Vennskap som vil overleve?

[AnonymBruker]

Har mine beste venner som jeg har kjent i 20 år. Jeg er glad i de, men det er samtidig vanskelig fordi vi er så forskjellige nå. De har dyrket mer av den livsstilen jeg tok avstand fra for mange år siden.

Vi er 40 år. Jeg har stiftet familie, kjøpt enebolig, kjører familiebil osv. De fester hver helg, har tilfeldig sex, sløser med penger og eier ikke bolig. De er nok det jeg vil kalle ufornuftige, men har heller ingen andre enn seg selv å tenke på, så dømmer de ikke for det. Det jeg imidlertid sliter med å respektere er at de vingler veldig i livet og påvirkes fort av andre, noe som fører til dumme, impulsive og tidvis små uetiske handlinger som å lyve til arbeidsgiver osv.

Jeg har unngått å la de være med barna pp egenhånd fordi jeg er redd de gjør ubetenkte ting.

Så nå lurer jeg egentlig på om noen har vært så rause at de har klart å bevare gamle vennskap eller om dere kuttet ut? Er det liv laga?

Anonymkode: d4b84...9a1

[AnonymBruker]

Jeg står litt i samme posisjon selv. 

Det jeg tenker er at har vi egentlig en plikt til å ta vare på vennskap for andres skyld? Når det ikke gir oss noe lenger? Er det egentlig litt nedlatende. Å tenke "JEG er så viktig, at jeg må bare fortsette å være vennen din for du vil ikke klare deg uten meg", det gir litt sånne vibber. Og sånn vil jeg jo egentlig ikke tenke. Kanskje jeg kan stole på at folk får ta ansvar for seg selv, og vennskapene sine. Men så er det det at jeg vil jo ikke at andre skal være ensom, men det er kanskje ikke mitt problem. Kanskje folk må lære seg å ta litt mer ansvar for seg selv? 

Det man lærer om parforhold er jo at man skal velge noen som er bra for en selv, som spiller en god, og som man liker å være sammen med. Kanskje det samme kan gjelde i vennskap. 

Til sist vil jeg jo også si at hvis jeg bare tenkte på meg selv tror jeg at jeg skulle greidd meg helt fint uten det/disse vennskapene jeg tenker på. Og kanskje det å ivareta et vennskap bare for en annens del egentlig ikke er et vennskap lenger egentlig? 

Del gjerne dine tanker tilbake, jeg synes dette er en knipe. 

Anonymkode: 619fd...290

[Akuline]

Hva har raushet med det å gjøre? 

Jeg har kuttet ut venner som ikke er bra for meg. Som gjør at jeg bare blir sliten og lei meg. 

Jeg har også vennskap med folk som har en helt annen livsstil enn meg. 

[AttilaTheHun]

Det er vanlig at mennesker forandrer seg og vokser fra hverandre når de blir eldre og beveger seg gjennom ulike stadier av livet. Det at du har en annen livsstil og verdier nå betyr ikke at vennskapet må ta slutt, men det må kanskje justeres. Du bør ha åpen og ærlig kommunikasjon med vennene dine om dine bekymringer og grenser.
 

Det er viktig å sette grenser for hva du er komfortabel med og hva du ikke er, og å holde deg til disse grensene. I tillegg bør du vurdere å finne andre venner eller aktiviteter som stemmer mer overens med dine verdier og interesser. Husk at å bevare relasjoner krever innsats og kompromisser fra begge sider, men det kan også være en givende opplevelse. Til syvende og sist er det din beslutning om å opprettholde eller avslutte vennskapet.

[svartkatt]

Jeg hadde godt mulig kutta de helt ut. 

Forresten går det ikke bare utover dem selv, men også utover jobb og vennskap. 

 

[AnonymBruker]

Om damer på 40 år fester så hardt og gjør så mye rart, at man ikke kan la de ha ansvar for barn over en kort periode, da er det best å kutte de ut. Og kanskje vurdere kontakte helsevesen.

Anonymkode: 15207...f1d