe. 

 

Jeg har en jeg er blitt god venninne med via jobben, men kjenner i det siste veldig på at jeg ikke ønsker å være venninne med henne lenger. 

 

Grunnen faller litt på at jeg blir veldig sliten av henne. Hun er ganske ambivalent i humøret sitt og jeg føler innimellom meg litt angrepet, spesielt på jobb. Som person er jeg direkte og ikke en «BS»-person med en nær og ok stor vennegruppe. Hun har ingen venner og har alltid vært utestengt fra skolemiljø og sosiale kretser. I det siste føler meg ganske låst i situasjonen på hvordan jeg skal kommunisere med henne da hun blir kjempe usikker når hun får tilbakemelding om ting eller man snakker om ulike temaer.

 

Noen situasjoner som har oppstått er spesielt på jobb, da i plenum. På jobb har vi en chat vi bruker for å kommunisere med alle kollegaene (vi jobber med kundeservice). En hendelse oppstod der jeg brukte chatten til å forhøre meg angående en kunde (noe vi alltid gjør om det oppstår noe som en av oss har jobbet med, men ikke den som er på jobb «her og nå» slik vi kan drøfte og kommunisere rundt ting eller ettergi tilbakemeldinger som kollega har gitt). I chatten foreligger ingen personangrep, men gode tilbakemeldinger og svar. Ut av set blå ble hun veldig passiv aggressiv der mange reagerte på tonen hennes som ble rettet mot meg. Dette ble til en sak hvor sjefen sendte oss seperate meldinger og spurte hva som foregikk. Jeg skrev selv i chat før sjefen brøt inn at jeg ikke godtok slik adferd, og at det ikke skal bli tatt i plenum. Hun «beklaget» adferden i ettertid. 

 

En annen hendelse som fikk meg til å kjenne på at nok er nok skjedde når jobben var samlet for noen drinks og middag. Vi hadde en drikkelek som var ganske gøy hvor spørsmålet var hvem som var mest 2faced basert på hvordan personen var før og etter at vi ble kjent med hverandre. Vi hadde drukket litt, og hun var ganske brisen i forhold til resten. Spørsmålet var jo rettet mot at vi jobber med kundeservice, og at vi har en «kundeservice personlighet» og vår egen. Vi har alle møttes på jobb, og jeg har hatt opplæring til kollegaene mine hvor jeg fungerer som assisterende butikksjef. Det var helt greit fordi det var helt korrekt at det var meg, men så dro hun den helt ut. Hun sa at førsteinntrykket når vi noe kjent var kjempe bra, og at jeg alltid var så smilende, positiv og blid HELT til man ble kjent med meg og personligheten var noe helt annet og egentlig var jeg ikke slik i det hele tatt. Stemningen ble kjempe dårlig og jeg satt igjen med en veldig ekkel følelse i hele kroppen. Tilbakemeldingene strider veldig mot min personlighet og andre nære venners inntrykk som jeg har kjent i flere år vs henne som jeg har kjent i litt over 1 år.

 

Hun har tidligere kommunisert at det har vært litt vanskelig å gi beskjed om ting siden jeg er en direkte person. Når hun kommer med slike karakteristikker tar hun det alltid i plenum når andre er i rommet. Hun er et løvetannbarn så å dele opp om ting finner hun vanskelig, men jeg synes ikke at dette er greit. Ofte kommer disse utbruddene når hun er i en dårlig periode mentalt. Alle kan ha dårlige perioder, men jeg finner det ikke akseptabelt.  

 

Dersom jeg er problemet har jeg ingen problemer med å ta til meg tilbakemeldinger og forbedre meg. Alle mennesker utvikler seg og har forbedringspotensiale, men synes at drt begynner å bli veldig drøyt nå. Jeg har ikke én gang nevnt ting jeg ikke synes at er ok på slike «personangrep» metoder, alltid på en diplomatisk og vennlig måte. Kjenner meg ganske lei adferden…

 

Hva er deres tanker?

Anonymkode: 96cc0...2ba

Jeg tenker bli helt grey rock her jeg. Vær proff, høflig, kjølig og saklig. Hils på henne, selv om hun ikke skulle svare deg, akkurat som du gjør med alle andre. Men ikke ha henne på sosiale medier eller steder der hun har info om deg og familie. Vær så saklig og skikkelig som du kan. 

Jeg har en slik kollega som kan finne på å si ganske stygge ting i plenum om andre, og selv om det er sårende så tenker man jo at alle andre også ser mønsteret. Det er jo ikke bare en person hun skal ta, hun skal ta alle. Så alle vet jo at man ikke kan ta henne så seriøst. Og at hun har emosjonelle problemer, er deprimert og eller sliter med en diagnose. Det er mange som ikke vet at de egentlig har en psykisk sykdom, ikke skaffer seg hjelp. 

Anonymkode: 140b7...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2023 den 20.11):

Som person er jeg direkte

 

AnonymBruker skrev (På 6.3.2023 den 20.11):

hun blir kjempe usikker når hun får tilbakemelding om ting

 

AnonymBruker skrev (På 6.3.2023 den 20.11):

Hun har tidligere kommunisert at det har vært litt vanskelig å gi beskjed om ting siden jeg er en direkte person.

Du beskriver selv at du er en dårlig kommunikator og at du ikke evner å tilrettelegge kommunikasjonen utifra hvem du snakker med.
Din ansatte påpeker overfor deg at hun opplever din kommunikasjonsstil som vanskelig og at den gjør henne usikker på jobb. Da må du ta til deg den tilbakemeldingen og jobbe med din kommunikasjonsstil. 
Slik du holder på nå er du en dårlig sjef og en dårlig kollega. 

Anonymkode: 871fb...c31

[Btw]

Hva med å ta henne ut på tomannshånd etter en slik upassende oppførsel i plenum? 

Ha en rolig, men alvorlig tone: "Hei, kan jeg få et ord med deg? Setter virkelig pris på om du kan gi meg slike type av kommentarer i privat." Så snur du og går. 

 

 

[Nymerïa]

Jeg ville ha sagt til henne at jeg var kommet til at det var vanskelig å kombinere jobb og vennskap (såfremt du ikke har andre venner på jobb da).

I og med at hun har en del bagasje hadde jeg gått for raushet når det gjelder å dømme henne eller å konfrontere henne.

[AnonymBruker]

Du høres ikke helt god ut selv, Ts. Du beskriver din kollega på en meget nedlatende måte, du fremstår lite reflektert, og du utleverer meget gjenkjennelig informasjon. Det forundrer meg at du er assisterende leder ut fra din formidlingsevne og (manglende) kunnskap om ledelse, kommunikasjon og gruppeprosesser. Ps, det er ikke nødvendigvis positivt å være en «direkte person».

Anonymkode: 04a5b...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2023 den 0.39):

Personer som er litt direkte av seg kan av og til skape usikkerhet i arbeidsmiljø. Dette setter ikke til side at det å være direkte også kan være en styrke og nødvendighet. Men de i arbeidsmiljøet som er litt utrygge eller usikre, har lav mestringsfølelse o.l. kan kanskje forsøke å kompensere i fht egen usikkerhet ved å "gå til angrep" på de direkte/tøffere personene, og da helst med andre tilstede for å sjekke om de har støtte. Kan det være at kollegaen/venninnen din er dypt usikker, både på deg og seg selv?

Anonymkode: c0f79...49a

TS her.

Takk for svar. Vi har snakket tidligere rundt hennes usikkerheter i forhold kommunikasjonsformer. Jeg er generelt en direkte person, men var trådt varsomt rundt henne for at hun skal føle seg mer komfortabel med konfrontasjon. Jeg var ulike kurs innenfor ledelse og har brukt alt av virkemidler for å gjøre det mer komfortabelt. Utbruddene er for meg veldig rart siden vi ikke har noen konflikter mm. som skal lede til utbruddene. Oppfatter at hun har en usikker rundt meg som person i forhold til hennes usikkerheter (vi er ekstrovert vs introvert). 

Anonymkode: 96cc0...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

 

Du beskriver selv at du er en dårlig kommunikator og at du ikke evner å tilrettelegge kommunikasjonen utifra hvem du snakker med.
Din ansatte påpeker overfor deg at hun opplever din kommunikasjonsstil som vanskelig og at den gjør henne usikker på jobb. Da må du ta til deg den tilbakemeldingen og jobbe med din kommunikasjonsstil. 
Slik du holder på nå er du en dårlig sjef og en dårlig kollega. 

Anonymkode: 871fb...c31

TS her.

Takk for tilbakemelding. Jeg vil si meg litt uenig å svaret ditt. Kommunikasjonsstilen har vært en samtale vi tidligere har hatt slik at vi begge kan møtes på et komfortabelt sted når vi kommuniserer. Vi jobber sjeldent sammen når vi er på jobb og har derfor mest dialog på fritiden. Ellers jobber vi ganske bra sammen når vi jobber sammen og har ingen problemer. Utbruddene kommer uten noen advarsel og ganske overraskende, ofte når hun har en kjip periode eller er mye stresset.

Angående kommentaren om at hun blir usikker når hun får tilbakemeldinger så er dette noe hun selv har sagt grunnet tidligere erfaringer fra skolen og studier - dette er ikke noen «store ord» jeg velger for å snakke henne ned. Det kom i en samtale det jeg spurte om kommunikasjonsformer og hva hun foretrekker.
 

 

Anonymkode: 96cc0...2ba

[AnonymBruker]

Jeg har aldri skjønt konseptet med å "slå opp" med venner. Det er da bare å la være å ta kontakt, ikke si ja til å møtes? Så glir man fra hverandre automatisk. 

Å lage en svær greie ut av det skaper bare potensiale for unødvendig dramatikk.

Anonymkode: ae36b...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her.

Takk for tilbakemelding. Jeg vil si meg litt uenig å svaret ditt. Kommunikasjonsstilen har vært en samtale vi tidligere har hatt slik at vi begge kan møtes på et komfortabelt sted når vi kommuniserer. Vi jobber sjeldent sammen når vi er på jobb og har derfor mest dialog på fritiden. Ellers jobber vi ganske bra sammen når vi jobber sammen og har ingen problemer. Utbruddene kommer uten noen advarsel og ganske overraskende, ofte når hun har en kjip periode eller er mye stresset.

Angående kommentaren om at hun blir usikker når hun får tilbakemeldinger så er dette noe hun selv har sagt grunnet tidligere erfaringer fra skolen og studier - dette er ikke noen «store ord» jeg velger for å snakke henne ned. Det kom i en samtale det jeg spurte om kommunikasjonsformer og hva hun foretrekker.
 

 

Anonymkode: 96cc0...2ba

Igjen; du viser ingen selvinnsikt. Jobb med det! 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her.

Takk for svar. Vi har snakket tidligere rundt hennes usikkerheter i forhold kommunikasjonsformer. Jeg er generelt en direkte person, men var trådt varsomt rundt henne for at hun skal føle seg mer komfortabel med konfrontasjon. Jeg var ulike kurs innenfor ledelse og har brukt alt av virkemidler for å gjøre det mer komfortabelt. Utbruddene er for meg veldig rart siden vi ikke har noen konflikter mm. som skal lede til utbruddene. Oppfatter at hun har en usikker rundt meg som person i forhold til hennes usikkerheter (vi er ekstrovert vs introvert). 

Anonymkode: 96cc0...2ba

Du må jobbe med din egen kommunikasjon og væremåte. Dette er ikke grei oppførsel, spesielt ikke siden du oppgir å være assisterende butikksjef. 

Anonymkode: 04a5b...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Igjen; du viser ingen selvinnsikt. Jobb med det! 

Du må jobbe med din egen kommunikasjon og væremåte. Dette er ikke grei oppførsel, spesielt ikke siden du oppgir å være assisterende butikksjef. 

Anonymkode: 04a5b...ead

Tror du leser litt vel mye som egentlig ikke står der.

Anonymkode: ae36b...498

[AnonymBruker]

Jeg tror vi har vokst fra hverandre

Anonymkode: d797e...465

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke basert på det som er skrevet her å se en vennskapelig relasjon i det hele tatt. 
 

Du kan fase henne ut eller bare si direkte til henne at du syns hun har vært uprofesjonell ovenfor deg på jobb og at du hadde satt pris på at hun husket at det er en kollega hun omtaler seg om og at dere er på jobb. 

Anonymkode: 94134...7e8

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2023 den 20.11):

Dette blir et langt innlegg så bear with me hehhe. 

 

Jeg har en jeg er blitt god venninne med via jobben, men kjenner i det siste veldig på at jeg ikke ønsker å være venninne med henne lenger. 

 

Grunnen faller litt på at jeg blir veldig sliten av henne. Hun er ganske ambivalent i humøret sitt og jeg føler innimellom meg litt angrepet, spesielt på jobb. Som person er jeg direkte og ikke en «BS»-person med en nær og ok stor vennegruppe. Hun har ingen venner og har alltid vært utestengt fra skolemiljø og sosiale kretser. I det siste føler meg ganske låst i situasjonen på hvordan jeg skal kommunisere med henne da hun blir kjempe usikker når hun får tilbakemelding om ting eller man snakker om ulike temaer.

 

Noen situasjoner som har oppstått er spesielt på jobb, da i plenum. På jobb har vi en chat vi bruker for å kommunisere med alle kollegaene (vi jobber med kundeservice). En hendelse oppstod der jeg brukte chatten til å forhøre meg angående en kunde (noe vi alltid gjør om det oppstår noe som en av oss har jobbet med, men ikke den som er på jobb «her og nå» slik vi kan drøfte og kommunisere rundt ting eller ettergi tilbakemeldinger som kollega har gitt). I chatten foreligger ingen personangrep, men gode tilbakemeldinger og svar. Ut av set blå ble hun veldig passiv aggressiv der mange reagerte på tonen hennes som ble rettet mot meg. Dette ble til en sak hvor sjefen sendte oss seperate meldinger og spurte hva som foregikk. Jeg skrev selv i chat før sjefen brøt inn at jeg ikke godtok slik adferd, og at det ikke skal bli tatt i plenum. Hun «beklaget» adferden i ettertid. 

 

En annen hendelse som fikk meg til å kjenne på at nok er nok skjedde når jobben var samlet for noen drinks og middag. Vi hadde en drikkelek som var ganske gøy hvor spørsmålet var hvem som var mest 2faced basert på hvordan personen var før og etter at vi ble kjent med hverandre. Vi hadde drukket litt, og hun var ganske brisen i forhold til resten. Spørsmålet var jo rettet mot at vi jobber med kundeservice, og at vi har en «kundeservice personlighet» og vår egen. Vi har alle møttes på jobb, og jeg har hatt opplæring til kollegaene mine hvor jeg fungerer som assisterende butikksjef. Det var helt greit fordi det var helt korrekt at det var meg, men så dro hun den helt ut. Hun sa at førsteinntrykket når vi noe kjent var kjempe bra, og at jeg alltid var så smilende, positiv og blid HELT til man ble kjent med meg og personligheten var noe helt annet og egentlig var jeg ikke slik i det hele tatt. Stemningen ble kjempe dårlig og jeg satt igjen med en veldig ekkel følelse i hele kroppen. Tilbakemeldingene strider veldig mot min personlighet og andre nære venners inntrykk som jeg har kjent i flere år vs henne som jeg har kjent i litt over 1 år.

 

Hun har tidligere kommunisert at det har vært litt vanskelig å gi beskjed om ting siden jeg er en direkte person. Når hun kommer med slike karakteristikker tar hun det alltid i plenum når andre er i rommet. Hun er et løvetannbarn så å dele opp om ting finner hun vanskelig, men jeg synes ikke at dette er greit. Ofte kommer disse utbruddene når hun er i en dårlig periode mentalt. Alle kan ha dårlige perioder, men jeg finner det ikke akseptabelt.  

 

Dersom jeg er problemet har jeg ingen problemer med å ta til meg tilbakemeldinger og forbedre meg. Alle mennesker utvikler seg og har forbedringspotensiale, men synes at drt begynner å bli veldig drøyt nå. Jeg har ikke én gang nevnt ting jeg ikke synes at er ok på slike «personangrep» metoder, alltid på en diplomatisk og vennlig måte. Kjenner meg ganske lei adferden…

 

Hva er deres tanker?

Anonymkode: 96cc0...2ba

La det fade ut alt annet vil gi massiv dramatikk her og ikke minst bli brukt mot deg

[AnonymBruker]

Ville bare trukket meg unna for å være ærlig 🙈 tviler på det hjelper å si noe til henne. 

Anonymkode: 28a5b...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri skjønt konseptet med å "slå opp" med venner. Det er da bare å la være å ta kontakt, ikke si ja til å møtes? Så glir man fra hverandre automatisk. 

Å lage en svær greie ut av det skaper bare potensiale for unødvendig dramatikk.

Anonymkode: ae36b...498

Dette fungerer dessverre ikke på alle, og da blir det drama til slutt🫤

Anonymkode: f66eb...9e1