AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #21 Skrevet 11. januar 2023 Jeg har ikke bevisst tenkt altfor mye på det med egne barn. Men jeg merker at jeg ikke føler det samme for min bror sine barn, som for min søster sine barn. Og kjenner at det har med at barna er laget av kvinnen. Jeg føler at barna produsert i kroppen til svigerinnen min er mer hennes enn min brors. Det er på en måte hennes blod og byggestener barna er laget av. Veeeeet at det muligens er en helt merkelig og rar følelse. Så ville bare sjekke. Kunne jo vært at dette er noe andre kjenner på også. Anonymkode: b38b9...1b5 2
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #22 Skrevet 11. januar 2023 Snok1 skrev (3 minutter siden): Det mener du jo vitterlig ikke. Hæ? Jo. Mener jo absolutt det. Å være en forelder krever mer enn å runke i en kopp (for å sette det på spissen). Anonymkode: b38b9...1b5
MortenMunkholm Skrevet 11. januar 2023 #23 Skrevet 11. januar 2023 (endret) AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Nei. Åh:( Du misforstår meg. Jeg mener ikke at barnet er bare mitt. Som jeg skriver, så er det jo slik at foreldrerolle er mer enn å børe frem barnet. Poenget var å spørre om det er noen flere som har kjent på at de har laget barnet. Og dermed at det var «mer» deres, på et vis. Anonymkode: b38b9...1b5 Med tanke på at man ikke kan bli gravid alene, helt alene - med medisinske hjelp eller ei, så er det egentlig aldri "mer deg" enn 50%. Det er ditt, ja. Men aldri mest ditt. Skjønner tanken og interessant spørsmål, TS - men mener det er feil. Det kan være 95% ditt emosjonelt, ansvarsmessig og på alle andre tenkelige måter bortsett fra innen genetikk. Genetisk er det 50% deg. Aldri mer. Hvis det var f.eks 61% deg, genetisk - hadde det vært skummelt, og heldigvis science fiction. Endret 11. januar 2023 av MortenMunkholm
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #24 Skrevet 11. januar 2023 MortenMunkholm skrev (10 minutter siden): Med tanke på at man ikke kan bli gravid alene, helt alene - med medisinske hjelp eller ei, så er det egentlig aldri "mer deg" enn 50%. Det er ditt, ja. Men aldri mest ditt. Skjønner tanken og interessant spørsmål, TS - men mener det er feil. Det kan være 95% ditt emosjonelt, ansvarsmessig og på alle andre tenkelige måter bortsett fra innen genetikk. Genetisk er det 50% deg. Aldri mer. Hvis det var f.eks 61% deg, genetisk - hadde det vært skummelt, og heldigvis science fiction. Ja, jeg er fullt klar over at det er 50 % genetisk. Halve blueprinten. Men det er jo kvinnen som bærer frem barnet rent fysisk (byggematerialet). Anonymkode: b38b9...1b5 1
Whistler Skrevet 11. januar 2023 #25 Skrevet 11. januar 2023 Damer mener at barna er mest deres i barnefordelingssaker og mest fars i den påfølgende bidragssaken. Jeg anerkjenner argumentasjonen din, men konklusjonen anser jeg som feil fordi uten det genetiske arvematerialet fra far; Intet barn. 2
Pås Skrevet 11. januar 2023 #26 Skrevet 11. januar 2023 Synes du får mye pes her for et helt greit spørsmål! Jeg følte det litt sånn da de var nyfødte og babyer. Jeg sa det aldri til faren, han hadde nok blitt lei seg. Men så gikk jo årene og han ble mer og mer likestilt som omsorgsperson, så nå føles de akkurat like mye begge sine. 5 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #27 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Ja, jeg er fullt klar over at det er 50 % genetisk. Halve blueprinten. Men det er jo kvinnen som bærer frem barnet rent fysisk (byggematerialet). Anonymkode: b38b9...1b5 Lurer på om du kanskje har misforstått noe knyttet til hvordan fosteret vokser? Anonymkode: fd2a1...364 5
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #28 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Lurer på om du kanskje har misforstått noe knyttet til hvordan fosteret vokser? Anonymkode: fd2a1...364 Nei, har ikke misforstått. Anonymkode: b38b9...1b5 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #29 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja, det er like mye hans. Det er ikke jeg spør om. Det handler om følelsen. Og det faktisk fysiske ved det. Føler du, sånn helt ærlig, at ungen er like mye hans når den kommer ut? Anonymkode: b38b9...1b5 Mer hans enn mitt barn, egentlig. Det var et fremmed lite menneske straks det kom ut. Anonymkode: e674b...388 4
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #30 Skrevet 11. januar 2023 Jeg har ikke kjent på den typen følelser. Jeg har heller følt veldig på at barna ikke er mine produkter eller mine eiendeler, selv om de vokste frem inni meg. De deler 50 % av genene med meg og 50 % med mannen, men til sammen blir de en egen miks, de er ikke halvparten oss. At jeg hadde nesten all jobben frem til de var født, må jeg derimot si meg enig i. Jeg ofret mer for dem, helt i starten av livet. Men mannen hadde jo ikke akkurat muligheten til å gjøre det heller. Samtidig så tror jeg at jeg har kjent litt på noe av det når det gjelder nyfødte babyer i omgangskretsen. At de ofte går litt i ett med moren sin, og fortsatt er en del av henne, selv om de har kommet ut av magen. Og at det ikke bare er å plukke dem opp og holde dem for meg som er fremmed for dem. Dette tenker jeg stemmer også, med tanke på det en vet om tilknytning. Selv om far også kan være primær tilknyntningsperson, men det er rett og slett sjelden jeg opplever at det er far som holder de aller minste jeg møter på. Anonymkode: a3399...bae 2
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 11. januar 2023 #31 Skrevet 11. januar 2023 Jeg har aldri følt det sånn. Følte at barna var sykehuset sine da de ble født, egentlig Barn er genetisk sett like mye mors og fars. Hvem de er mest knyttet til, varierer. Moralsk/etisk sett er de vel ingens, siden ingen kan eie andre mennesker, heller ikke sine egne barn. De er til låns.
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #32 Skrevet 11. januar 2023 Jeg kjenner igjen følelsene til TS, hvertfall tror jeg det. Prøverørsbarn her og, ironisk nok fordi far har dårlig sperm grunnet en sykehustabbe. Likevel tok det mange runder og mye slit fra min side før jeg faktisk ble gravid med noe som ble barn av. Flere runder med stimulering, egguttak, innsett, spontanaborter, smerter, blod i ukesvis. Og han.. han runket i en kopp. Og da vi faktisk kom oss dithen at det ble baby, så var det jeg som spydde fra første dag og til fødsel. Det var jeg som lå på sofaen i 10 måneder og hadde det jævlig. Det var jeg som hadde vondt gjennom en 40 timer lang fødsel. Og han… han levde i grunn som før, jobbet, dreiv på med hobbyene sine.. Så babyperioden, hvor babyen naturlig nok er mer knyttet til mor grunnet 4. trimester og amming og alt. Og her tok han faktisk sin del (etter en stund), og ble mer delaktig. Men jeg hadde alt vært i en slags sær symbiose med dette barnet ganske lenge. Nå er førstemann snart 4, og vi venter nr 2. Jeg er like dårlig som forrige gang, og har mistet mange fostre i mellomtiden. Eldstemann kommer alltid til meg først, selv om faren er veldig delaktig i hans liv. Føler jeg at det er mest mitt barn? Helt klart. Og pr def, han er gutt, og farens y-kromosom er veldig lite sammenlignet med mitt X-kromosom, så jeg har bidratt med mer enn 50 % genetisk 😛 Det betyr ikke at jeg ikke vet at sønnen vår er like mye begges. Det betyr ikke at jeg på noen måte ville krevd å fått barnet mest om vi skulle skille lag. Det betyr bare at jeg føler at ungen er mest min. Det går nok over med tiden 😊 Anonymkode: 56366...a8a 4 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #33 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg kjenner igjen følelsene til TS, hvertfall tror jeg det. Prøverørsbarn her og, ironisk nok fordi far har dårlig sperm grunnet en sykehustabbe. Likevel tok det mange runder og mye slit fra min side før jeg faktisk ble gravid med noe som ble barn av. Flere runder med stimulering, egguttak, innsett, spontanaborter, smerter, blod i ukesvis. Og han.. han runket i en kopp. Og da vi faktisk kom oss dithen at det ble baby, så var det jeg som spydde fra første dag og til fødsel. Det var jeg som lå på sofaen i 10 måneder og hadde det jævlig. Det var jeg som hadde vondt gjennom en 40 timer lang fødsel. Og han… han levde i grunn som før, jobbet, dreiv på med hobbyene sine.. Så babyperioden, hvor babyen naturlig nok er mer knyttet til mor grunnet 4. trimester og amming og alt. Og her tok han faktisk sin del (etter en stund), og ble mer delaktig. Men jeg hadde alt vært i en slags sær symbiose med dette barnet ganske lenge. Nå er førstemann snart 4, og vi venter nr 2. Jeg er like dårlig som forrige gang, og har mistet mange fostre i mellomtiden. Eldstemann kommer alltid til meg først, selv om faren er veldig delaktig i hans liv. Føler jeg at det er mest mitt barn? Helt klart. Og pr def, han er gutt, og farens y-kromosom er veldig lite sammenlignet med mitt X-kromosom, så jeg har bidratt med mer enn 50 % genetisk 😛 Det betyr ikke at jeg ikke vet at sønnen vår er like mye begges. Det betyr ikke at jeg på noen måte ville krevd å fått barnet mest om vi skulle skille lag. Det betyr bare at jeg føler at ungen er mest min. Det går nok over med tiden 😊 Anonymkode: 56366...a8a Takk for forståelse. Og for at du deler. Var en del uttak her også. Kan kanskje være noe med denne lange prosessen, hvem som har «gjort jobben» også å gjøre? Kan være jeg ikke hadde følt sånn på det, hvis jeg ikke hadde to ivf-barn… TS Anonymkode: b38b9...1b5
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #34 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Takk for forståelse. Og for at du deler. Var en del uttak her også. Kan kanskje være noe med denne lange prosessen, hvem som har «gjort jobben» også å gjøre? Kan være jeg ikke hadde følt sånn på det, hvis jeg ikke hadde to ivf-barn… TS Anonymkode: b38b9...1b5 Føler det samme. Er så heldig som har to ivf-barn. Mannen har holdt på som før og jeg har gjort all jobben i noen år nå (tar med prøveperioden i beregningen). Anonymkode: a2d4b...ac3
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #35 Skrevet 11. januar 2023 Jeg føler jeg instinktivt kjenner og forstår barna våres bedre en mannen gjør. Thats it. Det føles ikke som de er mer mine Anonymkode: 90742...c20 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #36 Skrevet 11. januar 2023 Absolutt ikke. Jeg vokste babyen i magen, mannen min fokuserte på å ta vare på meg, at jeg kunne gjøre ha kapasitet til det. Når babyen kom ut, var han engasjert og bidro vel så mye; og har et sterkt bånd til babyen også. Anonymkode: a35cb...efc 4
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #37 Skrevet 11. januar 2023 Føler også fremdeles det er så absurd og fantastisk at vi har fått barn, at det har blitt laget av oss to, at jeg tenker ofte at de ikke tilhører oss egentlig. Anonymkode: a35cb...efc 2
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #38 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): De er selvsagt det. Men den følelsen har liksom bare grodd frem hos meg. Jo mer jeg tenker på det, jo mer synes jeg det er rart at ikke flere har snakket om det. Hele barnet, fra skjelett til hud og hår, er jo ikke produkter av far. Det er kun mors celler som har bidratt inn. Lurer på hvordan jeg ser på eventuelle barnebarn produsert av en svigerdatter. Anonymkode: b38b9...1b5 Men hadde du i det hele tatt hatt muligheten til å gro et menneske uten fars bidrag? Nei. Og hadde barnet vært slik det er uten akkurat denne farens bidrag? Nei. Syns faktisk at du fremstår som ganske ego og utdatert som mener at barnet er mer «ditt» enn fars. Hva er forresten synet ditt på surrogat? Hvem er det barnet mest sitt da? Surrogatmor, eggdonor eller sæddonor? Anonymkode: 6a0fb...ee5 3
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #39 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Men hadde du i det hele tatt hatt muligheten til å gro et menneske uten fars bidrag? Nei. Og hadde barnet vært slik det er uten akkurat denne farens bidrag? Nei. Syns faktisk at du fremstår som ganske ego og utdatert som mener at barnet er mer «ditt» enn fars. Hva er forresten synet ditt på surrogat? Hvem er det barnet mest sitt da? Surrogatmor, eggdonor eller sæddonor? Anonymkode: 6a0fb...ee5 Du har helt misforstått innlegget mitt. Jeg mener ikke at barnet er mest mitt (eller «mors», som var det mer generelle). Jeg mener følelsen. At barnet som kommer ut av magen har fått næring fra mors kropp. Fra mors blod. Og videre næring fra mor når det kommer ut. Det ville selvsagt ikke vært der uten befruktning fra far. Jeg lurte på om det var andre som kjente på følelsen av at barnet er mest mors når det kommer ut, siden det er mor som har båret det frem. Jeg snakker om følelsen. Ukorrekt eller ikke. Måtte sjekke om det var noe andre kjente på. Kan se ut som noen med IVF-bakgrunn har kjent på det i alle fall. Surrogati har ikke noe med saken her å gjøre. Spørsmålet rettet seg mot kvinner som har båret frem barn selv. TS Anonymkode: b38b9...1b5
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #40 Skrevet 11. januar 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Joda, det er celledeling der til det blir embryo, fester seg og blir foster. Poenget er at det er med næring fra mors kropp. Igjen, det er ikke sånn at jeg ikke skjønner at barnet også er fars og aldri ville vært her uten genmaterialet han bidro med. Videre mener jeg selvsagt også at man er like mye mor eller far til et adoptert eller donert (egg/sæd) barn. Poenget var å spørre om det er andre som har kjent på det samme? Lurer på om det er en rar tanke å ha? Har aldri hørt noen andre snakke om det. Sikkert bare jeg som er sær. TS Anonymkode: b38b9...1b5 Jeg vet ikke om jeg har misforstått deg. Men jeg har, frem til fullammingen var over ved rundt 6mnd, titt og ofte tenkt mye på at MIN kropp har gitt dette barnet absolutt alle sine byggeklosser. Og at det er helt fantastisk at livet er slik at det kan komme et helt nytt individ, som kan næres opp så lenge på kun ting som min kropp gir den. Genetisk, og følelsesmessig og alt annet, har jeg og min mann bidratt like mye av til babyen. Men det er min kropp som har gitt den absolutt alle byggeklosser den trenger, både 9mnd i magen, og så 6måneder på utsiden. Og det er jo helt fantastisk! Nå er jeg biolog, så kanskje jeg har en spesiell forkjærlighet for hvor fantastisk livet er da. ❤️ Anonymkode: d2959...282 2 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå