Ble du mobbet som barn?😔

[AnonymBruker]

"Er morra di full i dag da?".Ja,jeg ble mobbet.

Anonymkode: 888e0...ffd

[AnonymBruker]

Vi flyttet til utlandet da jeg var 2 år gammel, og kom tilbake da jeg var 7 - min mor studerte i utlandet. Jeg hadde tykk aksent, til tross for at Norsk var mitt morsmål. Dette ble jeg selvfølgelig plaget for. Jeg var vel rundt 11 år gammel når noen gutter prøvde å mobbe meg, men da eksploderte jeg, og banket alle opp. Det var siste gang noen prøvde seg. 

Anonymkode: 3a8d8...c07

[AnonymBruker]

Ja, mesteparten av barndommen. Går greit i dag, flyttet til ny by langt unna for å få litt avstand. 

Anonymkode: 547fb...d6e

[AnonymousBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg ble ikke det, var faktisk en av de "kuleste" i klassen. Og det selv om jeg hadde stomi som prompa og feis i hytt og pine hele dagen! 

På grunn av mitt handicap har jeg aldri mobbet eller vært nedlatende mot noen andre for deres utfordringer, men ene gutten i klassen ble svært mobbet av andre. Han piller seg i nesen. Så det skulle ikke mere til for å bli mobbeoffer. 

Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for ikke å ha stått mer opp for han. Men, men. Man klarer ikke alt som barn.. 

Godt å høre det da. Er ofte de som skiller seg ut som blir raskt mobbeofre ja.😔 Helt siden 1.klasse ble jeg utestengt fra de andre pga etnisiteten min som egt bare er basert på utseende da jeg er adoptert (og føler meg norsk), men ble hetset for mitt asiatiske utseende. Det var flere i den klassen som ble mye mobbet, og det var av andre grunner som at de enten var for tynne eller "for store" (IKKE negativt ladd fra min side, men det ble det som ble brukt konstant, altså utseende messige årsaker). Så leit at det er slik, og jeg håper skolene fortsetter med å se denne problematikken, den er veldig skjult hos mange.

[Embla Othea]

Jepp - fra 4 til 9 klasse. Derfor hadde jeg masse fravær. Men jeg fikk et godt snitt på vgs - ligger på 5,5 til nå.

Endret 25. januar 2023 av Embla Othea

[AnonymBruker]

Ja, fra barnehagen og til videregående. Det har preget meg veldig, og jeg sliter mye med depresjon og angst i dag. Er 39 år. Jeg fungerer i jobb, men relasjoner er vanskelige. 

Anonymkode: d4cd7...717

[WilhelmineAmalie]

Ble mobbet på ungdomsskolen og vgs. Det er så rart å dra på besøk til hjembyen og møte disse menneskene. De ser på deg med de sammen blikkene, som om ikke over 15 år er gått😂 

[Rødstrupa]

Embla Othea skrev (39 minutter siden):

Jepp - fra 4 til 9 klasse. Derfor hadde jeg masse fravær. Men jeg fikk et godt snitt på vgs - ligger på 5,5 til nå.

Veldig godt gjort av deg å prestere det snittet! Lykke til videre! Det er ikke uvanlig at man sliter med å konsentrere seg om ulike oppgaver. Det være seg skolearbeid og andre ting pga.indre uro/nervøsitet mm. Snakker av egne erfaringer.

[Embla Othea]

Rødstrupa skrev (3 minutter siden):

Veldig godt gjort av deg å prestere det snittet! Lykke til videre! Det er ikke uvanlig at man sliter med å konsentrere seg om ulike oppgaver. Det være seg skolearbeid og andre ting pga.indre uro/nervøsitet mm. Snakker av egne erfaringer.

Tusen takk.

Periodevis hadde jeg store problemer med å holde konsentrasjonen på grunn av mye uro, tankekjør og en rettssak men jeg fikk heldigvis god og tett oppfølging fra lærerne. 

[Rødstrupa]

Embla Othea skrev (2 minutter siden):

Tusen takk.

Periodevis hadde jeg store problemer med å holde konsentrasjonen på grunn av mye uro, tankekjør og en rettssak men jeg fikk heldigvis god og tett oppfølging fra lærerne. 

Godt å høre! Ønsker deg alt godt😃♥️

[Embla Othea]

Rødstrupa skrev (Akkurat nå):

Godt å høre! Ønsker deg alt godt😃♥️

Ligemåde. 

[AnonymBruker]

Ja, fra barneskole og ut videregående. Og da byttet jeg skole på barneskolen (pga vi flyttet), og selv om vi ikke flyttet noe mer, så var det jo "ny" skole både da jeg begynte på ungdomsskolen og videregående, hvor det kom unger/ungdommer fra flere steder. Mobbingen fortsatte på nye skoler, enda de ikke kjente meg fra før, så ble jeg mobbet fra første dag. Hver gang tenkte jeg "yes, nå blir det en ny start, her blir jeg sikkert ikke mobbet". Så dum jeg var..... Ikke mye synlig mobbing, men slengbemerkninger, utestengelse osv. Da jeg i tillegg ble seksuelt misbruk i tenårene, så kan man tenke seg hvor fint jeg hadde det i den tiden....

Men jeg har jo skjønt at det er meg det er noe galt med, for jeg sliter fortsatt med relasjoner (og nå er jeg snart 50). Har ingen nære venner, alle steder jeg har jobbet har jeg ikke blitt bedt med hvis noen fant på noe utenom arbeidstid, allikevel fikk jeg høre "å, vi må holde kontakten" de stedene jeg sluttet. Jeg prøvde å ta kontakt, men fikk ikke svar... Ingen venner fra skoletiden (det sier seg jo sjøl da jeg var aleine hele tiden og ble utestengt) og ingen venner fra arbeidstiden rundt omkring. Jobber sammen med ei som har et kjempenettverk; holdt kontakten med alle hun har gått på skole eller jobbet sammen med siden ungdomsskolen (har jo skjønt at hun var av de "kule"). Skulle ønske jeg bare hadde hatt 2 - 3 slike venner... Men, der jeg jobber nå, blir jeg også utestengt (blant annet av hun med kjempenettverk). Så ja, jeg har skjønt at jeg er en person man ikke liker. Ferdig snakka... 

Anonymkode: 6e707...f4a

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, fra barneskole og ut videregående. Og da byttet jeg skole på barneskolen (pga vi flyttet), og selv om vi ikke flyttet noe mer, så var det jo "ny" skole både da jeg begynte på ungdomsskolen og videregående, hvor det kom unger/ungdommer fra flere steder. Mobbingen fortsatte på nye skoler, enda de ikke kjente meg fra før, så ble jeg mobbet fra første dag. Hver gang tenkte jeg "yes, nå blir det en ny start, her blir jeg sikkert ikke mobbet". Så dum jeg var..... Ikke mye synlig mobbing, men slengbemerkninger, utestengelse osv. Da jeg i tillegg ble seksuelt misbruk i tenårene, så kan man tenke seg hvor fint jeg hadde det i den tiden....

Men jeg har jo skjønt at det er meg det er noe galt med, for jeg sliter fortsatt med relasjoner (og nå er jeg snart 50). Har ingen nære venner, alle steder jeg har jobbet har jeg ikke blitt bedt med hvis noen fant på noe utenom arbeidstid, allikevel fikk jeg høre "å, vi må holde kontakten" de stedene jeg sluttet. Jeg prøvde å ta kontakt, men fikk ikke svar... Ingen venner fra skoletiden (det sier seg jo sjøl da jeg var aleine hele tiden og ble utestengt) og ingen venner fra arbeidstiden rundt omkring. Jobber sammen med ei som har et kjempenettverk; holdt kontakten med alle hun har gått på skole eller jobbet sammen med siden ungdomsskolen (har jo skjønt at hun var av de "kule"). Skulle ønske jeg bare hadde hatt 2 - 3 slike venner... Men, der jeg jobber nå, blir jeg også utestengt (blant annet av hun med kjempenettverk). Så ja, jeg har skjønt at jeg er en person man ikke liker. Ferdig snakka... 

Anonymkode: 6e707...f4a

Kjære deg. Det smerter meg å lese historien din. Skulle ønske at du fikk litt mer tro på at du sikkert har mange fine egenskaper og er verdt å bli venn med. Nå i voksen alder er de fleste opptatt m/familien, mann, barn osv. Hverdagen krever sitt. Men prøv å beholde troen på at det er mulig å få venner.  Prøv å foreslå en jentemiddag privat med 2-3 stykker fra arbeidsplassen din. Kanskje har du anledning til å ha hund. På den måten treffer man folk og kan hende det kan bli et nytt bekjentskap/en venn.

Endret 25. januar 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

CMHuser skrev (På 23.1.2023 den 21.13):

Jepp, det startet på barneskolen og ble bare verre på ungdomsskolen! Videregående startet bra, fikk kjæreste også. Andre året ble jeg påkjørt og ødelagt for livet - mobbingen har enda ikke gitt seg 🤷🏻‍♀️ Blir 32 neste måned

Samme her, er 27 og mobbingen fortsetter enda.

Anonymkode: 4066d...3f7

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (19 timer siden):

Kjære deg. Det smerter meg å lese historien din. Skulle ønske at du fikk litt mer tro på at du sikkert har mange fine egenskaper og er verdt å bli venn med. Nå i voksen alder er de fleste opptatt m/familien, mann, barn osv. Hverdagen krever sitt. Men prøv å beholde troen på at det er mulig å få venner.  Prøv å foreslå en jentemiddag privat med 2-3 stykker fra arbeidsplassen din. Kanskje har du anledning til å ha hund. På den måten treffer man folk og kan hende det kan bli et nytt bekjentskap/en venn.

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg har prøvd alt dette, dessverre uten resultater... Jeg har bedt inn til jentemiddager, jeg har prøvd å starte syklubb, jeg har meldt meg inn i forskjellige foreninger, jeg har hund og er med i den lokale hundeklubben osv. Men får dessverre ikke noen nye bekjentskaper/venner av den grunn. Folk prater for så vidt med meg når jeg er på møter o.l., hvis det er tvingende nødvendig, men ingen som ønsker å ha noe kontakt utover det. Når det er kaffepause under kurs i hundeklubben f. eks. så prøver jeg å sette meg ved noen nye og bli med i samtalen, men ingen som verdiger meg et blikk.. De bare fortsetter å prate seg imellom og jeg føler at jeg trenger meg på og at de ikke ønsker meg der. Setter jeg meg på et bord alene, sitter folk heller sammenstuet på en benk enn å sette seg ved bordet jeg sitter. Ellers, som sagt; ingen som ønsker noe kontakt utover møter o.l.; ingen som blir med og tar en kaffe, ingen som blir med å gå en tur, ingen som svarer når jeg prøver å ta kontakt... 
Og vi er litt forbi det å være så opptatt med mann, barn, osv. De fleste har nå voksne barn. Men jeg ser jo at de jeg har av bekjentskaper, blant annet på snap, er veldig opptatt - med jentekvelder, jenteturer, kafèbesøk, turer i skogen med venninner osv... Ja, jeg er bitter, jeg veit... 

Anonymkode: 6e707...f4a

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg har prøvd alt dette, dessverre uten resultater... Jeg har bedt inn til jentemiddager, jeg har prøvd å starte syklubb, jeg har meldt meg inn i forskjellige foreninger, jeg har hund og er med i den lokale hundeklubben osv. Men får dessverre ikke noen nye bekjentskaper/venner av den grunn. Folk prater for så vidt med meg når jeg er på møter o.l., hvis det er tvingende nødvendig, men ingen som ønsker å ha noe kontakt utover det. Når det er kaffepause under kurs i hundeklubben f. eks. så prøver jeg å sette meg ved noen nye og bli med i samtalen, men ingen som verdiger meg et blikk.. De bare fortsetter å prate seg imellom og jeg føler at jeg trenger meg på og at de ikke ønsker meg der. Setter jeg meg på et bord alene, sitter folk heller sammenstuet på en benk enn å sette seg ved bordet jeg sitter. Ellers, som sagt; ingen som ønsker noe kontakt utover møter o.l.; ingen som blir med og tar en kaffe, ingen som blir med å gå en tur, ingen som svarer når jeg prøver å ta kontakt... 
Og vi er litt forbi det å være så opptatt med mann, barn, osv. De fleste har nå voksne barn. Men jeg ser jo at de jeg har av bekjentskaper, blant annet på snap, er veldig opptatt - med jentekvelder, jenteturer, kafèbesøk, turer i skogen med venninner osv... Ja, jeg er bitter, jeg veit... 

Anonymkode: 6e707...f4a

Dersom det er ‘’noen som helst i din nærhet’’ som du kan få noen velmenende råd av.  Kan hende de kan gi deg tips og triks til hvordan du kan få lettere kontakt. 

[Wednesday Addams]

Ja, det ble jeg. Men siden jeg var "emo" så var det visst noe jeg valgte selv og burde ha skjønt at kom til å skje, i følge lærerne.  

[Ænema]

nei ikke mobbet som barn, men som ungdom ble jeg mobbet og truet av gale damer som trodde jeg gikk etter typene deres.

ante ikke hvem gubbene deres var/het engang. 

Endret 26. januar 2023 av Ænema

[MarianneE]

Veldig mye mobbet på ungdomsskolen og litt på barneskolen. Det preger meg fremdeles 30 år etter. Jeg ble kalt flodhest, negerleppe, stygg...

Jeg har et normalt utseende forteller fornuften meg, men noen ganger ser jeg meg i speilet og lurer på om de hadde rett. Av og til bare.

Det var så ille at om man googler navnet mitt og mobbing kommer det avisartikkel og ukebladreportasje. 

 

[AnonymBruker]

For eksempel hvis vi skulle spille fotball / håndball eller noe. Så ble det klaging, fordi ett par stykker aldri ønsket å ha meg på deres eget lag. Så blir de sure fordi man ikke klarer å få tak i ballen / hvordan klarer du å bomme så til det grader? / hvorfor må du ødelegge hele tiden. De gav blanke pokker i dersom noen for eksempel klarte å redde et mål, og dette ble glatt oversett. Men det kommer umiddelbart klaging, og det var ofte "min skyld" hvis det andre laget leder med ett par mål. 

Hvis jeg for eksempel sa "god morgen" til noen i klassen, så ble jeg bare oversett. Hvis vi var nødt til å holde på med gruppe-arbeid, og jeg stilte ett spørsmål om ett eller annet, så lot de som om de ikke hadde hørt spørsmålet mitt en gang. Under slike fremføringer så var det selvfølgelig meningen at ALLE på gruppen skulle stå foran resten av klassen under hele fremføringen. Men de tre andre stod der bare til de var ferdige med deres egen prating, og de gikk straks å satte seg med en gang de var ferdige. Dermed ble jeg stående der helt alene når jeg skulle si det som var min andel. 

Anonymkode: 155c7...66e