Barnet mest mor «sin»?

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke over det før jeg ble gravid via prøverør og fødte to barn. Far runket i en kopp, og ni måneder senere kunne han holde baby i hendene. Barnets kropp ble produsert av min. Næring kom fra min kropp. 50 % blueprint (genmateriale) kommer riktignok fra far. Men utover det har jeg noen ganger følt på at ungene er mest mine produkter. Sånn rent fysisk. De vil jo stelles, formes og oppdras også av far. Så det vil jevne seg ut over tid. Flere som kjenner på slike følelser? Merker at jeg ikke knytter meg til broren min sine barn, fordi de kjennes mest som samboeren hans sine. 

Anonymkode: b38b9...1b5

[AnonymBruker]

Aldri følt det slik nei, selvfølgelig er de like mye far sine barn som mine.

Anonymkode: 5c22a...974

[AnonymBruker]

Nei, det har aldri streifet meg. Våre barn er som snytt ut av nesen på far, så det er liksom ikke noe tvil om at de er hans "produkt" også. Far var også svært delaktig rett etter fødsel (jeg ble sendt til operasjon umiddelbart) og da fikk far og barn et eget bånd helt fra start. Da jeg fikk treffe baby første gang, var allerede far dreven i babystell og kjente baby bedre enn meg. Jeg var på etterskudd og tilsidesatt, og den følelsen hang i lenge.

Anonymkode: 479df...87f

[AnonymBruker]

Det tenker jeg uansett hvordan barnet ble til… 

Anonymkode: acbee...ec0

[AnonymBruker]

De er selvsagt det. Men den følelsen har liksom bare grodd frem hos meg. Jo mer jeg tenker på det, jo mer synes jeg det er rart at ikke flere har snakket om det. Hele barnet, fra  skjelett til hud og hår, er jo ikke produkter av far. Det er kun mors celler som har bidratt inn. Lurer på hvordan jeg ser på eventuelle barnebarn produsert av en svigerdatter. 

Anonymkode: b38b9...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det har aldri streifet meg. Våre barn er som snytt ut av nesen på far, så det er liksom ikke noe tvil om at de er hans "produkt" også. Far var også svært delaktig rett etter fødsel (jeg ble sendt til operasjon umiddelbart) og da fikk far og barn et eget bånd helt fra start. Da jeg fikk treffe baby første gang, var allerede far dreven i babystell og kjente baby bedre enn meg. Jeg var på etterskudd og tilsidesatt, og den følelsen hang i lenge.

Anonymkode: 479df...87f

Det skjedde her også, for så vidt. Men det er fortsatt mitt produkt. Rent praktisk og fysisk. TS

Anonymkode: b38b9...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det skjedde her også, for så vidt. Men det er fortsatt mitt produkt. Rent praktisk og fysisk. TS

Anonymkode: b38b9...1b5

Nei, det er det ikke...

Anonymkode: c09ab...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det skjedde her også, for så vidt. Men det er fortsatt mitt produkt. Rent praktisk og fysisk. TS

Anonymkode: b38b9...1b5

Det er jo virkelig ikke det, uten mannen celler hadde du ikke blitt gravid. 

Anonymkode: 68539...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De er selvsagt det. Men den følelsen har liksom bare grodd frem hos meg. Jo mer jeg tenker på det, jo mer synes jeg det er rart at ikke flere har snakket om det. Hele barnet, fra  skjelett til hud og hår, er jo ikke produkter av far. Det er kun mors celler som har bidratt inn. Lurer på hvordan jeg ser på eventuelle barnebarn produsert av en svigerdatter. 

Anonymkode: b38b9...1b5

Hva gjør du hvis din sønn eller datter adopterer da? 😂 da er barnebarnet ikke et produkt av noen av dem 

Anonymkode: fd2a1...364

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De er selvsagt det. Men den følelsen har liksom bare grodd frem hos meg. Jo mer jeg tenker på det, jo mer synes jeg det er rart at ikke flere har snakket om det. Hele barnet, fra  skjelett til hud og hår, er jo ikke produkter av far. Det er kun mors celler som har bidratt inn. Lurer på hvordan jeg ser på eventuelle barnebarn produsert av en svigerdatter. 

Anonymkode: b38b9...1b5

Det er jo ikke det - mors celler er ikke mer delaktig enn fars i barnets. Fosteret henter ikke celler fra mor, det vokser fram ved celledelinger som oppstår når egg og sæd møtes. Mors kropp bidrar med husrom og  mat, men selve barnet er like mye et produkt av far.

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri følt på noen vis. Nå er heller ikke biologi eller graviditet så viktig for meg, og jeg er like mye mor til barnet vi har adoptert til det som har vært i magen min. 

Anonymkode: 89f22...abe

[AnonymBruker]

Jeg har aldri følt det sånn. Ja, jeg har "grodd" ungen i min kropp, men sånn er det liksom bare. Jeg har ikke følt noe mer eierskap. Faktisk følte jeg lenge at det ikke føltes "ekte" at det faktisk var et barn inni meg, mens mannen klarte lettere å sette seg inn i det. 

Anonymkode: 603e0...5c2

[AnonymBruker]

Daria skrev (17 minutter siden):

Det er jo ikke det - mors celler er ikke mer delaktig enn fars i barnets. Fosteret henter ikke celler fra mor, det vokser fram ved celledelinger som oppstår når egg og sæd møtes. Mors kropp bidrar med husrom og  mat, men selve barnet er like mye et produkt av far.

Joda, det er celledeling der til det blir embryo, fester seg og blir foster. Poenget er at det er med næring fra mors kropp. 
Igjen, det er ikke sånn at jeg ikke skjønner at barnet også er fars og aldri ville vært her uten genmaterialet han bidro med. Videre mener jeg selvsagt også at man er like mye mor eller far til et adoptert eller donert (egg/sæd) barn. 
Poenget var å spørre om det er andre som har kjent på det samme? Lurer på om det er en rar tanke å ha? Har aldri hørt noen andre snakke om det. Sikkert bare jeg som er sær. 
TS 

Anonymkode: b38b9...1b5

[AnonymBruker]

Jeg har definitivt ofret mye mer enn far har. Det har kostet mye, jeg blir aldri den samme fysisk eller psykisk. Men barnet er like mye hans. Heldigvis, så jeg ikke må ta meg av det alene 24/7.

Anonymkode: e674b...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har definitivt ofret mye mer enn far har. Det har kostet mye, jeg blir aldri den samme fysisk eller psykisk. Men barnet er like mye hans. Heldigvis, så jeg ikke må ta meg av det alene 24/7.

Anonymkode: e674b...388

Ja, det er like mye hans. Det er ikke jeg spør om. Det handler om følelsen. Og det faktisk fysiske ved det. Føler du, sånn helt ærlig, at ungen er like mye hans når den kommer ut? 

Anonymkode: b38b9...1b5

[AnonymBruker]

Mitt produkt? 

Lyser røde flagg av hele hovedinnlegget. Det er vel de samme som tenker slik som nekter far samvær ved et brudd.. 

Anonymkode: a22af...b78

[AnonymBruker]

Prøverørsmpr her, 1 barn.

6-åringen er mest min, men vi har betydelig skjevdeling av omsorgsarbeidet i hjemmet og barnet er mest tilknyttet meg. Det er ok for far, han ønsket ikke 50/50-fordeling av foreldrerollen. Barnet er for ham en attpåklatt. 

Når barnet blir tenåring og voksen kan det godt bli omvendt. Barnet har arvet en del sterke personlighetstrekk fra far, så der vil de ha et sterkt fellesskap i hvordan de er som typer, temperament, hvilke behov de har sosialt mm.  Når det sterke omsorgsbehovet avtar, kan deres likhetstrekk kanskje trumfe mor-barn-symbiosen. Nå bruker barnet oss tydelig ulikt for ulike behov. 

Det går fint, vi eier ikke våre barn, vi eier i fellesskap omsorgsoppgaven og ansvaret for at de skal få det de trenger til å utvikle seg. Vi som par vil bevisst støtte hverandres relasjoner med barnet.

Anonymkode: b8c26...ed4

[AnonymBruker]

Jeg er mye tettere med mine barn enn faren deres er. Kanskje fordi de er jenter? 
 

De går alltid til meg med alt. De snakker vel egentlig bare til sin far for to ting: spørre hvor jeg er, og om nettet er nede. 
 

 

Anonymkode: 082b0...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mitt produkt? 

Lyser røde flagg av hele hovedinnlegget. Det er vel de samme som tenker slik som nekter far samvær ved et brudd.. 

Anonymkode: a22af...b78

Nei. Åh:( Du misforstår meg. Jeg mener ikke at barnet er bare mitt. Som jeg skriver, så er det jo slik at foreldrerolle er mer enn å børe frem barnet. Poenget var å spørre om det er noen flere som har kjent på at de har laget barnet. Og dermed at det var «mer» deres, på et vis. 

Anonymkode: b38b9...1b5

[Snok1]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Videre mener jeg selvsagt også at man er like mye mor eller far til et adoptert eller donert (egg/sæd) barn. 

Det mener du jo vitterlig ikke.