Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet er biologisk sett mer mors. For barnet består ikke bare av dna men også av celler. Via blod fra mor, morkaken som er laget av mors celler, fostervannet som er fra mor mottar barnet celler fra mor og barnet overfører også celler fra seg til mor. Det finnes derfor mer celler og mer av mor i barnet og i mor finnes også for resten av livet celler fra barnet. I barnet vil det derfor også finnes celler som kommer fra mormoren. Mor hjerne forandrer seg også i svangerskapet, og blir mer rettet mot å lese barnet sitt. Så mor har blitt endret etter fødselen, og bærer med seg fysiske celler fra barnets vev i egen kropp. 

Både jeg og far er enig i at barna på sett og vis er mer mine helt uavhengig av hvor god pappa han er. Jeg har båret de frem, født, ammet og samsover med dem. De har sin primære tilknytning til meg slik barn skal ha til den som de var nærmest det første året. 

Barna kjenner også på dette selv, og jeg gjorde også det som barn. De vet godt det er meg de vil ha når ting er vanskelig. Eldste har dårlig samvittighet for det, fordi de har en fantastisk pappa. Men vi forklarer dem om tilknytning, og at man er laget slik at man blir nærere den ene man var mest nær som baby og at vi faktisk har et annerledes bånd siden jeg har født dem. 

Men sett vekk fra tilknytning så er barnet mer enn DNA. De er celler, blodet delte de med mor, morkaken er laget av mor og det strømmer felles celler gjennom mor og barn. Så barnet er biologisk mer mors.

Anonymkode: a7c49...f9d

Det er akkurat det du skriver der, som jeg har kjent på. Jeg har fysisk laget ungene. Så når de kom ut, så følte jeg faktisk at de var mer mine. Og jeg føler tantebarn er mer svigerinne sine. Men regner med det går litt over med alderen. TS 

Anonymkode: b38b9...1b5

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker at mor og far har ulike forutsetninger for tilknytning, og ja mor vil jo rent fysisk ha en tilknytning som far aldri kan få. Slik er naturen

Anonymkode: 28da9...b32

Hva består denne tilknytningen i, rent konkret? Og hvordan skiller den seg fra fars? 

Med mindre du mener det at fosteret fysisk ligger inni mor og er knytta fast til henne via navlestreng og morkake, så tror jeg du bare snakker om følelser her, og de er ulike fra person til person.

Endret av Anonymus Notarius
Skrevet
30 minutter siden, Anonymus Notarius said:

Hva består denne tilknytningen i, rent konkret? Og hvordan skiller den seg fra fars? 

Med mindre du mener det at fosteret fysisk ligger inni mor og er knytta fast til henne via navlestreng og morkake, så tror jeg du bare snakker om følelser her, og de er ulike fra person til person.

Ikke den du svarer men for mulig hun tenker på den fysiske tilknytningen at baby allerede "kjenner" mor når den blir født, på en annen måte enn den kjenner far eller medmor. Baby kjenner gjerne igjen egen mors hjerteslag/lyd og mener også å ha lest at hud til hud med mor gir en annen biologisk reaksjon enn hud til hud med andre personer (selv om det kan gi viktig tilknytning også med andre enn mor, men feks reguleres temperatur bedre på brystet til mor, er det jeg har hørt. Vet ikke hvor godt dette stemmer). Min baby kunne slutte å gråte i det sekundet jeg holdt henne de første dagene, mens det ikke alltid funket for faren selv om han var like mye til stede de første døgnene. Kanskje var det pga baby kjente igjen meg etter graviditeten, kanskje var det lukten av melk. Om mor ammer vil barnet også få mat fra mor, en fysisk type tilknytning der barnet får næring, antistoffer osv produsert av mor sin kropp.

 

Jeg synes forøvrig man drar det litt langt hvis man går rundt og kjenner på at man ikke skal bli like knyttet til tantebarn og barnebarn bare fordi de er gjennom en bror eller sønn da. Det blir veldig spesielt for meg.

Anonymkode: 10694...a8f

Skrevet

I ammeperioden er det mor sitt barn mer enn far jo og det er helt naturlig og sånn skal det være. Barnet er mye mer tilknyttet mor mer avhengig av mor. Så jo da er det mor som har mest annsvar i denne perioden og fremmover til barnet blir mer trygg på andre folk. 

Anonymkode: abff3...b0a

Skrevet
Anonymus Notarius skrev (4 timer siden):

Hva består denne tilknytningen i, rent konkret? Og hvordan skiller den seg fra fars? 

Med mindre du mener det at fosteret fysisk ligger inni mor og er knytta fast til henne via navlestreng og morkake, så tror jeg du bare snakker om følelser her, og de er ulike fra person til person.

Jeg tror ikke du har oppdratt et barn jeg.... hvis du har burde du vite av erfaring hvor mye mer tilknyttet et spedbarn er mor en far. Jeg vil si med alle mine 70% meg 30% far. Det er ikke en dårlig ting. Det er bare slik det er i begynnelsen.  Selv om far lekte med dem skiftet bleier på dem fikk mate dem og trille tur osv det endret ikke det at dem var mye mer avhengig og tilknyttet meg! Og var det helt til dem kom i 3 års alderen.

Anonymkode: abff3...b0a

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror ikke du har oppdratt et barn jeg.... hvis du har burde du vite av erfaring hvor mye mer tilknyttet et spedbarn er mor en far. Jeg vil si med alle mine 70% meg 30% far. Det er ikke en dårlig ting. Det er bare slik det er i begynnelsen.  Selv om far lekte med dem skiftet bleier på dem fikk mate dem og trille tur osv det endret ikke det at dem var mye mer avhengig og tilknyttet meg! Og var det helt til dem kom i 3 års alderen.

Anonymkode: abff3...b0a

Jeg har oppdratt to barn og er likevel uenig for min del. Våre barn har ikke vært mer tilknyttet meg enn far, han har vært like deltakende fra dag 1, mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ammet, det vet jeg ikke. Noen påstår at de «kjenner» barnet fordi de har hatt det i magen, den følelsen har jeg aldri hatt, det er jo et helt ukjent individ før du møter barnet. Begge våre har vært like tilknyttet og trygge på oss begge hele tiden, og far har gjort alle ting på lik linje med meg. Nå som de er store er den eldste kanskje litt nærmere far og den yngste litt nærmere meg, men det kommer nok av at eldste er mer lik far i personlighet, og yngste er mer lik meg der.

Anonymkode: 5c22a...974

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har oppdratt to barn og er likevel uenig for min del. Våre barn har ikke vært mer tilknyttet meg enn far, han har vært like deltakende fra dag 1, mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ammet, det vet jeg ikke. Noen påstår at de «kjenner» barnet fordi de har hatt det i magen, den følelsen har jeg aldri hatt, det er jo et helt ukjent individ før du møter barnet. Begge våre har vært like tilknyttet og trygge på oss begge hele tiden, og far har gjort alle ting på lik linje med meg. Nå som de er store er den eldste kanskje litt nærmere far og den yngste litt nærmere meg, men det kommer nok av at eldste er mer lik far i personlighet, og yngste er mer lik meg der.

Anonymkode: 5c22a...974

Jeg ammet. Det gjør visst at dem blir mer tilknyttet. Det produserer jo kjærlighetshormonet som går i melka.

Anonymkode: abff3...b0a

Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 14.36):

Ikke den du svarer men for mulig hun tenker på den fysiske tilknytningen at baby allerede "kjenner" mor når den blir født, på en annen måte enn den kjenner far eller medmor. Baby kjenner gjerne igjen egen mors hjerteslag/lyd og mener også å ha lest at hud til hud med mor gir en annen biologisk reaksjon enn hud til hud med andre personer (selv om det kan gi viktig tilknytning også med andre enn mor, men feks reguleres temperatur bedre på brystet til mor, er det jeg har hørt. Vet ikke hvor godt dette stemmer). Min baby kunne slutte å gråte i det sekundet jeg holdt henne de første dagene, mens det ikke alltid funket for faren selv om han var like mye til stede de første døgnene. Kanskje var det pga baby kjente igjen meg etter graviditeten, kanskje var det lukten av melk. Om mor ammer vil barnet også få mat fra mor, en fysisk type tilknytning der barnet får næring, antistoffer osv produsert av mor sin kropp.

 

Jeg synes forøvrig man drar det litt langt hvis man går rundt og kjenner på at man ikke skal bli like knyttet til tantebarn og barnebarn bare fordi de er gjennom en bror eller sønn da. Det blir veldig spesielt for meg.

Anonymkode: 10694...a8f

Har du noen vitenskapelige kilder på den og flere påstander i dette innlegget? Jeg fant ikke så mye ved googling, kun at fosteret kjenner igjen mors stemme.

AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 18.42):

Jeg tror ikke du har oppdratt et barn jeg.... hvis du har burde du vite av erfaring hvor mye mer tilknyttet et spedbarn er mor en far. Jeg vil si med alle mine 70% meg 30% far. Det er ikke en dårlig ting. Det er bare slik det er i begynnelsen.  Selv om far lekte med dem skiftet bleier på dem fikk mate dem og trille tur osv det endret ikke det at dem var mye mer avhengig og tilknyttet meg! Og var det helt til dem kom i 3 års alderen.

Anonymkode: abff3...b0a

Det har jeg. Født, ammet og oppdratt. Men kjenner ikke den følelsen du beskriver. Ble knyttet til ungene da jeg ble kjent med dem etter fødsel.

AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 18.57):

Jeg har oppdratt to barn og er likevel uenig for min del. Våre barn har ikke vært mer tilknyttet meg enn far, han har vært like deltakende fra dag 1, mulig det hadde vært annerledes om jeg hadde ammet, det vet jeg ikke. Noen påstår at de «kjenner» barnet fordi de har hatt det i magen, den følelsen har jeg aldri hatt, det er jo et helt ukjent individ før du møter barnet. Begge våre har vært like tilknyttet og trygge på oss begge hele tiden, og far har gjort alle ting på lik linje med meg. Nå som de er store er den eldste kanskje litt nærmere far og den yngste litt nærmere meg, men det kommer nok av at eldste er mer lik far i personlighet, og yngste er mer lik meg der.

Anonymkode: 5c22a...974

Jeg har samme erfaring som deg.

 

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 13.1.2023 den 18.42):

Jeg tror ikke du har oppdratt et barn jeg.... hvis du har burde du vite av erfaring hvor mye mer tilknyttet et spedbarn er mor en far. Jeg vil si med alle mine 70% meg 30% far. Det er ikke en dårlig ting. Det er bare slik det er i begynnelsen.  Selv om far lekte med dem skiftet bleier på dem fikk mate dem og trille tur osv det endret ikke det at dem var mye mer avhengig og tilknyttet meg! Og var det helt til dem kom i 3 års alderen.

Anonymkode: abff3...b0a

Merkelig kommentar. Det stemte ikke her. Hvertfall ikke til 3 (!!) årsalderen. 

Anonymkode: a35cb...efc

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...