Hvor mye skal man godta at en venn gjør?

[tussi84]

Jeg er veldig i tenkeboksen vedrørende et vennskap jeg har hatt noen år. Jeg og hun har hatt et vennskap av den typen hvor vi snakket sammen flere dager i uka om alt og møttes jevnlig. Vi hadde det veldig hyggelig sammen.

Ting har derimot snudd etter jula i fjor 2022 hvor hun Prøvde å innlede et kjærlighetsforhold til et familie medlem av meg. Dette familie medlemmet visste fra før at dette var en nær venninne av meg, og hun visste at han var en slektning av meg. De hadde knapt snakket sammen før, men like etter jul så påstå de begge to til meg at de var veldig forelsket i hverandre, og ønsket å være sammen.

Jeg var ikke komfortabel med deres avgjørelse, fordi jeg mente at siden jeg hadde en relasjon til de begge så ble jeg stilt i en posisjon jeg ikke ville være i. Jeg hadde heller aldri sett for meg at noe slikt skulle skje, fordi i min verden så eksisterer ikke forhold mellom slektninger og venninner. Det er noe jeg aldri selv kunne ha gjort, fordi det blir komplisert og endrer dynamikken mellom alle 3. I Tilegg fant jeg det ubehagelig fordi han er moren min sin generasjonen mens hun er i min generasjonen. I Tillegg gikk ting altfor fort mellom dem.

De visste jeg at jeg fant situasjonen ubehagelig, men alt jeg fikk gnidd inn var at jeg måtte være glad på deres vegne. Jeg prøvde derfor å bite ting i meg, selv om jeg ikke likte det/de trådde over mine grenser. Jeg lot dem finne ut av ting selv og trakk meg unna. Eneste jeg sa var at hvis det skulle bli konflikter mellom dere, så ikke dra meg inn i det. Jeg kan nemlig ikke støtte noen av dere.

Vel dette forholdet deres ble forsåvidt en fiasko bare etter litt over en uke. Både fordi dem gikk for fort frem, og fordi dem fant ut ting om hverandre som de ikke likte. 

I ettertid har det oppstått konflikter mellom de, som de på hver sin kant har prøvd å involvere meg i, selv om det ikke er min sak i det hele tatt. Til slutt følte jeg meg som en spillerbrikke, der spillet gikk ut på å få støtte fra meg, enda jeg hadde gitt klar beskjed flere ganger om at jeg ikke ville vite om ting + kunne ikke støtte noen.

Nå er situasjonen den at jeg føler på at ting ikke lengre er det samme i vennskapet vårt. Jeg føler dynamikken har endret seg og føler at hun har tråkket over grensene for hva jeg godtar at en venninne kan gjøre. Samtidig har hun heller ikke såret meg direkte, men jeg finner det ubehagelig at hun prøvde å få et forhold til min slektning + alt som har skjedd etterpå. Jeg blir nesten uvel når jeg tenker på alt.

Jeg ser ikke per nå hvordan vi skal kunne gå tilbake til det vennskapet vi hadde før alt dette skjedde. Nå har hun jo ikke ansvaret alene for at ting skjedde, han har like mye ansvar. Samtidig så er det familie, og det kommer til å være situasjoner hvor vi møtes selv om det ikke er så ofte.

Per nå så holder jeg henne litt på avstand. Jeg er veldig usikker på om jeg vil beholde hun som venninne etter noe sånt. Jeg er fullt klar over at andre kan ha andre grenser enn det jeg har, men det er mine grenser som har blitt tråkket over her og ingen andres.

Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Du er sur fordi venninnen din er blitt forelsket i en du er i familie/ slekt med? 
skjønner ikke at det er vanskelig for deg? 
du har jo ikke noe med det å gjøre? Dere kan vel være like gode venninner fordi? 
jeg skjønte ikke helt problemet her jeg 

Anonymkode: 01036...241

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt fra til dem begge, at du er glad i dem begge, men at du fra nå ikke vil høre mer om dette forholdet og de problemene de to har med hverandre, at det er noe de må finne ut av selv. At du vil være venn med begge, men at det kun går om du fra nå av slipper at de snakker om dette forholdet og problemene segimellom med deg.

Anonymkode: 3bb92...23a

[AnonymBruker]

Si fra at du er ingens søppelbøtte.

Anonymkode: 10de9...ab4

[Illuminatum]

tussi84 skrev (8 timer siden):

--- jeg finner det ubehagelig at hun prøvde å få et forhold til min slektning ---

Hva ville dere gjort?

Ville droppet å tenke på at dette handlet om meg.

 

[Nymerïa]

Jeg får ikke helt taket på hva statusen er akkurat nå. Respekterer venninna di at du ikke vil høre om forholdet? I så fall hadde jeg fortsatt å være venner med henne.

Det som er tilbake i tid får du ikke gjort noe med.

[Hannah80]

Jeg hang meg opp i at forholdet gikk over i fiasko etter kun èn uke. Hvordan i all verden kan de ha en pågående konflikt etter SÅ kort tid?  

[tussi84]

Illuminatum skrev (1 time siden):

Ville droppet å tenke på at dette handlet om meg.

 

Fullt klar over at dette ikke handler om meg. Jeg syns ting all like vel har vært og er ukomfortabelt fordi jeg har mine grenser for hva venner kan gjøre. Burde jeg ikke respektere mine egne grenser?

[tussi84]

Hannah80 skrev (1 time siden):

Jeg hang meg opp i at forholdet gikk over i fiasko etter kun èn uke. Hvordan i all verden kan de ha en pågående konflikt etter SÅ kort tid?  

Nå ja, de hadde aldri snakket sammen før omtrent før jul. 4 Dager etter jul var de stormende forelsket, og var fast bestemt på å finne kjærligheten med hverandre. Ting gikk altfor fort, og de fant ut ting om hverandre som de ikke likte. 

[tussi84]

Nymerïa skrev (1 time siden):

Jeg får ikke helt taket på hva statusen er akkurat nå. Respekterer venninna di at du ikke vil høre om forholdet? I så fall hadde jeg fortsatt å være venner med henne.

Det som er tilbake i tid får du ikke gjort noe med.

Jeg har sagt til henne flere ganger at jeg ikke vil høre om hverken forholdet eller den konflikten de har seg i mellom..Det er ikke mitt bord. 

jeg kjenner at jeg har ikke lyst til å ta kontakt med henne noe særlig lenger. Ting har forandrer seg dynamisk i alle fall for min del.

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at du tenker ditt om dems forhold, og at det ble ubehagelig for deg mtp at du er i slekt med den ene, og den andre er en venne-realsjon.

Sånn utover det, ville jeg bare sittet stille i båten, når den ene parten klager over den andre til deg, så ville jeg sagt at "dette har jeg ingen formening om, jeg ga beskjed at dere hadde ett forhold er ubehagelig, fordi jeg kjenner dere begge på hver min måte. Du må nesten finne en annen å klage til enn meg, da jeg blir 'inhabil' her.

Om du ønsker å fortsatt ha ett venneforhold til denne venninnen din, så lar du dette passere. 

 

Jeg personlig klarer ikke helt å sette meg inn i dine sko, men sånn utifra hvordan jeg leser det, hadde jeg prøvd å finne tilbake til venninnen min. Enten føles det rart, eller så går dere tilbake til "hvordan det var før". Og da har du svaret ditt

Anonymkode: 7c7ac...e7b

[tussi84]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du er sur fordi venninnen din er blitt forelsket i en du er i familie/ slekt med? 
skjønner ikke at det er vanskelig for deg? 
du har jo ikke noe med det å gjøre? Dere kan vel være like gode venninner fordi? 
jeg skjønte ikke helt problemet her jeg 

Anonymkode: 01036...241

Jeg er ikke sur, jeg finner det bare ubehagelig og at dette er forbi min komfortsone. Jeg har rett til å ha mine egne grenser om ting, selv om jeg ikke har noe direkte med ting å gjøre. 

Mine grenser: venner skal aldri sammen med xer,eller familie medlemmer. 

Ja da andre har andre grenser, men dette er mine grenser, og jeg ville aldri gjort det.

 

[AnonymBruker]

Du har ikke noe med hvem verken venninnen din eller slektningen din blir sammen med. Å si noe om at du syntes det var ubehagelig, var frekt, da da var det DU som var en dårlig venn. 

At de prøver å involvere deg i konflikt mellom seg, derimot, er noe jeg ikke ville akseptert. Jeg ville sagt ifra at jeg ikke ønsket å diskutere noe som hadde med denne konflikten å gjøre. 

Anonymkode: 5d171...980

[Nymerïa]

tussi84 skrev (16 minutter siden):

Jeg har sagt til henne flere ganger at jeg ikke vil høre om hverken forholdet eller den konflikten de har seg i mellom..Det er ikke mitt bord. 

 

Jeg skjønner det, men fortsetter hun?

[AnonymBruker]

Åssen klarer de å lage så mye drama over et forhold som varte 1 uke? Jeg skjønner ikke, det er bare å gå videre, en uke er ingenting.

Be de gå videre og vokse opp  

Anonymkode: b17a0...73f