Kan dette gi grunnlag for bekymringsmelding?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Datter er og har i mange år vært utagerende, spiseforstyrrelser og selvskading føler jeg mer er en dårlig teknikk hun benytter seg av for å få oppmerksomhet. Siden vi har følt dette så har vi trodd at ved å la det forbigå i stillhet så vil det opphøre. Når det føles som det er oppmerksomhet hun vil ha, så burde hun se at det ikke nytter. Vi har som sagt et barn til uten noen problemer som har klart seg godt, så det er ikke hos oss problemet ligger. Datter med problemer har vært svært vanskelig å hanskes med og jeg kan innrømme at jeg skrek til henne at hun burde flytte ut da hun ble 16. Noe hun altså ikke gjorde. I mange av svarene her blir det lagt stor fokus på hvordan henne har det, men null fokus på oss som står i det.

Ts

Anonymkode: 8fc6c...ea5

Beklager, men her går det ikke å legge noe mellom.
 

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig for deg, men er man en forelder setter man seg selv til side for sine barn. Man tar en kule for de, om man må. SELVØLGE-fuckings-LIG er det null fokus på dere. Hadde dere tatt ordentlig tak skulle dere nok fått fokus i etterkant. Men her høres det jo ut som at dere bare har sett på datteren deres som vanskelig, og behandlet henne deretter mens dere har syntes fryktelig synd på dere selv. Dere har oversett selvskading og spiseforstyrrelser som en måte å få oppmerksomhet på? Det sier sitt…

Anonymkode: 8118c...dc4

[AnonymBruker]

Jeg slet med det samme da jeg var ungdom. Mine foreldre visste godt hva som foregikk, men de gjorde ingenting. I dag er jeg faktisk litt bitter mot foreldrene mine som ikke hjalp meg. Jeg vet ikke om det er fordi de ikke visste hvordan de skulle gå frem eller hva de skulle si, men har siden den gang følt at foreldrene mine ikke bryr seg om meg. Du burde tenkte på andre måter å håndtere dette på. 

Anonymkode: a8cd6...92b

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerangrep,krenkende innhold,brukerdebatt,brudd på opphavsrett,spekulasjoner,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Vi har en datter på noenlunde samme alder som sliter med mye forskjellig. Depresjoner, spiseproblematikk, selvskading. Jeg har vært den mammaen som har stått på, tatt alle kamper for min datter, brukt uendelig mye tid og krefter på å komme inn i systemet hos Bup, mast på fortgang i sakene, og på hjelp.

Datter har fått angstdiagnose, Bup ser problemene våre, og det har vært så godt å bli forstått. MEN: Nå er vi ferdige der. Bup utreder, så må man ut, da det venter en lang kø av barn med problemer.

Nå er vi tilbake til start. DET føles maktesløst. Etter å ha gjort det man kan for å få hjelp. Det ER ingen hjelp å få. Det eneste vi kan gjøre nå er å håpe at hun vokser noen av problemene av seg.

Ikke at TS ikke bør foreta seg noe. Men det er ikke slik at bare du kommer inn i systemene så får man hjelp og problemene løser seg. Det eneste jeg kan si, er at jeg i alle fall har prøvd.

Anonymkode: 9c7d7...420

[Reign]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2023 den 14.52):

Ts.

Syntes det er svært mye forhåndsdømming som oss som foreldre her. Det har og er heller ikke lett for oss å stå i dette. Jeg kommer selv fra en familie hvor en av vedkommende slet med psykisk helse som endte med selvmord da jeg var i voksen alder. Derfor har jeg vært gjennom mye som pårørende og føler dette er en ekstra belastning. Datter er i tillegg veldig utagerende, skulker mye, er veldig naiv og sårbar, samt har et ufattelig dårlig valg av kjærester. Som foreldre føler jeg ikke at vi er dårlige, men har sett mellom fingrene mye når det gjelder hennes oppførsel. I svarene jeg får her legges det mye vekt på datter, men ingen innsikt i hvordan dette påvirker oss som foreldre. Vi har også et barn til, som er rake motsetning av datter som omtales her, så hvis vi hadde vært så ubrukelige som foreldre så hadde vel vårt andre barn også hatt problemer? Det andre barnet har vært flink på skolen, aldri vært utagerende, ingen problemer med psyske eller sårbarhet  og er idag over 18 år og går på høyskolen med gode karakterer. 

Anonymkode: 8fc6c...ea5

Beklager, men det fremstår selv i denne beskrivelsen som dere har feilet henne totalt. Det er da faen ikke barnet ditt sin skyld at du har vært gjennom mye som pårørende.

At det barnet har vært flink på skolen, ikke vært utagerende, ikke problemer med psyke eller sårbarhet trenger ikke å ha noe med deres omsorgsevne å gjøre. Det kan like gjerne på tross av som på grunn av dere.

Stakkars datter. Dere burde gå til barneverntjenesten selv, siden dere åpenbart ikke er i stand til å ivareta jenta.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2023 den 21.16):

Beklager, men her går det ikke å legge noe mellom.
 

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig for deg, men er man en forelder setter man seg selv til side for sine barn. Man tar en kule for de, om man må. SELVØLGE-fuckings-LIG er det null fokus på dere. Hadde dere tatt ordentlig tak skulle dere nok fått fokus i etterkant. Men her høres det jo ut som at dere bare har sett på datteren deres som vanskelig, og behandlet henne deretter mens dere har syntes fryktelig synd på dere selv. Dere har oversett selvskading og spiseforstyrrelser som en måte å få oppmerksomhet på? Det sier sitt…

Anonymkode: 8118c...dc4

Hadde jeg vært min egen datter, hadde jeg vært fullstendig opprådd som mor. 

Ingen i verden kunne få meg til å gjøre noe jeg ikke selv ønsket som tenåring. Og i hvert fall ikke mine foreldre. 

Og ja, jeg slet på alle måter, men dette var noe jeg ønsket å klare meg gjennom selv. Og det gjorde jeg. 

Anonymkode: ed3a0...1a3

[Bacteria]

Alvario skrev (På 4.3.2023 den 10.08):

Nå er det slik at vi foreldre klarer ikke alltid alt. Det betyr ikke at dere ikke er gode foreldre eller har gjort noe feil som gjør at datteren deres ble syk. Samtidig er det også ett ansvar foreldre har å få hjelp av andre når man ikke klarer å hjelpe barnet sitt selv. Ikke se på det som negativt om barnevernet skulle bli innblandet i en slik sak, men tenk at dere da er flere voksne som kan hjelpe jenta deres🌸

Hvor gammel var jenta, var hun ikke 17?

Ts kan legge vekk bekymringen for om barnevernet skal kobles inn. Jenta er jo snart 18, og da regnes hun som voksen og myndig. 
Barnevernet kommer til å slippe denne saken lynkjapt om de kobles inn. 
Dere som syns det er så himla positivt om barnevernet kobles på her, hva er det de skal gjøre egentlig? Ta over omsorgen? Foreldrekurs? Ærlig talt. Hun er 17, ikke syv. 
SNART VOKSEN

Når det er sagt, positivt at jenta går til samtaler. 
Har selv hatt et lignende tilfelle i heimen her, tenåringsdatter med diffuse problemer. Ville ikke ditt, ville ikke datt. Ikke noe feil med henne nei.

Dere får det til å høres enkelt ut å dra med seg en uvillig tenåring under tvang til lege og psykolog. Skulle prøvd dere på mi…lykke til.

Syns folk er sykt dømmende overfor ts her, og senser en skadefro tro på «håper barnevernet blir koblet inn». 
Hater å skuffe folk her, men det blir de altså ikke. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hadde jeg vært min egen datter, hadde jeg vært fullstendig opprådd som mor. 

Ingen i verden kunne få meg til å gjøre noe jeg ikke selv ønsket som tenåring. Og i hvert fall ikke mine foreldre. 

Og ja, jeg slet på alle måter, men dette var noe jeg ønsket å klare meg gjennom selv. Og det gjorde jeg. 

Anonymkode: ed3a0...1a3

Akkurat.

Skulle nesten tro du var datra mi. Synes folk er fryktelig naive her. Psykolog hjem og greier… hallo. 
Da hadde hun og sikkert du også barrikadert dere på rommet.

 

[Flintis]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2023 den 15.34):

Jeg kan også tilføye at datter ble tilbudt samtale hos helsesøster av lærer siste året på ungdomsskolen. Jeg fant ut av dette siden helsesøster er en bekjent av meg. Da jeg fortalte datter at jeg visste at hun skulle prate med helsesøster og hun skjønte at jeg kjenner vedkommende, så ønsket ikke datter lenger å prate med helsesøster og tok ingen samtale med henne. Så her kan dere se at hun faktisk har fått tilbud om hjelp, men selv uteblitt. 
 

Ts

Anonymkode: 8fc6c...ea5

Her er det vel noen som har brutt taushetsplikten sin?

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (57 minutter siden):

Akkurat.

Skulle nesten tro du var datra mi. Synes folk er fryktelig naive her. Psykolog hjem og greier… hallo. 
Da hadde hun og sikkert du også barrikadert dere på rommet.

 

En kamerat av meg fikk psykolog hjem i flere år da han var tenåring. Var offentlig psykolog. Så det er fullt mulig, det var foreldrene som mobiliserte og fikk hjelp til ham. 

Anonymkode: 42e76...e04

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En kamerat av meg fikk psykolog hjem i flere år da han var tenåring. Var offentlig psykolog. Så det er fullt mulig, det var foreldrene som mobiliserte og fikk hjelp til ham. 

Anonymkode: 42e76...e04

Det var ikke sånn jeg mente. Hvis ungdommen er sta og ikke vil snakke med psykologen, hjelper det ikke om hen kommer hjem til folk aldri så mye. 

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (27 minutter siden):

Det var ikke sånn jeg mente. Hvis ungdommen er sta og ikke vil snakke med psykologen, hjelper det ikke om hen kommer hjem til folk aldri så mye. 

Men ser du ikke forskjellen på foreldre som prøver å hjelpe deg, og foreldre som mener at de psykiske problemene dine er for å få oppmerksomhet? 

La heller ungdommen hoppe ut av vinduet og løpe avgårde enn å overse problemene. 

Jeg hadde mange problemer med selvskading, og jeg også vet at jeg hadde protestert noe voldsomt mot hjelp. Men, innerst inne - så hadde jeg blitt så uendelig glad for at foreldrene mine hadde brydd seg såpass. Og i ettertid hadde denne innsatsen de eventuelt hadde prøvd å gjøre vært gull verdt. 

Jeg er frista til å si at det lukter troll, men dessverre vet jeg gjennom min jobb at det er mange ungdom som har familier som ikke bryr seg om dem, og foreldre som ikke klarer å se annet enn sine egne behov, til at jeg kan være sikker på at det er troll.

Anonymkode: bce89...d51

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men ser du ikke forskjellen på foreldre som prøver å hjelpe deg, og foreldre som mener at de psykiske problemene dine er for å få oppmerksomhet? 

La heller ungdommen hoppe ut av vinduet og løpe avgårde enn å overse problemene. 

Jeg hadde mange problemer med selvskading, og jeg også vet at jeg hadde protestert noe voldsomt mot hjelp. Men, innerst inne - så hadde jeg blitt så uendelig glad for at foreldrene mine hadde brydd seg såpass. Og i ettertid hadde denne innsatsen de eventuelt hadde prøvd å gjøre vært gull verdt. 

Jeg er frista til å si at det lukter troll, men dessverre vet jeg gjennom min jobb at det er mange ungdom som har familier som ikke bryr seg om dem, og foreldre som ikke klarer å se annet enn sine egne behov, til at jeg kan være sikker på at det er troll.

Anonymkode: bce89...d51

Ja, det er absolutt en distinksjon der. Enig. 
Jeg oppfatter det slik at du mener at det at ungdommen ser at foreldrene bryr seg, kan være godt for ungdommen (selv om vedkomnende motsetter seg å ta imot hjelpa?)

Det er jeg enig i. Godt poeng, 

 

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (8 timer siden):

Det var ikke sånn jeg mente. Hvis ungdommen er sta og ikke vil snakke med psykologen, hjelper det ikke om hen kommer hjem til folk aldri så mye. 

Kameraten min nektet å snakke med psykologen. Psykologen kom likevel. Det gikk seg til, og de fikk en god arbeidsrelasjon som varte flere år. Det blir så kategorisk å avvise at det er mulig å få til å hjelpe tenåringer som sier de ikke vil ha hjelp. Det går an, men det krever mye av foreldre, helsepersonell og tenåringen selv. 

Anonymkode: 42e76...e04

[AnonymBruker]

Datteren din har slitt med selvskading og spiseforstyrrelser siden ungdomsskolen og det du bekymrer deg over er barnevernet? 

Anonymkode: cbb14...fb8