Mine små skritt mot et bedre liv

[Lunalu]

Så mange fine tanker og refleksjoner på reisen din @Amatariel. Det gir meg inspirasjon til å reflektere litt selv🥰

[Amatariel]

Uke 27: skrittmål 7 av 7 dager ✅
Treningsenteret: 0 økter 

Mandag: 9755
Tirsdag: 8222
Onsdag: 10821
Torsdag: 8174
Fredag: 9063
Lørdag: 9876
Søndag: 9592

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
5.juni: 94,9 kg
24.juni: 94,7 kg
30.juni: 95,5 kg
10.juli: 95,1 kg
Sum: - 9,1 kg

Yes, fornøyd med denne uka! Vekten kunne selvsagt vært litt mindre, for er litt irriterende at jeg ikke er nede der jeg var i starten av juni i det minste. Men nå fokuserer jeg veldig mye mer på aktiviteten min. Endelig full skrittuke igjen! Deilig vær og gå kveldsturer på, så har kost meg med det. Har følt meg lett og energisk, veldig deilig følelse! Liksom bare 'ut og sprett'! Og den følelsen er verdt mer enn resultater på vekt.

Ble ingen turer på treningsenteret da, for barna + disse kveldsturene tok egentlig tiden min. Og noe besøk. Men det gjør ikke noe. Jeg har tenkt å få til noe denne uken i alle fall. Ryggen min er fortsatt ikke helt bra, og innimellom sover jeg såå dårlig fordi den krangler sånn når jeg skal snu meg i senga. Men den har blitt bedre etter de to rundene hos kiropraktoren. Så må bare håpe det at jeg holder meg i aktivitet, samt tar tiden til hjelp, at de smertene jeg har vil gå over.

[Lunalu]

Du har all grunn til å være fornøyd med vektnedgangen - ned er ned 👏🤩 

Ja, det er så godt å få rørt seg litt. Jeg går ikke så langt, men en sløyfe på ca 4 km i skogen, med både opp- og nedoverbakker. Tror det gjør godt for både kropp og sjel.

Håper ryggen din blir bedre snart🥰

[KaBom]

Grattis med nedgang! ☺️😀 Juli må vel, sammen med desember, være den vanskeligste måneden å gå ned i vekt i. 

Kjenner meg veldig igjen i det med at man ikke alltid rekker all aktivitet som man ønsker å få til, men alle monner drar, og den største helsegevinsten ligger vel i at man holder kroppen i noen form for aktivitet, uten at det har så mye å si hva det er. Kveldsturer høres veldig koselig ut! ☺️

[Amatariel]

KaBom skrev (1 time siden):

Juli må vel, sammen med desember, være den vanskeligste måneden å gå ned i vekt i. 

Ja det er nok riktig det. Men jo eldre jeg blir, jo mer som skjer (og større familiekrets) så nå begynner det å bli veldig mange måneder som anses som vanskelige 🤪

Litt satt på spissen, men i januar er vi ofte syk og spiser da rask mat, og salt snacks. Februar er en stor bursdagsmåned her. Mars eller april er påske, mai er feiringer med konfirmasjoner og nasjonaldag. Juni travel, med masse avslutninger, juli ferie og august stor samling av bursdager igjen 😅 ja, kunne sikkert tatt resten av året også. Men poenget er at jeg syns det veldig ofte "er noe spesielt". Mannen min kommenterte det en gang i vinter faktisk. At det er så ofte noe spesielt, at det begynner å ikke være så spesielt lenger. 

Så dette har jeg tatt litt innover meg i livsstilsprosessen min i år. At noe faktisk må begrenses. Og at endringer må til, spesielt slik at jeg ikke får den automatiske "åå det er xx nå, så da kan jeg spise ditt og datt". For det er jo alltid noe. Og det er litt deilig å innse. Nå skal vi snart på ferie, og tidligere gledet jeg meg ofte til fri flyt av mat, godteri og snacks da. Men det gjør jeg ikke i år. Jeg gleder meg heller til fri, lese bok, sove lenge, være rundt andre folk og andre steder enn hjemme osv. Ingen vits å glede seg så mye til feks ostepop, for det kan jeg spise en hvilken som helst annen lørdag. Jeg syns disse tankene hjelper meg litt i prosessen. Men ja, jeg er jo fortsatt temmelig fersk, og tror ikke jeg vil ha en markant vektnedgang akkurat nå i ferien nei. 

[Amatariel]

Uke 28: skrittmål 2 av 7 dager 
Treningsenteret: 0 økter 

Mandag: 8721
Tirsdag: 5067
Onsdag: 7282
Torsdag: 6109
Fredag: 8210
Lørdag: 6609
Søndag: 4520

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
5.juni: 94,9 kg
24.juni: 94,7 kg
30.juni: 95,5 kg
10.juli: 95,1 kg
17.juli: 94,2 kg
Sum: - 10,0 kg

Ble skikkelig fallhøyde fra forrige uke når det gjelder aktivitetsnivået. Klarte overhodet ikke holde fokus på skrittene mine. Flere årsaker til det. Hovedårsaken er rett og slett at jeg så og si har hatt eneansvar for 1-åringen denne uken 😵‍💫 Fyy så slitsomt. Hun er i en vanskelig periode nå også, så har sugd ut all energi av meg. Når hun endelig har blund/lagt seg for kvelden så har jeg vært helt zombie. Vært nødt til å gjøre grunnleggende husarbeid da + klargjøre litt til ferie. Etter det har jeg omtrent bare lagt meg. Umenneskelig slitsomt. Gleder meg nå veldig til mannen tar ferie om få dager, da skal han jammen få bidra!

Ellers er ryggen ikke bra. Bedre, men ikke bra. Kjenner at jeg f.eks må sette meg ned mellom husarbeidøkter, klarer ikke stå å skrelle grønnsaker osv. Og sånn var det ikke før! Temmelig deprimerende. Men må bare holde ut, så får det heller bli ny kiropraktortime etter ferien om det ikke går over. Og 0 økter på treningsenteret er pga. det jeg har skrevet over, men også at gruppetimetilbudet er labert nå i fellesferien, og da blir jeg jo ikke veldig motivert heller.

MEN plutselig betyr ingenting av det over noe likevel! For vekten i dag ga meg et overraskende resultat!! - 0,9 kg jo! Jeg som har spist mer enn jeg hadde tenkt, spesielt av potetgull 😶 (jeg som var så flink å ikke kjøpe noe til helga, men så hadde sønnen gjort det, fikk rester og det klarte jeg (tydeligvis) ikke å stå i mot.

Men det fine tallet på vekten i dag gjorde at jeg er på -10 kg!! Nøyaktig 10 kg mindre enn jeg veide i starten av dette året. Det er helt syyykt. Er lenge siden nå at jeg har klart å gå ned en sånn mengde, og det på en mye bedre måte enn jeg noen gang har vært igjennom før. En måte jeg kan leve med.

Dette blir da før-ferie-vekten min, for vi reiser bort i morgen. Og selv om jeg skal være bevisst på inntaket mitt, så er det nok meget mulig at jeg vil gå litt opp på reisen. Og det må være greit. Men føler nå at jeg har litt "mer å gå på". Målet mitt er fortsatt 93 kg ved utløpet av august, og det vil jeg klare!

[Lunalu]

Whiiiiii for -10 kg! Så herlig👏🥰

[KaBom]

Huff, man skal ikke undervurdere det å ha fri med barn, altså. Misforstå meg rett, jeg synes det er kjempefint å ha mer tid til å henge med 4-åringen min, men det er 500 spørsmål om dagen og det ropes "mamma" hvert 2. minutt, så jeg er jaggu ganske gåen når de legges for kvelden, og ikke lett å finne tid til trening eller aktivitet når det er sånn. 

Men masse grattis med 10 kilo ned! det er stort, og ikke minst at du har fått det til på en bærekraftig måte som du kan leve med over tid. Masse lykke til på ferie, håper dere koser dere masse.  

[89jenta]

Hurra for 10 kg ned 🤩 

Og kos deg så mye med feire 🌸

[Amatariel]

Hei! En liten innsjekk på ferie. Veldig deilig med fri, og komme seg litt bort. Og jeg syns det går ganske bra med kostholdet. Det har helt klart skjedd noe i løpet av året, for jeg tar revolusjonerende bedre valg 🤗 Og ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg vil og det er det jeg har lyst på. 

Typisk eksempel er på biletappene våre der vi stadig vekk stopper på butikk for proviant. Før var det alltid kjeks, snacks og sjokolade jeg kjøpte og spiste. Nå går jeg automatisk til frukt og grønt. Koser meg med forskjellige bær (moreller, naam), druer, banan osv. Og eske med sukkerfri pastiller. Smaker himmelsk 😁

Lunsj på farta er også forbedret. Latskap tok over før, og et oppskåret brød med pålegg i en kjølebag har vært løsningen. Problemet med brød for meg er at magesekken føles bunnløs da 🙄 kan spise og spise, og etter alt for kort tid igjen så blir jeg sulten på nytt. Håpløst! 

Men jeg tok med meg en pose proteinrundstykker hjemmefra, slik at jeg hadde det i stedet for, sånn de første dagene i alle fall. Ellers spist mye lompe med pålegg (ferdigsalat og stekt krydret kylling). Og det er så deilig å virkelig glede seg til lunsj, OG bli langvarig mett. Proteinpudding sjokolade på butikken har også vært gull å ta når man har hatt lyst på dessert og resten av familien feks vil ha is, donut o.l.

Dette har gjort at jeg har følt meg mer våken og energisk enn jeg pleier å være på ferie. Også en deilig følelse! 

Men perfekt er jeg jo ikke. Og ikke noe mål om å være det heller... For selv om jeg har spist balansert og bra igjennom dagen (kanskje ikke alltid middag, for blitt litt pizza, hamburger) så har jeg spist noe snacks og sjokolade på kvelden. Jeg har kjøpt inn minimalt, men andre vi ferierer sammen med har kjøpt inn mye. Og satt rett foran meg på kveldene. Så da har det nesten gått på automatikk å spise. Er der jeg absolutt har størst forbedringspotensiale. 

[Amatariel]

Uke 29: skrittmål 2 av 7 dager 

Treningsenteret: 0 økter 

Får ikke redigert på vanlig måte her på ferie, men ville bare gi et tegn på aktiviteten min. Har regnet ut gjennomsnittet på skrittene mine og det ligger på 6300 pr. dag. Ganske som forventet, da vi 1) kjører mye biletapper 2) triller en del vogn, og da teller skrittene mine dårlig 😑

Så ja, ikke så mye mer enn dette. Men gleder meg til en mer aktiv hverdag igjen når jeg kommer hjem igjen ☺️

[Lunalu]

Så flink du har vært til å planlegge bilmat, det er så altfor lett å bare hive i seg noe «rask» på veien. Nyter også ferie nå, og synes det er vanskeligere å ta riktige valg hele veien. Og spesielt som du sier, når noen setter ting på bordet rett foran deg…😅🙈

kos deg på ferie🥰

[Amatariel]

Uke 30: skrittmål 6 av 7 dager 
Treningsenteret: 0 økter 

Mandag: 11104
Tirsdag: 13812
Onsdag: 9050
Torsdag: 12695
Fredag: 5341
Lørdag: 8024
Søndag: 8210 

Siste ferieuke og dette ble en bedre uke skrittmessig. Bare bildagen hjem som trakk ned. Kostholdsmessig gikk det kanskje litt dårligere enn uken før, for jeg kjente at jeg ble litt slappere når det gjelder fokus på inntaket av godteri o.l. Men jeg kjente der og da at det var greit. Rett og slett fordi jeg følte meg bra. Tror nok jeg har klart å spise mye mindre mengde enn tidligere ferier. Følte meg ikke daff og slapp neste dag etter inntak av god mat/godteri f.eks. Det er en seier! Jeg har stort sett følt meg 'lett' og energisk. Og det er helt klart denne følelsen jeg jakter på når det gjelder omleggingen av livsstilen. Er selvsagt spent på hva vekten vil fortelle meg i morgen, men jeg kjenner at det ikke skal definere alt. Tar det som kommer  

Endret 30. juli 2023 av Amatariel

[Amatariel]

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
5.juni: 94,9 kg
24.juni: 94,7 kg
30.juni: 95,5 kg
10.juli: 95,1 kg
17.juli: 94,2 kg
31.juli: 95,7 kg
Sum: - 8,5 kg

Ikke kjempegøy å gå opp i vekt nei, men det var derfor det var litt viktig for meg å komme å skrive det innlegget jeg gjorde i går kveld. Minne meg på den følelsen jeg har. At ferien har vært veldig energirik og fin! Og at tallet da ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Har gått opp 1,5 kg på familiereisen, men tilsammen i hele juli måned er resultatet mitt kun +0,2 kg! Så lite har jeg vel aldri opplevd denne kalendermåneden før, så det er jo helt klart en seier!

Jeg kommer nok tilbake til -10 kg-merket mitt, og mitt neste delmål er å veie 92 kg innen utgangen av september. Så det er det bare å fortsette mot  

Endret 31. juli 2023 av Amatariel

[Amatariel]

Jeg har mange blandede følelser i meg nå, og flere ting å skrive om. Både negativt og positivt. Har vært litt vanskelig å ta seg tid til å komme inn og skrive underveis også, så da blir det litt 'samlet' opp. Og hva skal jeg starte med? Hm... jeg tror faktisk jeg starter med det negative, så kan innlegget avsluttes mer positivt.

Nå har altså ryggen kranglet det til for meg. Hadde håpet de kiropraktortimene før ferien skulle gjøre susen, men det ble ikke nok. Jeg har vært ok på reise (ikke bedre, men ikke verre heller) og fungert helt greit. Nå etter vi er hjemme igjen har det bare blitt litt verre og verre for hver dag. Syns ikke engang de sterke ibuxene jeg har tatt før hjelper noe nå. Og dette sliter meg helt ut. Det er altså ingenting som er så energitappende som å ha smerter!! Det tar energi, blir sur/irritabel og ikke minst fokus. Når man har vondt sånn så tenker man ikke på så mye annet, og da "driter" man i mye man vanligvis ville brydd seg om. Så tanker om kosthold, trim o.l havner plutselig helt i bakgrunnen, selv om det ikke er det jeg vil. Kjempeirriterende. Kiropraktoren er heldigvis tilbake fra ferie i neste uke, så på mandag kl. 08.00 har jeg fått time  Jeg må jo det. Men har egentlig ikke råd, men helse er jo viktigst av alt og må prioriteres. Men det svir, og må bare krysse fingrene hardt for at det faktisk vil hjelpe. Marerittet er jo å bruke masse penger, men fortsatt ha vondt.

I tillegg til ryggsmerten så har denne første uken vært veldig travel. Var veldig klar for å fortsatt være i feriemodus, til tross for oppstart i jobb igjen, men den gang ei. Vi har hatt mye besøk (langveisfra, med overnattinger), og det er jo hyggelig. Er glad i familie og venner, og takknemlig for at folk reiser langt for å besøke oss. Men med ryggsmerten så er alt vanskeligere. Ordne i huset, handle/lage ekstra mat (jeg gjør absolutt ikke alt alene, alle hjelper til, men er bare mye ekstra uansett), og ikke minst være sosial. Besøket er i feriemodus, og man blir jo smittet. Sitter lenge oppe på kveldene, blir litt alkohol/snacks. Føler plutselig jeg var flinkere på egen ferie enn jeg er nå!
Oppå alt dette har jeg en 1 1/2 åring som har startet i barnehage denne uken. Noe helt nytt. Og vi som har ventet, ventet og veeentet på barnehageplass i månedsvis, og endelig kom august der vi fikk innpass - har bare ventet på plassen, men ikke reflektert hva det har betydd. Åja, tilvenning. På noen som har vært mye hjemme, en av oss foreldrene alltid hjemme. Ny hverdag nå. Det krevde plutselig både fysisk og mental styrke her (og enda har det gått bare 1 uke, så relativt rolig hittil). 

Ellers fikk jeg meg en helt annen knekk. Vanskelig uten å forklare uten mye bakgrunnsinfo. Men forå fortelle litt så har min mor alltid vært overvektig. Det begynte vel da hun gikk gravid med meg, så vært det i hele mitt liv - og egentlig mer og mer oppover oppveksten min. Og alltid vært misfornøyd med det. Er oppvokst med at hun hadde x antall slankekurer, aldri fant klær til seg selv, særdeles inaktiv, alltid klagd på vekten osv. Et av mine store mareritt har vært å skulle bli som mamma. Hun har liksom vært symbolet for meg på hvordan jeg IKKE skulle bli. Men årene går jo, og jeg har jo innsett at for hvert år så nærmer jeg meg jo nettopp dette. Så det var en av grunnene til at jeg ved nyttår tok tak for en livsstilsendring.
Men for noen få år siden så fikk mamma diabetes-diagnosen (i alle fall en grad av det?), hun har vært igjennom et samlivsbrudd, og vet hun går på noen medisiner (uten at jeg vet akkurat hva) og hun har med dette gått ned en del i vekt. Egentlig ganske sakte, sånn at man ikke ser det så godt hver gang man møtes. Bare hvis man virkelig tenker over det. Og så blir man jo litt blind på det visuelle. Jeg ser fortsatt mamma som overvektig (for hun er det, noen deler av kroppen ser man det ekstra godt), men samtidig har hun hatt en del vektnedgang som påvirker spesielt nedre del av kroppen. Og dette er jo kjempebra! Ser hun går litt lettere (på tross av samme status vedr inaktivitet). Så veldig glad for dette.
Men tidligere denne uken fikk jeg meg altså en alvorlig knekk. Mamma kom på besøk, og hadde med seg en bukse. Som hun rett og slett ga til meg med ordlyden "denne har blitt for stor for meg, men kanskje den kan passe deg?". Som i bunn og grunn er velmenende, men likevel ikke gøy! Jeg så heldigvis at buksen var i størrelse 48, og jeg bruker mest 44/46 i klær så ta jeg tok den i mot sa jeg takk, men at den sannsynligvis var for stor for meg også. Men vi kunne jo evnt. gi den til Fretex. Men jeg lovet å prøve den. Noe jeg gjorde litt senere på dagen. Og passet den? NEI. Den var kjempetrang!! Jeg fikk den nesten ikke over lårene og rumpa, og så ut som et stappet pølseskinn i den. Helt forferdelig 🙈 Men her er det jo helt klart ikke problemet at buksen ikke passet, men rett og slett at mamma ga meg den på denne måten her. For jeg innser jo at jeg i hverdagen min visuelt ser for meg mamma som større enn hun er, og jeg mindre enn jeg er. For jeg føler meg ikke overvektig! Men blir innimellom påminnet det når jeg ser bilder av meg selv (ofte fornøyd med speilbilde, men fotobiler er grusomme - hva er greia??). Men her sto jeg med hardcore fakta i hånda. En bukse som er for stor for mamma, er veldig mye for liten for meg. Rollene er byttet om, og nå er jeg den overvektige. Akkurat slik jeg ikke ville det skulle bli. 

Nei - må over på noe hyggeligere nå før jeg surner helt i depresjonsgropen.
Jeg har fått vært på treningssenteret denne uken, og det er jo en liten stund siden sist. Men ikke alene - fikk med mannen ❤️ Han har ikke abonemment der, men han kjøpte drop-in, så da sullet vi på noen styrkeapparater sammen. Men aller beste - en spinningstime sammen. Og det er så koselig å være to! Blir jo en date der vi kommer oss ut, barnefri og greier. Så det var koselig, selv om det var tungt etter ferien (og med ryggen min). Jeg har også meldt meg på et zumbakurs som starter i slutten av august, og det gleder jeg meg såå til. Veldig klar for litt ekte treningsglede nå!

Og så må jeg fortelle at jeg shoppet masse klær i ferien min! Fant en butikk i Sverige som jeg bare druknet helt i. Den hadde akkurat slike klær jeg liker (som jeg sliter med å finne hjemme), som både passer privat og på jobb, med overkommelige priser. Skulle bare titte innenfor døren, men ble bare flere og flere klær jeg fant og likte. Klarte til slutt neste ikke å bære alt (!). Det er så umenneskelig lenge siden. Har nesten ikke kjøpt meg noen klær de tre siste årene. Særdeles lite i koronatiden + svangerskap og barsel. Litt gravidklær liksom  Suller stort sett i det samme gamle vanlige. På jobb nå går jeg i de samme klærne som jeg gjorde for 4-10 år siden. Man føler seg ikke superfresh da. Men èn ting er å finne klær man liker, man skal passe dem også. Og jeg ble overrasket for hvert plagg i prøverommet ettersom det satt bra og så fint ut (!). Trodde nesten ikke det var sant. Og jeg var ikke i en plussize-butikk en gang, og noen plagg var for store i (X)XL, der jeg faktisk måtte hente L. Det er virkelig sånt som gir meg en lykkefølelse! 😊 Til slutt var det lommeboken som måtte si stopp, ikke utvalget. Veldig uvanlig, og jeg gikk ut derifra med rundt 10 klesplagg i posen. Gøøøy! Mest høstklær da, så ikke begynt å bruke enda. Men jeg gleder meg!

[Luka_S]

Uff, så slitsomt at du har så vondt! Det kjenner jeg meg skikkelig igjen i for tiden, for skulderen blir ikke bedre her heller, og det gjør meg så suuuur! Alt blir et ork fordi man har så vondt hele tiden. Har sklidd helt ut i sommer både med kosthold og trening for min del på grunn av det, så om felles skjebne kan være en felles trøst, så har du meg. 🤫

Vondt med slike nedturer på at man er mye større enn man egentlig hadde tenkt, man er liksom så fornøyd fordi man har blitt slankere, så faller man knallhardt ned på bakken igjen av slike ting. Stor klem fra meg! (Og alle sånne mamma-"issues", samme hva det er, er ekstra sårt. Så klem igjen.)

Gøy med date på treningssenteret, da! Det kunne jeg tenke meg også, blir morsommere når man er sammen om noe. 😊

Kos deg med nye klær, det er jo bare sååå digg når man kan slå seg løs på handletur!

[Lunalu]

Huff, enn at du skal plages sånn med ryggen! Jeg blir iallefall småsur av å gå sånn, og så har du jo gjester i tillegg. Selv om alle bidrar, så blir det jo ekstra på vertskapet… håper bare kiropraktortimen hjelper🥰

kjenner meg sånn igjen i det å se meg i speilbildet, kontra det å se meg selv på bilder. Jeg unngår i det lengste å bli tatt bilde av😓

Så digg at du har fått shoppa inn nye klær. Det gjør så mye st man har noe man føler seg fin og vel i🤩 Husker du hva butikken het?

sender en stor klem, og ønsker deg ei superfin helg🥰

[Amatariel]

Takk Luka_S og Lunalu  Hjelper på med litt gode ord og klem fra dere når jeg synes synd på meg selv  Ble ikke noe voldsom opptur i dag heller, da vekten gikk litt opp. Veldig forventet da, så det er ikke like ille som når jeg "jobber hardt" for nedgang og ikke får det. Nesten mer overrasket over at det ikke gikk mer opp  Det ble plutselig mye vanskeligere med rutiner og vanlig mat da jeg kom hjem fra ferie enn man skulle tro 😶 Men årsaken bunner da i denne ryggvondten min, og at vi har fått masse besøk (m/ overnatting) hjem til oss, samt bursdagsbarn i helgen. Så da skled det bare ut.

Uke 31: skrittmål 2 av 7 dager 
Treningsenteret: 1 økt 

Mandag: 4838
Tirsdag: 9227
Onsdag: 6469
Torsdag: 4493
Fredag: 5015
Lørdag: 13198
Søndag: 6653

Vekt:
2.jan: 104,2 kg BMI: 37,6 → alvorlig fedme
30.jan: 101,9 kg
27.feb: 99,7 kg
31.mars: 97,7 kg
10.april: 97,0 kg BMI: 34,8 →  fedme
1.mai: 96,3 kg
29.mai: 95,5 kg
5.juni: 94,9 kg
24.juni: 94,7 kg
30.juni: 95,5 kg
10.juli: 95,1 kg
17.juli: 94,2 kg
31.juli: 95,7 kg
7.aug: 96,0 kg
Sum: - 8,2 kg

Men jeg er innstilt på å ta tak igjen! Har vært hos kiropraktoren i dag, og skal igjen litt senere i uka. Mer kan jeg ikke gjøre for å forsøke å bli bedre i ryggen, men på hjemmefronten roer ting seg heldigvis. Så jeg satser på mer tid til rekreasjon, går turer for å nå skrittmål, få orden på innholdet i kjøleskapet o.l. Skal jeg nå neste delmål så må vektpilen snart tikke nedover igjen så!

[Amatariel]

Lunalu skrev (På 4.8.2023 den 21.23):

Så digg at du har fått shoppa inn nye klær. Det gjør så mye st man har noe man føler seg fin og vel i🤩 Husker du hva butikken het?

Ja den het Cassels.

[Luka_S]

God bedring, @Amatariel! Håper det blir lettere framover nå når hverdagen nærmer seg.