Gå til innhold

Ventesorg, vår datter kommer til å dø


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Stakkars jente. Snakk sammen og gjør mest mulig av alt hun vil/klarer som lar seg gjøre. Ikke kast bort tid på sorg og sinne. Snakk med legene hennes! Hun m få hjelp med angsten for å dø. Om det er medisiner, bare si ja! Det spiller ingen rolle så lenge hun får kvalitetstid led dere fremover.

Anonymkode: b244c...2c6

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen råd. Vil bare gi deg en klem ❤️ 

For en forferdelig situasjon dere står i. Finnes det en interesseorganisasjon rundt hennes diagnose. De kan ofte være behjelpelige. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 23.2.2023 den 16.15):

Stakkars jente. Snakk sammen og gjør mest mulig av alt hun vil/klarer som lar seg gjøre. Ikke kast bort tid på sorg og sinne. Snakk med legene hennes! Hun m få hjelp med angsten for å dø. Om det er medisiner, bare si ja! Det spiller ingen rolle så lenge hun får kvalitetstid led dere fremover.

Anonymkode: b244c...2c6

Enig med deg. La jenta få medisin mot angst f.eks benzo slik at hun kan få leve resten av livet sitt med litt mindre angst. 

Man sier jo at benzo ikke kan erstatte noe, men for meg var dagene mine gode da jeg brukte Sobril. 

Veldig trist. Håper dere får en fin tid sammen, tross alt. Hvor gamle er søsken? 

Anonymkode: a161e...0c8

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så vondt å lese ❤️ Ingen gode råd, bare masse varme tanker og medfølelse. 

Anonymkode: 0338a...366

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn noen proffe som kan hjelpe deg gjennom denne ufattelig tunge perioden. Som du kan snakke med og lufte hjertet til. 
 

Stakkars dere! Virkelig! All medfølelse!

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Har dessverre ingen fasit. Men jeg ville prøvd å luke bort alt som egentlig ikke betyr noe.  Tror vi bruker mye tid på ting som egentlig ikke gir noe. jeg ville satt meg ned og laget en liste sammen med datteren din over alt dere ønsker å gjøre sammen. Hva som betyr noe for dere, hva som gir glede. Hva søsknene vil gjøre sammen. Ta masse bilder, film fra koselige hverdagssituasjoner. Ta vare på de små stundene. Lag favoritt maten, spill musikk, dans, plukk blomster, plant et tre. Spill spill hele familien. Se favorittfilmen. Masse gode stunder sammen. Si hvor glade dere er i hverandre. Ønsker dere alt godt❤️ Ikke mist håpet❤️ 

Anonymkode: e09db...bd5

  • Liker 1
  • Hjerte 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her virker det som dere på en måte "dyrker sorgen", noe som ikke er å anbefale. Men det er klart at ventesorgen og den sorgen som oppstår etter dødsfallet sikkert er to forskjellige ting. Jeg sto selv i en situasjon hvor jeg mista min kusine i uhelbredelig kreft, og det var helt grusomt å vite at hun snart ikke kom til å leve mer. Det ble å vente på slutten.

Man går inn i en sjokkfase som etterfølges av en reaksjonsfase, bearbeidingsfase og nyorienteringsfase. Det er helt normalt med den sorgen som kommer etter dødsfallet, men ventesorg er jo noe annet. Å dyrke sorgen kommer man uansett ingen vei med. Det er viktig at alle sammen snakker om det. Dere snakker samlet alle sammen, og hvis dere ønsker å snakke med en eller flere alene. Bare pass på at ingen i familien blir "stengt ute". 

Søk profesjonell hjelp, og prøv å få all mulig støtte. Ta vare på de gode øyeblikkene. Det er denne tiden dere har, og da er det også viktig å leve livet. Dere vet at hun kommer til å dø, det er vanskelig og det gjør vondt. Men dere har tid til å forberede dere på det, og slik er det jo ikke for alle. Brå død blant yngre forekommer. 

Dere har sikkert lest litt om det, men jeg legger nå ved noen lenker likevel

Når livet går mot slutten - Kreftforeningen

Ventesorg – en naturlig reaksjon - Nasjonalt senter for aldring og helse

Om ventesorg - Ventesorg.no

Ønsker deg en fin tid framover, og med mange omtenksomme klemmer :klem:

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
AnonymBruker

Skaff dere psykologisk hjelp i denne tiden her. Dette er så vondt og vanskelig at kroppen står i fritt fall 💔 

Føler så inderlig med dere. 

Anonymkode: f89c2...0af

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har ingen gode råd, vil bare sende deg gode tanker ❤️

Anonymkode: 862e1...827

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er så vondt! Gikk gjennom det helt stille aleine og så det ikke til noen da vi alle prøvde og være positive og ha det gøy sammen da det var det mamma ønsket. Brukte mange timer på internett til og lese på natten og hadde kosetid på dagen. Vær dag gikk på å gjøre positive ting så mye rundt ble helt glemt bort. Levde i en boble i flere år. Men vist du trenger det burde du få psykolog både får din del og din datters❤

Anonymkode: 04189...e91

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

AnonymBruker

Hei kjære deg. Jeg har tenkt veldig mye på denne posten, da den rørte meg lang inn i hjerterota. Hvordan går det med dere? varme klemmer ♥️

Anonymkode: 84e28...af8

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så grusomt! Jeg var i ventesorg, så gikk han bort. Jeg fikk helt skylapper og satte resten av livet mitt på vent, det som ikke var så viktig, det som kunne vente osv. Og brukte all min tid og innsats på en god siste tid for alle involverte. Det tok alt jeg hadde, men nå kan jeg sørge. 

Anonymkode: 668c1...14b

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Forferdelig hjerteskjærende og vondt å lese.. 

hvordan går det med dere nå? 

Anonymkode: a6cdc...352

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
Millimani skrev (På 1.3.2023 den 21.06):

Her virker det som dere på en måte "dyrker sorgen", noe som ikke er å anbefale. Men det er klart at ventesorgen og den sorgen som oppstår etter dødsfallet sikkert er to forskjellige ting. Jeg sto selv i en situasjon hvor jeg mista min kusine i uhelbredelig kreft, og det var helt grusomt å vite at hun snart ikke kom til å leve mer. Det ble å vente på slutten.

Man går inn i en sjokkfase som etterfølges av en reaksjonsfase, bearbeidingsfase og nyorienteringsfase. Det er helt normalt med den sorgen som kommer etter dødsfallet, men ventesorg er jo noe annet. Å dyrke sorgen kommer man uansett ingen vei med. Det er viktig at alle sammen snakker om det. Dere snakker samlet alle sammen, og hvis dere ønsker å snakke med en eller flere alene. Bare pass på at ingen i familien blir "stengt ute". 

Søk profesjonell hjelp, og prøv å få all mulig støtte. Ta vare på de gode øyeblikkene. Det er denne tiden dere har, og da er det også viktig å leve livet. Dere vet at hun kommer til å dø, det er vanskelig og det gjør vondt. Men dere har tid til å forberede dere på det, og slik er det jo ikke for alle. Brå død blant yngre forekommer. 

Dere har sikkert lest litt om det, men jeg legger nå ved noen lenker likevel

Når livet går mot slutten - Kreftforeningen

Ventesorg – en naturlig reaksjon - Nasjonalt senter for aldring og helse

Om ventesorg - Ventesorg.no

Ønsker deg en fin tid framover, og med mange omtenksomme klemmer :klem:

Dyrke sorgen gjør man etter personen er død.. i årevis etter, kanskje hele livet. 
De sorgfasene finnes ikke lengre da en kan gå fram og tilbake og ut og inn av de tidligere «sorgfasene» som de kalte det. 
Vi reagerer alle ulikt utifra hva en har med seg fra før. 
å miste et ungt menneske er det vondeste en kan oppleve. Har nettopp vært gjennom det og står i det. 
Det som hjelper er tiden. Det høres klisje ut, men tiden hjelper på. 
Det som hjelper meg er å sette av tid der jeg sørger og tenker på personen jeg mistet. Så holder jeg meg opptatt resten av tiden med hverdags ting. 
Det fungerer for meg nå. I starten var det helt altoppslukende og jeg lå i fosterstilling og kom meg ikke opp av senga, vanskelig å få i meg mat, søvn og alt var kaos og sjokk.

sakte men sikkert blir det litt lysere, men en må jobbe hardt 

Anonymkode: f89c2...0af

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 6.5.2023 den 0.58):

Dyrke sorgen gjør man etter personen er død.. i årevis etter, kanskje hele livet. 
De sorgfasene finnes ikke lengre da en kan gå fram og tilbake og ut og inn av de tidligere «sorgfasene» som de kalte det. 
Vi reagerer alle ulikt utifra hva en har med seg fra før. 
å miste et ungt menneske er det vondeste en kan oppleve. Har nettopp vært gjennom det og står i det. 
Det som hjelper er tiden. Det høres klisje ut, men tiden hjelper på. 
Det som hjelper meg er å sette av tid der jeg sørger og tenker på personen jeg mistet. Så holder jeg meg opptatt resten av tiden med hverdags ting. 
Det fungerer for meg nå. I starten var det helt altoppslukende og jeg lå i fosterstilling og kom meg ikke opp av senga, vanskelig å få i meg mat, søvn og alt var kaos og sjokk.

sakte men sikkert blir det litt lysere, men en må jobbe hardt 

Anonymkode: f89c2...0af

Det er så vondt hvor mye vi mennesker skal måtte tåle. Jeg håper du har det bedre nå ♥️

Anonymkode: 84e28...af8

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 15.5.2023 den 1.24):

Det er så vondt hvor mye vi mennesker skal måtte tåle. Jeg håper du har det bedre nå ♥️

Anonymkode: 84e28...af8

Jeg har det bedre enn de første 6-7 ukene etter dødsfallet, men det er tøffe timer hver dag. Det er vanskelig å forstå at hun er borte. 

Jeg har blitt veldig engstelig for å miste andre i familien. Kroppen er aktivert og jeg kjenner på en redsel for at noe mer skal skje. 
Så er jeg bekymret for de andre i familien som bærer på en tung sorg. Hvordan vil livet vårt bli etter dette? Hvordan vil foreldrene hennes sitt liv bli? Det er mye tanker, selv om det verste sjokket har lagt seg 

Anonymkode: f89c2...0af

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 21.5.2023 den 2.17):

Jeg har det bedre enn de første 6-7 ukene etter dødsfallet, men det er tøffe timer hver dag. Det er vanskelig å forstå at hun er borte. 

Jeg har blitt veldig engstelig for å miste andre i familien. Kroppen er aktivert og jeg kjenner på en redsel for at noe mer skal skje. 
Så er jeg bekymret for de andre i familien som bærer på en tung sorg. Hvordan vil livet vårt bli etter dette? Hvordan vil foreldrene hennes sitt liv bli? Det er mye tanker, selv om det verste sjokket har lagt seg 

Anonymkode: f89c2...0af

Godt at det har roet seg litt. Men, fy flate så tøffe dere er som klarer å stå i det! Alle bekymringene, redselen som du har og alt du tenker på hadde tatt knekken på meg iallefall. Jeg håper tiden fortsetter å lege sårene deres og ønsker familien din alt av hell og lykke fremover ♥️

Anonymkode: 84e28...af8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...