Ble du mobbet som barn?😔

[AnonymBruker]

Ja. Ble mobbet på skolen og mobbet hjemme. Av både mor og søster. I voksen alder av svigermor og svigerinne. Drittkjærringer alle sammen. 

Anonymkode: dab9f...ec4

[Portia Catonis]

Da jeg gikk på skolen het det "erting" og var bare noe man måtte godta. Ble man banket opp fysisk var det mobbing, og da måtte man si ifra til læreren, eller aller helst gå imellom selv og stoppe mobbingen, hvis man så at det skjedde med andre.

Heldigvis har man litt annet fokus på skolene i dag..

Jeg ble mobbet av læreren på barneskolen. Fant det ikke ut før i voksen alder, da jeg fikk se brevene som ble sendt imellom ham, skolen og foreldrene mine. Jeg trodde det var bare meg det var noe galt med.

[AnonymBruker]

Mobbet på barneskolen, ungdomsskolen og de tre månedene jeg holdt ut før jeg flyttet til andre siden av landet som å fullføre på en annen skole.

Jeg var barn av alenemor, høy, annen dialekt, andre interesser. Ufattelig hvor stygge barn kan være med andre basert på de mest uselvforskyldte omstendigheter.

En lærer på ungdomsskolen tok «tak», meg og mobberen inn på et lite grupperom for å prate ut.

Jeg tømte hjertet mitt, han satt med armene i kryss og så i taket. Det var hele forsøket.

Ble også truet med bank. Guttene var verst mot meg, fordi jeg ikke var «pen» nok kunne jeg ikke respekteres.

Jeg hadde to selvmordsforsøk før min mor satte foten med og ba meg slutte på videregående og ta en pause.

 Hører med at den av de verste mobberne sin far var kollega med min mor og jeg skjønte kjapt hvordan han hadde blitt slik han var.

 

Null sympati og medfølelse med mobbere og den «de har det ikke godt selv». 
Når man er 12år+ vet man hvordan man skal behandle andre.

Noen er bare født som mobbere.

Anonymkode: b2ebb...588

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 4f44a...caa

[AnonymBruker]

Aldri blitt mobba, men vært vitne til flere i klassen den gangen som ble det.. De slet lenge i ettertid.. Vet ikke hvordan de har det idag 

Anonymkode: 26dde...72d

[Freyja Valkyrie]

Ja, ble mobbet på barneskolen og ungdomsskolen. Var psykisk mobbing som utfrysing, latterliggjøring og baksnakking. 

[Gjest Warrior]

Ja, både jeg og vennene mine ble mobbet. Både fysisk og psykisk. Ikke hele tiden men ofte. Var mange som opplevde mobbing så at barn og unge kunne være så stygg mot andre var uforståelig for meg den gang. Hvorfor var noen så slem?
Nå når jeg er voksen og ser hvordan mange voksne holder på både ute, i jobber, og på nett så forstår jeg godt hvorfor barn og unge lærer å mobbe andre barn og unge. I tillegg til at det finnes foreldre som er stygg mot barna sine, eller ikke er der for barna og lar barna klare seg selv og da er det lett at barnet blir stygg mot andre barn. 

Så ja ble noen tårer takket være mobbing, hatet skolen og ville ofte ikke gå på skolen, men kom meg gjennom både barne og ungdomskolen takket være gode venner❤️

Var verst mobbing i barneskolen. I ungdomskolen ble det bedre.

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (På 30.1.2023 den 0.08):

Da jeg gikk på skolen het det "erting" og var bare noe man måtte godta. Ble man banket opp fysisk var det mobbing, og da måtte man si ifra til læreren, eller aller helst gå imellom selv og stoppe mobbingen, hvis man så at det skjedde med andre.

Heldigvis har man litt annet fokus på skolene i dag..

Jeg ble mobbet av læreren på barneskolen. Fant det ikke ut før i voksen alder, da jeg fikk se brevene som ble sendt imellom ham, skolen og foreldrene mine. Jeg trodde det var bare meg det var noe galt med.

Hva hadde læreren gjort? Blir alltid overrasket over hvor mange barnslige/uproffe lærere som har jobb.

Anonymkode: 04b11...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2023 den 11.31):

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg har prøvd alt dette, dessverre uten resultater... Jeg har bedt inn til jentemiddager, jeg har prøvd å starte syklubb, jeg har meldt meg inn i forskjellige foreninger, jeg har hund og er med i den lokale hundeklubben osv. Men får dessverre ikke noen nye bekjentskaper/venner av den grunn. Folk prater for så vidt med meg når jeg er på møter o.l., hvis det er tvingende nødvendig, men ingen som ønsker å ha noe kontakt utover det. Når det er kaffepause under kurs i hundeklubben f. eks. så prøver jeg å sette meg ved noen nye og bli med i samtalen, men ingen som verdiger meg et blikk.. De bare fortsetter å prate seg imellom og jeg føler at jeg trenger meg på og at de ikke ønsker meg der. Setter jeg meg på et bord alene, sitter folk heller sammenstuet på en benk enn å sette seg ved bordet jeg sitter. Ellers, som sagt; ingen som ønsker noe kontakt utover møter o.l.; ingen som blir med og tar en kaffe, ingen som blir med å gå en tur, ingen som svarer når jeg prøver å ta kontakt... 
Og vi er litt forbi det å være så opptatt med mann, barn, osv. De fleste har nå voksne barn. Men jeg ser jo at de jeg har av bekjentskaper, blant annet på snap, er veldig opptatt - med jentekvelder, jenteturer, kafèbesøk, turer i skogen med venninner osv... Ja, jeg er bitter, jeg veit... 

Anonymkode: 6e707...f4a

Hva sier du til de da? Vil også nevne at å bare sette seg ved en gruppe er feil metode, neste gang du er på et nytt sted, ta på en smil, psyk deg opp - no shame, gå rett opp til gruppen og avbryt (hyggelig), si «hei, beklager å avbryte, jeg ville bare introdusere meg selv siden jeg er ny her. Jeg heter bla bla, *hils med hver*, så hva snakket dere om?». Det går som regel bra  Kan ikke se for meg at noe som helst er galt med deg annet enn mangel på selvtillit og at du kanskje ikke tørr å ha en samtale. Så håper du prøver igjen. Er venner der ute til alle. Prøv en turgruppe en gang til igjen og bestem deg på forhånd for å være den mest utadvente personen noensinne, se på det som skuespill. Jeg krysser fingrene for deg, alle fortjener en venn

Anonymkode: 04b11...c5f

[Fjollefyr]

Ja. Ble mobbet igjennom hele barne- og ungdomsskolen. Ble bedre på videregående. Dette preget meg til langt opp i 30 årene. Nå har jeg fått hjelp til bearbeiding og har det bra. Men jeg er fremdeles påvirket av den oppveksten jeg hadde pga det. Det gjør at jeg nesten hver dag har triggere på hendelser fra den tiden. 

[Reign]

Jeg ble forsøkt mobbet, men jeg var så "dum" at jeg ikke forstod det, så det påvirket meg aldri. 

[AnonymBruker]

Ja ble mobba av læreren samt andre barn. 

Anonymkode: ffae9...482

[Einus]

Ja dessverre, noe som har bidratt til at jeg ikke har valgt å få barn.

[SPOCA]

Ja, både gjennom hele barneskolen og videregående.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2023 den 22.05):

Begge like stolte og ingen som klarer å åpne opp. Utrolig barnslige dere er.

Anonymkode: 79dde...a1a

Det går faktisk an å ikke like sine søsken. Det er ingen lovverk som sier at man MÅ det. Og at det er "barnslig" er vel litt enkelt å mene når vi andre ikke vet årsaken(e) til dette hatet. 

Anonymkode: 1757a...cc2

[AnonymBruker]

Jeg ble forsøkt mobbet, i alle fall psykisk. Var ei stille og forsiktig jente og et lett offer sånn sett. Ved flere anledninger ble jeg forsøkt lurt. Som om de trodde jeg var dum fordi jeg var sjenert 🤷‍♀️  Men jeg var flink til å gjennomskue spøker og ignorere alt snakket. 

Det hjalp også at jeg etter hvert fikk bestemte venninner som tok meg i forsvar. Uten dem hadde det nok vært mye verre.

Anonymkode: 61968...70e