Mine små skritt mot et bedre liv

[Amatariel]

Uke 9: skrittmål 6 av 7 dager 
Treningssenteret: 2 økter 💪

Herregud for ei helg altså 😩 Ble ikke helt som planlagt, da jeg ble syk. Lørdag formiddag var heldigvis som normal, og jeg dro på spinningstime som planlagt. Så utrolig lenge siden, og jeg fikk rett i at rumpa fikk kjørt seg! Men bra musikk og flink instruktør, så da er mye gjort. Var en veldig bra time.

Utpå dagen ble formen dårlig, men tenkte det var fordi jeg var trøtt etter lite nattesøvn og sliten etter spinningen. La meg nedpå en time, men våknet opp enda dårligere. Og sånn gikk timene... fikk skikkelig feberrier. Og etter hvert skikkelig magetrøbbel 💩 I går og i natt var helt fryktelig. Så dette er jo årsaken til at min lange skrittmål-streak ble brutt... men men. Det er egentlig ikke så viktig, det målet er jo for å passe på meg selv og at jeg holder meg på et minimumsaktivitetsnivå om dagene. Men klart, når man blir syk så stiller det seg jo annerledes. Blir ikke mange skritt av å ligge i sengen og sitte på do hele tiden.

Og hva har jeg spist de siste 48 timene? Hm. En pakke french fries (det eneste jeg ville ha i hele går), en brødskive med stekt egg og litt pasta. 

Så jeg skjønner jo at resultatet på vekten i dag er påvirket av dette. Men kan ikke hjelpe for at jeg blir litt glad likevel. Nedover altså, så deilig! Men sånn sett i den store sammenhengen så er dette egentlig litt for raskt for meg (målet mitt er 97 kg til påske). Går jeg ned sånn her, så spretter jeg raskt opp igjen. Så med tanke på sykdomshelg bak meg nå, og at jeg tror mensen kommer i neste uke, så er egentlig denne ukas mål at jeg fortsatt er på 98 neste mandag. Da skal jeg være fornøyd altså!

Vekt: 
2.jan: 104,2 kg
9.jan: 104,7 kg
16.jan: 102,7 kg
23.jan: 102,1 kg
30.jan: 101,9 kg
6.feb: 101,4 kg
13.feb: 101,8 kg
20.feb: 100,0 kg
27.feb: 99,7 kg
6.mars: 98,0 kg
Sum: - 6,2 kg

[Luka_S]

Uff, så kjedelig å bli syk, da! Håper du føler deg bedre.

Satser på at vekta går jevnt og trutt ned neste uke også, til tross for sykdom og store hopp nedover.

[Amatariel]

Takk, det går absolutt bedre ja   Ble jobb igjen i går, og tilbake til fin grønn hake for dagens skrittmål. Ble ikke så jeg klarte det på mandag og tirsdag så. Først var min umiddelbare tanke å nei, nå feiler jeg. Men så har jeg gått litt inn i meg selv og minnet meg på hva som er viktig. Det er ikke å bli veldig opphengt i slike ting, det føler raskt til stress og da den følelsen av å være mislykket når jeg ikke klarer det. Det er ikke et oppdrag å få 'streak' med gjennomførte skrittdager. Nei. Det som var poenget var at jeg skulle bli bevisst på hverdagsaktiviteten min. At jeg selv synes skrittmålet mitt er en minimumsaktivitet for hva jeg burde være i bevegelse for å være den personen jeg vil være, og jeg føler meg bedre da. Og jeg var tross alt syk på mandag og tirsdag, så da er det unntak.

[Wit]

Huff, sykdom er aldri gøy. Men håper at vekta allikevel holder seg der, og at du når målet ditt til påske 👍

Jeg er veldig spent på tallet mitt i morgen. Men antar det blir som vanlig 😜

[Amatariel]

Nå kommer min første virkelige store helgeutfordring. Jeg er alene hjemme! Eller, jeg og 1-åringen da. Men hele resten av familien skal reise bort. Og det må jeg innrømme er så deilig  Jeg elsker å være alene en stund, kun i mitt eget selskap. Så savner jeg dem mot slutten, og blir glad når de kommer tilbake igjen ♥️

Når dette har skjedd før så er hovedregelen å spise masse. Spise alle mine favorittmiddager som består mye av tunge måltider, pommes frites osv. For å ikke snakke om snacks og godteri. O'hoi! Kjøpe inn alle favorittpakkene mine med snacks og spise med begge hendene omtrent. En typisk overspiser egentlig... som ikke har noen grenser når man blir alene. Litt rart for min del egentlig, for familien har aldri vært dømmende når jeg har spist mye foran dem. Til tider har mannen min vært like ille som meg der vi har sittet sammen en lørdagskveld. Men det er akkurat som om en bryter blir skrudd på likevel når jeg blir alene - nå kan ingen se meg!

Men dette er jo et mønster jeg jobber med å komme meg ut av nå. Har lest mye om overspising i det siste, og hørt podcaster. Jeg jobber virkelig med det mentale. Dette er jo ikke sånn jeg vil være. Og jeg har enda ikke overspist en dag i år, og det tenker jeg ikke å gjøre nå i helga heller! En plan må derfor til. Dette gjelder alle dagene (fredag, lørdag, søndag):

Mat
Jeg har bestemt middag (og mengde) for hver dag. Mat som er innenfor det jeg ønsker å spise, som jeg syns er skikkelig godt og som gjør meg glad. Og som er enkelt å lage til èn . Til de andre måltidene spiser jeg som vanlig, det pleier ikke være noe problem. Det er ofte middagen som skled skikkelig ut før.

Godis
Jeg skal kjøpe èn pakke snacks (av de små typene) og dele den opp i to. Halvparten i kveld og andre halvpart i morgen kveld. Jeg har også kjøpt en 75% mørk sjokoladeplate til fordeling i helgen. For tidligere-meg er dette helt sykt lite, men for nye-meg er det dette ikke hverdagskost lenger, så jeg gleder meg skikkelig.
Jeg får besøk på søndag, og mistenker besøket har med seg noe spiselig av type kake e.l. Det skal jeg ikke spise noe særlig av. Om noe, så en liten bit bare.

Aktivitet
Får dessverre ikke muligheten til treningsenter i helgen pga manglende barnepass. Men vi skal på en trilletur i dag og i morgen. Og mangler jeg skritt når kvelden kommer så blir det en runde på tredemølla.

Annet
Jobber hardt med å fokusere på andre ting enn mat og spising når jeg er alene. Det skal jeg gjøre ekstra av i helgen her. Fordype meg litt i mentaltrening, gå litt inn i mine verdier. Hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Denne prosessen om å fokusere og prioritere meg selv er helt ny for meg.
Jeg skal også kose meg masse med å se på mine helt egne serier, ha rent hus og ha på stearinlys.

[Luka_S]

God plan for helgen! 

Kjenner meg igjen i det å overspise når man er alene. Som deg, elsker jeg å være hjemme alene og kunne gjøre det jeg vil. Og det inkluderer MAT. Så den vanen er lei å snu. Satser på at du greier det når du har tenkt gjennom det på forhånd. 👍

[Amatariel]

Uke 10: skrittmål 5 av 7 dager 
Treningssenteret: 0 økter 

Vekt: 
2.jan: 104,2 kg
9.jan: 104,7 kg
16.jan: 102,7 kg
23.jan: 102,1 kg
30.jan: 101,9 kg
6.feb: 101,4 kg
13.feb: 101,8 kg
20.feb: 100,0 kg
27.feb: 99,7 kg
6.mars: 98,0 kg
13.mars: 97,8 kg
Sum: - 6,4 kg

At det ikke ble full uke med skrittmål denne uken, samt ingen besøk til treningssenteret beror på at jeg først var syk i uken, og i helgen vært alene med lite barn.
Men jeg har holdt meg til helgeplanen jeg hadde! Veldig fornøyd med det, og det var ikke vanskelig en gang! Valgte mat til middager jeg syns er skikkelig godt (men ikke usunt) og lagde helt passelig mengde av det. Som snacks hadde jeg french fries og mørk sjokolade. Besøket hadde ikke med kake i går, så der ble det ingen utfordringer 😊
Har kost meg masse med å ha egentid på kveldene forøvrig med å gjøre hobbyene mine, og jeg har også gått dypere inn i dette med livsstilsendring. Som kanskje mange skjønner så må man gå en del inn på det mentale om man skal klare å endre dette. Så har jobbet en del med det.

Kjempefornøyd med vekten min også. Målet denne uken var egentlig stillstans - ettersom jeg gikk ned så utrolig mye forrige uke. Erfaring fra tidligere er at jeg gjerne går opp uken etterpå da. Så 0,2 kg ned bukker og takker jeg for! Nå er jeg bare 0,8 kg unna påskemålet mitt!! Det må jeg vel klare?? Er bare å stå på videre da. Har aldri klart et delmål på denne måten før, så det hadde vært skikkelig stas å få til nå.

[Luka_S]

Kjempebra altså! Tror du kommer til å nå påskemålet ditt med god margin! 😎

[Wit]

Bra jobba 👏👏 Enig i at du kommer til å nå påskemålet med god margin 🥇

[Amatariel]

Luka_S skrev (22 timer siden):

Kjempebra altså! Tror du kommer til å nå påskemålet ditt med god margin! 😎

 

Wit skrev (18 timer siden):

Bra jobba 👏👏 Enig i at du kommer til å nå påskemålet med god margin 🥇

Takk. Jeg håper virkelig det. Jeg har troen, men samtidig tar jeg det IKKE for gitt.

Jeg ser i fellestråden at flere allerede har nådd påskemålet sitt, altså litt før tiden - og da skriver de at de oppdaterer/setter seg nytt mål. Og det er jo kjempebra for dem, men for meg så fungerer det ikke slik. La oss ta et lite eksempel based on my life:

Etter nyttår bestemmer jeg meg for å gå ned i vekt. Jeg sier at jeg skal gå ned 10 kg til sommeren! Det er det jeg ønsker. F.eks gå ned fra 100 til 90 kg. Jeg går hardt inn de første månedene, på en eller annen diett. Innen kanskje april/mai sier vekten 90 kg og jeg har klart å gå ned 10 kg. Innen dette tidspunktet har jeg også blitt lei av dietten, og oftere og oftere sniker det seg på gamle vaner. Masse maifeiringer kommer på rekke og rad, bursdager og vips kommer endelig den etterlengtete og deilige sommerferien. Og vekten sier plutselig 95 kg. Altså bare 5 kg lettere enn jeg var ved nyttår. Har jeg klart målet mitt da? Jeg vil si nei. Målet var å være 90 kg til sommeren. Da hjelper det lite at jeg på et tidspunkt underveis så den vekten.

Så ja, dette er jeg veldig bevisst på nå. Nå er jeg jo ikke på noen dietter, men gjør sakte men sikkert endringer i livet mitt som skal være varige. Egentlig bør jeg kaste vekten og ikke tenke på den, men er likevel ikke helt klar for det. Pr. nå er det i alle fall en trygghet i å få rene tall på at de endringene jeg har gjort fungerer, så langt. Så får vi se etter hvert, akkurat nå må jeg ta en dag og en uke om gangen.

[Luka_S]

Nei, det er jo klart at man må nå målet og holde det, ellers er vel ikke målet oppnådd. 

[Amatariel]

Hittil denne uken har jeg vært på treningsenteret og deltatt på en Pilatestime (mandag) og i kveld gikk jeg en fin vinterkveldstur. 

Men i tillegg har jeg jobbet en del med mentaltrening. Jeg har reflektert mye over spørsmål som

Hvordan vil jeg leve livet mitt?
Når føler jeg meg på mitt beste?
Hvilke mål har jeg?
Hva er mine verdier?
Hva gjør meg glad?
Hva er motivasjonen min?
Hvorfor vil jeg endre livsstilen min?
Hvorfor er det viktig for meg å endre livsstilen min?
Hvordan vil jeg føle det om det går 5 år og ingen endring har skjedd?
Hvorfor overspiser jeg? Tenke over linken mellom mat og følelser.
Hvem er jeg rundt mat?
Hva tenker jeg om meg selv?

Ved å gå dypere inn i disse spørsmålene har jeg blitt bedre kjent med meg selv og hvorfor jeg har startet denne prosessen. Men det er ingen tvil om at jeg har en lang vei å gå. Vaner må endres, måten jeg ser og snakker til meg selv på må endres, jeg må prioritere meg selv oftere (ikke enkelt alltid med stor familie rundt).

Det er ikke lenge siden nyttår, men jeg kjenner at en god del ting har skjedd allerede. 
Jeg er ikke på noen diett, jeg teller ingen kalorier, karbohydrater, logger mat, har strenge regler osv. Dette gjør at jeg føler meg så FRI rundt mat som jeg ikke kan huske at jeg har vært før.  Jeg passer på å spise nok mat, og nyte mer. Trangen til å overspise har så og si vært ikke-eksisterende i år, og jeg har ikke hatt noen tilfeller med det heller. Jeg burde egentlig kastet vekten og ikke vært opptatt av tallet som står der, men hei - jeg må være ærlig... jeg er ikke perfekt og det er fortsatt viktig for meg.

Men jeg har hatt en aha-opplevelse. For jeg har levd i så mange år med tanken som når jeg blir xx kilo da blir jeg lykkelig. Da blir jeg glad. Da blir jeg å føle meg så mye bedre. Da vil jeg få så mye av det jeg ønsker meg. Da blir jeg en glad og aktiv mamma/kjæreste. Men etter jobbingen med mentaltreningen her så har jeg skjønt at det er feil ende å jobbe i. Jeg må jobbe med forholdet mitt til mat og meg selv, og det å være lykkelig her og nå. Ikke når jeg når drømmevekten, og først DA skal jeg bli lykkelig. Først tenkte jeg at dette ikke kunne stemme. Men så kom jeg jo egentlig på at jeg har en historikk og erfaring som kan bekrefte dette. Hvis jeg skrur noen år tilbake i tid... hm... f.eks i 2015. Da var jeg 85 kg. Var det flott? Selvfølgelig bedre på mange måter enn å være 100 slik som nå, men hvordan følte jeg meg? Husker at jeg skammet meg, hadde dårlig selvfølelse og var stadig på dietter. Og hva med i 2006? Da veide jeg ca. 70 kg (!). Jeg føler jo nå at jeg kunne amputert høyre lillefinger for å være der igjen. Veie så lite. Men når jeg ser tilbake på feriebildene fra den sommeren så husker jeg hvor fælt jeg hadde det. Det er få bilder av meg, fordi jeg følte meg enorm og stygg. Men måtte ta med noen i fotoboken vår slik at barnet mitt skulle se at mamma faktisk var med på denne ferien hun også... og når jeg ser de bildene. Så slank jeg var, men jeg husker så godt at jeg ikke tenkte det da. At jeg gjemte meg i store klær. Jeg kan til en viss grad forstå det. Det var en del kilo mer enn jeg hadde vært for kort tid siden. Og 2006-meg hadde jo aldri veid over det igjen, på ingen måte 100 kg så hun visste jo ikke hvor ille dèt var. Men nå vet jeg. Så jeg tror og håper at jeg vil være mye mer takknemlig for å veie 70 kg i fremtiden, enn jeg var i fortiden. Men jeg skjønner også at det er tankene mine jeg må jobbe med. At jeg må søke etter lykken her og nå.

Og det starter med små endringer i vanene mine. Ta vare på meg selv. Egentid. Nå er det helt stille i stua her, jeg har tent noen stearinlys og jeg sitter med en kopp te mens jeg skriver her. Nå skal jeg logge av og lese i en god bok (vaskerommet roper etter oppmerksomhet, men det kan vente. Det er ikke det jeg trenger akkurat nå).
 

[Amatariel]

Fredag! Alltid en god dag ♥️ Etter at jeg begynte på jobb igjen i januar igjen så verdsetter jeg så klart helgen stooort.

Men alltid litt spennende også. Erfaringsmessig er det mye som sklir ut da... jobber hardt med meg selv der, og har kjent at det allerede har sluppet litt tak. Tidligere var det full panikk ang. mat o.l når helgen banket på. Men forsøker å normalisere det... helgen kommer jo hver uke  Det er ikke behov for å hive innpå alt som finnes av mat og godteri hver gang. Så jeg puster med magen og forsøker å ikke stresse.

Denne helgen er det taco i kveld som vanlig, vi får besøk både lørdag og søndag. Litt mye da jeg er glad i egen/familietid, men sånn ble det bare denne gangen. Er ikke noe bursdag eller noe sånt, så tror egentlig det skal gå greit når det ikke er snakk om kake/godterier. Vi skal servere litt mat, men der klarer jeg fint å ta gode valg.

I går var jeg forresten på treningssenteret for første gang med en venninne!  Veldig fint! Hun liker styrke (som jeg syns er litt kjedelig), så vi tok litt av det sammen og da var det mer gøy. Og hun er helt ukjent på gruppetimer, så jeg skal ta henne med på litt av det fremover for å vise.

[Wit]

God helg 💕

[Luka_S]

God helg! 🤩

[jentafralandet]

Så flink du er! Og veldig viktige tanker du har gjort deg tenker jeg. Husker selv tilbake på meg selv som 68 kg og syns jeg var stor og ville ned i vekt. Jeg har vært oppe i 96 kg og etter vektnedgang følte jeg meg SÅ FIN og vel på 75 kg. Så man får helt klart et annet syn på egen kropp og vekt når man har vært tyngre.

Jeg syns det er helt riktig at man skal jobbe med å like seg selv og egen kropp selv om man vet man er «for stor». Livet er faktisk nå også, selv om man er på en vei til en annen kropp og bedre helse 🥰

Har du forresten vurdert å måle kroppen i tillegg til å veie? Jeg syns det var veldig verdifullt å se på antall cm som forsvant fra kroppen og ikke bare vekta. Spesielt på de veiedagene der vekta stod helt stille, men det likevel hadde krympa en cm rundt magen 😄

[Amatariel]

Så koselig med besøk her @jentafralandet 

Jeg vet absolutt at måling er en greie. At det kan være greit å se at cm minker (spesielt hvis vekta stagnerer). Har jo vært på GR-kurs noen ganger tidligere, og der er det en del fokus på det. Men for å være helt ærlig: jeg får det ikke til  Jeg blir faktisk skikkelig umotivert av det, fordi jeg får ikke til å måle riktig. For at det skal være nyttig så er det jo viktig at man måler på samme sted hver gang, og det syns jeg faktisk er umulig. For det første husker jeg ikke nøyaktig hvor på min store mage jeg målte sist, og for det andre sklir målbåndet overalt. Og litt feilmåling kan jo utgjøre en del i cm. Så ja, har rett og slett for lenge siden funnet ut at det ikke er noe for meg. Men jeg kjenner jo veldig lett på klær hvordan de føles. Jeg har liksom ikke såå mange bukser f.eks. Jeg kjenner allerede at buksa jeg begynte å bruke på jobb etter nyttår er litt løsere 😊

[jentafralandet]

Amatariel skrev (9 minutter siden):

Så koselig med besøk her @jentafralandet 

Jeg vet absolutt at måling er en greie. At det kan være greit å se at cm minker (spesielt hvis vekta stagnerer). Har jo vært på GR-kurs noen ganger tidligere, og der er det en del fokus på det. Men for å være helt ærlig: jeg får det ikke til  Jeg blir faktisk skikkelig umotivert av det, fordi jeg får ikke til å måle riktig. For at det skal være nyttig så er det jo viktig at man måler på samme sted hver gang, og det syns jeg faktisk er umulig. For det første husker jeg ikke nøyaktig hvor på min store mage jeg målte sist, og for det andre sklir målbåndet overalt. Og litt feilmåling kan jo utgjøre en del i cm. Så ja, har rett og slett for lenge siden funnet ut at det ikke er noe for meg. Men jeg kjenner jo veldig lett på klær hvordan de føles. Jeg har liksom ikke såå mange bukser f.eks. Jeg kjenner allerede at buksa jeg begynte å bruke på jobb etter nyttår er litt løsere 😊

Hvis det ikke funker for deg så er det jo ikke noe vits å styre med det nei 😄 Klær er jo en veldig fin måte å se og  føle at ting går riktig vei! Jeg tok også formbilder litt innimellom og la det på en skjult mappe på telefonen. Er helt forferdelig ubehagelig å ta sånne bilder, men virkelig kjekt å se tilbake de dagene man føler man er på stedet hvil 🙃 

[Amatariel]

jentafralandet skrev (Akkurat nå):

Jeg tok også formbilder litt innimellom og la det på en skjult mappe på telefonen. Er helt forferdelig ubehagelig å ta sånne bilder, men virkelig kjekt å se tilbake de dagene man føler man er på stedet hvil 🙃 

Det har jeg også gjort 😬 Egentlig burde de bildene ALDRI se dagens lys, men jeg tenker at jeg nok skal  tørre det den dagen jeg er -30 kg fra det... Altså før og etterbilder.

[jentafralandet]

Amatariel skrev (12 minutter siden):

Det har jeg også gjort 😬 Egentlig burde de bildene ALDRI se dagens lys, men jeg tenker at jeg nok skal  tørre det den dagen jeg er -30 kg fra det... Altså før og etterbilder.

Haha enig. Hadde kanskje hjulpet om jeg hadde hatt litt flatterende lys og fint undertøy når slike bilder først skulle tas🤔😅