Lislangel Skrevet lørdag kl 10:25 #41 Del Skrevet lørdag kl 10:25 Jeg mistet min kjære samboer og far til mine 2 barn brått og fullstendig uventet 14 desember. Han fikk akutt hjertesvikt. Jeg tror jeg fortsatt er i sjokk, har enda ikke gått inn på meg helt hva som har skjedd. Venter hver dag på han. Er helt forferdelig. Venter bare på at begravelsen skal bli ferdig nå, den er til fredag en mnd etter dødsfallet. Også er det jo så mye papirarbeid og diverse jeg må finne ut av. Kansje sorgen kommer etter alt er ferdig. Når forstod dere andre at personen faktisk aldri kommer tilbake? 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet lørdag kl 11:22 #42 Del Skrevet lørdag kl 11:22 Lislangel skrev (52 minutter siden): Jeg mistet min kjære samboer og far til mine 2 barn brått og fullstendig uventet 14 desember. Han fikk akutt hjertesvikt. Jeg tror jeg fortsatt er i sjokk, har enda ikke gått inn på meg helt hva som har skjedd. Venter hver dag på han. Er helt forferdelig. Venter bare på at begravelsen skal bli ferdig nå, den er til fredag en mnd etter dødsfallet. Også er det jo så mye papirarbeid og diverse jeg må finne ut av. Kansje sorgen kommer etter alt er ferdig. Når forstod dere andre at personen faktisk aldri kommer tilbake? Trist å høre om din samboer❤️ Jeg mistet samboer for 14 mnd siden, og selv om han var kreftsyk håpet jeg til siste time at han kom til å overleve. Da han døde ble jeg så sjokkert at jeg var i sjokk minst 6 mnd, og fremdeles forstår jeg ikke at han er borte for godt. Føler jeg er i en limbo fase eller mareritt der jeg venter på å våkne opp. Jeg hadde og har fremdeles ansvar for det meste i forbindelse med dødsfallet, og står i en utmattende arveprosess da han hadde særkullsbarn. Jeg tror ikke at jeg får begynne å sørge før jeg er ferdig med alt papirarbeidet. Anonymkode: dea9c...b80 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet lørdag kl 11:32 #43 Del Skrevet lørdag kl 11:32 Sorgen går jo aldri over. Men jeg lærte meg å leve med sorgen med en gang. For meg så var terapien å planlegge begravelsen og gjennomføre den. Og få så bra tilbakemeldinger om at det var en av de fineste begravelsen dem hadde vært på hjelper mye. Men det er forskjell på å leve I sorgen og leve MED sorgen. Det er lurt å lære seg å leve med sorgen. Hvor lang tid det tar er forskjell på hvert menneske. Anonymkode: d4618...784 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet lørdag kl 17:47 #44 Del Skrevet lørdag kl 17:47 Mista mamma i sommer. Det var et ventet dødsfall da hun hadde vært kreftsyk i mange år. Til å begynne med var det bare ivirkelig at hun var borte. Sorgen har kommet mer og mer de to siste mnd. Jeg kan begynne å gråte helt uten grunn. Lurer på om det noen gang går over. Anonymkode: bba79...dbf 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå