Gå til innhold

Hvordan leve med borderline personality disorder i forhold?


tuvano

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan kan du egentlig det? Er det kun ut fra egen erfaring du gir et så absolutt råd? Det kan du ikke. Vi med bp er ganske forskjellige og våre partnere er forskjellige. Alle er ikke akkurat som deg og din mann. 

Jeg er gift. Jeg har bp. Men jeg er så mye mer enn det. Jeg har interesser og hobbier. Og jeg har en hjerne å tenke med. Jeg oppfører meg ikke som en idiot 24/7.

Min mann er en rolig mann som har opplevd tøffe ting selv. 

Han har sett meg utagere. Jeg har grått i timesvis mange, mange ganger. Jeg har noen få ganger selvskadet. Jeg har knust ting. 

Men jeg har aldri noensinne brukt vold mot han, fysisk eller psykisk, eller mot hans eiendeler. 

Han sier: det er bare deg selv du er jævlig mot. Og han sier: du får bedre og bedre kontroll. 

Min mann er fysisk og psykisk frisk. Han kan dra ut uten meg. Han kan bruke all tid han ønsker på sin hobby. Min mann får mye mer tillit enn de fleste mannfolk. 

Han tok noen harde økter tidlig i forholdet og har blitt belønnet med frihet og lojalitet fra ei kone som elsker han. 

Det blir sagt at vi med bp er svart hvitt-tenkere. Men her er det du som er veldig svart hvitt. Jeg peker på nyanser. 

Du hadde det tøft og det var ikke bra for deg. Men her ser du og andre hva jeg mener med at dere som ikke håndterer bp må slutte å være sammen med oss. Dere gjør dere selv syke og den med bp sykere. 

Og når du ikke kunne fatte og begripe hvordan du kunne hjelpe best gikk din mann i full panikk. Jeg skjønner det og det er jævlig for dere begge. 

Det er bare noen råskinn av noen mennesker som kan være sammen med oss med bp. 

Og så må folk slutte med å gjenta til det kjedsommelige at folk med handikappet bp er psykopater som ødelegger andre og ikke fortjener å bli elsket. 

Hold opp et speil liksom. 

Anonymkode: b0114...de5

Det du beskriver her , knuse ting , gråting i timesvis ER psykisk vold . Alt som får andre til å bli redd eller gå på tå rundt en for å unngå situasjoner ER psykisk vold . Så jeg tror mange med BP utsetter sine partnere for psykisk vold, men er ute av stand til å se det. 

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har klippet litt i innlegget ditt, men jeg ville bare si takk for at du delte dette. Alt sammen, men spesielt den delen jeg har uthevet med tykk skrift. 

Har opplevd det samme i voksen alder, fra en partner. Jeg forsto at partneren min hadde en form for glede ved det hen gjorde mot meg, men klarte ikke å komme meg unna situasjonen. Til slutt kollapset jeg fullstendig.

Har følt meg veldig alene om dette, men det hjalp litt å lese innlegget ditt. ❤️

Nå er jeg diagnostisert med en angstlidelse, men jeg tenker at jeg har en del symptomer som sammenfaller med BPF. Men en av mine nærmeste (som har jobbet som ufaglært i psykiatrien) mener at jeg er for «mild». Jeg kan bli veldig fortvilt, men sjelden utagerende eller sint. Det ender ofte med at jeg isolerer meg. Er ikke redd for at partner skal forlate meg, eller være utro. Kanskje noen som er diagnostisert med borderline kan fortelle meg om de kjenner seg igjen i dette?

Min største frykt er at jeg skal påføre min nye partner noen traumer eller belastninger på grunn av det som tidligere har skjedd med meg 😔

Anonymkode: 06f1e...21b

Tusen takk for gode ord. Det setter jeg pris på. 

Jeg tenker at du ikke skal la deg diagnostisere av ufaglærte. Heller ikke av meg. 

Jeg tenker du må ta høyde for at det kan være så mangt. Det er flere forskjellige personlighetsforstyrrelser. Du kan ha ptsd. Kanskje har du adhd? Hva med å gå til YouTube, eller TikTok for å lære om deg selv? Kanskje er biblioteket et sted du kan finne kunnskap? 

For jeg tror du kommer lengre med å ha ei klar forestilling selv om hva som plager deg, når du skal bli utredet. Jeg synes ikke psykiatrien i Norge er spesielt bra. 

Tenker du at du kan ha bp så ikke gi deg. Det er så fælt å ga det sånn, at du må få riktig behandling, at jo før jo bedre. 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Absolutt! 

For om man sitter alene og isolert skader vi ingen. For vi er ganske snille, inni oss. 

 

Anonymkode: b0114...de5

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, NiceOrNothing said:

Det du beskriver her , knuse ting , gråting i timesvis ER psykisk vold . Alt som får andre til å bli redd eller gå på tå rundt en for å unngå situasjoner ER psykisk vold . Så jeg tror mange med BP utsetter sine partnere for psykisk vold, men er ute av stand til å se det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, NiceOrNothing said:

Det du beskriver her , knuse ting , gråting i timesvis ER psykisk vold . Alt som får andre til å bli redd eller gå på tå rundt en for å unngå situasjoner ER psykisk vold . Så jeg tror mange med BP utsetter sine partnere for psykisk vold, men er ute av stand til å se det. 

Du har helt rett. Selvsagt. 

Jeg bagatelliserte egen oppførsel. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg er glad du påpeker det. 

Men jeg var jo klar over det da det skjedde. For det er slik den onde sirkelen starter. Vold, dårlig samvittighet, vold, dårlig samvittighet, i åresvis noen ganger. 

Jeg tilga meg selv da han tilga meg, så fikk vi slutt på min dårlige oppførsel. 

Det var nok derfor jeg skrev noe som var så dumt. 

 

Anonymkode: b0114...de5

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NiceOrNothing skrev (41 minutter siden):

Det du beskriver her , knuse ting , gråting i timesvis ER psykisk vold . Alt som får andre til å bli redd eller gå på tå rundt en for å unngå situasjoner ER psykisk vold . Så jeg tror mange med BP utsetter sine partnere for psykisk vold, men er ute av stand til å se det. 

Psykisk vold å gråte i timevis? Seriøst?

  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De med bp har ikke lært noe om å velge en god partner. Slik som jeg ble som liten seksuelt misbrukt av min mor - med tvang og vold. Jeg nevnte det tidlig i tråden. 

Som ung kunne jeg ingenting om sunne og normale reaksjoner. Vold var kjærlighet og kjærlighet var vold. 

Så jeg endte ofte opp med slemme menn. Rusmisbrukere, dealere, kriminelle og narsisister. 

Disse forsterket mitt bp og retraumatiserte meg. Med å f.eks voldta meg eller stenge meg ute i minusgrader. 

Snille menn trodde jeg ikke på. Jeg var søppel så hvorfor skulle de bry seg med meg? 

Så da ligger det et stort ansvar på dere friske. 

Fordi: misbruk av barn er tabu. Den misbrukte forteller sjeldent om det. Psykisk sykdom er tabu. Og så er det alle fordommene. Se bare i tråden hvordan vi med denne lidelsen blir omtalt? 

Så samfunnet bryr seg fint lite om misbrukte barn, og som voksne får vi høre at vi er slemme psykopater som spiser sjeler. 

Da er det minste det dere friske kan gjøre er å si takk, men nei takk. 

For dere hører jo ikke etter. Jeg har skreket og grått så fryktelig mange ganger, GÅ FRA MEG! 

Men så blir dere fordi jeg gråter som et misbrukt barn at dere ikke må gå. Narsisister føler at de har vunnet, og dere vanlige blir trukket inn i de traumene min mor skapte. 

Men jeg visste ALLTID at det var best om dere gikk. 

Du ser mekanismen her? Og du ser hvorfor? 

Skal vi si det slik at hovedansvaret ligger på dere friske? La oss være til vi 35+ (som en nevnte tidligere i tråden)?

Anonymkode: b0114...de5

Du sier i det ene øyeblikket at det å ha opplevd grufulle ting som seksuell vold er tabu som få tør å fortelle andre om. Og i det andre øyeblikket skal man, bare fordi man er såkalt frisk (ikke bp? Ikke traumatisert?) kunne gjenkjenne hva andre har opplevd og som de så ikke forteller om, skjønne at det er bp og la folk være i fred til de er 35.

Gå/ikke gå/ambivalens er ikke i seg selv noe kriterie for bp. 

Anonymkode: 7734e...77f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Du sier i det ene øyeblikket at det å ha opplevd grufulle ting som seksuell vold er tabu som få tør å fortelle andre om. Og i det andre øyeblikket skal man, bare fordi man er såkalt frisk (ikke bp? Ikke traumatisert?) kunne gjenkjenne hva andre har opplevd og som de så ikke forteller om, skjønne at det er bp og la folk være i fred til de er 35.

Gå/ikke gå/ambivalens er ikke i seg selv noe kriterie for bp. 

Anonymkode: 7734e...77f

Nei, det er ikke enkelt. Og jeg tenkte på det mens jeg skrev innlegget. Men jeg har ingen svar på problemstillingen. 

Anonymkode: b0114...de5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvillingsjel skrev (5 timer siden):

Psykisk vold å gråte i timevis? Seriøst?

Det kan det selvsagt være.

Anonymkode: a394e...db4

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 8.2.2023 den 11.35):

Jeg var helt åpen og ærlig rundt dette tidligere, men opplevde at dette ble brukt til å legitimere grenseoverskridende oppførsel mot meg. Det syns jeg var ugreit og er derfor ikke lenger åpen på dette området. Jeg sier ikke at jeg aldri ville fortalt det til en kjæreste igjen, men det ville krevd tillitt og tid. Jeg vet ikke hvorfor du tror mennesker med Eupf ikke er ærlig og åpen? Jeg har blitt kritisert for mye, men aldri for løgn og falskhet. Er ikke det mer vanlig for andre Cluster B diagnoser? 

Anonymkode: 7c75f...9f4

Du har rett. Et forhold krever maktbalanse. Hvor mye plass man skal ta og hvor mye ens egne behov skal ta plass går på bekostning av den andres behov og plass, derfor brukes manipulering og taktikk. Gir du ved dørene ved å si at du ofte kan ta feil avgjørelser og overreagerer (for det er vel noe eupf handler om) så vil dette bli brukt mot deg for å løpe egen sak. Uten at det trenger å være dårlig ment.   I forhold uten diagnoser så får stadig en part skylden for å overreagere. Man kan si ja eller nei og være realistisk, eller man kan tvile på seg selv å be om unnskyldning  for å ha overreagert selv om det ikke var tilfelle. Ved neste hendelse vil det å få skylden for å overreagere da komme mye raskere og bli vanskeligere å motbevise. Det er litt av et spill. Syntes ikke du bør legge hodet på hoggestabben ved å opplyse om diagnose. Du serverer bare en mulighet for at alt er din feil. Den andre prøver mindre og er ikke sitt beste selv fordi du har lagt tilrette for det. 

Anonymkode: ff277...7a8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvillingsjel skrev (8 timer siden):

Psykisk vold å gråte i timevis? Seriøst?

Mot partner jeg mente . Å ha en partner som gråter i timesvis KAN utarte seg som psykisk vold for partner  ja. Definitivt .  Noen bruker gråting som hersketeknikk / går inn i offerrolle . Legg merke til at jeg skriver noen . Ingen er jo like . 

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Og så må folk slutte med å gjenta til det kjedsommelige at folk med handikappet bp er psykopater som ødelegger andre og ikke fortjener å bli elsket. 

Hold opp et speil liksom. 

Anonymkode: b0114...de5

Og det utsagnet her igjen poengterer det jeg sier i tråden. Finnes det et innlegg her som sier at borderliner er psykopater? Jeg har ikke lest det. Jeg har sagt at virkningen på partner er lik som om det hadde vært psykopat eller narsissist. Har ikke lest en eneste her som sier at dere er psykopater. 
 

Og ikke minst er det vel ingen her som sier at dere ikke fortjener å bli elsket, hvor er det du tar slike ting fra?! 
 

Kommentaren din om at partnere til borderliner må være råskinn tolker jeg som manipulering. Du skryter det opp slik at jeg kjenner på at min «feiling» i å stå som partner til min mann blir pga min svakhet 😅 Etter flere år i terapi vet jeg at det ikke stemmer. Det var ikke min skyld at han var ustabil. Det var ikke min skyld hvordan han ødela meg. 

Anonymkode: a773c...9e8

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var mest preget valgte jeg å ikke være i noe forhold,  for jeg visste det ville ikke være bra. Senere fant jeg ut jeg var aseksuell så det var like greit

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvillingsjel skrev (8 timer siden):

Psykisk vold å gråte i timevis? Seriøst?

Siden du reagerer på det så har du antakelig aldri opplevd det, og det er jo en bra ting. Når ting skjer over perioder og gjentatte ganger, og utløses av «normale» ting eller ting som misforstås eller tas i verste mening, slik at noen går på nåler for å unngå å utløse en reaksjon, så vil det oppleves som en del av bildet med psykisk vold ja. 
 

Å snakke «fornuft» eller logisk med noen som gråter ekstremt i timesvis er selvsagt helt umulig. Når gråtingen blir et middel/forsvar for å unngå å snakke om vanskelige ting blir det en form for manipulasjon (ofte ubevisst) siden den emosjonelle utpressingen det oppleves som, er umulig å håndtere for de rundt.  

Anonymkode: a773c...9e8

  • Liker 6
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Siden du reagerer på det så har du antakelig aldri opplevd det, og det er jo en bra ting. Når ting skjer over perioder og gjentatte ganger, og utløses av «normale» ting eller ting som misforstås eller tas i verste mening, slik at noen går på nåler for å unngå å utløse en reaksjon, så vil det oppleves som en del av bildet med psykisk vold ja. 
 

Å snakke «fornuft» eller logisk med noen som gråter ekstremt i timesvis er selvsagt helt umulig. Når gråtingen blir et middel/forsvar for å unngå å snakke om vanskelige ting blir det en form for manipulasjon (ofte ubevisst) siden den emosjonelle utpressingen det oppleves som, er umulig å håndtere for de rundt.  

Anonymkode: a773c...9e8

Word 👏👏

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

Og det utsagnet her igjen poengterer det jeg sier i tråden. Finnes det et innlegg her som sier at borderliner er psykopater? Jeg har ikke lest det. Jeg har sagt at virkningen på partner er lik som om det hadde vært psykopat eller narsissist. Har ikke lest en eneste her som sier at dere er psykopater. 
 

Og ikke minst er det vel ingen her som sier at dere ikke fortjener å bli elsket, hvor er det du tar slike ting fra?! 
 

Kommentaren din om at partnere til borderliner må være råskinn tolker jeg som manipulering. Du skryter det opp slik at jeg kjenner på at min «feiling» i å stå som partner til min mann blir pga min svakhet 😅 Etter flere år i terapi vet jeg at det ikke stemmer. Det var ikke min skyld at han var ustabil. Det var ikke min skyld hvordan han ødela meg. 

Anonymkode: a773c...9e8

Jeg tenker det kan være litt lurt å ikke tolke meg i verste mening. For jeg skriver uten å se over og jeg er ingen ekspert. Tema er også vondt for meg. Min hensikt er å bidra med mine tanker og betraktninger. 

Jeg synes derfor at du er litt stygg med meg. Jeg liker ikke så godt det jeg opplever som kverulering fra din side. 

Jeg forsøker heller ikke å manipulere noen som helst. Jeg har aldri manipulert noen som helst i mitt snart 50 år gamle liv. Det er min personlige oppfatning. Jeg tenkte ikke på at noen av dere kunne bli såra. 

For å håndtere akkurat min bp må partner være et råskinn. Det tror jeg gjelder mange. 

Nei, det er ikke din skyld. Ikke 100% i allefall. Men noe skyld har du nok. Du har blitt for lenge i et forhold der du ble skadet. 

Slik som at jeg ble utsatt for misbruk og fikk en lidelse gjør ikke det at jeg kan ture frem som jeg vil. Slik som at du ikke kan redde folk når du ikke har kompetansen til det. Vi har alle et ansvar. Synes jeg. Jeg vet at terapeuter sier noe annet. Jeg har gått i terapi selv. 

Det er fælt at du ble ødelagt og jeg håper du får god hjelp. Om jeg skal være så frekk å gi deg et råd så er det muligens klokt å holde seg unna tråden. Den kan være triggende for deg. 

Anonymkode: b0114...de5

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

Å snakke «fornuft» eller logisk med noen som gråter ekstremt i timesvis er selvsagt helt umulig. Når gråtingen blir et middel/forsvar for å unngå å snakke om vanskelige ting blir det en form for manipulasjon (ofte ubevisst) siden den emosjonelle utpressingen det oppleves som, er umulig å håndtere for de rundt.  

Siden det er min gråting dere snakker om må jeg kommentere innlegget ditt. 

Jeg gråt og gråt og gråt fordi jeg var så uendelig sliten i sjelen min. Jeg hadde vondt i hjertet, vondt i kroppen og vondt i hjernen min. F.eks morsdagen kunne utløse slike anfall (jeg som ikke kan bli mor, og som hadde en slem mor). Det er en fryktelig vond dag. 

Det er fryktelig vanskelig å snakke om seksuelt misbruk. Så det er ikke det at jeg unngår å snakke om det. Jeg vet bare ikke hvordan jeg gjør det. 

Min mann håndterte det helt fint når jeg fikk anfall. 

Han vugget meg og holdt meg tett. Han holdt meg til jeg fikk noe ro i meg slik at jeg ikke mistet kontrollen. Så ga han meg noe å snyte meg i, tårket noen tårer og strøk bort tårevått hår fra ansiktet mitt. Så fikk jeg dyne, smågodt og film i sofaen. Men jeg kunne gråte tett resten av kvelden men ikke nært så intenst som første runde. 

Det ble bedre og bedre for meg for hver gang jeg ble trigga. Nå skjer det noen få ganger i året og det er over på 15 minutter. 

I dag er det morsdagen og det bryr meg ikke. 

Men ikke alle tidligere kjærester har forstått eller håndtert dette. De har kalt meg psykopat, gal og manipulerende. Jeg har egentlig ikke ord for hvor skadelig det er høre det om seg selv når en er traumeskadet. 

Så det hadde vært greit å ta litt hensyn. Det er flere med bp i tråden. Det er ingen grunn til å være så hard. Klarer jeg å holde roen, klarer du og andre det, sant? 

Anonymkode: b0114...de5

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Siden det er min gråting dere snakker om må jeg kommentere innlegget ditt. 

Jeg gråt og gråt og gråt fordi jeg var så uendelig sliten i sjelen min. Jeg hadde vondt i hjertet, vondt i kroppen og vondt i hjernen min. F.eks morsdagen kunne utløse slike anfall (jeg som ikke kan bli mor, og som hadde en slem mor). Det er en fryktelig vond dag. 

Det er fryktelig vanskelig å snakke om seksuelt misbruk. Så det er ikke det at jeg unngår å snakke om det. Jeg vet bare ikke hvordan jeg gjør det. 

Min mann håndterte det helt fint når jeg fikk anfall. 

Han vugget meg og holdt meg tett. Han holdt meg til jeg fikk noe ro i meg slik at jeg ikke mistet kontrollen. Så ga han meg noe å snyte meg i, tårket noen tårer og strøk bort tårevått hår fra ansiktet mitt. Så fikk jeg dyne, smågodt og film i sofaen. Men jeg kunne gråte tett resten av kvelden men ikke nært så intenst som første runde. 

Det ble bedre og bedre for meg for hver gang jeg ble trigga. Nå skjer det noen få ganger i året og det er over på 15 minutter. 

I dag er det morsdagen og det bryr meg ikke. 

Men ikke alle tidligere kjærester har forstått eller håndtert dette. De har kalt meg psykopat, gal og manipulerende. Jeg har egentlig ikke ord for hvor skadelig det er høre det om seg selv når en er traumeskadet. 

Så det hadde vært greit å ta litt hensyn. Det er flere med bp i tråden. Det er ingen grunn til å være så hard. Klarer jeg å holde roen, klarer du og andre det, sant? 

Anonymkode: b0114...de5

Veldig bra du innså at du ikke kan bli mor. Det fortjener du klapp på skulderen for.

Å gråte i timesvis høres ekstremt ut. Er det noe som skjer når man er alene, så er det en ting. Med partner tilstede kan det oppleves som manipulering tenker jeg.

Anonymkode: a394e...db4

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig bra du innså at du ikke kan bli mor. Det fortjener du klapp på skulderen for.

Å gråte i timesvis høres ekstremt ut. Er det noe som skjer når man er alene, så er det en ting. Med partner tilstede kan det oppleves som manipulering tenker jeg.

Anonymkode: a394e...db4

Jeg er som sagt ikke dum. Men takk for en positiv kommentar. 

Ja, ok. Min mann opplevde det ikke som manipulering. Det var jo ikke slik at jeg grein for å få smågodt. Jeg grein fordi jeg hadde mer psykisk smerte enn jeg klarte å håndtere på en god måte. Han forsto da det. Han er heller ikke dum. 

Men nå må jeg ut av denne tråden. Jeg føler meg ikke særlig godt tatt i mot og det virker som at flere har traumer de tar utover meg. Jeg liker heller ikke ordbruken, den er sårende. 

Vel, takk for praten. Vi ses i en mer lettbeint tråd. 

Anonymkode: b0114...de5

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig bra du innså at du ikke kan bli mor. Det fortjener du klapp på skulderen for.

Å gråte i timesvis høres ekstremt ut. Er det noe som skjer når man er alene, så er det en ting. Med partner tilstede kan det oppleves som manipulering tenker jeg.

Anonymkode: a394e...db4

Mine ekser tok den gråten som en fornærmelse, at uansett hva de gjorde så ble det ikke bedre. Selv når jeg hadde selvinnsikt og sa rett ut at jeg klarer ikke å stoppe det, det har ikke noe med deg å gjøre, det må bare komme ut, så ble de irriterte eller sure, litt sånn "etter alt jeg gjør for deg så griner du enda". 

Og da er vi på det der igjen at folk med traumer og bp kan ikke rote seg bort i folk som det, som tar ting til seg på den måten, som velger å gjøre seg til offer.

Jeg sluttet med menn og forhold da jeg innså hele bildet, jeg var 33 da. Nå er jeg litt eldre og forstår hvordan alt henger sammen. Begynner å innse at det er en stor sjanse for at jeg aldri får et forhold igjen, og det kjennes helt ok, det kjennes godt. Kanskje om noen år når jeg er enda bedre, kan jeg møte noen. Men jeg er i allefall helt ferdig med psykisk og fysisk voldelige menn som var sammen med meg av den enkle grunn at de kunne være ekle med meg og se meg eksplodere.

Og de gode jeg var sammen med, som jeg ødela, har jeg sagt unnskyld til og bedt om tilgivelse. Jeg var ikke klar ovet hva jeg slet med. 

Anonymkode: 96fdb...5ad

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er som sagt ikke dum. Men takk for en positiv kommentar. 

Ja, ok. Min mann opplevde det ikke som manipulering. Det var jo ikke slik at jeg grein for å få smågodt. Jeg grein fordi jeg hadde mer psykisk smerte enn jeg klarte å håndtere på en god måte. Han forsto da det. Han er heller ikke dum. 

Men nå må jeg ut av denne tråden. Jeg føler meg ikke særlig godt tatt i mot og det virker som at flere har traumer de tar utover meg. Jeg liker heller ikke ordbruken, den er sårende. 

Vel, takk for praten. Vi ses i en mer lettbeint tråd. 

Anonymkode: b0114...de5

Jeg ser deg. 

Anonymkode: 96fdb...5ad

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...