Er det normalt å ha daglig kontakt med eksen/barnemor?

[AnonymBruker]

Foreldre skal samarbeide om barna. Men om barna er ungdommer, er det ikke behov for at det skal være daglig kontakt. 
 

Og dere andre som har så tette forhold, hvorfor? Jeg har selv 3 barn med eks-mannen min. Kunne aldri falt meg inn å buse inn i huset til han og konen. Det finnes grenser tenker jeg. 

Anonymkode: 3fdcf...184

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (5 timer siden):

« Jeg har drøftet «ståa» med noen av mine nærmeste venninner da jeg opplever alt som har med eksen å gjøre, som irriterende. « 

Hva mener du med dette?🙂 Den hyppige kontakten de imellom som er problemet eller er det henne? Ble litt uklart😏..  

 

Kan skjønne at den ble litt forvirrende og burde vært unnlatt eller utdypet bedre. 
Det er vel egentlig en kombinasjonen av hyppig kontakt og hennes holdninger og væremåte både ovenfor meg, mine barn og kjæresten. 

Vi snakker et snitt på SMS’er gjerne tre ganger daglig og minst 30-40 daglig (det er godt mulig det er drøssevis også da han er på jobb, selv om jeg ikke tror det). I tillegg kommer gjerne et par telefonsamtaler og nok antall snapper til at de er bestevenner på snap. Morgen, middag og kvelds, ja gjerne rundt midnattstid kan hu ringe eller det kommer en SMS med innhold som jeg mener er helt uvesentlig å sende melding for å informere den andre om. Et eksempel som tikket inn litt etter midnatt på tirsdag denne uka «Junior trenger nytt pussegummi i penalet sitt» (for ordens skyld så er det hennes uke nå). Hvis min eks hadde sendt melding om en så simpel ting da han har barna hos seg og skal ha de uka ut, hadde jeg begynt å stille spørsmålstegn til om han er i stand til å ha ansvaret for barna våre. (Det er ikke synd på barnemor økonomisk akkurat, så det er ikke en forklarende årsak at hun ikke har råd eller mulighet til å anskaffe et pussegummi til kanskje 20 kroner). Har selv sendt meldinger til min barnefar etter leggetid når de har vært hos meg, men da har det vært for å oppdatere om formen til barnet ved sykdom, eller for å sende en påminnelse om at han må huske å stikke innom skolen før jobb morgenen etter, hvis det f.eks. har blitt liggende igjen utebukse hos han. Så det er ikke sånn at jeg ikke har forståelse for at det kan være ting man trenger/ønsker å informere den andre part om uansett tid på døgnet. 

I dette tilfellet som altså gjør at det har blitt et stort irritasjonsmoment, virker det som at hun leter etter årsaker for å sende meldinger. De sene meldingene er hyppigst når hun har barna, og vi altså har barnefri (jeg og kjæresten har stort sett samme «turnus» med unntak av de gangene hun nærmest insisterer på å bytte helg pga. en eller annen helgeutflukt med sin nye mann - samme som hun var utro med for øvrig). Og det er heller ikke sånn at det er en hyggelig tone og et godt samarbeid mellom de. Snarere tvert imot vil jeg si. Hun klager på alt far gjør og det virker ofte som hun nærmest går inn for å sette barna opp imot sin egen far, meg og mine barn. Og er det noe «galt» med unga er det skylda hans/vår. Et ferskt eksempel: Onsdag var dattera på 11 hos tannlegen, og hadde fått påvist to hull. Da ringte hun for å kjefte opp far for at han er for dårlig til å pusse barnets tenner (selv om det er hun som sørger for at de overøses med store mengder godteri og sukker.  Jeg kunne fortsatt med eksempler til lista hadde blitt nærmest uendelig. 
 

Det hører med til «historien» at jeg føler at jeg har lagt godviljen til og vært blid og imøtekommende mot denne eksen, selv om jeg vet at hun har prøvd fra dag én etter at hun fikk vite om meg, å ødelegge for forholdet vårt. I korte trekk så har hun sagt usannheter om meg og barna mine til han og andre, tipset kjæresten min om en singel kollega av seg som han burde prøve å date (og det var flere måneder ut i forholdet vårt). Jeg og eksen har felles venner som har reagert på at hun virker misunnelig på meg pga. måten hun har uttrykt seg på og har stilt seg spørsmålet selv om hun går inn for å sabotere, til tross for at hun tilsynelatende er lykkelig gift og fått to barn med nye mannen.

Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for mine bonusbarn uten at jeg har noen plan om å «stjele» rollen til barnemor. Unngår å forskjellsbehandle mine og hans barn når vi er sammen, er veldig glad i bonusbarna mine. For meg er det en selvfølge å bidra med kjøring og henting av bonusbarna på korøvelse eller innebandytrening, så lenge de ikke har noe imot det. I hvert fall da logistikken tilsier at det er enklest om jeg gjør det. Dette har hun også begynt å blande seg i og mener det kun er far som skal gjøre det. Sønnen på 15 ringer selv til meg og spør om jeg har mulighet til å hente han selv på uker han er hos mor. Det tenker jeg jo vitner om at han setter pris på at han har flere voksenpersoner han kan spille på, uavhengig av om han er her eller der. Jeg klarer å stenge ute den irritasjonen jeg har rundt deres mor, og sier aldri noe negativt om henne til de. Men det er ofte jeg knekker sammen over tanken på at hennes oppførsel kan sette en stopper for forholdet vårt. 
 

Ønsker jo selvfølgelig at kjæresten og eksen skal samarbeide godt og være venner for barnas del. Så er ikke sånn at jeg er en bitter ny dame som er sjalu på at man er avhengig av kontakt med eksen. 
 
Jeg og min barnefar har selv det jeg anser som et veldig godt samarbeid og er venner, snakker positivt om den andre foran barna, sitter sammen på danseoppvisninger og ishockeykamper og har naturligvis dialog rundt både vesentlige og mindre vesentlige ting som angår ungene våre. Han er veldig glad for at våre barn har en god og snill bonusfar når de er hos meg, og han inviterer med min kjæreste til å bli med å se vårt barn spille hockeykamp f.eks. om jeg har jobbhelg og ikke har mulighet til å være med. Sønnen synes det er veldig stas å se at pappa og bonusspappa kan ta del i hans aktivitet sammen på den måten. Jeg skulle ønske jeg følte meg velkommen til å se bonusbarna i innebandykamp eller synge i kirka, da jeg ønsker å vise at jeg bryr meg om de og interesserer meg for deres lidenskap. Barna ønsker også at jeg skal være med, men barnemor aksepterer ikke det, så det ble med en gang (med påfølgende sure meldinger fra barnemor som det ene barnet også fikk med seg). 

Jeg konfrontere kjæresten i går med hva jeg føler rundt hele «situasjonen», og sa rett ut at det skuffer meg at han ikke kan sette ned foten for den hersketeknikken hun bruker. Jeg ser jo at han ofte blir temmelig irritert selv over hvordan hun holder på, men han er konfliktsky og lar det stå til. Hans svar da jeg tok dette opp var «sånn må det bare være når man har unger sammen». 

Anonymkode: 9cac9...fbd

[MortenMunkholm]

Har man barn sammen vil det vel være naturlig å ha jevn kontakt. Det motsatte høres ikke bra ut. Så får en bite i seg hvilket forhold man egentlig har til eksen og la felles barns ve og vel gå foran alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Hvis man gjør nesten alt i sammen, går inn i hverandres hus som man bor der, og sitter og skravler på mobil og facetime sammen titt og ofte for ''barnas beste'', så er det nærliggende å spørre hvorfor er man bare ikke kjærester også? 

Jeg er i et forhold med mine-dine-våre barn, og selv om å være forelder er høyeste prioritet, så tar vi praten om praktiske ting ved levering/henting. Er det noe spesielt er det selvsagt innenfor å ringe barnets andre forelder, men det er ingen daglig aktivitet å ringe hverandre. Dessuten snakkes det her om store barn, hvor man stort sett tar dialogen med de direkte via mobil, da er det kun dersom noe spesielt oppstår at man har behov for å kontakte den andre forelderen.

Anonymkode: 08339...640

Noen ønsker kanskje å ha en kjæreste, og ikke bare bo med en god venn?

Anonymkode: a033f...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan skjønne at den ble litt forvirrende og burde vært unnlatt eller utdypet bedre. 
Det er vel egentlig en kombinasjonen av hyppig kontakt og hennes holdninger og væremåte både ovenfor meg, mine barn og kjæresten. 

Vi snakker et snitt på SMS’er gjerne tre ganger daglig og minst 30-40 daglig (det er godt mulig det er drøssevis også da han er på jobb, selv om jeg ikke tror det). I tillegg kommer gjerne et par telefonsamtaler og nok antall snapper til at de er bestevenner på snap. Morgen, middag og kvelds, ja gjerne rundt midnattstid kan hu ringe eller det kommer en SMS med innhold som jeg mener er helt uvesentlig å sende melding for å informere den andre om. Et eksempel som tikket inn litt etter midnatt på tirsdag denne uka «Junior trenger nytt pussegummi i penalet sitt» (for ordens skyld så er det hennes uke nå). Hvis min eks hadde sendt melding om en så simpel ting da han har barna hos seg og skal ha de uka ut, hadde jeg begynt å stille spørsmålstegn til om han er i stand til å ha ansvaret for barna våre. (Det er ikke synd på barnemor økonomisk akkurat, så det er ikke en forklarende årsak at hun ikke har råd eller mulighet til å anskaffe et pussegummi til kanskje 20 kroner). Har selv sendt meldinger til min barnefar etter leggetid når de har vært hos meg, men da har det vært for å oppdatere om formen til barnet ved sykdom, eller for å sende en påminnelse om at han må huske å stikke innom skolen før jobb morgenen etter, hvis det f.eks. har blitt liggende igjen utebukse hos han. Så det er ikke sånn at jeg ikke har forståelse for at det kan være ting man trenger/ønsker å informere den andre part om uansett tid på døgnet. 

I dette tilfellet som altså gjør at det har blitt et stort irritasjonsmoment, virker det som at hun leter etter årsaker for å sende meldinger. De sene meldingene er hyppigst når hun har barna, og vi altså har barnefri (jeg og kjæresten har stort sett samme «turnus» med unntak av de gangene hun nærmest insisterer på å bytte helg pga. en eller annen helgeutflukt med sin nye mann - samme som hun var utro med for øvrig). Og det er heller ikke sånn at det er en hyggelig tone og et godt samarbeid mellom de. Snarere tvert imot vil jeg si. Hun klager på alt far gjør og det virker ofte som hun nærmest går inn for å sette barna opp imot sin egen far, meg og mine barn. Og er det noe «galt» med unga er det skylda hans/vår. Et ferskt eksempel: Onsdag var dattera på 11 hos tannlegen, og hadde fått påvist to hull. Da ringte hun for å kjefte opp far for at han er for dårlig til å pusse barnets tenner (selv om det er hun som sørger for at de overøses med store mengder godteri og sukker.  Jeg kunne fortsatt med eksempler til lista hadde blitt nærmest uendelig. 
 

Det hører med til «historien» at jeg føler at jeg har lagt godviljen til og vært blid og imøtekommende mot denne eksen, selv om jeg vet at hun har prøvd fra dag én etter at hun fikk vite om meg, å ødelegge for forholdet vårt. I korte trekk så har hun sagt usannheter om meg og barna mine til han og andre, tipset kjæresten min om en singel kollega av seg som han burde prøve å date (og det var flere måneder ut i forholdet vårt). Jeg og eksen har felles venner som har reagert på at hun virker misunnelig på meg pga. måten hun har uttrykt seg på og har stilt seg spørsmålet selv om hun går inn for å sabotere, til tross for at hun tilsynelatende er lykkelig gift og fått to barn med nye mannen.

Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for mine bonusbarn uten at jeg har noen plan om å «stjele» rollen til barnemor. Unngår å forskjellsbehandle mine og hans barn når vi er sammen, er veldig glad i bonusbarna mine. For meg er det en selvfølge å bidra med kjøring og henting av bonusbarna på korøvelse eller innebandytrening, så lenge de ikke har noe imot det. I hvert fall da logistikken tilsier at det er enklest om jeg gjør det. Dette har hun også begynt å blande seg i og mener det kun er far som skal gjøre det. Sønnen på 15 ringer selv til meg og spør om jeg har mulighet til å hente han selv på uker han er hos mor. Det tenker jeg jo vitner om at han setter pris på at han har flere voksenpersoner han kan spille på, uavhengig av om han er her eller der. Jeg klarer å stenge ute den irritasjonen jeg har rundt deres mor, og sier aldri noe negativt om henne til de. Men det er ofte jeg knekker sammen over tanken på at hennes oppførsel kan sette en stopper for forholdet vårt. 
 

Ønsker jo selvfølgelig at kjæresten og eksen skal samarbeide godt og være venner for barnas del. Så er ikke sånn at jeg er en bitter ny dame som er sjalu på at man er avhengig av kontakt med eksen. 
 
Jeg og min barnefar har selv det jeg anser som et veldig godt samarbeid og er venner, snakker positivt om den andre foran barna, sitter sammen på danseoppvisninger og ishockeykamper og har naturligvis dialog rundt både vesentlige og mindre vesentlige ting som angår ungene våre. Han er veldig glad for at våre barn har en god og snill bonusfar når de er hos meg, og han inviterer med min kjæreste til å bli med å se vårt barn spille hockeykamp f.eks. om jeg har jobbhelg og ikke har mulighet til å være med. Sønnen synes det er veldig stas å se at pappa og bonusspappa kan ta del i hans aktivitet sammen på den måten. Jeg skulle ønske jeg følte meg velkommen til å se bonusbarna i innebandykamp eller synge i kirka, da jeg ønsker å vise at jeg bryr meg om de og interesserer meg for deres lidenskap. Barna ønsker også at jeg skal være med, men barnemor aksepterer ikke det, så det ble med en gang (med påfølgende sure meldinger fra barnemor som det ene barnet også fikk med seg). 

Jeg konfrontere kjæresten i går med hva jeg føler rundt hele «situasjonen», og sa rett ut at det skuffer meg at han ikke kan sette ned foten for den hersketeknikken hun bruker. Jeg ser jo at han ofte blir temmelig irritert selv over hvordan hun holder på, men han er konfliktsky og lar det stå til. Hans svar da jeg tok dette opp var «sånn må det bare være når man har unger sammen». 

Anonymkode: 9cac9...fbd

Usj,for en dott!

Anonymkode: 4a47b...32b

[AnonymBruker]

Eksmannen min er en av mine nærmeste venner. Snakker mye sammen. Det er viktig for meg at han har det bra, og motsatt. Vi har tross alt barn sammen. 
Jeg var en støttespiller for han da han mistet en forelder for eksempel. 
 

Vi slår ifra av en prat, sender litt meldinger innimellom, kjøper julegave til hverandre (han til man og min mann, og jeg til han og hans samboer). 
 

Våre to barn barn vet at vi er nære og at vi er glade i hverandre, noe de synes er veldig godt. 
 

Begge våre respektive vet at ting er som de er, og jeg snakker også en del med samboeren til eksmannen. 
 

Min mann har motsatt forhold til eksen sin (de har felles barn), noe jeg synes er trist. Jeg skulle ønske de var venner, sånn som meg og eksen er, for barnas skyld. 

Anonymkode: c9681...15a

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (7 timer siden):

Er du sjalu? Eller er det selve barneoppdragelsen/foreldrenes vurdering som plager deg?

Hva gjør det om de har behov for å dele dette forelderskapet, egentlig? Hvor trykker skoen?

Hvis du ikke stoler på damen så er det fordi du ikke stoler på mannen din..

@Rotemor Takk for svar, og jeg kan skjønne at du stiller de spørsmålene. 

Jeg er ikke sjalu, og ikke redd for at at han vil ha henne inn i varmen igjen. De har ikke noe «varm» og god tone når jeg hører de snakker sammen, så det er overhodet ikke der skoen trykker. 

Det er vel egentlig en kombinasjonen av hyppig kontakt og hennes holdninger og væremåte både ovenfor meg, mine barn og kjæresten. 

Vi snakker et snitt på SMS’er gjerne tre ganger daglig og minst 30-40 daglig (det er godt mulig det er drøssevis også da han er på jobb, selv om jeg ikke tror det). I tillegg kommer gjerne et par telefonsamtaler og nok antall snapper til at de er bestevenner på snap. Morgen, middag og kvelds, ja gjerne rundt midnattstid kan hu ringe eller det kommer en SMS med innhold som jeg mener er helt uvesentlig å sende melding for å informere den andre om. Et eksempel som tikket inn litt etter midnatt på tirsdag denne uka «Junior trenger nytt pussegummi i penalet sitt» (for ordens skyld så er det hennes uke nå). Hvis min eks hadde sendt melding om en så simpel ting da han har barna hos seg og skal ha de uka ut, hadde jeg begynt å stille spørsmålstegn til om han er i stand til å ha ansvaret for barna våre. (Det er ikke synd på barnemor økonomisk akkurat, så det er ikke en forklarende årsak at hun ikke har råd eller mulighet til å anskaffe et pussegummi til kanskje 20 kroner). Har selv sendt meldinger til min barnefar etter leggetid når de har vært hos meg, men da har det vært for å oppdatere om formen til barnet ved sykdom, eller for å sende en påminnelse om at han må huske å stikke innom skolen før jobb morgenen etter, hvis det f.eks. har blitt liggende igjen utebukse hos han. Så det er ikke sånn at jeg ikke har forståelse for at det kan være ting man trenger/ønsker å informere den andre part om uansett tid på døgnet. 

I dette tilfellet som altså gjør at det har blitt et stort irritasjonsmoment, virker det som at hun leter etter årsaker for å sende meldinger. De sene meldingene er hyppigst når hun har barna, og vi altså har barnefri (jeg og kjæresten har stort sett samme «turnus» med unntak av de gangene hun nærmest insisterer på å bytte helg pga. en eller annen helgeutflukt med sin nye mann - samme som hun var utro med for øvrig). Og det er heller ikke sånn at det er en hyggelig tone og et godt samarbeid mellom de. Snarere tvert imot vil jeg si. Hun klager på alt far gjør og det virker ofte som hun nærmest går inn for å sette barna opp imot sin egen far, meg og mine barn. Og er det noe «galt» med unga er det skylda hans/vår. Et ferskt eksempel: Onsdag var dattera på 11 hos tannlegen, og hadde fått påvist to hull. Da ringte hun for å kjefte opp far for at han er for dårlig til å pusse barnets tenner (selv om det er hun som sørger for at de overøses med store mengder godteri og sukker.  Jeg kunne fortsatt med eksempler til lista hadde blitt nærmest uendelig. 
 

Det hører med til «historien» at jeg føler at jeg har lagt godviljen til og vært blid og imøtekommende mot denne eksen, selv om jeg vet at hun har prøvd fra dag én etter at hun fikk vite om meg, å ødelegge for forholdet vårt. I korte trekk så har hun sagt usannheter om meg og barna mine til han og andre, tipset kjæresten min om en singel kollega av seg som han burde prøve å date (og det var flere måneder ut i forholdet vårt). Jeg og eksen har felles venner som har reagert på at hun virker misunnelig på meg pga. måten hun har uttrykt seg på og har stilt seg spørsmålet selv om hun går inn for å sabotere, til tross for at hun tilsynelatende er lykkelig gift og fått to barn med nye mannen.

Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for mine bonusbarn uten at jeg har noen plan om å «stjele» rollen til barnemor. Unngår å forskjellsbehandle mine og hans barn når vi er sammen, er veldig glad i bonusbarna mine. For meg er det en selvfølge å bidra med kjøring og henting av bonusbarna på korøvelse eller innebandytrening, så lenge de ikke har noe imot det. I hvert fall da logistikken tilsier at det er enklest om jeg gjør det. Dette har hun også begynt å blande seg i og mener det kun er far som skal gjøre det. Sønnen på 15 ringer selv til meg og spør om jeg har mulighet til å hente han selv på uker han er hos mor. Det tenker jeg jo vitner om at han setter pris på at han har flere voksenpersoner han kan spille på, uavhengig av om han er her eller der. Jeg klarer å stenge ute den irritasjonen jeg har rundt deres mor, og sier aldri noe negativt om henne til de. Men det er ofte jeg knekker sammen over tanken på at hennes oppførsel kan sette en stopper for forholdet vårt. 
 

Ønsker jo selvfølgelig at kjæresten og eksen skal samarbeide godt og være venner for barnas del. Så er ikke sånn at jeg er en bitter ny dame som er sjalu på at man er avhengig av kontakt med eksen. 
 
Jeg og min barnefar har selv det jeg anser som et veldig godt samarbeid og er venner, snakker positivt om den andre foran barna, sitter sammen på danseoppvisninger og ishockeykamper og har naturligvis dialog rundt både vesentlige og mindre vesentlige ting som angår ungene våre. Han er veldig glad for at våre barn har en god og snill bonusfar når de er hos meg, og han inviterer med min kjæreste til å bli med å se vårt barn spille hockeykamp f.eks. om jeg har jobbhelg og ikke har mulighet til å være med. Sønnen synes det er veldig stas å se at pappa og bonusspappa kan ta del i hans aktivitet sammen på den måten. Jeg skulle ønske jeg følte meg velkommen til å se bonusbarna i innebandykamp eller synge i kirka, da jeg ønsker å vise at jeg bryr meg om de og interesserer meg for deres lidenskap. Barna ønsker også at jeg skal være med, men barnemor aksepterer ikke det, så det ble med en gang (med påfølgende sure meldinger fra barnemor som det ene barnet også fikk med seg). 

Jeg konfrontere kjæresten i går med hva jeg føler rundt hele «situasjonen», og sa rett ut at det skuffer meg at han ikke kan sette ned foten for den hersketeknikken hun bruker. Jeg ser jo at han ofte blir temmelig irritert selv over hvordan hun holder på, men han er konfliktsky og lar det stå til. Hans svar da jeg tok dette opp var «sånn må det bare være når man har unger sammen». 

Anonymkode: 9cac9...fbd

[AnonymBruker]

Her er det faktisk 11 år siden det ble slutt mellom meg og bf. Vi har veldig god kontakt den dag i dag. Reiser på cup sammen med barna osv. Både han og jeg har også startet familie på nytt. Ikke uvanlig at både bf og samboeren kommer innom her på kaffi ☺️

Anonymkode: 1354c...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Eksmannen min er en av mine nærmeste venner. Snakker mye sammen. Det er viktig for meg at han har det bra, og motsatt. Vi har tross alt barn sammen. 
Jeg var en støttespiller for han da han mistet en forelder for eksempel. 
 

Vi slår ifra av en prat, sender litt meldinger innimellom, kjøper julegave til hverandre (han til man og min mann, og jeg til han og hans samboer). 
 

Våre to barn barn vet at vi er nære og at vi er glade i hverandre, noe de synes er veldig godt. 
 

Begge våre respektive vet at ting er som de er, og jeg snakker også en del med samboeren til eksmannen. 
 

Min mann har motsatt forhold til eksen sin (de har felles barn), noe jeg synes er trist. Jeg skulle ønske de var venner, sånn som meg og eksen er, for barnas skyld. 

Anonymkode: c9681...15a

Ts her. Takk for svar, og veldig koselig å høre at dere begge i deres nye forhold har det sånn - det må være en drøm når alle parter går så godt overens. Og ikke minst må det være godt for barna å vite at de har fire solide voksne støttespillere i livet sitt. 
 

Hvis du ønsker å lese mer utdypende detaljer rundt hvorfor situasjonen føles så frustrende, kan du se hva jeg svarte rotemor😃 

Anonymkode: 9cac9...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Noen ønsker kanskje å ha en kjæreste, og ikke bare bo med en god venn?

Anonymkode: a033f...d55

Nettopp, derfor må man gi slipp på noe når man får kjæreste. Å ha eksen inn og ut av huset etter eget forgodtbefinnende er ikke synonymt med å starte et samboerforhold med ny kjæreste.

Anonymkode: 08339...640

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Noen ønsker kanskje å ha en kjæreste, og ikke bare bo med en god venn?

Anonymkode: a033f...d55

Vel, du kan ikke få alt du ønsker her i verden. Henger du med eksen som erteris, så har du ikke rom for en tilleggskjæreste.

[ItchyBitchySpider]

Jeg har barn med eksen, og vi har noen ganger daglig kontakt. Men kontakten går ut på "skal du eller jeg kjøre xx på trening i dag?", "henter du ungen (sted) (tidspunkt)?", "når passer det at jeg kommer og overleverer barna?". Noen ganger ringer jeg eller sender melding for å si fra om en forestilling på skolen og lignende. Samtaler varer sjeldent mer enn et par minutter. Vi har for øvrig en hyggelig tone, og går også inn uten å banke, men etter å ha ringt på forhånd og sagt at "nå kommer jeg med barna" osv. Man risikerer jo å komme til stengt dør, blant annet. 

Hadde min samboer hatt en slik kontakt med eksen som du beskriver (bestevenner på snap, 40 meldinger om dagen, telefoner ved midnatt(!!)), ville jeg også ha stusset. Hvis jeg var deg, ville jeg ha hatt is i magen og ventet med å utvikle forholdet videre til du finner ut hva dette egentlig dreier seg om. Ikke lag noen scener og kjeft. Observer.

[Adara]

For en heks ja. Hun virker ikke som en god person som gjør det beste for barna sine ved å ha kontakt med eksen. 
Om hun hadde vært det så hadde hun snakket deg opp, satt pris på at du ville ta en del av livet til barna hennes. Istedet så virker hun eiesyk og ekkel. Hun er ikke snill med samboeren din og ikke snill med deg. 

Tror mange automatisk går i forsvarsmodus når man leser slike tråder, men du virker være veldig reflektert, og dette bunner ikke ut i sjalusi hos deg i det hele tatt. Veldig synd at hun ikke ser hvor heldig hun er som har fått en så fin bonusmor som deg til barna sine. 
Har egentlig ikke noe godt råd å komme med, annet enn at jeg tror ikke du overtenker. Eksen ER heksen. 

[AnonymBruker]

Hva er det med damer her inne som synes det er bedre å kommunisere med KG, istedetfor partneren sin? Hvis man ikke klarer å prate sammen, så er det null håp uansett 

Anonymkode: 995c6...f9c

[AnonymBruker]

Så mange bitre sjalu mennesker - man kan da fint være nære venner og bry seg om hverandre selv om man ikke lenger vil være kjærester…?

Mine foreldre har vært skilt i 30 år, men de beholdt et nært vennskap hele tiden, gikk på jakt og fjellturer og toppturer sammen også etter skilsmissen (også bare som venner uten at noen av oss barna var med), feiret jul sammen, inviterte hverandre til større bursdagsfeiringer etc. De er begge gift på nytt, og er fortsatt nære venner. Kan snakkes på telefon uten at det gjelder oss barna, og spiser iblant middag sammen eller drar på tur sammen med sine nye partnere også.

Men de sitter jo ikke i armkroken på hverandre eller ser hverandre dypt inn i øynene etc - det er jo rent platonisk.

Nå bor de på hver sin kant av landet, men senest nå før jul var min mor og stefar på overnattingsbesøk hos min far og stemor. 

 

Anonymkode: b1ef7...3ab

[ItchyBitchySpider]

Adara skrev (8 minutter siden):

For en heks ja. Hun virker ikke som en god person som gjør det beste for barna sine ved å ha kontakt med eksen. 
Om hun hadde vært det så hadde hun snakket deg opp, satt pris på at du ville ta en del av livet til barna hennes. Istedet så virker hun eiesyk og ekkel. Hun er ikke snill med samboeren din og ikke snill med deg. 

Tror mange automatisk går i forsvarsmodus når man leser slike tråder, men du virker være veldig reflektert, og dette bunner ikke ut i sjalusi hos deg i det hele tatt. Veldig synd at hun ikke ser hvor heldig hun er som har fått en så fin bonusmor som deg til barna sine. 
Har egentlig ikke noe godt råd å komme med, annet enn at jeg tror ikke du overtenker. Eksen ER heksen. 

Jeg stusser på en annen ting - når bruddet var forårsaket av langvarig utroskap fra hennes side, hvorfor gidder han å være bestiser på snap, akseptere at hun ringer midt på natta osv? Hvorfor lar han seg fortsatt kue av ei som har bedratt ham på en veldig grov måte? Jeg gjetter at han fortsatt ikke er over henne, eventuelt har han stockholmsyndrom og liker å bli plaget av henne.

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så mange bitre sjalu mennesker - man kan da fint være nære venner og bry seg om hverandre selv om man ikke lenger vil være kjærester…?

Mine foreldre har vært skilt i 30 år, men de beholdt et nært vennskap hele tiden, gikk på jakt og fjellturer og toppturer sammen også etter skilsmissen (også bare som venner uten at noen av oss barna var med), feiret jul sammen, inviterte hverandre til større bursdagsfeiringer etc. De er begge gift på nytt, og er fortsatt nære venner. Kan snakkes på telefon uten at det gjelder oss barna, og spiser iblant middag sammen eller drar på tur sammen med sine nye partnere også.

Men de sitter jo ikke i armkroken på hverandre eller ser hverandre dypt inn i øynene etc - det er jo rent platonisk.

Nå bor de på hver sin kant av landet, men senest nå før jul var min mor og stefar på overnattingsbesøk hos min far og stemor. 

 

Anonymkode: b1ef7...3ab

Ble dine foreldre skilt etter at moren din har hatt en elsker på si i en lang stund? Tipper ikke. Er de bestiser på snap og ringer hverandre ved midnatt titt og ofte? Tipper ikke. Å dra på overnattingsbesøk SAMMEN MED NY PARTNER til EKSEN OG DEN NYE PARTNEREN er noe annet enn å ha masse private greier på snap, sms og telefon dagen lang hver dag.

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Kan skjønne at den ble litt forvirrende og burde vært unnlatt eller utdypet bedre. 
Det er vel egentlig en kombinasjonen av hyppig kontakt og hennes holdninger og væremåte både ovenfor meg, mine barn og kjæresten. 

Vi snakker et snitt på SMS’er gjerne tre ganger daglig og minst 30-40 daglig (det er godt mulig det er drøssevis også da han er på jobb, selv om jeg ikke tror det). I tillegg kommer gjerne et par telefonsamtaler og nok antall snapper til at de er bestevenner på snap. Morgen, middag og kvelds, ja gjerne rundt midnattstid kan hu ringe eller det kommer en SMS med innhold som jeg mener er helt uvesentlig å sende melding for å informere den andre om. Et eksempel som tikket inn litt etter midnatt på tirsdag denne uka «Junior trenger nytt pussegummi i penalet sitt» (for ordens skyld så er det hennes uke nå). Hvis min eks hadde sendt melding om en så simpel ting da han har barna hos seg og skal ha de uka ut, hadde jeg begynt å stille spørsmålstegn til om han er i stand til å ha ansvaret for barna våre. (Det er ikke synd på barnemor økonomisk akkurat, så det er ikke en forklarende årsak at hun ikke har råd eller mulighet til å anskaffe et pussegummi til kanskje 20 kroner). Har selv sendt meldinger til min barnefar etter leggetid når de har vært hos meg, men da har det vært for å oppdatere om formen til barnet ved sykdom, eller for å sende en påminnelse om at han må huske å stikke innom skolen før jobb morgenen etter, hvis det f.eks. har blitt liggende igjen utebukse hos han. Så det er ikke sånn at jeg ikke har forståelse for at det kan være ting man trenger/ønsker å informere den andre part om uansett tid på døgnet. 

I dette tilfellet som altså gjør at det har blitt et stort irritasjonsmoment, virker det som at hun leter etter årsaker for å sende meldinger. De sene meldingene er hyppigst når hun har barna, og vi altså har barnefri (jeg og kjæresten har stort sett samme «turnus» med unntak av de gangene hun nærmest insisterer på å bytte helg pga. en eller annen helgeutflukt med sin nye mann - samme som hun var utro med for øvrig). Og det er heller ikke sånn at det er en hyggelig tone og et godt samarbeid mellom de. Snarere tvert imot vil jeg si. Hun klager på alt far gjør og det virker ofte som hun nærmest går inn for å sette barna opp imot sin egen far, meg og mine barn. Og er det noe «galt» med unga er det skylda hans/vår. Et ferskt eksempel: Onsdag var dattera på 11 hos tannlegen, og hadde fått påvist to hull. Da ringte hun for å kjefte opp far for at han er for dårlig til å pusse barnets tenner (selv om det er hun som sørger for at de overøses med store mengder godteri og sukker.  Jeg kunne fortsatt med eksempler til lista hadde blitt nærmest uendelig. 
 

Det hører med til «historien» at jeg føler at jeg har lagt godviljen til og vært blid og imøtekommende mot denne eksen, selv om jeg vet at hun har prøvd fra dag én etter at hun fikk vite om meg, å ødelegge for forholdet vårt. I korte trekk så har hun sagt usannheter om meg og barna mine til han og andre, tipset kjæresten min om en singel kollega av seg som han burde prøve å date (og det var flere måneder ut i forholdet vårt). Jeg og eksen har felles venner som har reagert på at hun virker misunnelig på meg pga. måten hun har uttrykt seg på og har stilt seg spørsmålet selv om hun går inn for å sabotere, til tross for at hun tilsynelatende er lykkelig gift og fått to barn med nye mannen.

Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for mine bonusbarn uten at jeg har noen plan om å «stjele» rollen til barnemor. Unngår å forskjellsbehandle mine og hans barn når vi er sammen, er veldig glad i bonusbarna mine. For meg er det en selvfølge å bidra med kjøring og henting av bonusbarna på korøvelse eller innebandytrening, så lenge de ikke har noe imot det. I hvert fall da logistikken tilsier at det er enklest om jeg gjør det. Dette har hun også begynt å blande seg i og mener det kun er far som skal gjøre det. Sønnen på 15 ringer selv til meg og spør om jeg har mulighet til å hente han selv på uker han er hos mor. Det tenker jeg jo vitner om at han setter pris på at han har flere voksenpersoner han kan spille på, uavhengig av om han er her eller der. Jeg klarer å stenge ute den irritasjonen jeg har rundt deres mor, og sier aldri noe negativt om henne til de. Men det er ofte jeg knekker sammen over tanken på at hennes oppførsel kan sette en stopper for forholdet vårt. 
 

Ønsker jo selvfølgelig at kjæresten og eksen skal samarbeide godt og være venner for barnas del. Så er ikke sånn at jeg er en bitter ny dame som er sjalu på at man er avhengig av kontakt med eksen. 
 
Jeg og min barnefar har selv det jeg anser som et veldig godt samarbeid og er venner, snakker positivt om den andre foran barna, sitter sammen på danseoppvisninger og ishockeykamper og har naturligvis dialog rundt både vesentlige og mindre vesentlige ting som angår ungene våre. Han er veldig glad for at våre barn har en god og snill bonusfar når de er hos meg, og han inviterer med min kjæreste til å bli med å se vårt barn spille hockeykamp f.eks. om jeg har jobbhelg og ikke har mulighet til å være med. Sønnen synes det er veldig stas å se at pappa og bonusspappa kan ta del i hans aktivitet sammen på den måten. Jeg skulle ønske jeg følte meg velkommen til å se bonusbarna i innebandykamp eller synge i kirka, da jeg ønsker å vise at jeg bryr meg om de og interesserer meg for deres lidenskap. Barna ønsker også at jeg skal være med, men barnemor aksepterer ikke det, så det ble med en gang (med påfølgende sure meldinger fra barnemor som det ene barnet også fikk med seg). 

Jeg konfrontere kjæresten i går med hva jeg føler rundt hele «situasjonen», og sa rett ut at det skuffer meg at han ikke kan sette ned foten for den hersketeknikken hun bruker. Jeg ser jo at han ofte blir temmelig irritert selv over hvordan hun holder på, men han er konfliktsky og lar det stå til. Hans svar da jeg tok dette opp var «sånn må det bare være når man har unger sammen». 

Anonymkode: 9cac9...fbd

Det der høres veldig mye ut, ja. Men så lenge kjæresten din ikke setter grenser, så kan ikke du det heller. Det der er en materie du ikke vil inn i! Høres ut som en tikkende bombe.

Var jeg deg, hadde jeg lagt videre planer på is og forklart kjæresten hvorfor: at du er redd for at det bryter ut konflikt om dette skal bli en større del av din hverdag.

[Adara]

ItchyBitchySpider skrev (2 minutter siden):

Jeg stusser på en annen ting - når bruddet var forårsaket av langvarig utroskap fra hennes side, hvorfor gidder han å være bestiser på snap, akseptere at hun ringer midt på natta osv? Hvorfor lar han seg fortsatt kue av ei som har bedratt ham på en veldig grov måte? Jeg gjetter at han fortsatt ikke er over henne, eventuelt har han stockholmsyndrom og liker å bli plaget av henne.

Kan jo bare være det er sant som TS sier, at han er ekstremt konfliktsky og bare ikke vil lage noe røre. Altså, TS virker jo som hun er et mye større kupp enn eksen. Men ja, the heart wants what it wants. Isåfall bør TS gå videre og finne noen som ser hvor flott hun er!

[AnonymBruker]

Altså et svar litt mot strømmen her, som skilsmisse mor til flere ungdommer så er det der unødvendig høytt kontakt nivå. Som gir lite respekt for deres forhold.

Ja en kan fortsatt være venner og samarbeide om barna men dette er jo ikke små barn lenger så en god del av kommunikasjon kan tas direkte med barna og høres mer ut som mor ikke slipper helt taket for å gi rom til deres forhold. Det at dette irriterer deg er jo tegn på at dere trenger litt mer ro og noen dager i fred imellom "venne" kontakten. 

Datet en for noen år siden som hadde så tett kontakt med sin x at jeg avsluttet et forhold selvom jeg elsket han. Tenker enda på han faktisk. Men har aldri angret for jeg ville aldri klart å bli lykkelig med 3stk i et forhold. Nå snakker jeg om der nye forholdet kveles da X'en stadig maser unødvendig.

Er skilsmissebarn selv og aldri sett behovet for at foreldrene mine var bestiser, hadde blitt falskt og kleint i min verden. 

Uansett så må du jo ha en samtale med kjæresten din om dette, ihvertfall vente med å flytte sammen til DU føler situasjonen er blitt slik at det er rom for din lykke også. For det er jo det forhold skal handle om, at begge kan være lykkelige. Ikke at den ene skal offre sin lykke å gå på kompromiss på hva de trenger ut av et forhold. Da går man videre og finner bedre match, der en slippet å håndtere slike situasjoner. 

Anonymkode: ac6ca...ff7