Kollega (og venn) som kun snakker om seg og sitt

[AnonymBruker]

Har en kollega og venn som er veldig hyggelig og snill- men etter at hun skilte seg og fikk ny mann, snakker hun veldig mye om seg selv og mannen. Skjønner jo at dette opptok henne veldig i starten, naturlig nok- men nå…🥱 Ellers går det mye i hvordan hun trener, hva de gjør på fritiden osv. Hun snakker også mye om de voksne barna sine. Vi andre har også barn og hobbyer osv men slipper nesten ikke til. Jeg klarer en 30 minutters lunsjpause med dette, men nå er jeg invitert på besøk og jeg orker det bare ikke. Vet jo hvordan det blir; nemlig å være publikum for en monolog. Er det uhøflig å takke nei? Bør jeg fortelle henne den egentlige årsaken?

Vi er voksne. 

Anonymkode: fff65...020

[AnonymBruker]

Hva skjer underveis i monologen dersom du ikke gir noen som helst tilbakemelding? Dvs ikke validerer det hun sier med nikk og bekreftelser? Merker hun slike subtile signaler? Hvis ikke tror jeg du må vurdere å du fra til henne og da risikerer du uvennskap. Hva med å prøve å snakke med noen andre i lunsjen og ikke gi henne orkesterplass, er det en mulighet?

Anonymkode: bd895...cc3

[AnonymBruker]

Høres ut som om kollegaen din sliter, det er tungt å høre på. Tror jeg ville prøvd å få tema over på noe annet, men diskre. 

Anonymkode: 2ba56...2e8

[Bombasi]

Det er ikke uhøflig å takke nei om du ikke vil dra. 

Vil si det er mer uhøflig å takke ja når du ikke vil dra, der du blir sittende passiv med negative holdninger om verten, for så gå derifra med enda en dårlig erfaring du kan snakke om eller tenke på.

Men hva skjer hvis DU begynner å snakke om deg og ditt med henne? Hva skjer hvis du begynner å sammenligne/relatere deg med hennes situasjoner? Hva skjer vi du begynner å engasjere deg i samtalen? Hva skjer hvis du tar over monologen? 

En monolog kan skje som følge av mange årsaker. Selvopptatthet er en, men en annen er at fordi motpart ikke viser særlig interesse lenger, og monologen kommer som følge av at en ønsker å opprettholde kontakt og ikke har noe annet å snakke om enn seg selv.

Møt monolog med monolog. Kanskje havner dere på samme bølgelengde etterhvert, og da inviterer hverandre inn.

Eller gi f... og drit i hele vennskapet hvis du ikke gidder. Det står du også fritt til  

[missLynch]

Noen mennesker har veldige behov for bekreftelse. Er hun veldig aktiv i sosiale medier også? Bunner i en stor usikkehet, tror jeg. Enig med bruker over her; ikke gi såmye tilbakemelding. 

[AnonymBruker]

Alle prater jo om seg og sitt, hva ellers skal man snakke om, uintressante influensere e.l? Men om du ikke får snakket noe selv, så forstår jeg jo at det er frustrerende altså

Anonymkode: 4f265...9a4

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker egentlig de som tar initiativ til å snakke om seg selv, eller initiativ, uansett tema. Jeg hater den norske "spørrekulturen", der man skal sitte og vente på et spørsmål før man kan dele noe. 

Jeg merker derfor jeg kan være en veldig dårlig match med slike, da jeg ikke orker en samtale som består av spørsmål og svar. Og jeg kan lett bli dominerende i en gruppe om flere er av den stille sorten, men er veldig bevisst dette da jeg vet at nordmenn må "slippe til", i betydningen få et spørsmål. 

Selvfølgelig. Slike som kun snakker om seg og sitt, og kupper ordet igjen ved første anledning når andre skyter inn, samt virker veldig lite interessert når andre prater, de finnes jo. Og de er ganske slitsomme. 

Anonymkode: 91f8e...f49

[AnonymBruker]

Jatte litt med, ikke still spørsmål tilbake. 

Selv deler jeg ikke noe særlig om mitt privatliv, orker ikke ha det på jobb.

Du har gjort en kjempetabbe: Omgås på fritiden som "venner"....nå har du kanskje lært hvorfor man ikke skal finne seg "venner" på jobb. Håper det.

Anonymkode: 736dd...6c9