Kan dette gi grunnlag for bekymringsmelding?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men nå var det snakk om før 16 år også. Og ja, systemet fungerer ikke. Det vet jeg ALT om. Men når systemet ikke fungerer, da må man bare kjempe enda litt hardere. Ringe enda et par telefoner. Forlange hjelp. Slå i bordet. Man setter seg ikke ned og gir opp. 

Og jeg har slost med dette systemet i mange år. Nå begynner det å løsne til oss. Og jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har vært på, hvor mange legetimer, hvor mange telefoner jeg har tatt. Og hvis noen, feks helsesykepleier "glemmer oss", så ringer jeg og minner henne på at "Skulle ikke du snakke med ****?"  Går det for lang tid mellom møter, så minner jeg på. 

 

Det siste man gjør er å sette seg ned og gi opp ungen.

Anonymkode: 6eaed...d9b

Men allerede fra barnet er 12 år er det begrensninger for hvor mye man får gjort i forhold til at de skal ha kontroll på sine egne helseopplysninger...

Anonymkode: c5752...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har ei datter som nå er 13 år, som sliter med angst, skolevegring, og at hun kan hyle at hun vil bare dø, fordi hun ikke får til noen ting. 

Dette har pågått siden hun var 9 år eller noe. Og på disse årene har jeg kontaktet BUP, helsesykepleier, PPT, statped, fastlege, privat psykolog, psykisk helsehjelp i kommunen, barnevernet, statsforvalteren, hab.tjenesten og barneavdelingen. Jenta har ikke villet ha hjelp, men det er hun faktisk for ung til å vurdere. 

Nå er hun 13 år, går i 8 klasse, og endelig - ENDELIG - er det opplegg på skolen som gjør at hun kommer seg dit, helsesykepleier fungerer endelig, og vi er på rett vei. 

Men det SISTE jeg har tenkt disse årene er at hun gjør det for oppmerksomhet! Barn og ungdom ER ikke vanskelig, de HAR det vanskelig. Og det er vår forbanna plikt som foreldre å hjelpe de, selv om de ikke vil ha hjelp. 

Og ja - det er drittøft som forelder. Men som jeg sier til hjelpeapperatet når de gnåler om det, er at jeg er voksen, jeg har vært ute noen vinternetter før. Jeg overlever. Ungen derimot, hun har det enda mer jævlig, og hun trenger hjelp og støtte. Og at hvis de vil gjøre belastningen mindre, så kan de begynne å gjøre jobben sin, slik at vi kommer noen vei. 

Jeg blir litt skremt over at fokuset ditt er på hvordan det er for deg. For det er ikke det som er det viktige her. Ja, det er viktig at man som forelder tar vare på seg selv også, men det kommer ETTER at ungen har fått sitt. Og man må bare hyle om hjelp, til man får det.  

 

Anonymkode: 6eaed...d9b

Se her ts ☝️ Les og lær! 

Anonymkode: 26fa6...7d9

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Men da har en iallefall PRØVD. 

Ja, men det gjør det ekstra frustrerende når man føler at ingenting nytter uansett,  nesten så man unnlater å oppsøke hjelp en annen gang,  og det er hvertfall en skremmende utvikling.

Håper uansett at TS sin datter får god hjelp nå av helsesøster som evt kan få henne til å oppsøke andre hjelpetjenester hvis det er nødvendig. 

Anonymkode: c5752...df6

[Maskinfører]

Det er ett trist samfunn vi har fått ☹️ husker selv mye av denne problematikken fra 2000 tallet 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og hvis noen, feks helsesykepleier "glemmer oss", så ringer jeg og minner henne på at "Skulle ikke du snakke med ****?"  Går det for lang tid mellom møter, så minner jeg på. 

 

Det siste man gjør er å sette seg ned og gi opp ungen.

Bra for deg at de da gidder å snakke med deg, det gjør de ikke her. De skrev i journalen til datteren min at jeg var en vanskelig og krevende mor, hvis jeg prøvde å purre på timer eller få nye pga disse evige behandlerbyttene eller avlysningene så var det «du får snakke med min leder», ingen ansvar for noe, behandlingen bestå i å lese en bok. 

Har du virkelig aldri opplevd å bli avvist og behandlet som om du er problemet? I så fall er du forbaska heldig!

Anonymkode: b3986...96e

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men allerede fra barnet er 12 år er det begrensninger for hvor mye man får gjort i forhold til at de skal ha kontroll på sine egne helseopplysninger...

Anonymkode: c5752...df6

Nja. Er en del lover og regler. Barnet har rett til å bli hørt, men om liv og helse står på spill er det vanskelig for barnet å bestemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men allerede fra barnet er 12 år er det begrensninger for hvor mye man får gjort i forhold til at de skal ha kontroll på sine egne helseopplysninger...

Anonymkode: c5752...df6

Men hvis barnet sliter, så lar man jo ikke det stoppe en? Og greit nok at de skal ha kontroll på egne helseopplysninger, men det betyr jo ikke at man ikke kan søke råd? Og det må man jo, for det er nå en gang sånn at det er foreldre som står nærmest til å hjelpe. 

Her er hjelpen pr i dag slik: 

Skolen - de driver miljøterapi. Jeg og assistenter har tett kontakt. 
Helsesykepleier - hun snakker med barnet, sammen med assistenter. Jeg kan også ringe henne for å få råd og veiledning hvis jeg står fast. 
Fastlege - vi har time ca 1 gang i mnd. Noen ganger er barnet med, men like ofte har kun jeg samtale med fastlegen. Det er oppdatering på ståa, og råd og veiledning hvis det trengs. 
PPT - Jeg får råd og veiledning hvis det trengs. 
BUP og barnevernet har trukket seg ut, fordi vi løser det i kommunen og hjemme. 

Og barnet er helt klar over at det hun forteller til helsesykepleier osv - ikke automatisk kommer til meg. 

Anonymkode: 6eaed...d9b

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bra for deg at de da gidder å snakke med deg, det gjør de ikke her. De skrev i journalen til datteren min at jeg var en vanskelig og krevende mor, hvis jeg prøvde å purre på timer eller få nye pga disse evige behandlerbyttene eller avlysningene så var det «du får snakke med min leder», ingen ansvar for noe, behandlingen bestå i å lese en bok. 

Har du virkelig aldri opplevd å bli avvist og behandlet som om du er problemet? I så fall er du forbaska heldig!

Anonymkode: b3986...96e

Da snakker du med leder. Og går oppover i systemet til NOEN hører deg. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Barnet har rett til å bli hørt, men om liv og helse står på spill er det vanskelig for barnet å bestemme. 

Bup her sier at barnet/ungdommen må samtykke til behandling, ellers avsluttes det. Det inkluderer også for depresjon, angst, skolevegring, selvskading og spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: b3986...96e

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Da snakker du med leder. Og går oppover i systemet til NOEN hører deg. 

Det fungerer ikke sånn. De skriver i journalen at mor er vanskelig og krevende og etter det har du ikke sjans. 

Anonymkode: b3986...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bra for deg at de da gidder å snakke med deg, det gjør de ikke her. De skrev i journalen til datteren min at jeg var en vanskelig og krevende mor, hvis jeg prøvde å purre på timer eller få nye pga disse evige behandlerbyttene eller avlysningene så var det «du får snakke med min leder», ingen ansvar for noe, behandlingen bestå i å lese en bok. 

Har du virkelig aldri opplevd å bli avvist og behandlet som om du er problemet? I så fall er du forbaska heldig!

Anonymkode: b3986...96e

Å jo, DET har jeg opplevd. 10000 ganger. Vi har vel 4 bekymringsmeldinger fra skolen på oss, som går på akkurat det. Men som jeg sa til barnevernet, jeg gir meg ALDRI når det kommer til ungen min. Så de får bare kjøre på. 
BUP prøvde seg på samme opplegget. Men som jeg sa til de, værsegod, send mld til barnevernet, men gjør jobben deres også. 

Jeg har kjempet mot vindmøller i mange år. Vi har opplevd innmari mye dritt. Jeg har følt vi har ofret ungen på kommunens inkompetende alter. 

Men - tilslutt kom vi gjennom. Det har kostet.  

Anonymkode: 6eaed...d9b

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det fungerer ikke sånn. De skriver i journalen at mor er vanskelig og krevende og etter det har du ikke sjans. 

Anonymkode: b3986...96e

Klart en har en sjanse. Man kontakter kommunen eller andre instanser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det fungerer ikke sånn. De skriver i journalen at mor er vanskelig og krevende og etter det har du ikke sjans. 

Anonymkode: b3986...96e

Da går man privat, flytter, søker hjelp andre steder. Man gir seg fader meg ikke når barnet har spiseforstyrrelser og kutter seg. Bare ansvarsfraskrivelse å skylde på alle andre, selv om man må kjempe for å få hjelp. 

Anonymkode: 26fa6...7d9

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (3 minutter siden):

Nja. Er en del lover og regler. Barnet har rett til å bli hørt, men om liv og helse står på spill er det vanskelig for barnet å bestemme. 

Din definisjon av fare for liv og helse og helsevesenets definisjon av fare for liv og helse er nok ganske forskjellig.

Anonymkode: c5752...df6

[AnonymBruker]

Min sønn hadde det veldig vanskelig da tenårene begynte. Jeg som mamma forsto fort at dette ble for mye. Han nektet, ville ikke ha hjelp og jeg var bare sinnsyk.

Fastlege, lærere, helsesøster, bup, barnevern, alt har vi gått igjennom, og hjelp og forståelse fikk han og de samme fikk vi , for vi voksne trenger å noen å snakke med som forstår vår fortvilelse. Vi som foreldre må stå på barrikadene for våre små, når de sliter innser de ikke selv at de må ha hjelp. 
Nå er han 20, en herlig kar som er blitt min beste venn og som har sagt flere ganger til meg at han er glad jeg gjorde som jeg gjorde, selv om han ikke ville. Jeg forsto ikke, sier han, for alt var bare kaos i de årene.

Tenker selv at da er de godt å ha en mamma som forstår og som har vett til å innhente hjelp! 

Anonymkode: c1231...580

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da går man privat, flytter, søker hjelp andre steder. Man gir seg fader meg ikke når barnet har spiseforstyrrelser og kutter seg. Bare ansvarsfraskrivelse å skylde på alle andre, selv om man må kjempe for å få hjelp. 

Anonymkode: 26fa6...7d9

Amen

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Din definisjon av fare for liv og helse og helsevesenets definisjon av fare for liv og helse er nok ganske forskjellig.

Anonymkode: c5752...df6

Når ungen kutter og sulter seg selv hadde jeg satt himmel og jord i bevegelse for å bli hørt. 

[Grüner]

WhisperingWind skrev (41 minutter siden):

Da snakker du med leder. Og går oppover i systemet til NOEN hører deg. 

Eller klager til Pasientombudet.

[Gjest WhisperingWind]

Grüner skrev (2 minutter siden):

Eller klager til Pasientombudet.

🙌

[Anonym28]

On 3/4/2023 at 2:49 AM, AnonymBruker said:

Hvordan mener du vi skulle gjort det? Fysisk dratt henne med oss? 
 

Ts

Anonymkode: 8fc6c...ea5

Ja, det må man når man er foreldre noen ganger om det er til det beste for barnet. Ærlig talt. Du er den voksne, du skal sørge for at barnet ditt får hjelp!!