Min mann har et alkoholproblem.

[AnonymBruker]

Det har pågått over lang tid, men vært bedre i perioder. Nå i julen har det eskalert og etter denne helgen er jeg bare trist. Min mann innser at han har et problem og lover å skjerpe seg, men det holder ikke lenge før han sprekker. Han blir sur og irritert når jeg fortsetter å ta det opp.

Det er litt alkohol hver dag og i helgene store mengder. Nå denne helgen har sønnen vår på 8 år ligget syk med høy feber og smerter. Jeg har da måtte håndtere gråt og uro hos vår sønn samtidig som jeg prøver å beskytte han mot å se far som er overstadig beruset.

Tenker jeg burde gå, men har absolutt ingen mulighet til å klare meg økonomisk alene. Han drikker ikke på dagtid, men etter vår sønn har sovnet. Ønsker så sårt at ting skal bli bedre, men det ser håpløst ut.

Anonymkode: 929c0...f84

[AnonymBruker]

Du kan ikke la barnet vokse ditt vokse opp i et alkoholisert hjem ! 
En kan aldri stole på en alkoholiker.

Hvorfor vil du ikke klare deg økonomisk alene? 

Anonymkode: 69bec...6b8

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en mor som var periode alkoholiker. Enten må han få hjelp eller du må komme deg vekk. Barnet skjønner mer enn hva du tror. Min mor prøvde å skjule det. Skyldte på at hun hadde menssmerter eller hodepine når hun sov nesten hele søndagen 

Anonymkode: b298b...2df

[AnonymBruker]

Det blir ikke bedre. Økonomien ordner seg, du får hjelp av nav om du trenger. 

Eller begynn å gjøre tiltak for å bygge deg opp bedre økonomi før du går og steng av følelsene dine i mellomtiden. Tok meg ca et år pga praktiske ting å komme meg ut men da hadde jeg vært klar lenge 

Anonymkode: 79e43...17c

[AnonymBruker]

Han vil ikke klare dette på egen hånd. Det er ikke bare å skjerpe seg. 

Du er nødt til å ta et valg her. Om du velger å bli må du be han bestille EM time hos fastlegen som du er med. Der skal han fortelle hva som skjer og hvilke alternativer han har for hjelp. 

Orker du ikke å stå i dette så må du dra, økonomi eller ikke. Det er hjelp å få og det er bare å få fingeren ut og kartlegge hvor du kan få økonomisk hjelp. Dette er seriøst ikke noe å vente på. 

Anonymkode: 60442...755

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du kan ikke la barnet vokse ditt vokse opp i et alkoholisert hjem ! 
En kan aldri stole på en alkoholiker.

Hvorfor vil du ikke klare deg økonomisk alene? 

Anonymkode: 69bec...6b8

For det første skylder jeg han mye penger, han har et økonomisk overtak på meg. For det andre så jobber jeg mye ettermiddag og helg og vil ikke ha noen til å passe min sønn da. Har ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: 929c0...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

For det første skylder jeg han mye penger, han har et økonomisk overtak på meg. For det andre så jobber jeg mye ettermiddag og helg og vil ikke ha noen til å passe min sønn da. Har ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: 929c0...f84

Da tenker jeg du er dun som et brød.

Å la ungen være hjemme på ettermiddagen når du er på jobb med en som sitter og supre når ungen er komt i seng.

Hva faen feiler deg?

Har du skrevet under på at du skylder han så og så mye penger?

All gjeld kan betales ned også til tidlige partner i avdrag.

 

Anonymkode: ed70e...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

For det første skylder jeg han mye penger, han har et økonomisk overtak på meg. For det andre så jobber jeg mye ettermiddag og helg og vil ikke ha noen til å passe min sønn da. Har ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: 929c0...f84

Hvis mannen din har et alkoholproblem, så ville jeg ikke latt han ha ansvaret for sønnen.jeg ville ikke klart å stole på at han holdt seg edru. Han trenger profesjonell hjelp, og du kan velge om du vil stå i det sammen med ham, eller om du går. Alt ordner seg på et eller annet vis, uansett om han har økonomisk overtak på deg eller ikke. 

Anonymkode: 3952f...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis mannen din har et alkoholproblem, så ville jeg ikke latt han ha ansvaret for sønnen.jeg ville ikke klart å stole på at han holdt seg edru. Han trenger profesjonell hjelp, og du kan velge om du vil stå i det sammen med ham, eller om du går. Alt ordner seg på et eller annet vis, uansett om han har økonomisk overtak på deg eller ikke. 

Anonymkode: 3952f...0be

Han drikker ikke når ungen er våken. 

Anonymkode: 929c0...f84

[AnonymBruker]

Hvor mye drikker han? Og hvor ofte?

Anonymkode: ea4fa...39f

[AnonymBruker]

Ingen eier deg for det om du skylder penger. Kom deg vekk og legg dagene opp så du kan jobbe når det passer bedre. Det du driver med er bortforklaringer og unnskyldninger, og hvis ikke du tar tak i dette nå, så er du en dårlig mor.

Anonymkode: 5b500...8a6

[AnonymBruker]

Dra fra han! Flytt hjem til foreldrene dine om du må! Om ikke for din egen del så i allefall for barnet. Det kommer aldri til å bli bedre av seg selv og av at du maser. Et barn bør få slippe å vokse opp i et hjem med en som har alkoholproblemer. Økonomien løser seg. Barnet ditt er viktigere 

Anonymkode: 92203...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor mye drikker han? Og hvor ofte?

Anonymkode: ea4fa...39f

To-tre øl i ukedagene og ti-tolv i helgedagene. Nå har han drukket hver dag siden november, da hadde han hatt et opphold på nesten to måneder.

Anonymkode: 929c0...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

For det første skylder jeg han mye penger, han har et økonomisk overtak på meg. For det andre så jobber jeg mye ettermiddag og helg og vil ikke ha noen til å passe min sønn da. Har ingen familie i nærheten. 

Anonymkode: 929c0...f84

Du har jo ikke solgt sjelen til den mannen  håper jeg?
En trenger ikke bo sammen for kunne betale ned på gjeld. 
Det sier seg selv at du må finne en jobb på dagtid sånn at du er i stand til å ta vare på sønnen din. 
Det er mange andre aleneforeldre som klarer det , og det burde du. 
Er du er seriøs og tenker på ditt barns beste så greier du dette, men stol ikke et sekund på den drukkenbolter 

Anonymkode: 69bec...6b8

[Andro]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Tenker jeg burde gå, men har absolutt ingen mulighet til å klare meg økonomisk alene.

Du bør oppsøke veiledning. Bestill time på NAV, og få hjelp til å søke om bolig og penger.
Alle i Norge har mulighet til å klare seg alene. Ring krisesenterets telefon og få noen å snakke med om utveier.

Din mann har allerede valgt dere vekk. Du har plikt til å gjøre noe med situasjonen din når du har barn. Det er du som må gjøre noe. Krav til en rusmisbruker vil ikke hjelpe. Du ber ham skjerpe seg, men det er en illusjon at han vil gjøre det. Ikke lull deg inn i illusjonen, forhold deg til realitetene og ta grep om situasjonen for barnet ditt og deg. Gutten din vil takke deg.

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp utenfra. Oppegående slektning eller venn, vær åpen med denne. Du skylder han ingenting, eller har han det skriftlig at du har lånt penger av han? Ring hjelpetelefon for alkoholikere/pårørende. Få råd, og legg plan. Dokumenter alt som skjer, hvor mye han drikker osv. Skriv ned hver dag. Ikke la han være alene med barn.

Anonymkode: 0e706...7a5

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko, og vet alt om hvor vanskelig det er! Jeg så ikke hvor mye det påvirket og hva barna faktisk fikk med seg før lenge etter at jeg brøt opp. Men det er utrolig vanskelig når man står midt oppe i det. Om du ikke har noen i familie eller venner du tør å være ærlige med, så søk opp hjelpelinjer hvor du kan snakke anonymt. Da er det ikke skummelt å være helt ærlig, og det kan hjelpe deg å sette ting i perpektiv. 
 

for min del måtte det gå så langt at jeg begynte å bli redd for at det skulle bli stilt spørsmål ved min omsorgsevne hvis «boblen sprakk» og jeg lot barna mine leve i dette. Når denne redselen ble stor nok, og jeg virkelig følte at det bare var et spørsmål om tid før noen ville forstå, DA klarte jeg å manne meg opp til å gå. Ikke stolt av at det tok så lang tid, men jeg klarte det ikke før. 
 

Og det kommer et hav av nye problemer når man går, så det er på ingen måte slik at det løser alt - også avhengig av hvilken type personlighet din mann har. Det kan bli kjempetøft! Men, likevel bedre enn å leve slik du gjør nå hvor du både må ta deg av barn og mann og forsøke å ikke bli fullstendig gal av frustrasjon og å hele tiden være på vakt ved siden av. 

Anonymkode: 3608a...d0d

[AnonymBruker]

Hei:)

Mannen din høres ut som en alkoholiker og da er han syk og trenger behandling. Det er faktisk ikke et valg han kan ta lenger, han er syk og trenger alkoholen. Hvis han er villig til det bør han behandles for dette av fagpersoner. Inntil da er du nesten som aleneforsørger å regne og kan ikke la ham være alene med barnet så lenge han ruser seg. At han drikker to-tre halvlitere i ukedagene trenger ikke bety at det kun er det han drikker. Bare det han viser deg. Han kan godt skjule resten ved å drikke i smug og gjemme unna. Det er dessverre vanlig atferd for en alkoholiker. Det er hjelp å få, men mannen din må gå med på behandling. 
 

Når det er sagt så finnes det håp her. Han har erkjent at han har et problem, OG han har klart å holde seg unna i perioder. Han trenger hjelp og også en sponsor. (Gjennom AA) Du kan ta kontakt med Al-Anon, som er AA for pårørende. De vil kunne gi deg bedre råd enn et åpent forum på nettet. Jeg ønsker deg og familien din alt det beste. 

Anonymkode: bd5c1...5d1

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon. Men jeg holdt ut for at jeg trodde det hele tiden ville bli bedre, å jeg ble pga barna, jeg var sykelig opptatt av å holde fasaden. Til slutt måtte jeg gå pga barna. Jeg ble mer og mer redd for at andre skulle finne det ut, å jeg kjente på at det ikke kom til å være lenge før barnevernet dukket opp døra. Jeg var også den som jobbet mye natt, aften-vakter og helge-vakter. Men ble mange egenmeldinger for at jeg var redd for at han ikke klarte å følge ungene opp når jeg var på jobb. Siste året vi var sammen var ett mareritt i feriene, han brukte det som en unnskyldning på å drikke stort sett hele dagen. 
 

Grunnen til at jeg holdt ut så lenge var pga økonomi, og for at når han ikke drakk var han verdens beste mann og pappa. Til slutt ble ikke jeg i forholdet pga barna, men jeg valgte å bryte ut pga barna !

Anonymkode: 94951...79b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg var i samme situasjon. Men jeg holdt ut for at jeg trodde det hele tiden ville bli bedre, å jeg ble pga barna, jeg var sykelig opptatt av å holde fasaden. Til slutt måtte jeg gå pga barna. Jeg ble mer og mer redd for at andre skulle finne det ut, å jeg kjente på at det ikke kom til å være lenge før barnevernet dukket opp døra. Jeg var også den som jobbet mye natt, aften-vakter og helge-vakter. Men ble mange egenmeldinger for at jeg var redd for at han ikke klarte å følge ungene opp når jeg var på jobb. Siste året vi var sammen var ett mareritt i feriene, han brukte det som en unnskyldning på å drikke stort sett hele dagen. 
 

Grunnen til at jeg holdt ut så lenge var pga økonomi, og for at når han ikke drakk var han verdens beste mann og pappa. Til slutt ble ikke jeg i forholdet pga barna, men jeg valgte å bryte ut pga barna !

Anonymkode: 94951...79b

Kjenner meg sånn igjen i det du skriver! ❤️ 

Alkoholisme er noe dritt, og det er så sinnsykt ufortjent å bli utsatt for det som pårørende. 

Anonymkode: 3608a...d0d