Ventesorg, vår datter kommer til å dø

[Eva-Lena]

Ventesorg er helt jævlig. Da mamma måtte slutte med cellegift og stråling pgs kreft, så startet ventesorgen. Heldigvis gikk det veldig fort. 
For min del ble sorgen etter hun døde lettere å bære. Jeg kunne gråte en liten skvett og det var det. 
Nå er det 1.5 år siden hun døde og nå kan jeg se bilder og videoer av henne uten å gråte. Jeg savner henne og tenker på henne hver dag. Trøsten er at hun har det mye bedre nå.

Moren min var redd for å dø. Dette endret seg totalt. Hun var sliten og trøtt. Hun ville bare sove og det var helt greit for henne å dø.

Bruk tid med datteren din, skap minner sammen. La hun få bestemme en del, tiden som er igjen er så kort. La henne få den gleden, iallefall innen rimelighetens grenser.

Jeg vet hvordan du har det og jeg håper for dere alle at den verste sorgen er over når hun dør.

 

[Havbris]

Jeg anbefaler deg denne boken Idas dans - en mors beretning | ARK Bokhandel 

[AnonymBruker]

Du skriver ikke noe om diagnosen,  men det finnes masse pasientforeninger der ute som har likemannstjenester, både for syke og pårørende. Dette er gull verdt! Sjekk det opp. 

Føler så med dere, dette er det største marerittet som foreldre 💔

Anonymkode: 2ee47...679

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 273cd...99c

[AnonymBruker]

Ts?

Anonymkode: fdedc...a49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2023 den 16.01):

Så fremt det ikke skjer et under, kommer vår 19- års gamle datter til å dø i løpet av sommeren 23.

Klarer ikke å forstå at dette kan stemme, og lever på at det skal komme en ny kur som redder henne (Selvom dette ikke er realistisk) Det er så grusomt å tenke på at et eller annet sted i verden finnes det kanskje noe som ville gjort henne frisk, som legene og vi mennesker enda ikke har funnet.

Hun ble syk i fjor høst, det har gått så fort…

Er det noen som har opplevd slik ventesorg, og kan gi oss råd på hvordan vi skal ivareta oss selv? Vår datter vil ikke dø, og er så sint og frustrert. 
 

Det er et mareritt vi ikke våkner opp fra, føler jeg revner. Samtidig skal vi ivareta søsknene hennes…

Anonymkode: c0a00...38c

Med all ydmykhet og tanker til dere. Jeg bet ikke hva som kan hjelpe, noen ting må man gå igjennom det hele akkurat slik det er iht sorg arbeid. 

Når min mor ble syk, og fikk døds dommen. Da ble vi enige om at den siste tiden skulle bli den beste tiden. Og slik ble det. I ettertid har dette vært en god trøst.  Vi ble tettere og nærere enn noen gang. Vi både lo og gråt om hverandre. Vi snakket mye tull og tøys, og mye alvor som var viktig.  

I ettertiden så føles det godt å vite at vi var så nær,  at hun oppi det hele også hadde det bra. Hun hadde ikke taklet det heller om jeg gikk i kjelleren,  så det ga meg mye styrke. Jeg vet ar når hun døde,  var hun klar for det. Selv om hun tre dager før ikke var det.  Og det var godt å vite at hun slapp å vente lengre enn hun tålte. 

Blir jeg lei meg når jeg tenker på henne, hører jeg liksom hun kjefter litt på meg for det. Så for det meste har jeg gode følser når jeg tenker på henne. Og jeg vet at det var lite annerledes vi kunne ha gjort for at den skulle blitt noe bedre.

Vi mimret mye, og hun fortalte hva hun ønsket av meg i etter tiden. Noe som har vært en god veiviser. Nå er det 11år siden. Og jeg spør henne om alt mulig,  og jeg får svar, fordi jeg vet akkurat hva hun hadde svart meg. Så hun er liksom ikke borte. Jeg kan bare ikke besøke henne fysisk. Hjertet mitt har fortsatt god plass til henne. Og hun blir ikke glemt

Anonymkode: 3803b...f57

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere alle? ❤️

Anonymkode: 84e28...af8

[AnonymBruker]

Hei ts. Hvordan er det med dere? ❤️

Anonymkode: 84e28...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2023 den 3.02):

Hvordan går det med dere alle? ❤️

Anonymkode: 84e28...af8

Jeg var en av de som svarte ts her inne i fjor høst, og siden da har kjæresten min gått bort 😔

Anonymkode: f1cad...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var en av de som svarte ts her inne i fjor høst, og siden da har kjæresten min gått bort 😔

Anonymkode: f1cad...d67

Uff da. Kondolerer masse 💔. Hvordan går det med deg?

Anonymkode: 84e28...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uff da. Kondolerer masse 💔. Hvordan går det med deg?

Anonymkode: 84e28...af8

Fremdeles i et slags sjokk tror jeg, og det har ikke gått inn at han er borte for godt

Savner så ekstremt å snakke med han, siden vi var hverandres bestevenner og hjalp hverandre med alt, både praktisk og mentalt.

 

Anonymkode: f1cad...d67

[AnonymBruker]

Millimani skrev (På 1.3.2023 den 21.06):

Her virker det som dere på en måte "dyrker sorgen", noe som ikke er å anbefale. Men det er klart at ventesorgen og den sorgen som oppstår etter dødsfallet sikkert er to forskjellige ting. Jeg sto selv i en situasjon hvor jeg mista min kusine i uhelbredelig kreft, og det var helt grusomt å vite at hun snart ikke kom til å leve mer. Det ble å vente på slutten.

Man går inn i en sjokkfase som etterfølges av en reaksjonsfase, bearbeidingsfase og nyorienteringsfase. Det er helt normalt med den sorgen som kommer etter dødsfallet, men ventesorg er jo noe annet. Å dyrke sorgen kommer man uansett ingen vei med. Det er viktig at alle sammen snakker om det. Dere snakker samlet alle sammen, og hvis dere ønsker å snakke med en eller flere alene. Bare pass på at ingen i familien blir "stengt ute". 

Søk profesjonell hjelp, og prøv å få all mulig støtte. Ta vare på de gode øyeblikkene. Det er denne tiden dere har, og da er det også viktig å leve livet. Dere vet at hun kommer til å dø, det er vanskelig og det gjør vondt. Men dere har tid til å forberede dere på det, og slik er det jo ikke for alle. Brå død blant yngre forekommer. 

Dere har sikkert lest litt om det, men jeg legger nå ved noen lenker likevel

Når livet går mot slutten - Kreftforeningen

Ventesorg – en naturlig reaksjon - Nasjonalt senter for aldring og helse

Om ventesorg - Ventesorg.no

Ønsker deg en fin tid framover, og med mange omtenksomme klemmer 

Dyrke sorgen?

Hva er det for et uvitende og krasst svar?

Ts dyrker ikke sorgen, hun er i sorgen og det er ikke noe hun kan noe for.

Anonymkode: f1cad...d67