Gå til innhold

Hvordan få en slutt på «kjekling» mellom mannen og meg? Barna påvirkes av dette


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har to barn, 7 og 9 år. 9- åringen fortalte meg i kveld (nevnt det tidligere også) at han er så lei av at vi foreldrene krangler så mye. Vi foreldrene har en lei tendens til å fyre lett opp begge to, og «angripe» den andre om de mest uvesentlige ting. De store tingene er på plass, slik som tillit til hverandre, økonomi etc, men likevel blir det mye kjekling

Jeg vil så veldig gjerne endre meg. Hva kan jeg gjøre? Mannen min er i grunn veldig grei, bidrar like mye som meg på alle plan, men likevel så klager jeg stadig på ham.. hjelp!

Anonymkode: 0b823...720

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det hadde vært fint med erfaringer fra dere som har klart å sku dette. Jeg er egentlig så takknemlig for denne familien min, og vil så gjerne snu denne negative tendensen

Anonymkode: 0b823...720

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ydmykhet hjelper. Vær den voksne, ta ansvar selv om din mann ikke gjør det. Ikke sitt å vent på at han skal klare å være voksen. Ta ansvar for ditt liv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke verre enn å starte og øve seg på at det er ikke alt man trenger å si selv om man blir irritert, og lære seg å se litt mer positivt på ting hvis det generelt er sånn at man leter etter problemer i småting. 

Anonymkode: 10eae...6d5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke verre enn å starte og øve seg på at det er ikke alt man trenger å si selv om man blir irritert, og lære seg å se litt mer positivt på ting hvis det generelt er sånn at man leter etter problemer i småting. 

Anonymkode: 10eae...6d5

Enig. Man kan kanskje også spørre seg om det er et underliggende problem som ligger til grunn for å skape denne "knuffingen" mellom dere. Kanskje det ikke handler om akkuratt denne situasjonen, men noe underliggende som dårlig kommunikasjon, følelse av å ikke være elsket/sett osv. Men det kan være mange ting.

Anonymkode: f8e0f...f67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi setter oss ned på sofaen og sparer «kjeklingen» til da. 
 

Mannen min vet at jeg må lette på trykket og har lært å få det ut gjennom en samtale og ikke kjekling. Vi deler ett glass vin/saft/brus mens vi gjør det og det er ikke lov å avbryte hverandre. Ingen blir fornærmet, men vi deler egne synspunkter som kanskje den andre ikke har tenkt på. 
 

Jeg føler vi kommer nærmere hverandre hver gang vi har denne samtalen. Vært sammen i 15år og forholdet vårt føles solid. 

Anonymkode: 9a627...1b9

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hold munn når ungene er til stede, og hvis dere ikke klarer det må dere gå ut for å krangle.

Stakkars barn som må høre på foreldrene som krangler daglig.

Skjerp dere!

Anonymkode: 4e3a1...0e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parterapi er en investering i forholdet.

Anonymkode: 54d08...258

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor føler du at du "stadig må klage på han"? Evig gnaging på uvesentligheter er ødeleggende. Er det én ting jeg har prioritert i mitt eget forhold er det å holde kjeft om de små ting. Om han velger å gjøre ting på sin måte som jeg kanskje ikke synes er optimalt, så lar jeg han gjøre det uten å klage. Det er ikke SÅ viktig hvilken vei bestikket stables i oppvaskmaskina eller om lakenene ikke brettes perfekt. 

De større tingene må dere derimot være enige om, men det er dere jo tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi en munter tone og det hele blir en spøk på hverandres bekostning når vi skal «klage» på hverandre, spes på småting som Feks hvis en aldri tar ut søpla, aldri setter koppen inn i oppvaskmaskinen etc.  Det er nok sjargongen vår at vi ser på det som humor og har litt «banter» på hverandres bekostning, og ender med en liten latter fra oss begge. Men det krever jo naturligvis at 1) begge tåler å gi og få med samme mynt 2) man kan ikke ta seg selv så høytidelig.

For oss funker det, vi krangler så og si aldri. Er det litt større uenigheter så hjelper det at jeg hater dårlig stemning, så jeg tar alltid initiativ til å løse det fort. Jeg bryr meg ikke om jeg må krype til korset hver gang, ting må ikke ligge å murre, da blir det fort dårlig stemning og småkjekling. Men naturligvis aldri foran barna da, diskusjoner bør man ta når man er alene.

 

 

Anonymkode: 48256...4c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...