Dere som har mistet noen nære i kreft

[Endorfin]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2023 den 16.38):

… kan dere si litt om hvordan dere og pasienten opplevde siste fase? Da tenker jeg helst på tiden fra livsforlengende behandling ble avsluttet og frem til vedkommende døde. Hvor lang tid gikk det? Hjemme/sykehus?  Var det mye smerter? Følte dere dere godt ivaretatt som pårørende? Hva gjorde deg godt/vondt gjennom prosessen?

Jeg spør fordi jeg selv er nærmeste pårørende og pleier en veldig nær og kjær person nå når vi vet det går mot slutten. H*n ønsker å dø her hjemme, og jeg vil strekke meg langt for å få det til. Det er ikke første gang jeg går gjennom dette, og jeg vet veldig godt at forløpet varierer noe enormt fra person til person. Men på en eller annen måte gir det en slags «trygghet» å lese om lignende erfaringer og andres opplevelser. 

Anonymkode: c7c1a...ffb

Har opparbeidet meg en liten bitterhet og skepsis til helsevesenet, men jeg forstår dette er enkeltpersoner som stikker seg ut og ikke drar alle under en kam, de alle fleste har vært skikkelig flinke og omsorgsfulle.

Først da jeg jeg var ca 10 år og min far fikk hudkreft, en veldig skjelden type som jeg fant ut senere og han ble brukt som en testperson på forskjellige medisiner, og det er forholdsvis greit det fantes ingen behandling mot hans type hudkreft, han ble sendt landet rundt på forskjellige sykehus og spesialister. 

Det jeg reagerte på var når vi fikk gjentatte ganger beskjed om at dette ikke var så alvorlig og han mest sannsynlig kunne bli frisk. Dette var jo noe jeg spesielt trodde på men opplevde han fikk mer og mer sår over 4 år og flere heftige kurer til han til slutt så ut som en zombie, han hadde svart hud flere plasser og svære åpne krater av noen sår over hele kroppen og ansiktet.

Møtte mange flinke sykepleiere oppgjennom, men hun jeg husker best var helt på slutten når vi fikk beskjed om han snart skulle dø(var jo litt sjokket for hadde fått beskjed om at alt skulle gå bra jeg var jo ikke så gammel) da hadde han store smerter og jeg ble sendt for og hente sykepleier og spørre om det var mulig for og få noe mer smertestillende med tårer i øynene, da svarte den heksa av en sykepleier brått frekt og litt høylytt at han skulle ikke få mer smertestillende han skulle dø snart.

Tumlet tilbake og fortalte og min mor tok tak i dette og fikk henne vekk fra området og det ble en negativ opplevelse som vi ikke trengte på slutten hans.

Som pårørende til en far med kreft så var han fantastisk, klagde aldri, spøkte og lo og var veldig positiv selv om jeg vet nå i senere år at han hadde store smerter. Hans sykdom gikk over ca 4 år der det bare gradvis ble verre og verre og med masse hestekurer.

 

2:mitt 38 år gammel søskenbarn som også jeg hadde veldig god kontakt med og var en av mine nærmeste venner fikk kreft i tykktarmen, eller analkreft han fikk hvertfall utlagt tarm.

Det begynte med han klagde og gikk til legen som sa det var hemorider og han gikk en periode og gikk tilbake og klagde på fortsatt smerter og krevde en skikkelig undersøkelse som da viste seg og være kreft.

Også denne gangen fikk vi høre at dette var ikke en alvorlig krefttype og det er jo sant også ettersom mange blir friske fra den.

Over 2 år så gikk det gradvis verre fikk utlagt tarm og det ble begått en feil på ett av sykehusene når han skulle opereres og de ikke fikk tatt alt. Dette tok han tungt og familien hans han hadde små barn og det var mye bitterhet ovenfor helsevesenet og han var veldig mye irritabel på sine nærmeste.

Siste tiden var han rolig men i store smerter, kreften hadde spredd seg til lungene. 

 

Dette er mine 2 erfaringer med kreft fra nære, ønsker deg lykke til TS dette er en tung tid for deg håper du har nære som tar vare på deg og dine

[AnonymBruker]

Mamma døde får ikke lenge siden. Hun hadde smerter de siste dagene og jeg har mareritt og sliter psykisk etter det. Hva kan jeg gjøre? Hun døde fort men hadde smerter noen dager i forkant og så det var noe annet og vi trodde henne. Sliter med dårlig samvittighet. Burde sett at hun hadde vondt 

Anonymkode: fe804...d91

[AnonymBruker]

On 3/28/2023 at 1:22 AM, AnonymBruker said:

Mamma døde får ikke lenge siden. Hun hadde smerter de siste dagene og jeg har mareritt og sliter psykisk etter det. Hva kan jeg gjøre? Hun døde fort men hadde smerter noen dager i forkant og så det var noe annet og vi trodde henne. Sliter med dårlig samvittighet. Burde sett at hun hadde vondt 

Anonymkode: fe804...d91

Jeg ville oppsøkt psykolog eller en støttegruppe. Du trenger noen nå ❤️

Det er vondt å tenke på, men det er viktig å vite at det ikke er du som pårørende som kan ta på deg skyld. Det er legen som først og fremst har ansvar og erfaringen på hvordan smerteforløpet og at hva pasienten sier ikke nødvendigvis stemmer med virkelighet. 

Anonymkode: 05442...97e

[Maskinfører]

Ja det er forferdelig mistet min mor som 23 åring høsten 2011 hun ble 58 år min far fikk diagnosen tarmkreft og prostatakreft og deretter stomi noen måneder før mors bortgang idag sitter han på sykehjem han fylte 78 år 25 Mars nei kreft er forferdelige greier som jeg skulle ønske de hadde utryddet fra denne jord 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2023 den 8.40):

Jeg ville oppsøkt psykolog eller en støttegruppe. Du trenger noen nå ❤️

Det er vondt å tenke på, men det er viktig å vite at det ikke er du som pårørende som kan ta på deg skyld. Det er legen som først og fremst har ansvar og erfaringen på hvordan smerteforløpet og at hva pasienten sier ikke nødvendigvis stemmer med virkelighet. 

Anonymkode: 05442...97e

Hjemmesykepleien skulle være der flere dager i forveien men de kom aldri... henvender jeg meg via legen da? Ja jeg trenger noen å prate med ❤ kan ikke snakke med familien om det får jeg vill ikke at de også skal begynne og tenke som meg og når jeg er med venner vill jeg koble av 

Anonymkode: fe804...d91

[AnonymBruker]

Akkurat vært der selv.

Heldigvis fikk den syke komme hjem og satte enorm pris på det. Kviknet litt til så vi fikk gode dager.

1,5 uke hjemme før døden- og da med sykepleiere i familien tilstede 24/7. 

Smertepumpe og ekstra doser ved behov, hadde derfor ikke smerter heldigvis. 
 

 

Anonymkode: 19d02...795

[AnonymBruker]

Mistet en slektning for noen år siden. Beinmargskreft. Hun tålte bare en stamcelleoperasjon. Så kom det tilbake, hun sa ikke så mye om det. Så var et sjokk når hun ble veldig dårlig. Var innom på sykehuset rundt to timer før hun døde. Var skremmende, hadde aldri sett noen så nærme døden. Hun pustet veldig. Vet ikke hva det kom av, kanskje hjertet som holdt på å svikte. Pleier døende å puste sånn voldsomt like før de dør? Følte jeg hadde mye jeg skulle snakket med henne om, så var fælt at hun gikk så brått bort!

Anonymkode: f23c3...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mistet en slektning for noen år siden. Beinmargskreft. Hun tålte bare en stamcelleoperasjon. Så kom det tilbake, hun sa ikke så mye om det. Så var et sjokk når hun ble veldig dårlig. Var innom på sykehuset rundt to timer før hun døde. Var skremmende, hadde aldri sett noen så nærme døden. Hun pustet veldig. Vet ikke hva det kom av, kanskje hjertet som holdt på å svikte. Pleier døende å puste sånn voldsomt like før de dør? Følte jeg hadde mye jeg skulle snakket med henne om, så var fælt at hun gikk så brått bort!

Anonymkode: f23c3...407

Helt vanelig ja. Ser veldig brutalt ut men de merker ikke selv. Er selv traumatisert av det. Hadde helt låst det ute før jeg leste du skrev det så dukket det opp og alt låste seg med panikk hos meg 

Anonymkode: fe804...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2023 den 20.09):

Hei, så leit at du må gå gjennom dette.

Når noen dør er det noen ting det kan være greit å vite. Feks at de kan bli urolige og ønske å reise seg. Kan også være greit å lese om lydene som kan komme når døden tar tak. Jeg leste om dette i etterkant hos Kreftforeningen og skulle ønske jeg hadde lest om det på forhånd. 

Anonymkode: 07ad7...f97

har du lenke til dette? jeg har nettopp mistet en nær i kreft, og var tilstede de siste dagene og sliter med å forstå hva som traff oss

Anonymkode: 35262...c4f

[LillaGorilla<3]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

har du lenke til dette? jeg har nettopp mistet en nær i kreft, og var tilstede de siste dagene og sliter med å forstå hva som traff oss

Anonymkode: 35262...c4f

Jeg anbefaler @hospicenursejulie på Instagram. Hun har mange innlegg som forklarer døden og dødsprosessen på en informativ og fin måte.

[AnonymBruker]

LillaGorilla&lt;3 skrev (1 time siden):

Jeg anbefaler @hospicenursejulie på Instagram. Hun har mange innlegg som forklarer døden og dødsprosessen på en informativ og fin måte.

tusen takk for tipset. Skal sjekke det med en gang.

Jeg fant en artikkel hos kreftforeningen etter at jeg hadde postet spørsmålet mitt, og den ga et par a-haopplevelser. Men den var ganske vanskelig å finne. Og jeg kjenner på et raseri idag over at de på kreftavdelingen ikke fortalte oss disse tingene.

Anonymkode: 35262...c4f

[AnonymBruker]

Mistet min kjære svigermor til kreften rett før jul. Det gikk veldig fort på slutten. Hun sovnet inn på sykehuset, og hun ønsker selv å være der fordi det føltes trygt. For meg var det fryktelig traumatiserende å se henne dø. Jeg var ikke forberedt på «surklingen» og alle lydene generelt. Kan fortsatt se henne for meg da hun plutselig sperret opp øynene og så redd ut før hun forsvant igjen for oss… Kommer aldri noensinne til å glemme den dagen. Hun ble bare 56 år 😔

Det er vondt å vanskelig når noen nær oss er dødssyke. Føler sånn med deg, ts ❤️

Anonymkode: f2a3e...d8b

[AnonymBruker]

LillaGorilla&lt;3 skrev (2 timer siden):

Jeg anbefaler @hospicenursejulie på Instagram. Hun har mange innlegg som forklarer døden og dødsprosessen på en informativ og fin måte.

jeg må bare få takk en gang til for dette tipset. Har brukt en time nå på å se gjennom en del av videoene hennes, og det var virkelig opplysende. Skulle ønske jeg visste disse tingene for en uke siden, men i det minste hjelper det meg å bearbeide det vi har vært gjennom.

Anonymkode: 35262...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2023 den 23.00):

Vet ikke om det er samme men jeg har hatt nærdøden opplevelse ble holdt på plass på en måte med ett menneske foran meg . i refleks strakk jeg meg etter noe foran og litt opp. Var sekundet jeg gå opp så rett før jeg døde og hadde øyene lukket så så ikke han foran meg kjente bare at jeg stoppet i han. Så gikk kroppen i bakken. Jeg satte først mens jeg hadde den rare opplevelsen.  Husker faktisk ting fra jeg ikke var i kroppen min også 😅men ja jeg rømte ikke fra noe men prøvde å mot noe heller. Ingen smerter eller redsel. Har heller ikke noe med kreft og gjøre bare ei ulykke Men tenkte siden dere prata om det å bevege seg på slutten. 

Anonymkode: fe804...d91

Skjønner ikke hva du prøver å fortelle her. Dårlig skrevet.

Anonymkode: 86103...b2e

[AnonymBruker]

Mistet min elskede for tre måneder siden til tarmkreft (spredning til lever og lunger.)

Sykehjemmet var veldig sparsommelig med morfin og beroligende, så han døde mens han ble kvalt, fordi han fikk ikke puste.

Helt jævlig å se på.😭

Anonymkode: 86103...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2023 den 16.38):

… kan dere si litt om hvordan dere og pasienten opplevde siste fase? Da tenker jeg helst på tiden fra livsforlengende behandling ble avsluttet og frem til vedkommende døde. Hvor lang tid gikk det? Hjemme/sykehus?  Var det mye smerter? Følte dere dere godt ivaretatt som pårørende? Hva gjorde deg godt/vondt gjennom prosessen?

Jeg spør fordi jeg selv er nærmeste pårørende og pleier en veldig nær og kjær person nå når vi vet det går mot slutten. H*n ønsker å dø her hjemme, og jeg vil strekke meg langt for å få det til. Det er ikke første gang jeg går gjennom dette, og jeg vet veldig godt at forløpet varierer noe enormt fra person til person. Men på en eller annen måte gir det en slags «trygghet» å lese om lignende erfaringer og andres opplevelser. 

Anonymkode: c7c1a...ffb

Min mor. Vi bestemte oss for at siste tiden skulle bli så bra som mulig. Og det klarte vi. Det har også vært en stor trøst i ettertiden, at vi hadde det s fint sammen. Det betyr ikke st vi ikke gråt sammen osv. Men vi har snakket om alt som skulle snakkes om. Jeg va folk hun ønsket en ekstra avskjed med.  De var selvfølgelig litt usikre på rollen sin, så jeg ga beskjed om at hun likte å mimre, og ha det hyggelig.  De syntes også det ble en bra opplevelse,  selv om det var litt tøft. 

Vi var enige om at vi ikke skulle kaste bort den siste tiden på å syntes synd på oss selv. Men blåse litt ut, var selvfølgelig helt ok.  Hun er jo ikke borte. Ikke for meg. Hun er med meg hver eneste dag

Anonymkode: 68bc2...5d9

[AnonymBruker]

LillaGorilla&lt;3 skrev (På 28.4.2023 den 22.05):

Jeg anbefaler @hospicenursejulie på Instagram. Hun har mange innlegg som forklarer døden og dødsprosessen på en informativ og fin måte.

Ikke anbefal etterlatte å gå inn på hennes konto!

Vi er ikke klar for å høre om hvordan folk dør og ikke minst se filmer av døende.

Jeg gjorde dette nettopp og fikk sjokk og flashback til da min kjæreste døde, ved å se en person dø i hennes videoer.

 

 

Anonymkode: 86103...b2e