Min kollega prøver å ta rotta på meg hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg har hatt den samme kollegaen i snart 10 år, og siden det er bare oss to som jobber på kontoret så kjenner vi hverandre ganske godt.

Jeg har vært sykemeldt i snart to år hovedsaklig pga nakken, prolaps i korsryggen, og long covid på toppen av det igjen.

Nå er jeg mye bedre av Coronaplager, men sliter mye med rygg og nakke og er fremdeles ikke jobb.

Problemet er kollegaen min som etter at jeg ble sykemeldt nesten har blitt aggressiv mot meg ang mine helseplager, og bagatelliserer og sier at hun har masse plager men kan ikke sykemelde seg hele tiden for da går Norge nedenunder.

Jeg har også hatt ibs/matintoleranse i mange år (blitt utredet på sykehuset) og det har hun bagatellisert og sagt at ALLE har luft i magen og det er normalt, og at hun blir så sint på alle som innbiller seg at de har intoleranser og krever spesialmat i sosiale situasjoner, og hun nektet faktisk å bestille glutenfri pizza til meg en gang vi hadde sommerfest på jobben.

Jeg har tatovering og piercinger og det har hun også bannlyst de årene vi har jobbet sammen, men jeg har ikke brydd meg om at hun har sagt til meg at hun fatter ikke at jeg kan gjøre meg så stygg som å ta hull i nesen eller tatovere meg på armen, og at hun aldri hadde ansatt noen med piercing eller synlige tatoveringer hvis hun hadde vært sjef i vårt firma.

I helgen var hun på besøk hos meg, og da så jeg at hun hadde  fått seg en liten tatovering på håndleddet og en bitteliten perle i nesevingen.

Jeg fikk helt hakeslepp men gratulerte henne, men hun sa ingenting da jeg kommenterte lystig at jeg trodde hun ikke likte sånt?

Da vi spiste spurte hun meg om det var gluten i brødet, fordi hun tåler ikke gluten fordi hun har begynt å reagere på gluten og kan ikke være oppblåst på jobb føre det er krise.

Jeg sa at det sikkert ikke er gluten men fruktaner i brødet mange reagerer på, men da bare fortsatte hun å si at det var glutenintoleranse, og det visste hun selv om hun ikke hadde vært hos legen eller blitt utredet.

Jeg ble enda mer sjokkert og hadde så lyst å minne henne på at hun bruker å si at det ikke er noe som heter glutenintoleranse og at det er KUN de med cøliaki som har mageproblemer, men holdt klokelig kjeft.

Hun spurte forøvrig ikke hvordan det gikk med min helse, men det forventet jeg heller ikke.

Hva er det med slike mennesker?

Hun er veldig hyggelig mot mange andre så jeg er nok en av få hun er sånn mot.

Hun baksnakker folk mye...

Anonymkode: 3e6fe...79a

[AnonymBruker]

Korreksjon - man kan fint ha utfordringer med gluten uten å ha cøliaki. Mvh cøliakiker

Anonymkode: 50b80...563

[17.11]

Hvorfor har du dette mennesket på besøk hjemme hos deg?

[lillevill]

Jeg synes dere to har grodd sammen for mye. Du får hakeslepp av at hun har tatt en piercing og hun klikker over at du er syk. Og så sitter dere og spiser middag sammen. Det er for mye. Få litt avstand her.  

Ro laaang ned. Si at forstår det er irriterende når jeg er syk. Men sykdom er sykdom og jeg gjør så godt jeg kan. Vær helt rolig. Jobben skal skaffe vikar for deg, hun skal ikke gjøre begge deres oppgaver. Så det er ikke hennes problem.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Jeg synes dere to har grodd sammen for mye. Du får hakeslepp av at hun har tatt en piercing og hun klikker over at du er syk. Og så sitter dere og spiser middag sammen. Det er for mye. Få litt avstand her.  

Ro laaang ned. Si at forstår det er irriterende når jeg er syk. Men sykdom er sykdom og jeg gjør så godt jeg kan. Vær helt rolig. Jobben skal skaffe vikar for deg, hun skal ikke gjøre begge deres oppgaver. Så det er ikke hennes problem.

Når hun i mange år har sagt til meg at hun forstår ikke at folk gjør seg så stygg med piercing og tatoveringer, så er det jo ikke rart at jeg får hakeslepp når hun selv anskaffer seg det. Hun er opptatt av å følge trendene, så det er nok grunnen til at hun har piercet/ tatovert seg.

Jeg har klappet igjen  ørene de årene vi har jobbet sammen for ikke å havne i krangel ukentlig med henne, og jeg tror hun innerst inne liker meg til tross for at jeg har gjort meg så stygg med piercing og tatoveringer.

Jeg har likt henne helt greit inntil hun begynte å bagatellisere mine helseplager, og dette gjør at jeg nå faktisk synes synd på henne fordi jeg tror ikke hun har det så bra med seg selv.

Jeg sier at hun bare må sykemelde seg hvis det er for tøft for henne å gå på jobb men da klager hun videre at det går ikke for noen må drive kontoret.

Vår sjef ansatte en dyktig dame som vikar for meg, men jeg tror ikke at min kollega har den samme kjemien med den nye, eller at hun ikke kan rakke ned på henne i så stor grad som hun gjør med meg.

Hun inviterte seg selv på sykebesøk og hadde med blomster og frukt til meg.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

[AnonymBruker]

17.11 skrev (19 minutter siden):

Hvorfor har du dette mennesket på besøk hjemme hos deg?

Hun inviterte seg på besøk og grei som jeg er sa jeg ja.

Trengte også litt sosial kontakt etter å ha vært sykemeldt lenge, men trenger selvfølgelig ikke noen som får meg til å bli deppa.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun inviterte seg på besøk og grei som jeg er sa jeg ja.

Trengte også litt sosial kontakt etter å ha vært sykemeldt lenge, men trenger selvfølgelig ikke noen som får meg til å bli deppa.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

Sorry, men du må skjerpe deg. Du inviterer det mest negative i livet ditt på besøk.

Du bør også finne deg en annen jobb.

Anonymkode: 8e556...809

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når hun i mange år har sagt til meg at hun forstår ikke at folk gjør seg så stygg med piercing og tatoveringer, så er det jo ikke rart at jeg får hakeslepp når hun selv anskaffer seg det. Hun er opptatt av å følge trendene, så det er nok grunnen til at hun har piercet/ tatovert seg.

Jeg har klappet igjen  ørene de årene vi har jobbet sammen for ikke å havne i krangel ukentlig med henne, og jeg tror hun innerst inne liker meg til tross for at jeg har gjort meg så stygg med piercing og tatoveringer.

Jeg har likt henne helt greit inntil hun begynte å bagatellisere mine helseplager, og dette gjør at jeg nå faktisk synes synd på henne fordi jeg tror ikke hun har det så bra med seg selv.

Jeg sier at hun bare må sykemelde seg hvis det er for tøft for henne å gå på jobb men da klager hun videre at det går ikke for noen må drive kontoret.

Vår sjef ansatte en dyktig dame som vikar for meg, men jeg tror ikke at min kollega har den samme kjemien med den nye, eller at hun ikke kan rakke ned på henne i så stor grad som hun gjør med meg.

Hun inviterte seg selv på sykebesøk og hadde med blomster og frukt til meg.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

Blomster og frukt var i det minste hyggelig, men hun har jo ganske store sosiale problemer da TS, tror ikke det bare er du som reagerer på henne. Det er  veldig merkelig å komme så LITE overens som dere to gjør, og så sitter man på fritiden og spiser middag. Det er rart av henne, og rart av deg, å takke ja til. Det er jo ikke liv laga. 

Konklusjonen min er at du må sette grenser. Si nei det passer ikke når hun vil inn. Ikke GI henne informasjon, når du vet at hun vil rive det ned med negativitet. Hun har antageligvis en diagnose og da er det litt synd på henne, da hun helt sikkert alltid har slitt med å finne venner. Kanskje hun tror at dere er bestevenner? hvem vet?

[Topsi]

Vel, hvis hun er så irriterende, og mener at alle har luft i magen, ville jeg sluppet fri enhver fis som måtte komme i hennes nærvær 

[servitrise&suppe]

Her er det begge to som eier problemet. Du snakker om sykdommene dine og at du er sykmeldt, mens hun blir aggressiv fordi du gjør ting hun ikke tillater seg, ref at hun ikke vil bli sykemeldt. Dere kræsjer med andre ord fordi dere ikke er helt ærlige med dere selv. Du er aggressiv du også, men ikke så direkte som henne. Den lystigheten du viste ved å konfrontere henne med nesepiercingen var ikke god humor for å si det sånn. Det var jo også unødvendig å reagere som du gjorde da hun sa at hun hadde intoleranse mot gluten. Jeg tror ikke noe på at du ble sjokkert - jeg tror du egentlig ble forbanna,og er forbanna på henne.Det er ikke synd på henne og det tror jeg ikke at du oppriktig syns heller når du er så sint.

Jeg syns dere skal ta en hyggelig middag eller noe og snakke ut. Dere virker mer å være to søsken som hakker på hverandre og konkurrerer om ting enn kollegaer. Kanskje dere har et potensiale for et godt vennskap? 🙂

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har hatt den samme kollegaen i snart 10 år, og siden det er bare oss to som jobber på kontoret så kjenner vi hverandre ganske godt.

Jeg har vært sykemeldt i snart to år hovedsaklig pga nakken, prolaps i korsryggen, og long covid på toppen av det igjen.

Nå er jeg mye bedre av Coronaplager, men sliter mye med rygg og nakke og er fremdeles ikke jobb.

Problemet er kollegaen min som etter at jeg ble sykemeldt nesten har blitt aggressiv mot meg ang mine helseplager, og bagatelliserer og sier at hun har masse plager men kan ikke sykemelde seg hele tiden for da går Norge nedenunder.

Jeg har også hatt ibs/matintoleranse i mange år (blitt utredet på sykehuset) og det har hun bagatellisert og sagt at ALLE har luft i magen og det er normalt, og at hun blir så sint på alle som innbiller seg at de har intoleranser og krever spesialmat i sosiale situasjoner, og hun nektet faktisk å bestille glutenfri pizza til meg en gang vi hadde sommerfest på jobben.

Jeg har tatovering og piercinger og det har hun også bannlyst de årene vi har jobbet sammen, men jeg har ikke brydd meg om at hun har sagt til meg at hun fatter ikke at jeg kan gjøre meg så stygg som å ta hull i nesen eller tatovere meg på armen, og at hun aldri hadde ansatt noen med piercing eller synlige tatoveringer hvis hun hadde vært sjef i vårt firma.

I helgen var hun på besøk hos meg, og da så jeg at hun hadde  fått seg en liten tatovering på håndleddet og en bitteliten perle i nesevingen.

Jeg fikk helt hakeslepp men gratulerte henne, men hun sa ingenting da jeg kommenterte lystig at jeg trodde hun ikke likte sånt?

Da vi spiste spurte hun meg om det var gluten i brødet, fordi hun tåler ikke gluten fordi hun har begynt å reagere på gluten og kan ikke være oppblåst på jobb føre det er krise.

Jeg sa at det sikkert ikke er gluten men fruktaner i brødet mange reagerer på, men da bare fortsatte hun å si at det var glutenintoleranse, og det visste hun selv om hun ikke hadde vært hos legen eller blitt utredet.

Jeg ble enda mer sjokkert og hadde så lyst å minne henne på at hun bruker å si at det ikke er noe som heter glutenintoleranse og at det er KUN de med cøliaki som har mageproblemer, men holdt klokelig kjeft.

Hun spurte forøvrig ikke hvordan det gikk med min helse, men det forventet jeg heller ikke.

Hva er det med slike mennesker?

Hun er veldig hyggelig mot mange andre så jeg er nok en av få hun er sånn mot.

Hun baksnakker folk mye...

Anonymkode: 3e6fe...79a

I alle dager, hvorfor driver du å utleverer alle dine helseplager til kollegaen din? Jeg forstår godt hun ikke svarer eller er særlig interessert i kontakt. For å si det pent - du virker sosialt uintelligent. 

Anonymkode: 37bc0...b7d

[servitrise&suppe]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I alle dager, hvorfor driver du å utleverer alle dine helseplager til kollegaen din? Jeg forstår godt hun ikke svarer eller er særlig interessert i kontakt. For å si det pent - du virker sosialt uintelligent. 

Anonymkode: 37bc0...b7d

Er det sosialt intelligent å svare som du gjør her da eller? 😏

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når hun i mange år har sagt til meg at hun forstår ikke at folk gjør seg så stygg med piercing og tatoveringer, så er det jo ikke rart at jeg får hakeslepp når hun selv anskaffer seg det. Hun er opptatt av å følge trendene, så det er nok grunnen til at hun har piercet/ tatovert seg.

Jeg har klappet igjen  ørene de årene vi har jobbet sammen for ikke å havne i krangel ukentlig med henne, og jeg tror hun innerst inne liker meg til tross for at jeg har gjort meg så stygg med piercing og tatoveringer.

Jeg har likt henne helt greit inntil hun begynte å bagatellisere mine helseplager, og dette gjør at jeg nå faktisk synes synd på henne fordi jeg tror ikke hun har det så bra med seg selv.

Jeg sier at hun bare må sykemelde seg hvis det er for tøft for henne å gå på jobb men da klager hun videre at det går ikke for noen må drive kontoret.

Vår sjef ansatte en dyktig dame som vikar for meg, men jeg tror ikke at min kollega har den samme kjemien med den nye, eller at hun ikke kan rakke ned på henne i så stor grad som hun gjør med meg.

Hun inviterte seg selv på sykebesøk og hadde med blomster og frukt til meg.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

Din kollega har ingenting med dine helseplager å gjøre. Har du ingen andre nære eller en psykolog? Hvorfor skal hun vite alt det, og enda bedre - hvorfor mener du deg berettiget til å fortelle slikt til henne? Ikke alle ønsker å få slik informasjon, det hviler en god del omsorg og omtanke bak å måtte få vite om slike ting, og med all sannsynlighet har ikke hun noen interesse av å være psykologen din. Dere er kolleger. 

Kjenner selv folk som syntes ting er fryktelig stygt, men endrer mening. Det er menneskelig og helt normalt. Høres ut som at du føler deg fryktelig mindreverdig, under henne og vil ha noe å ta henne på. 

Men du er jo ikke sykemeldt lengre, du går vel på arbeidsavklaringspenger og har ikke jobb. Det går faktisk ikke an å være sykemeldt i 2 år, man er sykemeldt maks 1 år og må deretter over på stønad eller tilbake i arbeid. Man får dermed sparken etter 1 år hvis man ikke kommer tilbake. 

Anonymkode: 37bc0...b7d

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (1 minutt siden):

Er det sosialt intelligent å svare som du gjør her da eller? 😏

Hvis du ikke takler direkte svar, så trenger du vitterlig ikke forholde deg til dem 😉

Anonymkode: 37bc0...b7d

[densatt]

Jeg tenkte også på det med om det går an å være sykemeldt i 2 år. Da er vel du på stønad og skal ikke tilbake til jobben. 

[AnonymBruker]

densatt skrev (15 minutter siden):

Jeg tenkte også på det med om det går an å være sykemeldt i 2 år. Da er vel du på stønad og skal ikke tilbake til jobben. 

Jeg er på aap men får komme tilbake til jobben i gradert eller full stilling sier sjefen min. Han er verdens beste sjef.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er på aap men får komme tilbake til jobben i gradert eller full stilling sier sjefen min. Han er verdens beste sjef.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

Du må uansett endre forholdet du har til din kollega.

Anonymkode: 8e556...809

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er på aap men får komme tilbake til jobben i gradert eller full stilling sier sjefen min. Han er verdens beste sjef.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

Men siden du har "verdens beste sjef", hvorfor tar du ikke opp problematikken om denne kollegaen med sjefen? 

Kollegaen er et arbeidsmiljøproblem. En HMS-sak. Et lederansvar. Du kan jo ikke la dette skure og gå videre, for du blir iallefall ikke friskere av det.

Og så må du slutte å oppsøke eller invitere denne giftige kollegaen på fritiden. 

Endret 15. februar 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (35 minutter siden):

Men siden du har "verdens beste sjef", hvorfor tar du ikke opp problematikken om denne kollegaen med sjefen? 

Kollegaen er et arbeidsmiljøproblem. En HMS-sak. Et lederansvar. Du kan jo ikke la dette skure og gå videre, for du blir iallefall ikke friskere av det.

Og så må du slutte å oppsøke eller invitere denne giftige kollegaen på fritiden. 

Jeg skrev i tidligere svar at hun inviterte seg selv på "sykebesøk" som hun kalte det.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 12.41):

Jeg skrev i tidligere svar at hun inviterte seg selv på "sykebesøk" som hun kalte det.

Ts

Anonymkode: 3e6fe...79a

Du overser alle kommentarer som kritiserer dine valg. Du ønsker jo ikke å ta gode valg for deg i livet.

Når du sier ja til å få besøk av et menneske som ikke er bra for deg, hvem er dette sin skyld? Deg eller din kollega?

Anonymkode: 8e556...809