Mine små skritt mot et bedre liv

[Luka_S]

Jeg har også bestandig vært redd for å gå til legen, men jeg tok meg sammen da pappa sa jeg måtte gjøre det. (Før han døde.) 😅

Jeg hadde også D-vitaminmangel og sykt lav B12, pluss skyhøyt blodtrykk. Så det ble mange legetimer etter hvert. Og da oppdaget jeg at det ikke var noe skummelt å gå til legen i det hele tatt!

Trodde det skulle bli flaut å ta opp vektnedgang med ham, men det gikk helt fint. Vi snakket om hva jeg hadde prøvd selv, jeg sa at det hadde stoppet opp og at jeg trengte hjelp videre. Så da fikk jeg det. Nå vet jeg ikke om du ønsker å prøve slankemedisiner, men det er iallfall ikke noe verre å spørre om det enn å spørre om medisiner for andre plager. Jeg er sikker på at din lege nok er forståelsesfull hvis du nevner PCOS og hormonforstyrrelser. Det viktigste er at dere sammen finner ut av hva som passer best for deg. 🧡

[Wit]

Jeg har også bare positive erfaringer med å snakke med fastlegen om livsstilsendringen min. Hun tok det opp med meg for 2 år siden når jeg startet hele prosessen, og jeg må innrømme at det var litt vanskelig i starten. LIkte egentlig ikke å snakke om vekt, men når alternativet var en diabetes 2 diagnose var det egentlig ganske enkelt.

Jeg går årlig på kontroller av blodtrykk og diverse blodprøver. Nå er alt dette helt fint, og jeg og legen snakker om livsstilsendringen på disse timene. Hun sier at jeg har gjort veldig mye for helsa mi og roser meg for det jeg har klart uten noen hjelp av medikamenter. Jeg prøvde jo Mysimba først, men måtte stoppe på grunn av kraftige bivirkninger som gikk på psyken. Etter det fant jeg ut at dette måtte jeg bare klare selv.

Var hos fastlegen for noen uker siden og det å ha en som virkelig "backer" meg og har fulgt meg tett opp i starten av prosessen har vært fantastisk. Hun "ser" meg og kommer ikke med kommentarer som gir meg skyldfølelse, men gir meg skryt og sier hun er imponert over jobben jeg har gjort. Det gjør noe med meg og gir meg inspirasjon til å fortsette denne nye livsstilen.

Så ikke vær redd for fastlegen, det er fantastisk å ha en profesjonell støttespiller med på laget 👍

[Harlekin]

Lykke til på legetimen, Amatariel! Dette kommer til å gå fint. Kudos til deg for at du har tatt dette skrittet, det er ikke så lett. Håper inderlig at legen din kan hjelpe. 

[Amatariel]

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
30.juni: 95,5 kg
31.juli: 95,7 kg
28.aug: 95,0 kg
25.sept: 93,5 kg
13.okt: 93,8 kg
20.okt: 94,1 kg
27.okt: 93,5 kg
3.nov: 92,5 kg
10.nov: 92,4 kg
17.nov: 92,3 kg
Sum: - 11,9 kg

100 gram ned igjen! 😅 Og fikk virkelig kjenne på hvor stor forskjell følelsen man innehar i forkant av veiing har å si hvor fornøyd man blir. Samme resultat som forrige fredag, men umiddelbart fornøyd denne gang! Rett og slett fordi jeg hadde forventet verre. Forrige uke følte jeg at jeg hadde vært superflink på alle hold, og håpet på litt mer ned. Denne uken tenkte jeg at jeg helt sikkert fikk oppgang. Oh joy når det ikke skjer da! 😁 Så da bukker og nikker jeg og tar i mot.

Årsaken til de lave forventningene var ikke veldig begrunnet da. Men som forutsett før uken startet så ville den bli litt vanskelig. Mensen søndag - onsdag, og mye roligere aktivitetsnivå enn vanlig. Trodde virkelig det skulle bli oppgang da. Men godt å se at jeg kan bli positivt overrasket også.

[Ms. Steele]

Som vi alle sier, ned er ned   Så deilig med en liten overraskelse når man venter oppgang! 

[Amatariel]

Uke 46: skrittmål 1 av 7 dager 
Trening: 1 økt (zumba)

Mandag: 7627
Tirsdag: 4865
Onsdag: 5583
Torsdag: 10667
Fredag: 7161
Lørdag: 7507
Søndag: 5159

Mildt sagt en unntaksuke på aktivitetsfronten dette her! Men jeg krisemaksimerer ikke. Fordi
1) jeg vet at dette er unntaket
2) jeg skal fint klare å komme meg ovenpå igjen
3) jeg forutså dette denne uka

Punkt 3 er viktig for psyken syns jeg, for det føles helt annerledes å gjøre en sånn her "dårlig" uke hvis jeg ikke er forberedt på det. Hvis jeg går rundt og planlegger aktivitet, ønsker og har lyst til det, men så får jeg det ikke til eller ikke blir gjort av forskjellige årsaker - da blir jeg sur og irritert. Føler meg mislykket. Men det som var greia denne uka var at jeg visste at jeg ville få en spesiell uke der trim ville bli vanskelig. Til og med det å gå skritt. Mye stillesittende arbeid utenfor min rådighet. Så da er det greit. Da ble det sånn her nå.

Uken som kommer ser mye bedre ut, så klar for å ta fatt på den. Må bare komme meg igjennom legebesøket i morgen 😬 usj, at man skal grue seg så mye...

[Amatariel]

Da er jeg ferdig med legebesøket. Uff, hater at jeg sliter sånn med å åpne meg og generelt snakke sånn. Det gjorde at jeg grudde meg myye i forkant. Måtte skrive ned ting på forhånd som jeg ville si, og nesten 'pugge' dette. Likevel ha med liten jukselapp med stikkord. Alt dette tærer skikkelig på. Men godt å ha timen unnagjort nå. Ble selvfølgelig gråtkvalt underveis da, så det syns jeg er skikkelig teit  Føler meg så dum og stotrende da. Samtidig vet jeg at det ikke er så ille, for da viser det jo egentlig bare mer hvor viktig dette er for meg. Og jeg fikk sagt det jeg ville.

Og legen er forståelsesfull. Det visste jeg egentlig, jeg har en veldig dyktig lege (hatt samme i årevis, så føles trygt). Så var ikke redd for dumme kommentarer, mangelfull forståelse og sånn. Jeg bare gruer meg likevel jeg

Også som mistenkt så ble hun veldig imponert over året jeg har gått igjennom her. Alt jeg har fått til selv. I gang med å snu livsstilen, og at vekten faktisk viser -12 kg. Jeg fikk snakket litt om fortid (årene som jojo-slanker), nåtid (inneværende år og hva jeg har gjort) og frykt for fremtid (tanken å ikke nå målene og mulige tilbakefall).

Målet mitt for timen i dag var først og fremst å få pratet litt for vil jo gjerne at legen min skal vite ståa. Ellers er det at jeg ønsket å ta diverse prøver. Føler meg frisk, men vil vite at jeg er det. Vanskelig å forklare, men vil eliminere muligheten for at det er noe i kroppen som blokkerer vektnedgang for meg. Èn ting er å sloss med vekten måned etter måned, men en annen ting er å sloss mot den - hvis det er noe som stanger i mot og gjør det vanskeligere enn nødvendig. Aner ikke hva det kunne vært, om det er stoffskifte, manglende vitaminer eller hva. Men nå fikk vi i alle fall tatt masse prøver.

Blodtrykket var pittelitt høyt, men legen var ikke bekymret. Tenkte det like gjerne kunne være påkjenningen det å møte opp hos henne var. Alle blodprøvene får jeg svar på senere. Høyde og vekt ble målt, og det er sikkert greit å ha i systemet. Liker jo ikke å veie meg midt på dagen med klær på, men greit. Den vekten sa 93,7 kg (greit å loggføre her for min egen del).

Vi snakket litt kort om veien videre. Vi må jo se hva resultatet på prøvene sier. Men hun nevnte jo disse medisinene for overvekt, men mest for å forsikre seg om at jeg ikke satt stille og ble skuffet etter jeg hadde gått for at det aldri ble nevnt. Men jeg forsikret henne raskt om at det ikke var derfor jeg hadde kommet, og noe jeg ikke er interessert i pr. nå. På mange måter høres kanskje medisin mot overvekt ut som en drøm når man har slitt i 20 år med det, men samtidig føles det ikke riktig. Jeg er alt for redd for bivirkninger, og vet det er en kostbar affære som jeg bare ikke har råd til nå. Det bør og skal være en absolutt siste utvei føler jeg, og (merkelig nok) så føler jeg meg ikke helt der nå. Er kanskje først i år at jeg virkelig er i gang med å endre livsstilen (ikke bare ta en tullete diett) og har jo ikke bikket året der enda. Så gi det litt mer tid ja... og vil heller prøve en "mellomting" om man kan si det først. Og for min del så er det sannsynligvis metformin. Må se litt hva prøvene sier, men legen var enig i at ettersom kroppen min har respondert bra på den før ved å bli gravid så kunne den være aktuell nå. For hormonbalansen, og kanskje løsne litt på det med vekta. Vi får se.

I tillegg til å nå vente på prøvesvarene så har vi satt opp ny time i midten av januar. Det var nesten det beste av alt! Å ikke føle meg alene. Jeg har jo dere her inne, og sånn sett føler jeg meg aldri alene i prosessen  men jeg tenker IRL. Har ikke venner, familie e.l som driver (eller er interessert) med det samme og som jeg egentlig kan prate med om dette. Så da er det litt fint å vite at legen min er der. At noen skal følge meg opp. Ca. 8 uker til den timen altså, og håper jo at jeg har enda flere resultater å kunne vise til da.

[Wolfmoon]

Høres ut som om du har en ordentlig bra lege! 

 

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Jeg skal ha oppfølging på fredag, og det kjennes godt at noen vet og er med "på laget"

[Luka_S]

Så bra at det gikk så fint! Kjenner meg godt igjen i det å bli gråtkvalt når man snakker om slike ting, man kjenner seg liksom så liten og alene, på en måte. Men det er godt å få det ut i lyset, da! Nå har du en god støttespiller på laget, det kommer nok godt med. 🩷

[Wit]

Det er så bra når du har legen med på laget 💕 Du har vært kjempeflink, og det var veldig bra du følte du fikk en bekreftelse fra legen også.

Jeg har som sagt også en sånn lege, og jeg må si at det hjelper meg til å holde meg til det jeg har bestemt meg for. Har jo på en måte inngått en avtale med legen sånn at jeg unngår å få andre sykdommer.

Sender deg store klemmer 

[Ms. Steele]

Så godt å høre at det gikk fint hos legen. Høres ut som om du har en fantastisk lege ja. Blodtrykket mitt stiger også alltid på legekontoret selv om jeg føler meg aldri så avslappet. Skikkelig hvitfrakk-trykk  Om det hadde vært altfor høyt så ville legen garantert fulgt opp.  

Det blir spennende å få svar på blodprøvene da. Det tar vel som regel bare et par dager, så du har kanskje svaret allerede?  

[Amatariel]

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
30.juni: 95,5 kg
31.juli: 95,7 kg
28.aug: 95,0 kg
25.sept: 93,5 kg
13.okt: 93,8 kg
20.okt: 94,1 kg
27.okt: 93,5 kg
3.nov: 92,5 kg
10.nov: 92,4 kg
17.nov: 92,3 kg
24.nov: 92,8 kg
Sum: - 11,4 kg

Opp og ned på 92-tallet... Sånn går nå ukene  Hadde vært mer ok om det var desember måned det var snakk om, men neida, dette var jo en måned jeg virkelig skulle gjøre et fremstøt og ta ordentlig i. Få et godt utgangspunkt før julen. Å nå målet mitt til jul/nyttår er i alle fall bare å glemme  Blir jo nesten mer sånn at jeg må gjøre alt jeg kan for å holde på den nedgangen jeg allerede har. Blir skikkelig nedtur om -10-bragden min ikke står seg til nyttår en gang.

Så ja, litt sånn blæ, men samtidig går det greit. Denne uken er det absolutt "fortjent" med oppgang. Om ikke fortjent, så i alle fall er det klart om hvorfor. Jeg trodde dette skulle bli en normal uke, men viste seg å bli mer travel enn forutsatt. Ikke fått til noe særlig med daglige skritt, og den ene timen på treningsenter måtte jeg avlyse. Også småspist mer enn jeg bør/liker... så da gjenspeilet rett og slett dette seg i vekten da.

Uka fremover er skummel. Vennehelg, kjærestetur, julekosen kommer snikende. Klarer ikke å se rom for å klare å ta 100% gode valg, men jeg skal jo prøve å være så flink som mulig da. Dette var litt av det jeg klagde til legen min på mandag om. At jeg må være så fokusert (rett og slett 100%) for å gå ned litt. Men dersom jeg slipper opp litt (f.eks er "bare" 90% fokusert) så går jeg opp. Det skal så lite til. Kjempefrustrerende. Tenker enda på den uka i starten av september der jeg var ute med noen venninner, spiste middag på restaurant et par dager og sånt. Vel, brukte hele resten av måneden på å bli kvitt den vektoppgangen jeg fikk da.

Har forresten ikke fått noe svar på prøvene jeg tok hos legen nei 🤔 hadde ikke trodd at det skulle ta så lang tid egentlig, men.

[Luka_S]

Velkjent den der ja, bare man slipper kontrollen bittelitt så straffer det seg på vekta. Jeg må nesten bare sette mentale skylapper på meg selv av og til for å beholde motivasjonen, for hvis jeg ser for langt fram i tid så blir jeg vettskremt. Hvis jeg må være så streng nå, hvordan blir det da når jeg når målvekten og skal holde meg der uten å gå opp, når kaloribehovet går ned? For meg så gjelder det bare å ta en uke eller måned om gangen og ikke se for langt fram, for da vil jeg bare gi opp. 

[Wit]

Amatariel skrev (43 minutter siden):

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
30.juni: 95,5 kg
31.juli: 95,7 kg
28.aug: 95,0 kg
25.sept: 93,5 kg
13.okt: 93,8 kg
20.okt: 94,1 kg
27.okt: 93,5 kg
3.nov: 92,5 kg
10.nov: 92,4 kg
17.nov: 92,3 kg
24.nov: 92,8 kg
Sum: - 11,4 kg

Opp og ned på 92-tallet... Sånn går nå ukene  Hadde vært mer ok om det var desember måned det var snakk om, men neida, dette var jo en måned jeg virkelig skulle gjøre et fremstøt og ta ordentlig i. Få et godt utgangspunkt før julen. Å nå målet mitt til jul/nyttår er i alle fall bare å glemme  Blir jo nesten mer sånn at jeg må gjøre alt jeg kan for å holde på den nedgangen jeg allerede har. Blir skikkelig nedtur om -10-bragden min ikke står seg til nyttår en gang.

Så ja, litt sånn blæ, men samtidig går det greit. Denne uken er det absolutt "fortjent" med oppgang. Om ikke fortjent, så i alle fall er det klart om hvorfor. Jeg trodde dette skulle bli en normal uke, men viste seg å bli mer travel enn forutsatt. Ikke fått til noe særlig med daglige skritt, og den ene timen på treningsenter måtte jeg avlyse. Også småspist mer enn jeg bør/liker... så da gjenspeilet rett og slett dette seg i vekten da.

Uka fremover er skummel. Vennehelg, kjærestetur, julekosen kommer snikende. Klarer ikke å se rom for å klare å ta 100% gode valg, men jeg skal jo prøve å være så flink som mulig da. Dette var litt av det jeg klagde til legen min på mandag om. At jeg må være så fokusert (rett og slett 100%) for å gå ned litt. Men dersom jeg slipper opp litt (f.eks er "bare" 90% fokusert) så går jeg opp. Det skal så lite til. Kjempefrustrerende. Tenker enda på den uka i starten av september der jeg var ute med noen venninner, spiste middag på restaurant et par dager og sånt. Vel, brukte hele resten av måneden på å bli kvitt den vektoppgangen jeg fikk da.

Har forresten ikke fått noe svar på prøvene jeg tok hos legen nei 🤔 hadde ikke trodd at det skulle ta så lang tid egentlig, men.

Den følelsen der kjenner jeg veldig godt igjen. Gikk jo selv litt opp denne uka selv om jeg har spist helt riktig. Skjønner egentlig ikke helt hva som skjer i kroppen min.

Når det gjelder prøvesvar, så bruker ikke jeg å høre noe hvis alt er OK. Men, du kan som regel logge inn på Fürstpasient.no og se resultatene selv der 😉 Der ser du også enkelt om du ligger innenfor grenseverdiene eller ikke og hva de forskjellige prøvene faktisk måler og betyr.

[Amatariel]

Uke 47: skrittmål 3 av 7 dager 
Trening: 0 øker

Mandag: 5961
Tirsdag: 7073
Onsdag: 6850
Torsdag: 8761
Fredag: 8092
Lørdag: 9221
Søndag: 5550

Sånn ble den "dårlige uka #2". Absolutt ikke fornøyd, men samtidig er den jo bedre enn den forrige mtp skritt  får karre til meg alt positivt! Ble jo litt nedtrykt av vektresultatet på fredag også, men jeg vet jo veldig godt at det ikke nytter å "gi opp". Går inn i en relativ travel uke nå også, men har jo lyst å vise for meg selv at det kan være mulig å få trent i alle fall èn økt likevel, og nådd skrittmålet.

Mer deprimerende er det at jeg gikk på en snackssmell i helga. Ble bare alt for mye, og i går slapp jeg alle hemninger  Eneste positive er at jeg spiste meg så kvalm på potetgull at jeg absolutt ikke har lyst på det nå. Så bare å legge helt bort igjen!

Wit skrev (På 24.11.2023 den 13.52):

Når det gjelder prøvesvar, så bruker ikke jeg å høre noe hvis alt er OK. Men, du kan som regel logge inn på Fürstpasient.no og se resultatene selv der 😉 Der ser du også enkelt om du ligger innenfor grenseverdiene eller ikke og hva de forskjellige prøvene faktisk måler og betyr.

Takk for tips! Jeg mente at vi avtalte på timen at jeg skulle høre fra legen, men sant at det ofte ikke er slik om alt er bra. Så kanskje jeg misforsto det da. Jeg logget meg i alle fall inn på Furst og ser resultatene nå, uten at jeg skjønner så mye av det. Annet enn at jeg ser at jeg ligger innenfor referanseverdien på det meste. Det ligger to unntak der:

S-Kalsium: 2,15 (referanseverdien er 2,17-2,47. 
S-HDL kolesterol: 0,9 (referanseverdien er 1,0-2,7.

Så om dette er noe jeg bør ta noe tilskudd på eller regulere så ville vel legen kontaktet meg da, antar jeg.

[Wit]

Amatariel skrev (4 timer siden):

 

Takk for tips! Jeg mente at vi avtalte på timen at jeg skulle høre fra legen, men sant at det ofte ikke er slik om alt er bra. Så kanskje jeg misforsto det da. Jeg logget meg i alle fall inn på Furst og ser resultatene nå, uten at jeg skjønner så mye av det. Annet enn at jeg ser at jeg ligger innenfor referanseverdien på det meste. Det ligger to unntak der:

S-Kalsium: 2,15 (referanseverdien er 2,17-2,47. 
S-HDL kolesterol: 0,9 (referanseverdien er 1,0-2,7.

Så om dette er noe jeg bør ta noe tilskudd på eller regulere så ville vel legen kontaktet meg da, antar jeg.

Du ligger ganske nærmt grenseverdiene, så det er ikke sikkert at du må gjøre noe. MEN, hvis legen ønsker at du skal ta tilskudd eller gjøre andre grep er jeg sikker på at du får beskjed 👍

[Amatariel]

Da har jeg faktisk fått en melding fra legen nå. Det står:
Du har normale blodprøver. Det er et lite avvik på kalsium, men det har ingenting praktisk å si. Dette kan vi kontrollere igjen på timen i januar.

Så det er jo selvsagt fint at alt er bra! Og bittelitt irriterende at det ikke er noe åpenbart som "blokkerer" noe for meg  så ingenting å fixe sånn sett. Skal bare fortsette som jeg har gjort, så får vi se hva ståa i medio januar er.

[Ms. Steele]

Det aller beste er jo helt klart at alle prøver var fine, men jeg forstår godt at det hadde vært ønskelig med "noe" å henge alt sammen på. Noen få knagger liksom. 

En og annen sprekk tror jeg ikke velter noen lass  Det er bare å børste det av seg og tusle videre. Du har jo stort sett kontroll på både inntak og bevegelse, så dette blir bra det 

[Amatariel]

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
30.juni: 95,5 kg
31.juli: 95,7 kg
28.aug: 95,0 kg
25.sept: 93,5 kg
27.okt: 93,5 kg
3.nov: 92,5 kg
10.nov: 92,4 kg
17.nov: 92,3 kg
24.nov: 92,8 kg
1.des: 93,6 kg
Sum: - 10,6 kg

Det ble oppgang med 0,8 kg i dag... Ikke særlig moro, men nå må jeg faktisk fokusere litt på det positive.

Jeg merker veldig godt at formen er bedre når det gjelder dagligdagse ting. Et eksempel er noe så banalt som shopping 😅 Blir jo litt tråkking i butikker i denne førjulstiden. For to år siden var det nesten umulig for meg pga. svangerskap. Begynte å nærme meg høygravid på denne tiden da, og smerter mange steder. Det var så ille at en gang jeg og mannen skulle på Ikea så lånte vi rullestol der (!). Følte meg skikkelig ille berørt da, men så var det jo deilig å komme seg rundt uten å gå også. Men off ja, den ubehagelige følelsen... Og så var det jo i fjor da. Året jeg gikk opp så mange permisjonskilo og var ekstremt inaktiv. Ikke noe graviditet å "gjemme meg bak", så det å gå i butikker er jo noe man skal klare. Og jeg gjorde det, men måtte ha pauser hele tiden! Stadig vekk finne en benk å hvile på. Lange køer var bare å glemme da jeg fikk vondt og ble sliten av å stå lenge i ro. Jeg hadde nesten glemt dette før jeg tidligere denne uken var på shopping i et par timer og gikk rundt fra sted til sted. Måtte ikke sette meg ned underveis, bar poser osv. Ble glad av det! Så banalt, men likevel godt.

Og så har jeg merket av valgene mine er bedre når det gjelder mat på restaurant. Ikke for at jeg må, men det er det jeg har lyst på. Tidligere har jeg alltid hatt cravings på det som har vært mest junk av alt på menyen  Jo mer fett og salt jo bedre. Men i det siste har jeg merket at det ikke frister. Dette året har jo lært meg mer om måltidssammensetning, fargerik og smakfull mat. Så når jeg sitter med en meny foran meg så er det ikke burger og pommes frites jeg får lyst på, men mer komplekse retter som inneholder kjøtt/kylling/fisk og masse grønnsaker/salater til. Ikke alltid at dette er så kalorifattig, men det får meg til å føle meg mye bedre både underveis og etterpå.

Må også fortelle at jeg hadde en opplevelse sist tur på restaurant der jeg ikke spiste opp! Det tror jeg aldri har skjedd før. Det bare ligger ikke i meg å ikke spise opp det jeg får... er nok flere grunner til det. Men jeg kjente at jeg var mett, det var sent på kvelden og klarte å se for meg den følelsen jeg ville få om jeg faktisk spiste opp siste rest. Så da la jeg fra meg bestikket! Burde egentlig stoppet litt før, men da spiste jeg i vei på vane. Altså, det var jo godt (som det ofte er der og da) og jeg kjente jeg var mett. Men jeg klarte å stoppe før jeg var skikkelig vondt stappmett... 

Jeg har funnet litt tilbake til aktiviteten igjen med å ha klart skrittmålet mitt flere dager denne uken, og var på zumba i går. Og det er jo kosten som har gitt meg vektoppgangen i det siste. Det har vært så utrolig travelt som jeg nesten aldri har vært borti før. Og ekstremt mye sosialt - i mange forskjellige grupper. Bare siste uken har det vært restaurant med jobb, venninne og mannen  Og da blir det ekstra! Alle andre måltider holder jeg på et greit nivå, men middagene har jo da sklidd ut. Samt at det har vært mer sjokolade og snacks enn jeg egentlig har lyst på... så her er det rom for forbedring.

Men det er så vanskelig når det har bikket desember! Jeg har vært innstilt i hele år på at desember kanskje ikke er en måned jeg vil klare å gå ned i vekt. Men jeg var ikke innstilt på at oktober og november også skulle være det 😬 Så da er jo utgangspunktet mitt mye dårligere enn beregnet. At jeg ikke når målet mitt til jul sier seg selv, men jeg syns det stikker litt vondt å tenke på at jeg kanskje mister min -10 kg milepæl. Det var jo rett etter sommeren jeg fikk den, og har jo lyst til å kunne se tilbake på dette året og si at ja, jeg gikk ned 10 kg. Men hvis jeg faktisk skal klare det så må jeg ha et annet fokus i desember enn jeg er vant med. Ikke fri flyt av pepperkake og twist som en start! 😛 

Så nytt mål: ikke gå opp mer enn 0,6 kg denne måneden!

Endret 1. desember 2023 av Amatariel

[Wit]

Kjedelig å se det går litt feil vei, men syns du har veldig bra fokus på hva du skal gjøre 👏

Desember kan være en vanskelig måned å gå ned i vekt. Mye skjer utenom det vanlige, og det gjør også at vi spiser andre ting enn de andre månedene.

Syns det er kjempebra at du fokuserer på hva du klarer nå som du ikke klarte tidligere. Det viser at du faktisk har kommet ganske langt allerede 🥇