Kan ikke gifte meg pga familie konflikter

[Anonym giirl]

Hei jeg er ikke forlovet, men har et hypotetisk spørsmål dersom det blir riktig å si.

Jeg har alltid drømt om et stort flott bryllup. Jeg er ikke forlovet enda, så skal ikke bruke for mye tid på å stresse over dette.

Problemet mitt et at familien min (mor, far, og div andre «bonus familier» ikke kommer godt overens. 

Feks mor og far ble skilt for sånn 10 år siden kanskje, men mor er fortsatt sur og grinete og klarer ikkr å legge ting bak seg. Hun har også gjort noen handlinger som har vært vanskelig for oss da vi var barn å forholde seg til.

For å si det kort og enkelt er familien min innviklet og det å drømme om et flott stort bryllup blit da vanskelig. Ja kan ha et lite bryllup også, men kan liksom ikke ha flere forskjellige. 
 
jeg er voksen og skal ikke la min mor og deler av familien min ødelegge denne eventuelle dagen. 
Husker tilbake til konfirmasjonsdagen min, da fikk jeg ikke lov av mamma å be pappa og familien på den siden. Selvom jeg er voksne så er ikke mamma det. 

Se for dere et bryllup med ca 50 stk, først og fremst gode venner og deretter familie. Mor som harer pappa, mor som hater stesøstera vår og den familien. Far som kommer overens med noe av familien til pappa og andre ikke.

Det er så mye innvikla dom kommer til å gjøre bryllupsdagen min fæl. Kan jo ikke unngå å invitere folk!

husk jeg er ikkr forlovet enda, men har alltid vært noe jeg og søsknene mine har køddet med eller diskutert. Vi har alltid sagt «vi kan aldri gifte oss»  

 

Noen som har vært i samme situasjon eller har tips?

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Det er vel ikke verre enn å ikke invitere din mor som ikke greier å sette andre foran seg selv på en slik dag. Du kan selvsagt gifte deg likevel da det er bare å signere et dokument på rådhuset uten noe mer om man ønsker dette. 

Vi har gjort det ganske enkelt med vår mor som er helt gal, der vi har kuttet kontakten med henne og da trenger vi heller ikke bekymre oss for slikt som dette i livet vårt. 

Anonymkode: d3b53...b85

[AnonymBruker]

Er det stort bryllup eller det å bli gift som er viktigst?

Er det det første så tenker jeg du bare må akseptere at familien din er som den er, og så kanskje heller vurdere å skape et annet flott bryllup som ikke inkluderer de som skaper konflikt.

Er det det andre som er viktigst, å bli gift med den du da elsker, så tenker jeg det å legge fra seg en ung drøm om svært brullup ikke er særlig forsakelse å gjøre. Gjør noe annet som blir minneverdig og gledesfyllt. Reis bort og gift dere et annet sted og legg pengene dere sparer i felles fremtid heller enn å feste bort en formue på én dag.

Helt ærlig, du blir ikke mindre lykkelig med mannen selv om dere ev. velger en annen måte å gifte dere på.

Anonymkode: 6ef5b...868

[AnonymBruker]

det er vel fullt mulig å gifte seg, men uten å invitere denne suppen av en familie? 

og eventuelt bare invitere noen gode venner, som dere faktisk ønsker å ha i et bryllup? 

Anonymkode: 02c79...308

[bergenser]

Det er lov å være ganske direkte med nær familie, og si at hvis mor/far eller annet familiemedlem vil komme i bryllupet ditt, så får de bare ta seg sammen og oppføre seg som et oppegående menneske. Festen er ikke for dem, men for deg og du vil gjerne ha ALLE de personene du bryr deg om der. Hvis de ikke kan oppføre seg, så er det bare å drite i å komme. 

[AnonymBruker]

Jeg valgte, av andre grunner enn dette, ambassadebryllup. 

Innimellom er livet slik at man ikke kan få alt man ønsker seg. Selv om du kan skjære igjennom, la være å invitere noen, eller kreve at alle oppfører seg, så er du raskt i en situasjon der du kan oppleve ubehageligheter både før og på dagen. Og det er utrolig kjedelig å sitte igjen med en bismak etter en slik dag. Så med mindre du er veldig hardhudet ville jeg nok bare la drømmen om stort bryllup gå. 

Anonymkode: c9419...8ca

[AnonymBruker]

Må bare legge til;

jeg sitter igjen med gode følelser og fantastiske minner om en veldig fin dag. Og ikke minst hvor lite stressende den var for vår del, og hvor mye tid vi hadde til hverandre i stedet for å ta hensyn til alt og alle. 

Bitterhet over at det aldri ble et stort bryllup har jeg aldri følt på. Da det ville betydd at jeg ikke ville hatt den fine dagen jeg i stedet fikk. 

Anonymkode: c9419...8ca

[Snublefot62]

Her hadde jeg vært kort og tydelig med mor om at dette er deres dag og kun deres dag. Dersom hun skal bli invitert så får hun respektere deres ønsker og legge konflikter og barnslig oppførsel hjemme. Kan hun ikke det for denne ene dagen så får hun holde seg hjemme.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (36 minutter siden):

Her hadde jeg vært kort og tydelig med mor om at dette er deres dag og kun deres dag. Dersom hun skal bli invitert så får hun respektere deres ønsker og legge konflikter og barnslig oppførsel hjemme. Kan hun ikke det for denne ene dagen så får hun holde seg hjemme.

En slik mor som TS beskriver vil verken holde seg hjemme, eller klare å skjerpe seg en hel dag. Uansett hvor tydelig beskjeden er. 

Og si at hun faktisk lover, og klarer, å skjerpe seg. TS vil nok likevel ha en klump i magen før og under dagen. 

Anonymkode: c9419...8ca

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En slik mor som TS beskriver vil verken holde seg hjemme, eller klare å skjerpe seg en hel dag. Uansett hvor tydelig beskjeden er. 

Og si at hun faktisk lover, og klarer, å skjerpe seg. TS vil nok likevel ha en klump i magen før og under dagen. 

Anonymkode: c9419...8ca

Da får noen kaste henne ut da.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Da får noen kaste henne ut da.

Og TS vil sitte igjen med fantastiske minner om denne dagen... 

Anonymkode: c9419...8ca

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og TS vil sitte igjen med fantastiske minner om denne dagen... 

Anonymkode: c9419...8ca

Da må TS velge.

Alternativ 1 er å aldri gifte seg mens moren lever av frykt for at hun dukker opp.

Alternativ 2 er å faktisk gifte seg og samtidig være følelsesmessig og praktisk forberedt på at moren faktisk må vises bort fra bryllupet. Noe som vil ene og alene være moren sitt ansvar og skyld i må gjøre.

Jeg hadde valgt alternativ 2. Jeg er sikker på at det kan ordnes sånn at brudeparet slipper å se moren om det blir sånn. Men jeg sier ikke at alternativ 1 er feil, det må TS kjenne på.

[AnonymBruker]

Har slik familie selv. Ble et flott bryllup selvom det sikkert var skjult drama i kulissene. 

Det gadd jeg rett og slett ikke bry meg med. 

Anonymkode: d9339...040

[Anonymus Notarius]

Du kan gifte deg, du kan bare (kanskje) ikke ha en stor bryllupsfest med hele familien. Å gifte seg er veldig mye mer enn bare festen.

Hvis du vil gifte deg, så gjør du det, men så lar du være å be folk som ikke klarer å oppføre seg på festen. Eller hva med å be kun venner?

 

[Million]

Det er en temmelig misvisende overskrift. Selvfølgelig kan du gifte deg. Det er det å bli gift som er poenget med et bryllup. 

Reis bort, bare du og mannen og evt to forlovere, til utlandet og gift dere på en norsk ambassade i utlandet. Det gjorde vi. Perfekt. Du slipper alt mas og styr, og ikke minst; det blir mye, mye billigere. Gift blir du!

 

[AnonymBruker]

Vi gjorde det sånn: Giftet oss på ambassade i utlandet med forloverne. Da vi kom hjem delte vi feiringen i to: middag på restaurant med familie (vi har begge små familier), hvor bråkebøttene tross alt hadde vett på å oppføre seg fint siden vi var på et offentlig sted, og en annen dag hadde vi uformell vennefest i leid lokale. Helt topp, synes vi. 

Anonymkode: 7d1df...4f6

[AnonymBruker]

Vi valgte gifte oss uten å si noe til noen av lignende grunner TS, det ble det også rabalder av  er liksom "damed if you do and damed if you dont" i slike saker.. Men - vi valgte det som var riktig for oss, det syns jeg du også skal gjøre. Velge det som er riktig for deg, altså ta stilling til å la være å invitere de som ikke klarer oppføre seg pent mot alle en dag som er viktig for deg av kjærlighet til deg.. 

Anonymkode: 0b250...69c

[Nymerïa]

Jeg hadde laget akkurat det bryllupet jeg ville og invitert alle sammen. Om noen ikke hadde ønsket å komme hadde jeg respektert det, det er ikke møteplikt for andre en paret i bryllup. Om noen møter opp for å lage bråk så er det til syvende og sist deres problem.

Men TS, jeg tror du skal justere forventningene dine uansett. Selv i familier som ikke har slik dynamikk som du beskriver hender det at det blir bråk i bryllup, folk møter familiemedlemmer de vanligvis unngår og så kombinerer du det med alkohol. Jeg vet i hvert fall om en del krangler i bryllup som har endt med slåsskamp. Jeg tror ikke du skal ha så høye forventninger til selve bryllupet.

Det viktigste er vel å bli gift og få feire dagen med de som vil dere vel. Om ikke alt er perfekt så overlever du det.

[AnonymBruker]

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget.. 

Vi gjorde det enkelt (og billig) med å planlegge en tur til rådhuset en lunch og signere med forloverne våre. Forloverne visste ikke hva de skulle før de plutselig så meg i hvitt og mannen i dress. Så den ene forloveren hadde på seg skinnjakke og dongeribukse, mens han andre hadde joggebukse og vanlig genser. Var skikkelig gøye bilder 😁 (de fikk selvsagt tilbud om å stå over bildene). 

Så dro jeg og mannen hjem og spiste god middag og spratt en champanje bare oss, og til den helgen dro vi på spa ❤️ to måneder senere dro vi på bryllupsreisen og sparte ikke på noe. 

Etter bryllupsreisen hadde vi to ulike middager med de nærme i familiene våre, hvor hans nærmeste familie ble invitert til begge middagene. Vi spanderte hotell og flybillett på dem da de måtte reise til den ene middagen. 

 

Det er en "sorg" at festen ikke ble noe av. Ikke fordi festen i seg selv er så viktig, men fordi jeg så inderlig skulle ønske at familiene mine kom over ens og at jeg ikke sitter med vondt i magen hver gang de snakker om hverandre. Men, hadde jeg kunne valgt dagen på nytt, og hatt foreldre som gikk godt overens, hadde jeg nok valgt samme løsning igjen. Det var rett og slett en fantastisk måte å gjøre det på, og veldig lavterskel ❤️

 

Anonymkode: 79e65...c4b