Min mann har et alkoholproblem.

[aksase]

Jeg er ingen ekspert på dette, og har ikke personlig erfaring, men jeg håper ikke du gir opp før dere har forsøkt å få hjelp til å få dette under kontroll. Han klarer nok ikke dette alene, men kanskje dere kan klare det sammen? 

Søk profesjonell hjelp og ta det derfra. Det er mange med drikkeproblemer som kan bli "friske" med riktig hjelp og støtte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, men så lenge man ikke drikker så er man jo ikke alkoholiker. Man er jo ikke avhengig av et stoff man ikke inntar. Man er tidligere avhengig, derav tidligere alkoholiker. Hvis man begynner på igjen så er man avhengig, men ikke hvis man lar være. Er det fordi du er så redd for å begynne igjen at du vil fortsette å kalle deg alkoholiker? 

Anonymkode: e191e...25f

Ja, jeg er redd det, å det burde den som får barn med en også være. Ramler de utpå igjen, er ikke det gøy. 

Viss du ikke har det problemet med alkohol selv,  eller har vokst opp med det eller levd med det nært,  tror jeg ikke det er mulig for deg å forstå. Alkoholisme er en del av deg resten av livet, selvom du ikke drikker .

Anonymkode: 476d8...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg er redd det, å det burde den som får barn med en også være. Ramler de utpå igjen, er ikke det gøy. 

Viss du ikke har det problemet med alkohol selv,  eller har vokst opp med det eller levd med det nært,  tror jeg ikke det er mulig for deg å forstå. Alkoholisme er en del av deg resten av livet, selvom du ikke drikker .

Anonymkode: 476d8...673

Med det sagt og som jeg også skrev, betyr det ikke at man ikke kan slutte og holde seg unna, og leve livet lykkelig og vanlig. Det er fullt mulig.

Anonymkode: 476d8...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det har pågått over lang tid, men vært bedre i perioder. Nå i julen har det eskalert og etter denne helgen er jeg bare trist. Min mann innser at han har et problem og lover å skjerpe seg, men det holder ikke lenge før han sprekker. Han blir sur og irritert når jeg fortsetter å ta det opp.

Det er litt alkohol hver dag og i helgene store mengder. Nå denne helgen har sønnen vår på 8 år ligget syk med høy feber og smerter. Jeg har da måtte håndtere gråt og uro hos vår sønn samtidig som jeg prøver å beskytte han mot å se far som er overstadig beruset.

Tenker jeg burde gå, men har absolutt ingen mulighet til å klare meg økonomisk alene. Han drikker ikke på dagtid, men etter vår sønn har sovnet. Ønsker så sårt at ting skal bli bedre, men det ser håpløst ut.

Anonymkode: 929c0...f84

Et ødelagt liv etter å vokst opp i ett hjem med alkohol(vold og psykisk dritt). Det blir verre. Og barnet blir større. De ser og hører og føler mer enn du tror! 

Kom deg vekk og be mannen gå på avrusning. Hjelp han. Om han er villig til å ta imot hjelp. Få sønnen din unna. Trygt.

Anonymkode: 2fd46...0cc

[AnonymBruker]

Jeg var i din situasjon da våre barn var 1 og 3 år gamle.  Etter at den yngste ble født tiltok drikken hennes.  Hun drakk når jeg var bortreist.  Det ble stadig oftere jentefester. Hun satt oppe etter at jeg hadde lagt meg og drakk.  

En morgen sto hun full i dusjen med den yngste i armene.  Da var grensen nådd.  Jeg krevde at hun kuttet alkohol. For første gang innrømmet hun at hun hadde et alkoholproblem.  Jeg lovet henne hjelp og støtte om hun gjorde det som måtte til for å slutte. 
Vi startet med samtale hos psykolog.  Fastlegen min ordnet med time superraskt. Der fikk hun antabus, som jeg skulle sørge for at hun tok.  Dette var på en tirsdag.  Allerede fredag nektet hun å ta antabus.  Hun skulle på byen.  Da var toget kjørt for meg.  Hun flyttet ut samme dag.  Nå er barna 11 og 13 år.  Vi har klart oss godt.   

Økonomi er ikke en gyldig grunn i din situasjon.  Ta kontakt med rådgiver hos NAV.  Noen kommuner har også økonomirådgivere som kan hjelpe deg.   

Anonymkode: 3dc55...723

[AnonymBruker]

Er dere gift? Det er relevant for om du skylder ham penger eller ikke. 

Anonymkode: 7b624...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hva har det du skriver her med mitt innlegg å gjøre? Jeg hater også fyll, men jeg er uenig i at man for evig og alltid må bære merkelappen «alkoholiker» hvis man på et tidspunkt i livet har vært avhengig av alkohol. Man pålegger ikke andre diagnosegrupper dette selv om også andre sykdommer som man er kvitt gjør at man må ta visse livsstilsvalg. 

Anonymkode: e191e...25f

Jeg syntes du ordla deg på en sånn måte at det var ingen andre enn du som fikk slite med en mann/far som drakk ! 
Og jeg er totalt uenig med deg ang det å være alkoholiker kun i den perioden en drikker. 
En med alkoholproblemer vil aldri kunne klare å ha et nøkternt forhold til alkohol uten at det går dundad på et eller annet tidspunkt 

Anonymkode: 69bec...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg er redd det, å det burde den som får barn med en også være. Ramler de utpå igjen, er ikke det gøy. 

Viss du ikke har det problemet med alkohol selv,  eller har vokst opp med det eller levd med det nært,  tror jeg ikke det er mulig for deg å forstå. Alkoholisme er en del av deg resten av livet, selvom du ikke drikker .

Anonymkode: 476d8...673

Jeg har levd med det. Mannen min er TIDLIGERE alkoholiker, men hverken han eller jeg tenker at han ER det i dag. Han kan bli det igjen, men så lenge han ikke aktivt drikker, så ER han det jo ikke. Hvorfor skal alkoholisme være en del av en person som ikke lenger strever med å kontrollere konsumet? 

Anonymkode: e191e...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syntes du ordla deg på en sånn måte at det var ingen andre enn du som fikk slite med en mann/far som drakk ! 
Og jeg er totalt uenig med deg ang det å være alkoholiker kun i den perioden en drikker. 
En med alkoholproblemer vil aldri kunne klare å ha et nøkternt forhold til alkohol uten at det går dundad på et eller annet tidspunkt 

Anonymkode: 69bec...6b8

Det har jeg heller aldri sagt. De må selvsagt kutte helt, men om de har kuttet absolutt all alkohol i mange mange år, hvorfor skal de da stemples som alkoholikere? 

Anonymkode: e191e...25f

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har jeg heller aldri sagt. De må selvsagt kutte helt, men om de har kuttet absolutt all alkohol i mange mange år, hvorfor skal de da stemples som alkoholikere? 

Anonymkode: e191e...25f

Fordi de må kutte ut alkohol... For ellers går det galt. 

Dere krangler om semantikk, dere er egen enige. Poenget er at personen, uavhengig hva man kaller han, ikke kan ha et normalt forhold til alkohol 

Anonymkode: f22be...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det har jeg heller aldri sagt. De må selvsagt kutte helt, men om de har kuttet absolutt all alkohol i mange mange år, hvorfor skal de da stemples som alkoholikere? 

Anonymkode: e191e...25f

Fordi risikoen vil alltid være der, og de kan ikke nyte alkohol pga faren 

Anonymkode: 69bec...6b8

[AnonymBruker]

Gi han et ultimatum; enten slutter han å drikke og skaffer seg hjelp, eller så tar du med deg barnet og drar. 

Ikke la barnet vokse opp i et hjem med alkohol. Det er så utrolig ødeleggende. Jeg er selv vokst opp med en far med alkoholproblem, og det ødela ikke bare store deler av barndommen - jeg sliter som 27-åring veldig i dag. Jeg har flere psykiske lidelser og er uføretrygdet.

Jeg forstår utrolig godt at det ikke bare er å gå, men i denne situasjonen må du tenke på barnet. Barn merker og påvirkes altfor lett av at foreldre drikker.

Anonymkode: 92624...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har levd med det. Mannen min er TIDLIGERE alkoholiker, men hverken han eller jeg tenker at han ER det i dag. Han kan bli det igjen, men så lenge han ikke aktivt drikker, så ER han det jo ikke. Hvorfor skal alkoholisme være en del av en person som ikke lenger strever med å kontrollere konsumet? 

Anonymkode: e191e...25f

Han strever kanskje ikke med konsumet, men han må jo fortsatt aktivt velge å ikke drikke, si nei. Man har også de som har et trøbblete forhold med alkohol og alkoholkonsum, uten at de er alkoholiker, men har/har hatt problemer med alkohol.

Anonymkode: 476d8...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi de må kutte ut alkohol... For ellers går det galt. 

Dere krangler om semantikk, dere er egen enige. Poenget er at personen, uavhengig hva man kaller han, ikke kan ha et normalt forhold til alkohol 

Anonymkode: f22be...589

Ja, men man ER jo ikke alkoholiker for det. Det er ganske belastende å skulle gå rundt med en så heftig og belastende merkelapp     hele livet for noe som skjedde for mange år siden.

Anonymkode: e191e...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi risikoen vil alltid være der, og de kan ikke nyte alkohol pga faren 

Anonymkode: 69bec...6b8

Selv om risikoen er der så er det ikke en pågående sykdom når man ikke drikker. Stakkars folk som aldri skal få lov til å fri seg tidligere synder. Man kan fint vite at man ikke kan drikke igjen uten å belaste seg selv med en stigmatiserende merkelapp. Bare se på tråden her hvordan holdning gen florerer at er man først alkoholiker så er alt håp ute og personen vil aldri kunne bli bra. 

Anonymkode: e191e...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men man ER jo ikke alkoholiker for det. Det er ganske belastende å skulle gå rundt med en så heftig og belastende merkelapp     hele livet for noe som skjedde for mange år siden.

Anonymkode: e191e...25f

Det er jo sånn at det som skjedde, vil være med deg resten av livet. Man trenger jo ikke gå rundt å slenge rundt merkelappen alkoholiker. Men til syvende og sist, har man ett livslangt alkoholproblem.

Jeg går ikke rundt konstant å tenker jeg er en alkoholiker,  jeg deler ikke rundt det med alle heller. Men ved sosiale sammenkomster må jeg takke nei til alkohol,  blir jeg servert drikke jeg ikke vet hva er må jeg spørre hva det er, om det innholder alkohol. Noen desserter innholder også feks alkohol, da kan ikke jeg spise det.

Anonymkode: 476d8...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Han strever kanskje ikke med konsumet, men han må jo fortsatt aktivt velge å ikke drikke, si nei. Man har også de som har et trøbblete forhold med alkohol og alkoholkonsum, uten at de er alkoholiker, men har/har hatt problemer med alkohol.

Anonymkode: 476d8...673

Det er mange som må ta forhåndsregler på grunn av tidligere sykdom uten å gå rundt å kalle seg aktivt syk for det. 

Anonymkode: e191e...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo sånn at det som skjedde, vil være med deg resten av livet. Man trenger jo ikke gå rundt å slenge rundt merkelappen alkoholiker. Men til syvende og sist, har man ett livslangt alkoholproblem.

Jeg går ikke rundt konstant å tenker jeg er en alkoholiker,  jeg deler ikke rundt det med alle heller. Men ved sosiale sammenkomster må jeg takke nei til alkohol,  blir jeg servert drikke jeg ikke vet hva er må jeg spørre hva det er, om det innholder alkohol. Noen desserter innholder også feks alkohol, da kan ikke jeg spise det.

Anonymkode: 476d8...673

Man har ikke et livslangt alkoholproblem når man ikke drikker. Da er man livslangt edru. Problemet oppstår jo først hvis han drikker. Jeg forstår ikke tankegangen din. Å takke nei til alkohol resten av livet er ikke en sykdom eller et problem. 

Anonymkode: e191e...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man har ikke et livslangt alkoholproblem når man ikke drikker. Da er man livslangt edru. Problemet oppstår jo først hvis han drikker. Jeg forstår ikke tankegangen din. Å takke nei til alkohol resten av livet er ikke en sykdom eller et problem. 

Anonymkode: e191e...25f

Jeg forstår ikke tankegangen din. Man kan ikke drikke fordi man har ett problem så fort man gjør det.

Anonymkode: 476d8...673

[AnonymBruker]

Uansett,  det spiller ingen rolle hva man definerer seg som, eller ikke. Håper Uansett TS og mannen finner ut av problemene sine.

Anonymkode: 476d8...673